Mastiff lager HDPC - del 2

Mastiff

Lagre artikkel

Innledning

På grunn av enkelte mer eller mindre skarpe innlegg i forumet etter forrige artikkel vil jeg begynne denne artikkelen med det som er blitt så populært i saksanleggenes hjemland USA, en såkalt ”disclaimer”. Direkte oversatt betyr det ”dementi”, men en bedre og mer presis oversettelse er nok ”ansvarsfraskrivelse”:

Artikkelforfatteren forbeholder seg den fulle retten til å holde den tonen og den pisspreikprosenten (PPP) han finner passende, formålstjenelig og/eller humoristisk. Forfatterens sans for humor, subjektive meninger og nevnte PPP kan ikke tas til inntekt for en generell holdning eller den humoristiske sansen til HW.no eller tilknyttede annonsører, sponsorer eller annet personell. Innlegg i forum som gjelder artikkelens tone, og ikke faktainnholdet, vil ikke bli kommentert av artikkelforfatteren, men oversett med suveren forakt. Og det er ikke mange som er like suveren i sin forakt som nevnte artikkelforfatter.

Sånn, da var det gjort. Og da kan vi komme til saken. Eller pisspreiket. Eller en kombinasjon, som vel er mer i samsvar med mine tradisjoner. Og en liten forklaring. Denne artikkelen er mer enn en tanke forsinket, og det skyldes flere forhold. Den første var en dårlig taimet løpetid. Nei, det var ikke fru Mastiff! Hobbiten vår skulle ha løpetid i mai, men begynte i påsken, så jeg måtte i all hast bruke uken etter påske på forberedelser og diverse saker og ting, for så å dra til Tyskland og pare henne, og jeg ble der i en drøy uke. Men hva gjør man ikke for en så pen dame?

Turen ned og opp igjen er jo selvsagt også morsom. 160 km/t uten å risikere lappen er alltid kult, og spesielt i en Chevrolet Suburban, som mange ville tro ikke egnet seg i de hastighetene, men som faktisk fungerer ypperlig! Men det er jo en tanke pinlig å være tøffing i 160 når det kommer en hissig, liten Audi R8 forbi som nesten får meg til å hoppe ut for å sjekke hvorfor jeg har stoppet!

Etter det vikingtoktet var det diverse andre ting som kom opp (som å ta igjen det tapte i hovedjobben min). Og den siste forsinkelsen (som ble på en drøy uke) skyldtes en ren tabbe i konstruksjonen av grunnoppsettet. Men her er iallfall verket (om det er makk- eller mester- får være opp til den enkelte leser å avgjøre).

Dessuten, etter forrige artikkel har jeg igjen tenkt litt over filosofien i mine kino-PC-er, for det er jo flere forskjellige måter å gripe saken an på. Jeg har også tenkt en del på barneombud, barneministere, Senterpartiet, konsulenter, Barack Obama, Hillary Clinton, Bill Clinton og sigarer, men jeg tror egentlig ikke disse har så mye med PC-er å gjøre. Jeg ville bare nevne det.

I min første HTPC-artikkelserie presiserte jeg at det ikke er stue-PC-er jeg bygger og skriver om, men fullblods HTPC-er. Min vanlige forklaringsmodell er å trekke en parallell til biler, og se det slik: Mange er godt fornøyd med å kjøre rundt i en Smart.

Den er jo liten, søt, elegant og plassbesparende. Men begrenset både når det gjelder krefter og hva man får plass til uten at man føler seg som om man prøver å sette ny verdensrekord med flest mulig studenter i en telefonkiosk. Eller er det glamourmodeller som er på moten nå?

Andre (og for de som har lest min bil-PC-artikkelserie er nok ikke dette noen overraskelse av jeg er blant dem) foretrekker mer solide saker, som en Chevrolet Suburban.

Nei, den er ikke like lett å lukeparkere (les: få på plass i hylla under TV-en i stua), og den går heller ikke på under halvliteren på mila (les: den er ikke lydløs PC, med varmeutvikling som kroppsvarmen til en gjennomsnittlig markmus). Men prøv å stappe to voksne, to barn, to hunder og nødvendig bagasje til et par ukers ferie i en Smart, henge på en tung båt og så kjøre omtrent som man pleier å gjøre med tom bil!

En fullblods HTPC/HDPC er med andre ord mye mer allsidig enn en stue-PC. Det er rett og slett snakk om ulike bruksområder. Det er vanskelig å få like mye ut av en stue-PC fordi det er så mye som begrenser, i form av plasskrav, begrenset kjøling og så videre. Jeg sier vanskelig, fordi alt er selvfølgelig mulig. Hvis man bruker et av de større stue-PC-kabinettene og kjører med en ekstern vannkjøling med 2-3 store radiatorer som krever ingen eller svært lite viftebruk, kan man få noe som er potent nok til å klare det mine HDPC gjør. Men da begynner det å bli både dyrt og komplisert.

Så hvis det er stue-PC du er ute etter, har jeg et forslag: Få tak i et hovedkort av den samme typen som jeg brukte i min bil-PC (de er ennå å få brukt, blant annet fra USA på eBay), og smekk på en passe rask Core 2 Duo-prosessor med en stille Zalman-kjøler og et skjermkort med passiv kjøling. Da vil det være mulig å komme et stykke på veien av det Q6600-monsteret mitt gjør.

