Til hovedinnhold
GuideOverklokking av Haswell

Slik tynte vi 35 % mer ut av Haswell-prosessoren

Hemmeligheten bak overklokking av Intels nye arkitektur ligger i volt-justeringen.

Introduksjon

En lokkende fordel med selvbygde datamaskiner er muligheten til å øke ytelsen ved å overklokke prosessoren, og de aller fleste hovedkort har funksjoner som kan gjøre dette for deg. Men for å presse ut alt prosessoren er god for, må du fortsatt ty til manuell overklokking, og da er mange ting du bør vite for å få det beste resultatet.

I denne guiden skal vi vise det hvordan du kan låse opp hele potensialet til Haswell-prosessoren din, og da er det gjerne snakk om en ytelsesøkning på opptil 20 til 30 prosent. Det krever ikke mye forhåndskunnskaper, men god kjøling og tålmodighet er alfa og omega.

Et helt nytt beist

Nye idle-modus er kjekt hvor strømforbruk er viktig, men den nye spenningsregulatoren er et tveegget sverd for overklokkere. Foto: Intel

Intels nyeste arkitektur, Haswell, byr på gode overklokkingsmuligheter selv om potensialet er noe redusert fra Ivy Bridge. Mye av grunnen til dette er at Haswell får høyere temperaturer under last sammenlignet med Ivy Bridge, som igjen var varmere enn sin forgjenger, Sandy Bridge. Varmeproblemene skyldes en viss grad at Intel gikk fra å lodde varmesprederen fast til prosessorkjernen, til å bruke termisk pasta som er en dårligere varmeleder enn loddetinn.

Da dette også var tilfellet med Ivy Bridge, er det ikke hele grunnen til økt varmeutvikling. Nøkkelen til mysteriet ligger verken i økt arbeidsspenning, antall transistorer eller kjerner, men i en viktig endring prosessorarkitekturen. Med Haswell er størsteparten av prosessorens strømstyringsrutiner flyttet fra hovedkortet over til selve prosessoren, noe som gjøre det mulig å finjustere spenningene til flere individuelle komponenter i prosessoren. Strømstyringen går under navnet FIVR – Fully Integrated Voltage Regulator – og tillater kraftig effektreduksjon når prosessoren ikke er under last. Effektforbruk er som regel langt nede på prioritetslisten til overklokkere, men den lokale strømstyringen kan ha stor innvirkning på hvor langt prosessoren klarer å klokke, og ikke minst, hvordan du gjør det.

For det første betyr det at strømstyringen på hovedkortet ikke trenger å være like påkostet for å levere stabil strøm under høy last - noe som betyr at prosessoren ofte overklokker like bra på billige hovedkort som på dyre. Men strømstyringen har også flyttet litt av varmeutviklingen fra hovedkortet over til prosessoren, noe som krever at du er ekstra nøye med hvilken spenning du gir til de ulike delene på prosessoren. Hvis de er for lave vil det begrense overklokkingen, og hvis de er for høye kommer prosessoren til å bli unødvendig varm, som igjen setter et tak på overklokkingen.

Dette trenger du

God kjøling hjelper mye på overklokken. Foto: Torstein Sørnes, Hardware.no

Som tidligere nevnt, er ikke det ikke spesielt viktig med et godt hovedkort – til luft- og vannkjøling kan du forvente omtrentlig samme overklokk på et hovedkort til 700 kroner som et til 2000.

Det er kun prosessorene med K i modellnavnet, 4670K og 4770K, som har fri multiplikator og dermed kan overklokkes nevneverdig. Hvilken frekvens du kan håpe på er svært vanskelig å forutsi, da selv prosessorer av samme modell overklokker forskjellig grunnet mikroskopiske forskjeller under produksjon. Et greit estimat med luftkjøling er rundt 4,2 til 4,7 GHz med 4670K, og 4,3 til 4,8 GHz med 4770K. Med god vannkjøling og remontering av varmesprederen kan du forvente å havne i toppen av dette spekteret, eller noe over, men du kan også være skikkelig uheldig å få en prosessor som krever veldig mye spenning når frekvensen begynner å bli høy.

