Slik kommer du i gang med Android
I denne artikkelserien skal vi ta deg fra A til Å i Android-verdenen.
Innhold
NB! Denne guiden er kommet i ny versjon som også dekker Android 4.x.
Klikk her for å gå til den nye guiden
Denne saken republiseres i forbindelse med ukens tema, som er Android. Opprinnelig publiseringsdato var 01.07.2011.
Er du ny i Android OS? I Android-skolen skal vi ta en nærmere gjennomgang av operativsystemet, fra du tar de første stegene og frem til du er en avansert bruker.
I del 1 skal vi se nærmere på hvordan du setter opp og kommer i gang med din nye telefon. Men først skal vi se litt på hva Android egentlig er.
Et operativsystem
Android OS er et Linux-basert operativsystem. Linux-kjernen gjør alt den kan for at elektronikken i mobilen din og resten av operativsystemet skal være gode venner, og brukergrensesnittet i Android sørger for at du forstår telefonen og at den forstår deg.
Mens du trykker på menyer og ikoner, oversetter operativsystemet alt du gjør til totallssystemet som elektronikken i mobilen din forstår, og det motsatte skjer andre veien. Det er i hovedsak det operativsystemet gjør, men det er ingenting av det som skjer under panseret vi egentlig trenger å bry oss om.
Android-telefoner er smarttelefoner. Det betyr at du blant annet kan velge og vrake i ekstra programvare som er laget for Android-telefoner, og du kan kjøre flere programmer samtidig på en smart måte.
I dag er Android en av de to mest innholdsrike plattformene hva gjelder applikasjoner i programvareportalen. I Google Play – tidligere kalt Android Market – kan du laste ned mye nyttige eller morsomme programmer og spill, og skreddersy telefonen til ditt bruk. Når du har hatt Android-telefonen din en stund, kommer den ikke til å være den samme som da du kjøpte telefonen.
Vil du vite mer om hva Linux er?
Les Linux-guiden på Hardware.no »
Suksesshistorien
Android OS er det ikke utelukkende Google som står bak, men alliansen Open Handset Alliance som også inkluderer Intel, Nvidia, Motorola, HTC, Samsung, LG og nærmere 30 andre selskaper.
Mobilprodusentene kan bruke operativsystemet uten at det koster dem noe, og de kan endre operativsystemet etter eget ønske fordi kildekoden er åpent tilgjengelig for alle så snart hver versjon er lansert.
Utviklingsverktøyene skal gi tilgang til de fleste systemer i telefonen din, og dermed får de som lager applikasjoner til Android stor frihet til å lage det de vil.
Hver eneste dag blir det aktivert rundt 850.000 Android-enheter (per februar 2012), så det er liten tvil om at stadig flere stifter bekjentskap med operativsystemet.
Kom i gang
Når du slår på Android-telefonen din for første gang, får du vanligvis opp en installasjonsveiviser. Denne kan være forskjellig fra mobilmerke til mobilmerke, men felles er at du enkelt kan stille klokken og komme deg på nett i samme slengen som du får en liten innføring. Alle instillingene du går gjennom her får du tilgang til i innstillingsmenyen senere, så det gjør ikke noe om du hopper over noen av innstillingene.
I installasjonsveiviseren får du også mulighet til å logge deg på med en Google-konto. Dersom du har en Android-telefon er det mange gode grunner til å opprette en slik konto:
- Du må ha en Google-konto for å laste ned applikasjoner fra Google Play. Her finner du et stort utvalg av spill og programmer du vil kunne sette pris på.
- Google-kontoen gir deg en e-postadresse (@gmail.com) som fungerer både på PC-en og mobilen
- Kontaktlisten på mobilen din sikkerhetskopieres, og er enkel å hente ut senere fra PC-en eller andre Android-telefoner senere
- Kalenderen synkroniseres mellom mobilen og PC-en din
Når du har fått deg en Google-konto er du inne i varmen i Googles økosystem, og i en Android-telefon kan det være en fordel også i andre tjenester som vi ikke har nevnt her. For eksempel dersom du vil lagre punkter i Googles karttjeneste kan du gjøre det ved hjelp av Google-kontoen din.
Hovedmeny og skrivebordsområder
Android er veldig enkelt å bruke når du først kommer inn i det, men helt selvgående er man vanligvis ikke fra første stund. På mange mobiler er du vant til en såkalt hovedmeny, og det som ligner mest på dette i Android er applikasjonsmenyen. Den har vanligvis et symbol som ligner det du ser på det bildet til høyre.
Her er vanligvis alle ikonene sortert alfabetisk, og det er ikke mulig å flytte på ikonene. Heldigvis finnes det en mye enklere løsning enn å gå inn i applikasjonsmenyen hver gang du skal gjøre noe.
Hjemmeskjermen i Android-telefonen fungerer nemlig litt som "skrivebordet" på PC-en din. Her kan du sette opp dine egne snarveier til omtrent hva som helst, og du kan til og med legge små interaktive miniprogrammer her.
Det beste av alt er at du ikke bare har ett men vanligvis fem eller syv forskjellige skrivebordsområder, slik at du har mye plass som du kan skreddersy til eget bruk.