Men tilbake til inndelingen av mediemaskinene. Jeg vil faktisk dele dem inn i tre grupper, for å få det litt mer presist:

1. Den kanskje vanligste varianten er et oppsett som ikke tar så lang tid å sette sammen og programmere, som gjør det mest nødvendige, og som er forholdsvis lett å bruke med de ferdige løsningene. Blant disse kommer veldig mye av det som kalles stue-PC-er med for eksempel Windows Media Center inn, som nevnt en Smart.
   
2. Den neste varianten er noe man ofte ser på spesialistfora, som Diskusjon/HW, AVSForum og AVForum: En PC som kan spille omtrent alt av formater og har muskler så det holder, men er umulig å bruke hvis ikke far sjøl sitter bak rattet. Kanskje vi skal sammenligne med en Ferrari Enzo? En fantastisk bil som har kjøreegenskaper herfra og til Autobahn (eller var det Reperbahn?), men som de aller fleste er helt ute av stand til å utnytte. Hvis far har Enzo, kan dere banne på at ikke mor får kjøre den!
   
3. Og så har vi den typen jeg liker: En brutal PC som er i stand til å kjøre det aller meste av formater, gjøre mest mulig ut av alt, og ikke minst kan gjøre det uten at man trenger å bruke ti minutter til å justere, stille inn og så videre. Som er så enkel at tiåringen kan gå ned i hjemmekinoen, trykke på knappen på fjernkontrollen og sette i gang en film. Og som gir best mulig bilde ut fra de forskjellige formatene. For å forlate Chevroleten kan den kanskje sammenlignes med en Audi RS6. Den har en forholdsvis stor prosent av kreftene til Ferrarien (450 mot 651 hestekrefter), men er samtidig mulig å kjøre for de aller fleste, etter litt tilvenning.

Selvfølgelig tar det med tid å designe og bygge PC-utgaven av en RS6 enn en Smart, men det gir resultater som er verd å jobbe litt for. Så la oss ta en titt på det første og viktigste valget når det gjelder programvare.

Allerede her kommer vi til et punkt der det er nok ammunisjon og fiendskap i IT-kretser til å starte en krig der vinduer, pingviner og epler flyr veggimellom. Og det første som havner i bøtta, er eplet.

Ikke det at jeg er prinsipiell motstander av Mac, jeg er bare prinsipiell motstander av datamaskiner der man er sterkt hemmet av produsenten både når det gjelder programvare og maskinvare. Og mangelen på relevante programmer gjør det dessuten umulig å få til det jeg vil få til.

Så kommer vi til den velkledde pingvinen.

Jeg skal ikke protestere på at Microsoft er forløperen til keiser Palpatines imperium, jeg har ikke tilstrekkelige, empiriske beviser til å motsi det. Og selvsagt er alle Linux-gutta IT-verdenens svar på Luke Skywalker, den fattige bondegutten som en dag skal velte den onde keiseren ned fra tronen. Men problemet er at Kraften ennå ikke er sterk nok i ham. Særlig når stormtroppene (de kommersielle programvareprodusentene for Windows) er ekstremt mange flere enn opprørerne (FOSS-bevegelsen). I tillegg kommer den mørke siden av Kraften, som er sterk hos de Sithene som hjelper keiseren ved at de bare lar sine mektige våpen bli brukt av ham, selv om de også kjemper seg imellom. Var det noen som skjønte at jeg snakket om HD DVD-gruppen og Blu-ray-alliansen nå? Nei vel, den var kanskje litt for kryptisk...

Uansett er vel den kampen over, og de mørkeste av de mørke vant. Derfor må nok Tux og vennene hans følge etter eplegutta, selv om noen av HD-spillerne faktisk bruker en variant av Linux som operativsystem, noe Blu-ray-konsollen PS3 også kan gjøre. Det er mulig å spille iallfall filene fra HD DVD på Linux, men da kommer vi igjen inn på Ferrari Enzo-territoriet. Hvem som helst kan ikke sette i gang noe sånt. Dessuten er jo altså HD-DVD nå erklært dødt som format. Men det er likevel greit å ha muligheten til å spille dem, for det er en god del tilbud på HD-DVD på diverse nettbutikker nettopp på grunn av dette tidlige dødsfallet.

Altså er det vinduer i forskjellige formater som gjenstår.

Men det hele er fremdeles ikke avgjort, for det fins jo to forskjellige Windows-utgaver som kan brukes til dette. Og det er her problemene virkelig oppstår. Jeg skulle ønske jeg kunne si som vanlig at jeg ikke bruker operativsystemer som fremdeles er i beta, for selv om SP1 har rettet opp en del feil i Vista (samtidig som det har skapt nye, så en del av de som absolutt ville være de første til å få oppdateringen, og syns at sikkerhetskopiering er for pyser, angrer litt nå), er det ennå langt fra det jeg vil kalle stabilt. Dessuten er det tungdrevet, og jeg ser ikke noe poeng i å bruke prosessorkraft på å drive operativsystemet når den kan komme bedre til nytte til etterprosessering for å gi best mulig bilde.

