Til hovedinnhold
GuideDe beste kjøletriksene

Slik ekstremkjøler du PC-en

Skal du overklokke maskinen din skikkelig må du få ned temperaturen.

Introduksjon

Denne saken ble først publisert 3.9.2009.

Heftig overklokking på gang
Kondens skaper isbelegg

Ved hjelp av et par lette triks kan hvem som helst øke maskinens ytelse betraktelig – uten at det koster en krone. Vi snakker om overklokking, dataverdenens svar for Formel 1.

Er du mer vågal, er det langt mer å hente. Da trenger du kunnskaper om flere viktige temaer, og det er det vi nå skal guide deg igjennom.

Tradisjonell overklokking kan deles inn i to kategorier. I den første kategorier ligger teknikken der du presser maskinvaren til det nivået maskinen kan jobbe kontinuerlig døgnet rundt hele året. Funksjoner som lar deg gjøre dette er nå innebygget i en rekke datakomponenter. Ofte er et enkelt trykk på hovedkortet ditt nok til å få langt bedre ytelse enn hva du betalte for.

I den andre kategorien finner vi overklokkingen du gjør for å presse maskinen din til det absolutt ytterste. På verdensbasis er dette faktisk en utstrakt sport.

Denne typen overklokking egner seg sjeldent for bruk over lengre tid, og det er flere grunner til det. Den ene er at kjøleløsningene du trenger ikke er permanente, og en annen er at det ikke er bra for maskinvaren å bli kjørt hardt over lengre perioder.

Temperaturen er viktig

Overklokking avhenger enkelt sagt av tre faktorer. Temperatur, spenning og frekvens. Desto kaldere en komponent er, slik som prosessoren eller skjermkortet ditt, desto mer spenning kan den tåle og jo høyere frekvens får en. Frekvensen er i sin tur det som øker ytelsen.

Lav temperatur er essensielt, og kan bekjempes ved hjelp av bedre kjøleløsninger enn det som leveres som standard på komponentene dine. Dette er alternativene dine:

  • Vannkjøling (+ 4°C til romtemp)
  • Tørriskjøling (-79°C)
  • Flytende nitrogen, LN2 (-192°C)

Det finnes et par muligheter til, som singelsteger fasekjøling (-50°C), kaskade (-100°C) og helium (-230°C).

Du må prøve og feile

Overklokking er noe du i all hovedsak lærer gjennom erfaring og ved å lese på forskjellige forum, både på norske og utenlandske forum.

Noen grunnkunnskaper kan du imidlertid få servert på sølvfat:

Vann- og fasekjøling er den enkleste måten å oppnå så lave temperatuerer at overklokking virkelig kan ta deg langt.

Flytende nitrogen og tørris er det du trenger for å nå ekstrem ytelse. Her kan du senke temperaturen til prosessoren din til under 190 kuldegrader.

De viktige tipsene har vi samlet, som tar for seg elementære verktøy og innstillinger du kan trenge når du har fått temperaturen til riktig punkt.

Ytelsestester lar deg se hvor mye maskinens ytelse faktisk har økt. Du blir opplyst hvor godt maskinen presterte både før og etter overklokkingen. Vi viser deg de mest aktuelle programmene.

Overklokking kan være spenende og lærerikt

PS: Vi gjør oppmerksom på at overklokking gjøres på eget ansvar. Hardware.no tar ikke ansvar for eventuelle ødelagte komponenter og bortfall av garanti som følge av overklokking.

Vær forsiktig, er du fortsatt ung så få med en voksen til å hjelpe deg. Forbred deg skikkelig før du setter igang.

Vann- og fasekjøling

Kjøl maskinen med vann

Vannkjøling er den enkleste kjølemetoden, og i motsettning til det vi skal snakke om senere gratis i drift.

Vannkjøling rett fra springen – Springkjøling

Tradisjonell vannkjøling med radiator og prosessorblokk er noe de fleste med et ønske om å overklokke maskinen bør ha sett på tidligere. For viderekomne kan man bytte ut vanntanken, og hente vann direkte fra springen.

Dette vannet kan kan holde prosessoren veldig kald, gjerne +10°C, og siden vannet ikke resirkuleres i systemet så blir det heller ikke varmet opp gjennom den perioden man overklokker.

Ulempe er at man trenger en vask med en spring, og at det går med litt vann. Man trenger dog ikke ha på fult trykk, men bare sånn at det er en grei strøm gjennom systemet. Du kan enten bruke en pumpe du allerede har, eller koble springen rett i systemet.

