Tek.no

Guide Reparasjon av Xperia E5

Vi åpner en av de billigste telefonene på markedet

...og på innsiden møtte vi flere overraskelser.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje
6 Mar 2017 06:02

Remontering og oppsummering

Som du sannsynligvis har fått med deg fra forrige side, hadde vi nå en Xperia E5 i tusen små biter foran oss på bordet. Riktig nok tusen svært velorganiserte biter, men allikevel langt fra en fungerende telefon.

Nå startet arbeidet med å montere den nye skjermen, noe vi faktisk var tvunget til å gjøre først av alt. Én soleklar ulempe med løsningen Sony har gått for, er at vi ikke får noen mulighet til å teste om den nye delen faktisk fungerer før vi har montert ferdig så å si hele telefonen igjen.

Hvorfor? Jo, uten hovedkortet fungerer selvfølgelig ingenting, og heller ikke uten batteriet blir det mye til aktivitet. Begge disse to ligger jo som kjent plassert på toppen av skjermens kontakter, og, ja, du skjønner sikkert tegninga.

Nå var vi rimelig sikre på at delen vi hadde var i god stand, så vi valgte å kjøre på og feste skjermen godt umiddelbart. Før vi kunne gjøre det måtte vi imidlertid sjekke om det var noen pakninger eller andre deler på den gamle skjermen som burde monteres over på den nye.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Først fant vi bare én enslig teipbit øverst på venstre side, og gudene vet hva slags funksjon den tjente – men vi flyttet den i alle fall over (se bildet over).

Det neste vi oppdaget var imidlertid veldig mye mer foruroligende. På den originale skjermen hadde Sony strategisk plasserte limbånd som løp langsmed hele utsiden av skjermen samt rundt enkeltdeler. Dette manglet fullstendig på den nye skjermen, som dermed ikke hadde noen form for festemidler overhodet.

Det sier seg selv at dette måtte løses før vi kunne fortsette, og i dette øyeblikket angret vi bittert på at vi ikke hadde brukt enda mye mer varme og bedre tid på å fjerne skjermen i utgangspunktet. Hadde vi gjort det, hadde høyst sannsynlig mesteparten av limbåndene blitt værende på selve rammen, og ikke fulgt med skjermen ut.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Ettersom vi nå uansett satt i saksa, ble løsningen å resirkulere det vi kunne av lim, og plassere dette langs sidene av den nye skjermen med litt varme.

Toppen og bunnen hadde såpass mye fritt areale at vi ga opp idéen om å resirkulere limet også her, ettersom risikoen for å ikke treffe festepunktene på rammen ville være for stor. Derfor tok vi fram den gode, gamle dobbeltsidige teipen vår og tapetserte begge sidene grundig. Vi var imidlertid svært påpasselige med å ikke teipe over noen sensoråpninger.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Vi ville foretrukket å bruke nye limbånd, men dette hadde vi ikke for hånden. Etter mye bruk vet vi imidlertid at den dobbeltsidige teipen også er et kraftig festemiddel, så det burde holde – spesielt med limbånd på sidene også.

Grunnen til at vi ble tatt på sengen av dette var først og fremst at tidligere Sony-skjermer vi har kjøpt har kommet preinstallert med nye limbånd, eller hatt plastark med lim som enkelt kunne settes av på rammen.

Remontering: Lettere på noen områder, vanskeligere på andre

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Nå var det endelig klart for å tre skjermkontaktene tilbake gjennom LCD-skjoldet, og feste skjermen til rammen sin. Dette foregikk smertefritt og raskt, og etter en liten runde med varmepistolen satt skjermen godt fast. En ny og endelig varmerunde fikk komme senere, når resten av telefonen også var på plass.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Det første steget med skjermen på plass var å feste den lille, firkantede elektronikk-biten på enden av den ene skjermkabelen – samt kablene i seg selv. I motsetning til de gamle kablene hadde ikke disse nye noe lim, så vi måtte igjen improvisere med litt dobbeltsidig teip.

Det hadde derimot selve elektronikkbiten, som kom ferdig utstyrt med limbånd langs kantene med en plastbeskytter over:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Neste punkt på listen var som du kanskje husker hovedkortet, samt braketten på oversiden. Som så ofte ellers var dette en vrien nøtt å knekke, og det tok flerfoldige minutter før hovedkortet klikket seg fast i sine vante fuger og fester.

Om hovedkortet var vanskelig, var den lange og hanglete braketten langt verre. Denne var bøyd på en merkelig måte langs oversiden, og måtte på et eller annet vis settes skjevt inn og deretter skyves innover og nedover samtidig for å finne sin plass – samtidig som de to utstikkerne på sidene også måtte gli inn i sine spor.

Til slutt fikk vi imidlertid herket på plass, og skruene kunne trygt skrus tilbake i sine fester:

Hovedkortet og braketten over remonteres.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Kobberplaten hadde imidlertid blitt permanent bøyd, og for å få den til å ligge klin inntil hovedkortet måtte vi igjen ty til litt dobbeltsidig teip-magi. Legg også merke til at vi i bildet under har remontert både signalkabelen og hovedkabelen til hovedkortet:

Med dette var telefonen klar for å få bunndelene og batteriet tilbake.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Bunndelene og batteriet kommer tilbake

Med den vanskeligste biten unnagjort gjøv vi løs på bunndelene, der vi naturlig nok startet med det lille kretskortet. Vi festet først signalkabelen og hovedkabelen som var rutet ned fra hovedkortet, og plasserte deretter det vesle kortet sånn nogenlunde på plass for braketten som skulle over.