Husk på at XP ikke ble helt hundre før SP2 kom, og det var tre år etter at det først kom på markedet! Det tok altså ganske lang tid før det fulle potensialet var realisert. Selvsagt fins det fremdeles en god del feil også der, men de som leter etter et helt feilfritt operativsystem får gå tilbake til MS-DOS 6.22 (der den håpløse diskkomprimeringen DoubleSpace var erstattet av DriveSpace – selv holdt jeg meg for øvrig til Stacker, som ga bedre kompresjon).

Det er iallfall det eneste operativsystemet jeg kan huske i løpet av min tid med datamaskiner (som begynte med Atari 520 ST) der jeg ikke har hatt noen problemer i det hele tatt. Men fordi avspilling av HD DVD/Blu-ray ikke fungerer i MS-DOS, vil Vista utrolig nok overvinne den gode, gamle kommandolinjen denne gangen.

Grunnen til at jeg i det hele tatt velger å bruke Vista, er grunnleggende for hele prosjektet: best mulig bildekvalitet. I XP kjører HD-avspillingsprogrammet med videooverlegg, som er en eldgammel teknologi, mens i Vista brukes det som kalles EVR, eller Enhanced Video Renderer. Den er et olympisk stavsprang opp og fram i forhold til overlegg, og den er også (iallfall på min analoge trerørsprosjektør, og etter det jeg har hørt av mange andre også på deres flatskjermer) et brukbart høydehopp i et vellykket kretsmesterskap opp og fram i forhold til VMR9, Video Mixing Renderer 9, som dukket opp i XP, med DirectX 9.

Hvis man er mindre følsom for bildekvaliteten (men er det da noen vits i å mekke sammen en HDPC I det hele tatt?) holder det sikkert greit med overlegg, og da kan man bare dumpe hele Vista. Men det var ikke noe alternativ for meg. Og selv om det kommer en måte å vise HD-materiale med VMR9 i XP, vil det fortsatt være verd utlegget og arbeidet (som nå uansett er gjort) å vite at jeg har det beste mulige bildet.

For å ha tilgang til Windows Media Center-funksjonene (mest for moro skyld, jeg kommer neppe til å bruke det noen gang), satset jeg på Home Premium. Den har også HD-utgaven av Movie Maker og er ikke så altfor dyr når man kjøper den sammen med maskinvare. Kjøper man den for seg selv, blir prisen en helt annen.

Jeg slet i det lengste (omtrent tre måneder med forsøk til og fra – det var det lengste tålmodigheten min klarte) med å kjøre Vista som eneste operativsystem på denne HDPC-en, men jeg måtte til slutt gi opp. Og det hadde de to nevnte årsakene, hastighet og stabilitet. Det viste seg nemlig at småfeil som kan oppstå under avspilling av alt med etterprosessering, som slitte DVD-er og hikke i en nettverksforbindelse, var et veldig mye større problem i Vista enn i XP. Medieprogrammet hadde en stygg tendens til å låse seg fullstendig og ta med seg Vista, så selv ikke ”trefingerballetten” fungerte. Nei, ”svenskeknappen” eller å ta ut kontakten ble eneste alternativ.

I XP førte tilsvarende problemer bare til at det valgte medieavspillingsprogrammet startet seg selv om igjen automatisk, men det skjedde bare en brøkdel av det antallet ganger slike ting fikk betydning i Vista. I tillegg kom det diverse programlåsinger og andre problemer som dukket opp i Vista helt uten noen påviselig grunn. Det ble rett og slett ubrukelig med mine krav til stabilitet og driftssikkerhet. Dessuten var det også en liten, men merkbar forskjell på hvor mye det var mulig å få ut av etterprosesseringen i Vista og XP.

Det kan selvsagt innvendes at alt dette like mye kan skyldes feil og problemer med medie- og etterprosesseringsprogrammene, men det har absolutt ikke noe å si. Faktum er at det er større stabilitetsproblemer og dårligere utnyttelse av å kjøre dem i Vista enn i XP. Nei da, EVR virker ikke på DVD-er i XP. Men det gjør ikke så mye når vi har en kjekk, liten videorenderer som heter Haali. Den er fullt på høyde med EVR, så dermed er det ikke noe som står i veien for å bruke XP.

Altså blir det behov for å bruke to operativsystemer på maskinen, såkalt ”dual boot”, eller dobbeltoppstart. Vel, nesten. For dette spesielle prosjektet krevde trippeloppstart, med to Vista-partisjoner. Årsaken til det får dere også lese mer om senere. For å gjennomføre dette bruker jeg et gratisprogram som heter MBRWizard. Det gjør ikke noe annet enn å sette én partisjon aktiv, skjule én eller flere andre partisjoner og så foreta en omstart av PC-en.

Det hele foregår med det som kalles en satsvis fil eller batchfil, som er et velkjent begrep for de litt mer erfarne, men kanskje ikke fullt så kjent for den som bare har brukt grafiske brukergrensesnitt. De kan iallfall kan tillegges en vanlig snarvei, kjøres fra kommandolinjen eller brukes som en del av automatisering. Hos meg er det slik at hvis automatiseringsprogramvaren Girder oppdager at en Blu-ray eller HD DVD blir satt inn drevet, startes maskinen om igjen i den riktige Vista-partisjonen.