Husk at vannet som har vært gjennom systemet skal i avløpet til vasken. Dette systemet gir litt lavere temperatur og mulighet for litt høyere spenninger enn normalt. Det trengs heller ikke noen form for isolasjon på maskinvaren din i utgangspunktet, men dette er litt væravhengig.

Gjør det utendørs

Vil du dra dette konseptet lengre kan du plassere deler av vannkjølingen utendørs, spesielt vinterstid.

Det går enkelt ut på at radiatoren i en vanlig vannkjølingskrets plasseres ute i kuldegradene og dette gir ganske kaldt vann i kretsen. Dette krever som regel isolering for å unngå kondens rundt prosessoren eller skjermkortet. Men, om hele maskinen står ute i kuldegradene dannes det ikke kondens.

Femti kuldegrader på prosessoren

Fasekjøling på prosessoren
En fasekjøler med kjølehodet, «evaporatoren», på toppen

Er ikke vannkjøling nok for deg når du overklokker, blir det neste naturlige steget en «fasekjøler». En «fasekjøler» er bygget rundt prinsippet om at ekspanderende gasser blir kalde og dermed trekker til seg varme. Dette skjer i en «evaporator» som er festet direkte på prosessoren. Evaporatoren blir kald og kjøler prosessoren.

Denne gassen har lavt trykk og er relativt kald, typisk femti kuldegrader. Gassen blir så komprimert av en kompressor, som man finner inni selve fasekjøleren. Komprimerer man en gass blir den veldig varm, derfor har man en radiator som avkjøler den varme gassen.

Gassen når da omtrent romtemperatur, men den holder et veldig høyt trykk. Denne gassen er den vi beskrev først, den som ekspanderer i evaporatoren og blir kald. Dette er en evig sirkel som går så lenge kompressoren er slått på – og holder prosessoren kald.

For en overklokker gir dette en stor fordel. Du må ikke bruke tid på kjølingen, du kan konsentrere seg om selve overklokkingen.

Flere steg tar deg lengre

Det krever likevel mer jobb enn vannkjøling i forkant, du må blant annet isolere deler av maskinvaren. En annen ulempe er at temperaturen ikke er ekstremt lav, den ligger på omtrent -50°C i de beste tilfellene. Jobber du på en maskin som bruker en Intel Core i7-prosessor er fasekjøling faktisk underdimensjonert, og vil i beste fall bare gi noen få minusgrader.

Det finnes samtidig knapt to like fasekjølere i dag. De er fleste er bygget for hånd av entusiaster selv, så noen er bedre dimensjonert enn andre.

Det finnes en løsning på fasekjølingens problemer, en «kaskadekjøler». Dette er en fasekjøler med flere kompressorer. En fasekjøler har en evig «sløyfe» som gassen beveger seg i, slik vi beskrev over.

I en kaskade er det imidlertid flere sløyfer som kjøler hverandre. Dette fører igjen til at den siste sløyfen, som er montert på prosessoren, er mye kaldere, gjerne helt ned til -100°C. Disse er desverre dyre og det finnes ikke så mange av dem på markedet.

Flytende nitrogen og tørris

Nitrogen tar deg mot nullpunktet

For å nå den ultimate overklokken og de høyeste frekvensene, trenger du langt kraftigere kjøling. Her kommer flytende nitrogen(LN2) og tørris inn i bildet.

Plater med tørris
Tanker til flytende nitrogen, «Dewar»

Slike kjølemetoder gir temperatuerer helt ned mot 196 kuldegrader, men det krever veldig mye jobb både før, under og etter overklokking enn vann- og fasekjøling.

Flytende nitrogen kan hvem som helst kjøpe fra de rette leverandørene, men du trenger en «dewar». Dette er en stor termos, som gjerne rommer 10-50 liter. Slike er veldig dyre om du kjøper dem nye, så du bør se etter en som er brukt. Det finnes få brukte i Norge, men om du leter litt eller titter utenlands er det muligheter.

Flytende nitrogen koster fra 50 kroner literen, og det går gjerne med 10-20 liter på en lang kveld med overklokking

Tørris er enklere, det kan du oppbevare i en kjølebag eller en isoporeske, og kommer i tre former. Du kan velge mellom plater på en halvkilo, små pellets (knott) og som «shaves». Plater er det som er greiest å få tak i, men pellets er best til overklokking.

Du bruker gjerne 5 kg tørris på en kveld, men forbruket avhenger av maskinvaren din og antall komponenter som skal kjøles. Tørris koster fra 30 til 60 kroner kiloen.

Skal du bruke tørris lønner det seg å ha litt Aceton i bunn av kjøleelementet, da dette gir bedre kontakt. Det er imidlertid ikke hvilket som helst kjøleelement, eller beholder, du kan bruke for flytende nitrogen og tørris.