Siden braketten var langt mindre var den lettere å få på plass, men du burde fortsatt bruke litt omhu når du presser hele sulamitten på plass. Dersom du ikke får kortet inn i helt korrekt spor, kan du raskt presse i stykker enkeltdeler.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med kortet på plass kunne vi skru inn alle de fire skruene på ny, og smette på plass batteriet igjen. Her var vi påpasselige med å få plastflappene som skulle ligge på oversiden på riktig plass, slik at batteriet skulle holde seg på plass.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

I motsetning til på mange andre telefoner var vi her nemlig ikke så veldig ivrige etter å teipe batteriet fast til telefonen, ettersom det var så mange ledninger under som kunne rives og røskes i.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med batteriet på plass kunne vi koble til strømkontakten igjen mot hovedkortet, og brette kobberplaten tilbake på plass over kontakten. Dermed gjenstod bare én ting før vi lukket telefonen for godt: å sjekke at den faktisk fungerte.

Konklusjon: Vellykket reparasjon, men også litt fiklete

Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Sannhetens øyeblikk var altså her, og som alltid var det med stor spenning at vi trykket inn strømknappen og krysset det vi hadde av fingre for at ingenting hadde gått galt underveis. Og ganske riktig: etter et par sekunder lyste skjermen opp med Sony-logoen, og startet sin oppstartsprosedyre som vanlig.

Vi så dessuten umiddelbart at skjermen var av svært god kvalitet sammenlignet med mange andre vi hadde byttet. Den virket like lyssterk som den originale, og hadde ingen blødninger eller synlige lekkasjer mot kantene.

Bakdekselet klipses på, og – voila – en fiks, ferdig reparert telefon.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Uansett: med en levende skjerm og en telefon som tilsynelatende fungerte som tiltenkt klipset vi nok en gang på bakdekselet og fullførte med det reparasjonen.

Som alltid har vi tenkt å gjøre oss noen tanker mot slutten av artikkelen, for den som selv måtte ha ambisjon om å prøve seg på det samme som oss. For å være ærlige, så er ikke Xperia E5 den vanskeligste telefonen der ute å reparere.

Den er bare litt strevsom til tider, og det kan ta litt tid. Spesielt er det skjermens plassering helt bakerst i konstruksjonen som utmerker seg, og som altså krever at du graver deg gjennom rubbel og bit for å få den løs. Mildt sagt upraktisk, og et stort minus. Dernest er også brakettene noe herk, og tar både tid og fingernemhet for å få på plass.

Fullt fungerende og «ny» Xperia E5 – men det var ikke bare enkelt.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje
Utstyret vi brukte til å reparere mobilen var kjøpt fra iFixit, og inneholder det meste man måtte trenge for å gjennomføre en slik reparasjon.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Telefonen får imidlertid et stort pluss i boka vår for å ha et batteri som kan tas ut uten større inngrep, og direkte fra baksiden. Ja, faktisk, så er det den første delen som må fjernes. Også et annet punkt vi vil rose Xperia-designerne for er at det er svært, svært vanskelig å ødelegge ting her. Stort sett alle kontaktene er vidt forskjellige, delene er store og oversiktlige og ingenting kan komme i klem ved en feiltagelse (ja, vi tenker på dere, Apple).

Vi ser også på det som en stor fordel at ingen deler er festet direkte til skjermdelen. Skal du for eksempel bytte et kamera, er dette helt smertefritt og uproblematisk – og involverer overhodet ikke skjermen på noe punkt. At skruene er like lange og av samme type overalt er også fint.

Til slutt vil vi gjerne påpeke at om du skal begi deg ut på en reparasjon som denne, så trenger du en del utstyr. Blant det som er absolutt nødvendig, finner vi dessverre varmepistol.

En hårføner kan til nøds fungere, men det vil ta mye mer tid og innebære større risiko for overoppheting fordi varmen konsentreres dårligere. For ikke å snakke om at blåsekraften er langt større, noe som er upraktisk fordi små deler kan blåse vekk.

Videre trenger du helst et reparasjonssett, noe som gjerne følger med delene du kjøper. Dette er typisk ikke det beste settet du får tak i, og undertegnede har derfor investert i et sett fra iFixit – samt et hendig sorteringsbrett. Med mindre du finner en skjerm med ferdig påklistret lim vil du også være beina nødt til å kjøpe enten limbånd eller dobbeltsidig teip for å feste den nye delen til rammen.

Får du tak i alt dette og har en ødelagt Xperia E5, så ønsker vi deg lykke til (selv om vi ikke tar ansvar for eventuelle skader). Og dersom du ikke har det, kan du jo alltid sjekke ut de mange andre reparasjonssakene vi har skrevet tidligere.

Også andre Xperia-telefoner har blitt utsatt for demontering tidligere:
GUIDE: ...og Xperia Z5 er en av de vanskeligste vi har gjennomført »

annonse

Les også