Det fins mange andre varianter av oppstartsstyring, både i form av Linux, DOS og andre varianter. De fleste av disse fungerer slik at man velger hvilket operativsystem man vil starte når PC-en slås på, og man kan som regel sette en viss tidsforsinkelse før det ene operativsystemet blir automatisk valgt. Enda et alternativ er å ha flere harddisker i maskinen, kjøre et operativsystem på hver og bruke BIOS-ens oppstartsmeny. Det gjør selvsagt installasjonen enklere, men jeg syns ikke det er så mye poeng i å plassere flere harddisker enn nødvendig i en PC, og det blir lett uoversiktlig etter hvert.

Det fins en noe enklere metode for å kjøre flere operativsystemer, og den ser dere i denne guiden. Men i motsetning til min metode er ikke operativsystemene helt uavhengige av hverandre da. Dessuten vil nok de fleste satse på å ha maskinen enten i dvale eller i ventemodus (jeg gjør det siste – meget lite strømforbruk, og maskinen er klar til innsats etter få sekunder).

Da er det bedre å la PC-en holde seg på den partisjonen man bruker mest til vanlig og så heller gå over til det man bruker mindre ved behov. I tillegg krever de andre metodene et tastatur for å velge operativsystem (siden få fjernkontroller fungerer før operativsystemet er startet), mens min metode kan brukes med en fjernkontroll. Jeg syns at det aller meste i en HTPC/HDPC/medie-PC skal la seg bruke bare med fjernkontroll, så det i bruk blir som en hvilken som helst DVD-spiller.

Ja vel, hva er så årsaken til trippeloppstarten? Jo, det har seg sånn at tidlig på vinteren i fjor gikk mitt utvalgte HD-avspillingsprogram over til ikke å godta avspilling av HD-materiale fra harddisken. Derfor har jeg to Vista-utgaver, og den eneste forskjellen er at den ene alltid har den siste, oppdaterte versjon av PowerDVD for å henge med i kappløpet mellom pirater og Blu-ray-gutta, som piratene egentlig har vunnet på forhånd, og den andre har en eldre versjon for å spille av (selvsagt mine egne) HD-plater som er rippet til harddisk for å være lett tilgjengelige.

Det nevnte kappløpet er virkelig med på å gjøre ting mer innviklet for vanlige folk, og jeg kjenner faktisk hjemmekinoeiere som har latt seg irritere til å bli pirater og satse på HDTV-filmer fra Bittorrent og lignende. Det er blitt for mye pes for dem å henge med på alt tullet som blir funnet på i bransjens håpløse forsøk på å hindre folk i å kopiere platene. Det minner meg litt om Per Ulv mot Bippe Stankelbein – Per gir seg aldri, selv om alle vet at han kommer til å tape kampen.

Og i neste tegnefilm (altså etter neste oppdatering av Blu-ray-standarden) er han like optimistisk igjen. Men vi vet bedre... Det hjelper selvsagt at vår utgave av Bippe får hjelp av en slu rev i kampen mot Per Ulv.

Jeg kan ikke garantere at dette prosjektet vil funke for alle med en gang. Men blir bare oppskriften fulgt slavisk, bør det gå greit. Alt annet er "mot norrrrrmalt"! Dette er litt "Lego for viderekommende", så vær nøye med å følge instruksjonene, akkurat som med flatpakkede møbler. Og det er forholdsvis tørt stoff, og med ganske mange skritt, men resultatet burde være verdt det. Mye Coca-Cola eller Battery er nok å anbefale for ikke å sovne. Det verste er at det ikke er noen bilder engang!

For å gjøre hele installasjonen mulig, må man ha et sikkerhetskopieringsprogram som fungerer med partisjonsspeiling. Det vil si at det lager en full kopi av en partisjon. Min trofaste, gamle arbeidshest PowerQuest DriveImage fungerer dessverre ikke på Vista, derfor har jeg gått over til TrueImage fra Arcsoft. Jeg liker det bedre enn det Symantec har gjort med PQDI etter at de kjøpte opp firmaet og bygde det om til Ghost. TrueImage fungerer utmerket, man må bare huske å sette opp alternativene så sikkerhetskopien sammenlignes med originaldataene.

Da risikerer man ikke å bli stående med en ubrukelig sikkerhetskopi. I tillegg må man ha et program til flytting av partisjoner. Mitt valg er gratisprogrammet GParted, eller Gnome Partition Editor, som bygger på Linux og en del saker og ting til. Dette og TrueImage er noe alle med en viss datainteresse burde ha i huset! Så begynn med henholdsvis å kjøpe og laste ned disse. GParted skal være av utgaven LiveCD, bygd på Linux-distribusjonen Debian. Den brennes til en cd med et hvilket som helst brenneprogram som kan brenne såkalte images. Nero er min favoritt. Last også ned MBRWizard, som er programmet for å veksle mellom de ulike partisjonene.