Krever spesialblokker

To små GPU-potter og en CPU-pot
GPU-pot montert på skjermkort
Her fyller vi flytende nitrogen

Flytende Nitrogen og tørris krever spesielle beholdere som man legger dem oppi. Slike beholdere kalles (på nynorsk) en pot. Her ha vi GPU-potter for skjermkort og CPU-potter for prosessorer. Disse er i prinsippet mer eller mindre like, men de har forskjellig festeanordninger, og de er designet med tanke på forskjellig plassbruk og effektivitet.

Det finnes like mange design på potter som det finnes overklokkere, men noen skiller seg ut. En pot er som regel laget av kobber, og er dermed ganske dyre. Om man virkelig vil overklokke trenger man en pot til prosessoren, og like mange potter som man har skjermkort. Det betyr at du fort kan trenge to til fem potter, men du kommer langt med bare to.

Bildet til høyre viser en pot montert på et skjermkort. Den er relativt massiv, krever gode festeanordninger og du bør behandle den varsomhet når du håndterer kortet.

Minnebrikkene har ikke noen kjøling lenger, men disse blir kalde fordi kulden sprer seg gjennom selve skjermkortet. Fordi kulden sprer seg utover uten at du har spesielt kontroll på dete, bør du varmeisolere skjermkortet eller prosessoren din.

Kondens er farlig

Is på steder det ikke bør være is

At kulden sprer seg utover maskinvaren din er noe alle som bruker tørris eller flytende nitrogen må ta hensyn til. Da oppstår det fort kondens, noe du virkelig ikke vil ha på elektronikken din. Kondens fører til at det danner seg vann og is.

For å unngå kondens må man isolere de kalde delene, altså pottene. Det sørger for at det som er i kontakt med luft holder så høy temperatur som mulig. Pottene av kobber blir veldig kalde, gjerne ned mot hundre kuldegrader, noe som kan føre til en voldsom kondensering om man ikke isolerte dem.

Slik isloerer du prosessoren

Steg 1: Gjør klar hovedkortet
Steg 2: Tilpass isolasjonsmaterialet
Steg 3: Fest isolasjonen på hovedkortet
Steg 4: Sørg for et godt overlapp mellom isolasjonen på potten og hovedkortet

Hvordan du velger å isolere står du helt fritt til, men det finnes et par produkter som egner seg spesielt godt.

Isolasjonstypen som oftest er brukt er «Armaflex». Denne er myk, isolerer godt og det er lett å skjære ut passende former. Vi har blant annet annet brukt liggeunderlag og skumgummi fra innpakninger tidligere, men Armaflex er det beste valget.

Selve potten har også et isolasjonslag rundt seg som tetter mellom hovedkortisolasjonen og potten. Dette er viktig for å hindre tilgangen av varm luft som inneholder fuktighet, og som dermed skaper kondens.

Når du beveger deg ned til hundre kuldegrader, noe du raskt gjør med flytende nitrogen eller tørris, bør du også ha riktig termisk pasta. I overklokkingsmiljøet er det stor enighet om at Arctic Silver Ceramique er den beste til minusgrader.

Området rundt prosessoren på hovedkortet når temperaturer under frysepunktet, så her må det isoleres godt. Gjør klart hovedkortet, og tilpass en bit med isolasjon nøye. Denne bør passe perfekt rundt prosessoren, så du må skjære ut hull for minnebrikker, kanten på hovedkortet, brikkesett og andre komponenter i nærheten.

Neste steg blir å feste isolasjonsmaterialet til hovedkortet. Dette klemmes fast med festeannordningen til potten. Med potten skrudd fast på hovedkortet, er det viktig at det er et godt overlapp mellom isolasjonsmaterialet på potten og hovedkortet. Er det hull her, vil det oppstå kondens.

Gjør du dette riktig er systemet klar til bruk. Du kan fylle potten direkte med flytende nitrogen eller slenge oppi en skvett Aceton før du fyller på med tørris. Husk at dette vil kondensere bort når du overklokker, så du må etterfylle med jevne mellomrom.

Viktige tips

Kjøp et skikkelig termometer

Et skikkelig termometer

Når du arbeider med slik ekstrem kulde, bør du ha godt utstyr lett tilgjenglig. Det viktigste er et skikkelig termometer.

Termometer er spesielt viktig når du bruker flytende nitrogen, fordi det meste av maskinvare ikke fungerer skikkelig ved de laveste temperaturene. Har du en temperaturprobe i potten og et termometer for å lese av temperaturen nøyaktig, får du langt bedre oversikt.