For å begynne å sette opp skrivebordet ditt, holder du fingeren på skrivebordet i rundt et sekund, og det kommer opp en meny der du kan velge hva du vil legge til. Når du vil flytte et ikon eller et miniprogram, holder du fingeren på det i et sekund, og deretter kan du flytte det fritt. Nederst på skjermen dukker det vanligvis opp en papirkurv i flyttemodus, og ved å slippe et ikon her fjerner du det fra hjemmeskjermen.
Om du sletter et galt ikon, er det veldig lett å legge det tilbake på skrivebordet, så ikke vær redd for å prøve deg frem for å tilpasse skrivebordet best mulig til ditt bruk.
Den øverste linjen, der du ser blant annet klokkeslettet og batteristatus, er statuslinjen. Tar du tak i denne og drar den ned får du opp alt om nye ting som har skjedd på mobilen din. Det kan være nye tekstmeldinger, nye oppdateringer du bør installere eller annet.
Noen programmer bruker også statuslinjen som snarveier til for eksempel musikkspillerkontroller, slik at du får lett tilgang til å bytte sang, sette på pause eller justere volumet.
Menytasten
I motsetning til det man har vært vant til, fører ikke menytasten i Android-telefoner deg inn i en hovedmeny. I stedet får du opp mer avanserte valg knyttet til der du befinner deg i telefonen.
Menytasten er den tasten det enten står "menu" på eller den som har et symbol med et flertall horisontale streker. Trykker du på den mens du er i skrivebordsområdet får du eksempelvis enkel tilgang til å endre bakgrunnsbilde eller gå til innstillingsmenyen. Er du inne i nettleseren kan du for eksempel få opp bokmerkeverktøyet, vindusvelgeren og andre nettleserfunksjoner ved å trykke på menytasten.
Å laste ned programmer
Dersom du har satt opp en Google-konto får du tilgang til et vell av gode programmer og spill fra Google Play. Men du får også tilgang til dårlige programmer, og til og med programmer som utgir seg for å være noe annet enn de er.
En grei tommelfingerregel i Google Play er å laste ned applikasjoner med flest mulig antall stjerner. Her er det andre Android-brukere som har stemt på om de synes programmet er bra eller dårlig. Når du trykker på programmet får du også opp mer informasjon. Du bør iallfall skumlese det som står der, og legg ekstra godt merke til hvor mange som har lastet ned programmet og hvor mange som har vurdert det. Hvis mange har vurdert programmet og det har mange stjerner, er det liten tvil om at programmet fungerer som det skal.
Når du skal laste ned programmet får du opp en liste over hva programmet krever tilgang til. Her bør du bruke sunn fornuft. Laster du ned bakgrunnsbilder som krever tilgang til internett og til telefonlisten din, hører du kanskje noen bjeller ringe.
I kjente og populære programmer er det imidlertid som oftest en grunn til at den trenger tilgang til det den ber om. Et GPS-program vil kanskje ha tilgang til telefonfunksjonen for å kunne ta imot telefonsamtalen uten å stoppe navigasjonen når du kjører bil, eller telefonlisten din for å la deg ringe ut fra GPS-programmet på en enklere måte. Et spill vil ofte ha internettilgang fordi det er reklamefinansiert - altså tjener spillprodusenten penger på at det vises en liten reklameannonse som hentes fra internett mens du spiller.
Datatrafikk
Med en smarttelefon er det stor sjans for at mobilregningen din øker på grunn av datatrafikk. En Android-telefon har ofte programmer innebygd som gjerne bruker datatrafikk, noe du kanskje vil ha kontroll på.
Undertegnede synes det er veldig greit å ha miniprogrammet "Strømkontroll" lett tilgjengelig på skrivebordet. Her kan du blant annet deaktivere og aktivere datatrafikk. Når du eksempelvis er utenfor Wi-Fi-nettet eller i utlandet kan du da deaktivere datatrafikk helt ved et lite skjermtrykk.
Ellers skal ikke telefonen din bruke mer datatrafikk enn det den trenger. Legger du til en applikasjon som viser værmeldingen på skrivebordet, kommer den til å oppdatere seg med jevne mellomrom og bruke en liten mengde datatrafikk. Det samme gjelder en rekke andre applikasjoner.
For å ha full kontroll på dette er det enklest å bare installere en datatrafikkmåler fra Google Play. Søk på "data counter" og du får opp en rekke alternativer.
Undertegnede bruker programmet NetCounter, som differensierer mellom datatrafikk i mobilnettet og over det trådløse nettverket ditt. Dette er ett av mange gode alternativer som gjør at du kan få ekstra trygghet ved å sjekke hvor mye datatrafikk mobilen din har brukt.
Har du en telefon med det nyeste Android 4-systemet, har du en innebygget funksjon for å vise hvor mye datatrafikk du har brukt. Du kan også sette opp grenser, slik at du får en alarm når du har brukt mer enn en bestemt mengde data.
Fortsettelse følger ...
I denne delen av Android-skolen har vi gått gjennom de mest grunnleggende delene av brukergrensesnittet i Android-telefoner. I kommende deler kommer vi til å grave oss dypere inn i operativsystemet. Vi planlegger også tilsvarende guider om andre operativsystemer.
Er du ute etter ny telefon?
Sjekk vårt testarkiv »