Jeg går ut fra at mitt publikum er kommet så langt at de kan bruke ting som GParted uten å få skjermbilder her. Kort sagt: Sett inn CD-en, velg det aktive alternativet (som er normal oppstart), slå inn 27 for å få norsk tastatur, og 20 for å få norsk språk, eller trykk ”enter” to ganger for å få det på engelsk. Så dukker hovedvinduet etter hvert opp, og det som skjer der, burde være ganske selvforklarende. Selv om jeg skal forklare noe av det etter hvert...

Start opp med XPs installasjons-CD, og opprett en partisjon på oppstartsharddisken som er stor nok til å installere XP. På forrige kino-PC var jeg nok litt gjerrig, jeg vil anbefale å avsette mer plass enn de seks gigabytene jeg syntes holdt da. Ti er minimum, men 15 gjør heller ikke vondt, så billig som harddiskplassen er blitt. På den skjermen der man velger hvor man skal installere Windows, kan man både opprette, slette og formatere partisjoner.

Jeg foretrekker å ha XP først, derfor er denne gjennomgangen lagt sånn opp. Hvis noen vil ha Vista først, får de selv finne ut hvordan de vil gjøre det! Uansett, en partisjon. Passende størrelse syns jeg er 25 gigabyte. Da har man plass til alt man kan tenke seg av medieprogrammer, og kanskje litt til. Når XP-partisjonen er klar, skal det bare foretas grunninstallasjonen av XP (fram til første oppstart).

Det første som ble en gledelig overraskelse med denne datamaskinen var for øvrig at den installerte Windows som et olja lyn i utforbakke, med hjemlengsel, kjøttkaker til middag og fanden i hælene. Tidligere PC-er her i huset har hatt en jevn og forsiktig økning i installasjonshastigheten, men fra den forrige PC-en med tokjerneprosessor som jeg installerte (bil-PC-en) og til denne var det noe mer i retning av et kvantesprang.

Opprett så en partisjon etter XP-partisjonen med datamaskinbehandlingen i XP, og gi den riktig Vista-størrelse. 50 gig er det maksimale jeg vil unne denne oppblåste kulefisken av et operativsystem, så mat kaninene til Bill med en halv hundrings. Neste skritt er å ta en sikkerhetskopi av XP med det nevnte sikkerhetskopieringsprogrammet Acronis TrueImage, eller et alternativ. Poenget er altså at programmet må kunne sikkerhetskopiere hele partisjoner og gjenopprette dem til deres fulle prakt. Det fins gratisutgaver av slike programmer med åpen kildekode, men når det er noe så viktig som sikkerhetskopier, velger jeg å holde meg til velprøvde, kommersielle løsninger.

Hvis ikke maskinen har en annen harddisk å ta sikkerhetskopien til, eller sikkerhetskopien blir tatt ved å sette harddisken inn i en annen maskin som ekstradisk, må det opprettes en partisjon til dem. For å få den på riktig sted, opprettes en ekstra Vista-partisjon etter den første (like stor, selvsagt – den skal være en tvilling til den første). Resten av harddisken kan brukes til en dokumentpartisjon der sikkerhetskopier kan ha sin egen katalog. Den andre Vista-partisjonen er det unødvendig å formatere, for den skal slettes igjen straks dokumentpartisjonen er opprettet.

Det er absolutt best å kjøre programmet fra oppstarts-CD-en eller ved igjen å sette harddisken inn i en annen maskin der sikkerhetskopieringsprogrammet er installert. Da er man sikker på at det ikke blir problemer fordi noen filer er opptatt. Og husk for all del alltid å la programmet sammenligne sikkerhetskopien med innholdet på disken etterpå (kalles ofte verifisering), så det ikke er en ubrukelig sikkerhetskopi. Ja, jeg har sagt det før, men v ær veldig nøye med dette. Det er ikke mye innenfor arbeid med datamaskiner som er mer irriterende enn å ha fått installert alt akkurat som man vil ha det, bare for å miste det og måtte begynne på nytt! Been there, done that...

Etter at sikkerhetskopien er tatt, kan XP startes igjen. For nå skal oppstartsstyringen klargjøres. Legg inn MBRWizard i en passende katalog på dokumentdisken (så den er tilgjengelig fra alle operativsystemene og ikke forsvinner under de videre prosessene), og lag så de satsvise filene i samme katalog: Opprett en fil, og kall den f.eks. xp.bat. Det enkleste er å opprette den som "ny tekstfil", og skrive inn "xp.bat" i filnavnet. Husk at den ikke må beholde txt-etternavnet, så sørg for at filetternavnet ikke skjules.

Windows vil advare om at å endre filetternavnet kan gjøre filen ubrukelig, men i dette tilfellet er den ubrukelig som tekstfil. Her er innholdet i de tre nødvendige filene for trippeloppstart etter mitt oppsett (husk at første partisjon betegnes med 0, ikke 1), med omstart:

xp.bat:

mbrwiz /Unhide=0
mbrwiz /Hide=1
mbrwiz /Hide=2
mbrwiz /Active=0
mbrwiz /shutdown=4

Vista1.bat:

mbrwiz /Hide=0
mbrwiz /Unhide=1
mbrwiz /Hide=2
mbrwiz /Active=1
mbrwiz /shutdown=4

Vista2.bat:

mbrwiz /Hide=0
mbrwiz /Hide=1
mbrwiz /Unhide=2
mbrwiz /Active=2
mbrwiz /shutdown=4

Start så om igjen med GParted i DVD-drevet. Der skal XP-partisjonen slettes ved å høyreklikke på partisjonen og velge ”Delete”. Husk å trykke ”Apply” på verktøylinja etterpå, for selve operasjonen skjer ikke før det gjøres. Grunnen til at partisjonen må slettes, er at ellers kommer XP inn på oppstartsmenyen til Vista, og partisjonene vil ikke være uavhengige. Dessuten vil Vista få stasjonsbokstaven D, og Windows skal installeres på C, og ferdig med det!