Da kan man ha oppi akkurat så mye flytende nitrogen at man ligger rett under den temperaturen som hardwaren takler. Her bruker man ofte begrepet «coldbugging» for feil som oppstår med maskinen når det blir for kaldt.Temperaturen maskinen din takler kan man finne ved å se hvor kaldt det er når PC-en slutter å fungere.

Da kan man imidlertid fort også ha en «coldbootbug». Dette er den temperaturen som PC-en ikke klarer å starte med. Dette punktet kan være varmere enn hva coldbuggen er på. Det betyr at maskinen din kan stoppe på for eksempel 100 kuldegrader, men ikke starte igjen før den er varmet opp til 80 kuldegrader.

BIOS gir deg full kontroll

Kuldegrader er alltid stas.

BIOS er enkelt forklart programvaren som gjør klar datamaskinen din under oppstart. Det er den første lille biten programvare som ligger til grunn for at maskinvare og programvare kan kommunisere fritt med hverandre, slik at vi kan få en fungerende datamaskin.

Dette er BIOS:
Systemet som gir deg kontroll på maskinen din

Her stille inn de viktigste innstillingene under overklokkingen. Vi skal ikke gå gjennom noen spesifikke innstillinger her, rett og slett fordi det ikke finnes. Alle hovedkort må konfigureres individuelt, men det går an å finne et godt utgangspunkt på forskjellige forum. Trikset er rett og slett å bruke en søkemotor på nett.

Men, vi kan gi et generelt tips. Nå som prosessoren har såpass mange kuldegrader som ekstremkjøling gir, kan man øke prosessorspenningen over det man ville ha gjort på luft- eller vannkjøling. Det gjelder å prøve seg frem. Her er de innstillingene som du kan og bør justere på under overklokking, her for en Intel Core i7-prosessor:

  • CPU Vcore
  • CPU PLL/VTT
  • DDR volt
  • Clock skew
  • MP
  • BCLK
  • Uncore
  • og mye annet ...

Spesialforettninger har det som trengs

Det er moro med ny maskinvare

Utstyr for ekstremkjøling får du ikke kjøpt hvor som helst. Du må går til spesialforetninger, både på nett og i butikk.

Potter selges blant annet av Koolance og Kingpincooling. For å få tak i gode termometer er det elektronikkforhandlere som gjelder, Elfa er et godt sted å starte.

Isolasjonsmateriale kan kjøpes fra dedikerte overklokkings-butikker, men der er det nok litt dyrere enn hos de som selger slikt i større kvanta. Det er derfor lurt å starte hos en rørleggerbedrift. I Norge selger blant annet Ren Kulde isolasjonsmateriell på nett.

Slik måler du overklokken

Nettstedet hwbot samler resultatene fra mange overklokkere over hele verden. Her kan man konkurrere om beste score i en «benchmark» totalt, eller beste poengsum med en spesifikk type maskinvare. En «benchmark» er et program som måler maskinens ytelse.

Det finnes veldig mange slike programmer. Her har vi listet opp de mest populære.

Hwbot krever at resultater valideres etter deres regler, disse finnes på hwbot.org. Vi anbefaler at du setter deg inn i disse før du begynner å overklokke og teste ytelsen.

Brrrrrr!
Start your engines!

Husk også å laste ned all programvaren du trenger før du begynner. Programmer som CPU-Z og GPU-Z skal være av siste versjon. Wprime, Pifast og Superpi skal brukes i de versjonene det er lenket til over.

Det finnes tilpassninger til de fleste benchmarkene, noen av disse finnes i programmet Rivatuner. Skjermkort fra Nvidia tjener spesielt på dette. Det finnes også tilpassninger som ikke er lovlig. Slike blir fort oppdaget av moderatorene på hwbot.org, så det lønner seg ikke å prøve dette.

Det er lurt å innstallere inn operativsystemet på nytt før du begynner å teste ytelsen. Du bør også laste ned de nyeste driverne for hovedkortet og skjermkortet ditt. Disse finner du på produsentens hjemmesider.

Skal du bruke tre eller flere skjermkort må du bruke et operativsystem som Windows Vista eller nyere. Det fører igjen til at 3Dmark01 og Aquamark03 ikke gir deg gode poengsummer med tre eller flere skjermkort.

Samtidig er det greit å holde seg til et moderne testprogram. Desto eldre programmet er, desto mindre tjener man på å ha mange kjerner i prosessoren – generelt sett. Dette fører igjen til at en maskin kan gjøre det bra i noen programmer, men ikke i andre.

annonse