Spenning og temperatur

Christer Eirik Nilsen

Lagre artikkel

En ny framgangsmåte

En kraftig Athlon gir lett fra seg opptil 70 - 80 watt varme fra den lille prosessorkjernen, noe som er nok til å svi den av i løpet av få sekunder uten en god og riktig montert kjøler. Skal man i tillegg overklokke mye er det enda viktigere å ha god kjøling, fordi prosessoren utvikler mer varme når den kjøres på en raskere frekvens.

Når ikke viftekjøling holder kan man alltids gå til radikale metoder som vannkjøler og peltier, men det innebærer enn viss risiko med hensyn til kondens og vannlekkasjer.

Når en prosessor overklokkes blir den lettere ustabil, et problem vi ofte løser ved å øke kjernespenningen på prosessoren. Det vi ikke tenker på, er at dette også øker temperaturen betraktelig, kanskje nok til at prosessoren ikke er stabil allikevel.

Så hva med å beholde kjølingen vi allerede har og tenke litt motsatt av hva som er vanlig for å få en overklokket prosessor stabil? Nemlig å finne den laveste spenningen hvor prosessoren går stabilt, fordi den utvikler mindre varme og gis oss en lavere temperatur som bonus!

Det man må undersøke først er hvor høy spenning prosessoren egentlig får fra hovedkortet, hva BIOS sier er ikke alltid riktig. I mitt tilfelle gir hovedkortet (MSI K7T Turbo Raid) meg 0,125 V høyere spenning på prosessoren enn hva BIOS forteller meg, noe jeg enkelt fant ut ved å bruke SiSoft Sandra og/eller Motherboard Monitor. Det vil si at ved såkalt "default setting" i bios, som på min Athlon 1,2 GHz er 1,750 V, gir hovedkortet egentlig 1,875 V.

Hvis man da senker spenningen i stedet til 1,625 V slik at prosessoren får det den egentlig skal ha, nemlig 1,750 V, vil den utvikle betydelig mindre varme og få en lavere temperatur. Men blir det stabilt nok?

Ingen overklokking foreløpig, men riktig spenning

Jeg åpnet BIOS og begynte testingen ved hjelp av MBM 5.06 og Stab Test 6.0 Build 154. Resultatene er målt på MSI K7T Turbo Raid, hvor temperaturmåleren ligger på baksiden av prosessoren, i direkte kontakt med den. Temperaturmålinge kan ikke sammenlignes direkte med for eksempel Abit KT7/KT7A, ettersom kortet har en annen type temperaturføler.

Alle temperaturene i tabellen under ble målt med prosessorene på standard hastighet (1,2GHz, 9x133MHz) med de spenninger som er oppgitt for hver måling. "Idle temp" er målt etter at har stått i ti minutter etter oppstart uten belastning, mens "Max temp" er tatt etter 10 minutter med Stab Test 6.0 i "CPU Warming" modus. Alle temperaturer oppgis selvfølgelig i grader Celsius.

Prosessoren var naturlig nok stabil ved alle spenninger, ettersom den gikk ved standard hastighet. Man ser at jeg fikk senket temperaturen med 4-5 grader når prosessoren fikk den spenningen den skulle ha, 1,750 V, i forhold til "default setting" i BIOS, som ga 1,875 V. Ved å gå helt ned til 1,6 V gikk temperaturen ytterligere 8 grader ned ved belastning, altså hele 12 grader kjøligere enn det hovedkortet kaller standard spenning. Poenget her er å vise hvor mye den faktiske prosessorspenningen har å si for temperaturen.

Jeg kunne også ha kommet med en lang utgreiing for å regne ut hvor varmt det blir, men for oss er jo det store spørsmålet: kan man bruke dette ved overklokking?

Når jeg tidligere har overklokket Athlon prosessoren har jeg, som de fleste andre, gradvis økt spenningen fra 1,750 V og oppover. Jeg har ikke lykkes å få noe mer ut av den enn 1,321 GHz (9x147 MHz FSB) som også var maks ved "default setting" - 1,750 V (egentlig 1,875 V). Det eneste jeg oppnådde var at det ble produsert mer varme enn kjøleren klarte å kvitte seg med, og maskina krasjet. Nå som jeg hadde funnet ut hva den egentlige spenningen er på prosessoren, kanskje det ville hjelpe å senke den i stedet?

Jeg åpnet BIOS og valgte å sette spenningen til 1,625 V (egentlig 1,750 V). Jeg satte hastigheten til 1,321 GHz (9x147 MHz FSB) som jeg tidligere hadde oppnådd ved 1,875 V og bootet opp. Alt virket helt ok! Temperaturen falt fra 48 grader til rundt 43 grader uten belastning. Jeg kjørte noen timer med benchmarking for å sjekke stabiliteten, og temperaturen kom opp i 52 grader, 6 grader lavere enn ved 1,875 V ("default setting" i BIOS). Kanskje det nå var håp om mer overklokking...

Go fast!

Jeg åpnet opp BIOS igjen og satte FSB til 148 MHz. Maskinen bootet ved 1,332 GHz og alt virket ok. Benchmarket noen timer igjen for å sjekke stabilitet, og alt virket greit. Jeg hadde endelig greid 1,33 GHz-grensen som jeg hadde kjempet mot tidligere, takket være den lavere temperaturen jeg fikk fra lavere spenning! Var det håp om enda noen flere MHz?

Jeg åpnet opp BIOS igjen og satte FSB til 149 MHz, og bootet opp igjen ved 1,341 GHz med spenningen fortsatt på 1,625 V (1,750). Det skulle ikke mye benchmarking til før maskinen krasjet - var dette grensen? Jeg økte spenningen til 1,650 V (egentlig 1,775 V) og rebootet, før jeg kjørte benchmarks på nytt en stund før maskinen krasjet enda en gang. Jeg valgte å sette spenningen opp enda ett hakk til 1,8 V, men lyktes ikke med det heller.

Jeg prøvde også 150 MHz FSB etter å ha økt spenningen på kjernen til 1,825 V og minne til 3,45 V (egentlig 3,54 V), men systemet var for ustabilt. Kanskje en kobberkjøler vil hjelpe... Man kan vel i alle fall si seg fornøyd med disse resultatene:

Jada, jeg vet at du ikke ser tallene, men klikk på bildet da vel :-)

Jeg greide kun å skvise ut 10 MHz ekstra med min Taisol GCK 742 modifisert med Delta 60*60*25 (6600 omdr./min.), men jeg fikk en betydelig temperaturforbedring på 6 grader ved belastning. Det er jeg veldig fornøyd med, tatt i betraktning at det ikke har kostet meg en krone.

Den egentlige spenningen hovedkortet gir på prosessorkjernen har mye å si for temperaturen, og om man kan skvise de siste MHz ut av prosessoren. Sjekk ditt hovedkort også !!

Hvor mye, om i det hele tatt, ditt system vil tjene på å sette ned spenningen, er usikkert, men det har mye med kjølingen å gjøre. Sannsynligvis vil systemer med middels gode luftkjølere gjøre det godt, mens vannkjølere kjøler så godt allikevel at temperatur-forskjellen ikke vil bli særlig stor. Peltier-brukere bør også prøve dette, ettersom Peltier-elementer blir mye mer effektive når de ikke presses så hardt - lykke til!