Noe annet vil skape problemer for automatiseringen. Jobben må gjøres med GParted (eller eventuelt med Datamaskinbehandling på en annen maskin), for Windows godtar ikke fjerning av den stasjonen operativsystemet i øyeblikket kjører på. Det må vel anses som selvmordsbeskyttelse, hva?

Og man kan ikke bruke oppstartsplaten til Vista, for den har (så vidt jeg kan se, iallfall) ikke muligheten til å endre aktiv/oppstartsbar partisjon.I tillegg til at XP-partisjonen må slettes, skal Vista-partisjonen nemlig settes som aktiv/oppstartsbar. Det er viktig! I GParted gjøres det ved å høyreklikke på den, velge "Manage flags" og krysse av for "boot" etter at XP-partisjonen er slettet.

Start så på nytt med Vistas DVD i drevet, og installer Vista på vanlig måte til den riktige partisjonen. Med vanlig måte mener jeg at man kan følge anvisningene etter hvert som det blir når installasjonens forslag blir fulgt. Men ikke skru på automatiske oppdateringer når den skjermen kommer.

Når installasjonen er gjort og alle omstartene er foretatt (blant annet en der man får beskjed om at Vista vil starte om igjen i løpet av de neste to minuttene – hvorfor den ikke bare starter direkte om igjen fatter ikke jeg!), sjekk i "Administrative verktøy", "Datamaskinbehandling" og "Diskbehandling" at Vista er på C. Kall også partisjonen noe som særpreger den, som "Vista med harddiskavspilling".

Når det er gjort, kan Vista tilpasses som den enkelte føler for. Jeg har gjort mye av det samme som jeg gjør i XP, men det er ikke alt som er like viktig. Vista skal i dette oppsettet bare brukes til én ting, og det er å vise HD-filmer. Så det er bare ting som kan hindre eller hemme avspillingen det er helt nødvendig å gjøre noe med.

Og så én ting til, da, noe som vil spare mye mas: Gå til "Kontrollpanel", "Brukerkonto", klikk på egen konto og deretter på "Aktiver eller deaktiver brukerkontroll". Utrolig nok ble brukerkontrollen ifølge et sentralt medlem av Windows-laget skapt for å irritere brukerne!!! Verken mer eller mindre. Årsaken var at deres klaging skulle få programvareprodusentene til å skrive programmer som ikke trenger administratortilgang for å kunne kjøres eller installeres. Så vet dere det. Fjern avkrysningen der, og klikk på OK. Når den er slått av, vil maskinen starte om igjen.

Gå deretter tilbake til kontrollpanel, "Sikkerhetssenter", "Endre hvordan SS varsler meg". Å klikke på "Ikke varsle meg og ikke vis ikonet (anbefales ikke)" er noe jeg anbefaler varmt, ellers kan det sprette opp varslinger midt i en film.

Det neste som absolutt bør gjøres, er å slå av Aero. Årsaken er at det av og til kan føre til hakking i medieavspillingen. Ikke spør meg hvorfor eller hvordan, for det aner jeg ikke. Men jeg ble fullstendig kvitt en tendens til hakking i enkelte Blu-ray-filmer ved å slå det av etter tips fra et av mine mange forumbesøk. Høyreklikk på tomt skrivebord, velg ”Tilpass”, ”Vindusfarge og utseende” og klikk på ”Windows Vista Basic”.

Ellers bør jo sånne ting som skjermsparer, at skjermen eller harddisken eller maskinen slår seg av etter inaktivitet (altså strømstyring) og ikke minst automatiske oppdateringer slås av. Særlig det siste - automatiske oppdateringer er helt klart en risikosport med alt av Windows, og i enda større grad med Vista. Man bør alltid ta en sikkerhetskopi av operativsystemet før man kjører en oppdatering. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har reddet min spretne, lille rumpe! Klikk også gjerne på ikonet for "Windows sidepanel" i oppgavefeltet til høyre på startmenyen, og velg "Avslutt". Fjern avkrysningen på "Start Sidepanel når Windows starter", så er den også borte.

Pass også på å aktivere Vista når dette først er i gang, og installer alle driverne og alle andre programmer som skal brukes, bortsett fra selve medieavspillingsprogrammet (som jeg kommer tilbake til i neste artikkel). Husk å bruke nyest mulig drivere lastet ned fra de ulike produsentene. De som følger med maskinvaren på CD, er ofte noen generasjoner gamle. Og nye drivere betyr ofte at gamle feil er rettet opp, selv om det selvsagt også skaper noen. Likevel pleier det å være flere som rettes opp enn som skapes. Særlig på skjermdriverfronten skjer det stadig utvikling.

De tidligere Vista-driverne til ATI og Nvidia har hatt ganske mange feil. Det har til og med versert egne skripts i kino-PC-miljøene for å rette opp noen av feilene, men så vidt jeg vet, er ikke disse nødvendige lenger. De to skjermkortkjempene bruker lang tid på å få ting til, men etter hvert fikses det meste. Bortsett fra såkalt tearing, altså. Det har de ikke klart å fine ordentlig ut av i alle mulige oppsett ennå. Men mer om det senere.

En annen ting er at avhengig av oppløsning risikerte man i tidligere utgaver faktisk at bildet fra HD-plater ble mindre enn det skulle vært. Det ser ut til å være rettet opp i de nyere driverne.

Når tilpasningen er ferdig, skal det opprettes en partisjon før den aktive, i "Administrative verktøy", "Datamaskinbehandling", "diskbehandling". Høyreklikk på tomrommet før Vista-partisjonen, og velg "Nytt enkelt volum". Men det er unødvendig å tilordne stasjonsbokstav eller formatere. Opprett også en partisjon etter den aktive, heller ikke denne med stasjonsbokstav eller formatering (denne er der bare for ikke å rote noe til med batchfilen, man kan også endre batchfilen til ikke å skjule tredje partisjon, altså partisjon 2 for Windows, men dette er enklere). Dermed er oppstartsinnstillingene for Vista endret, så den godtar å ha en partisjon foran seg. Kjør så MBRWiz-batchfilen som heter Vista1 for å skjule partisjonene foran og bak den aktive og starte om igjen. Da er partisjonene foran og bak akkurat som de vil være når alt er ferdig installert.

Når partisjonen foran og bak er opprettet og skjult, ta en full sikkerhetskopi av "Vista med harddiskavspilling" med TrueImage, eller hva dere har valgt, igjen enten med å starte opp med en oppstarts-CD, eller ved å sette harddisken som ekstra harddisk i den før nevnte andre PC-en.

Etter sikkerhetskopieringen kan XP-partisjonen tilbakeføres. Velg å legge den tilbake som primærpartisjon, men ikke aktiv. Start om igjen, og bruk MBRWizard med XP.bat til å gå over til XP, bare for å sjekke at det funker. Gå tilbake til Vista, og slett den tomme partisjonen etter Vista-partisjonen i "Datamaskinbehandling". Ta en ny omstart, nå med GParted-CD-en i drevet. Høyreklikk på Vista-partisjonen i Gparted og velg "Resize/Move".Klikk på partisjonen i det lille vinduet som popper opp og dra den helt til høyre.

Klikk så på "Endre størrelse/flytt" (eller Resize/move hvis det er valgt engelsk språk. Norsk i GParted gjelder uansett bare menylinjen og noen få andre steder, iallfall i min versjon). Og klikk til slutt på knappen "Apply" på verktøylinja. Det kommer selvsagt en boks som lurer på om man virkelig vil dette, og det vil man virkelig! "Apply" der også. Jobben tar en stund, så finn på noe annet morsomt å gjøre i mellomtiden.

En voksenbrus eller to og TV-en er et godt alternativ, selvsagt noe avhengig av alderen på maskinisten. Men antakeligvis holder det med én øl, hvis ikke det er installert veldig mye rart på harddisken. Hvor lang tid det tar, varierer etter hastigheten på harddisken og systemet.

Etter flyttingen må det tas en omstart, og det vil komme opp "Windows kunne ikke starte..." og en masse annet vås. I praksis går det ut på at filen winload.exe er skadet. Men ikke få panikk, dette skjer alltid hvis man flytter en Vista-partisjon med en eksternt program. Så sett Vista-CD-en i DVD-drevet, og trykk på "escape". Når maskinen nå starter om igjen, trykkes det på en tilfeldig valgt tast for å starte fra DVD-en når beskjeden om det kommer.

Her kommer dagens tradisjonelle digresjon: For noen år siden var det et stort problem at folk ringte brukerstøtten, blant annet til Microsoft og Compaq, fordi de ikke klarte å finne ”any-tasten”. Det sto nemlig ”press any key”. Og som nervøse og lydige førstegangsbrukere lette de tastaturet rundt etter denne, før de ringte produsenten! Det høres ut som en molbohistorie, men det er faktisk sant. Jeg ble spurt om det selv en gang midt på 90-tallet, av en kjenning som prøvde å installere Windows 95. Her står det litt om fenomenet.

Klikk så på riktig språk (som kanskje er norsk?), og deretter "Neste". Men ikke klikk på "Installer nå" på neste vindu. Velg "Reparer datamaskinen". Resten går nesten automatisk, bare klikk på "Repair and restart" når programmet har funnet feilen. Det tar få sekunder, så starter pc-en om igjen. Ikke trykk på ”any-tasten” for å starte fra DVD-en nå, bare la den gå sin gang. Underveis må den foreta en harddiskkontroll, og det får den bare få lov til, ellers blir Vista lei seg. Hvis ikke noe har skjedd under flyttingen, er det ingen feil på disken. Den vil starte om igjen enda en gang etter det.

Og så vil den, hvis alt har gått som det skal (og det bør det ha gjort hvis du har fulgt instruksene her, jeg har vel kjørt igjennom prosessen 5-6 ganger punkt for punkt for å være sikker), fyre opp Vista og være klar som et egg. Iallfall delvis, for den må oppfatte at noe har skjedd og installere et nytt "Generisk volum". Men det går fort. Selvsagt må det foretas enda en omstart etter det igjen, men når trengs ikke det når det gjelder Windoze?

Når maskinen igjen er startet, endre navn på systempartisjonen til "Vista med plateavspilling", eller noe lignende, for å skille den fra operativsystemet for harddiskavspilling. Opprett en partisjon i det tomme rommet foran den, uten formatering eller stasjonsnavn. Ta så en sikkerhetskopi av den ferdig flyttede utgaven av Vista, med et beskrivende navn som "Vista med plateavspilling". Overrasket det navnevalget noen? Nei, jeg regnet ikke med det...

Så skal den første Vista-sikkerhetskopien (den med harddiskavspilling) tilbakeføres som primærpartisjon, men ikke aktiv. Det kan gjøres direkte etter den forrige sikkerhetskopien av Vista-partisjonen for plateavspilling. Når det er gjort, og maskinen har startet om igjen, er forhåpentligvis "Vista med plateavspilling" akkurat som før. Bruk så Bootwiz og Vista1.bat for å gå over til "Vista med harddiskavspilling" og sjekke at alt er i orden.

Det vil kanskje komme "Windows Error Recovery", med "Start Windows Normally" som aktivt alternativ på den tilbakeførte Vista-partisjonen. Bare trykk "enter" for å starte normalt, dette er bare Vistas sutring over å ha blitt sikkerhetskopiert og tilbakeført uten at man har sendt søknad i tre kopier til onkel Bill, onkel Steve og tante BSA.

Jeg har ennå ikke funnet noe mønster for når dette kommer og ikke kommer, så det er nok en uhyre komplisert algoritme som ligger bak. Eller så sitter det en nisse på harddisken og slår mynt og krone. Det siste er vel det mest sannsynlige, tror jeg.

Etter en kontroll av at både XP-partisjonen og begge Vista-partisjonene fungerer, bør det tas en full sikkerhetskopi av alt. Fra og med nå er det tre helt uavhengige operativsystemer på maskinen, med hver sin primærpartisjon. Og hvis MBRWizard-filene er riktig skrevet, vil bare én av dem være aktiv til enhver tid. Jeg klarte faktisk å sette to aktiv samtidig ved et uhell med et annet partisjonsprogram, og det gikk ikke spesielt bra. Særlig fordi det viste seg å være umulig å rette det opp igjen uten å lavnivåformatere hele harddisken.

Heldigvis hadde jeg de nødvendige sikkerhetskopiene! Men uansett, nå kan det enkelt veksles fram og tilbake mellom operativsystemene alt etter hva man skal se. Som sagt tar det tid å lage en Audi RS6, men den er forholdsvis enkel å bruke når den er ferdig.

Så kan XP konfigureres ferdig (med diverse sikkerhetskopier underveis, selvsagt!), og senere sikkerhetskopier skal la seg tilbakeføre uten noen som helst problemer, uansett om det er snakk om en av partisjonene med Vista eller den med XP. Det er jo fordelen med å ha alt totalt uavhengig. For å se hvordan jeg selv satte opp og konfigurerte Windows XP, er det bare å lese denne artikkelen. En av de få forskjellene er skjermdriverne, ettersom det jo denne gangen ble et ATI-skjermkort.

Og det var det for denne gangen. Neste og siste artikkel i denne serien handler om valg av avspillingsprogrammer for ulike medier og innstillingene for å få mest ut av dem, pluss noe vi alle liker: overklokking! Det er jo alltid fint å få mer enn man har betalt for, og det er nettopp det man får når man overklokker en prosessor.

Bortsett fra T2500-prosessoren i bil-PC-en min er nok en Q6600 en av de mest overklokkingsvennlige prosessorene jeg har vært borti når det gjelder stabil, økt ytelse i prosent med enkle midler. Så når den artikkelen er ferdig, bør alt være klart for store opplevelser i hjemmekinoen, enten det gjelder oppskalert vanlig DVD eller HD-medier.

Og så var det løftet: Den neste artikkelen i serien skal ikke bli forsinket! Den kommer før 17. mai. Den kan faktisk ikke bli forsinket, ellers kommer den ikke før til høsten! Dette blir nemlig min travleste sommer noen gang, med et forhåpentligvis stort kull av små mastiffvalper etter de nevnte paringen (på fire bein, jeg snakker fremdeles ikke om mine og fru Mastiffs eskapader, litt privatliv må man ha i fred!) i begynnelsen av juni, en garasje som skal bygges i de to siste ukene av mai og diverse småting som må gjøres på huset, regner jeg ikke med å få hodet over vannet igjen før i september.

Så vi ses før flaggene heises!

Les også

Mastiff lager HDPC - del 3

19. mai 2008

Mastiff lager HDPC - del 1

15. feb. 2008

Mastiff bygger bil-PC - del 3

16. okt. 2007

Mastiff bygger bil-PC - del 2

18. juni 2007

Mastiff bygger bil-PC - del 1

21. mai 2007

HTPC trinn for trinn - del 11

28. april 2006