Før du begynner kan det være lurt å laste ned nyeste BIOS-versjon til hovedkortet, for å så laste standardinnstillinger og starte maskinen på nytt. Du kan selv velge om du vil justere spenningene i BIOS eller med hovedkortets programvare, men vi anbefaler at du velger kun et alternativ og holder deg til dette, da spenningene i BIOS og programvare ikke alltid stemmer helt overens. Det går som regel raskere å overklokke med programvare da du slipper å starte maskinen på nytt like ofte, men risikoen for å korrumpere operativsystemet er større.

Du kommer også til å trenge program for å teste om prosessoren er stabil, verifisere frekvensen og overvåke temperaturene. Vi anbefaler Aida64 til stabilitetstesting, men dette kommer kun i 30-dagers prøveversjon. Det nest beste blir Intels offisielle Extreme Tuning Utility, men du står helt fritt til å bruke Prime95, LinX eller IntelBurnTest. Vær klar over at de tre siste programmene kommer til å forårsake unaturlig høye temperaturer, som igjen kan begrense overklokkingen din. For å sjekke prosessor- og cachefrekvens sverger vi til CPU-Z, og for å overvåke temperaturene anbefaler vi RealTemp, men også her finnes det mange gode alternativer. Det kan være lurt å bruke Extreme Tuning Utility for å se om prosessoren throttler, det vil si at frekvens og spenning har blitt redusert grunnet høye temperaturer.

Med alt dette i bakhodet er det på tide å ta av seg silkehanskene og gå i gang med arbeidet. Trykk deg videre for våre beste tips for en heftig overklokk på prosessoren »

Overklokking

Riktig spenning til riktige komponenter

Den generelle fremgangsmetoden er lik på Haswell som på tidligere prosessorgenerasjoner: Først øker du kjernefrekvensen og tester om systemet er stabilt, og deretter øker du kjernespenningen til prosessoren klarer å gjennomføre stabilitetstesten. Som tidligere nevnt er det også andre innstillinger som er viktige, spesielt når prosessoren nærmer seg grensen av hva den kan klare.

Det er hovedsakelig tre spenninger du må forholde deg til når du skal overklokke en Haswell-prosessor. Den første er naturligvis kjernespenningen, mens de to andre er spenningen til cachen og spenningen som hovedkortet gir inn til spenningsregulatoren på prosessoren. Hovedkortprodusentene er veldig glad i å gi disse spenningene forskjellige navn, så vi har laget en tabell med oversikt over de vanligste navnene, samt øvre grense på hva som er sikkert.

Det er viktig at du ikke blander disse, så vi kommer til å forholde oss til enkle navn resten av guiden – VCore, VRing og VCCIN – for henholdsvis spenningen til kjernene, cachen og spenningsregulatoren. Merk deg også at de øvre spenningsgrensene ikke tar hensyn til hvilke temperaturer du får, så det kan fortsatt være farlig å kjøre prosessoren med lavere spenning hvis temperaturene blir så høye at prosessoren throttler.

NavnAlternative betegnelserGir spenning tilEstimert krav til 4,4 / 4,5 GHz for en gjennomsnittlig 4670K / 4770 KMaks anbefalt på god luftkjølingMaks anbefalt på god vannkjøling
VCoreCPU Override Voltage, Core VoltageProsessorkjernene1,26 V1,35 V1,45 V
VCCINCPU Input Voltage, VRINSpenningsregulatoren (FIVR)1,75 V2,10 V2,40 V
VRingCPU Cache Voltage, Ring VoltageProsessorcachen1,15 V1,30 V1,40 V

Med Haswell-prosessorer har vi fått muligheten til å justere frekvensen til cachen, også kalt Uncore, uavhengig av kjernefrekvensen. Cachefrekvensen har relativt lite å si for ytelsen sammenlignet med kjernefrekvensen, noe som betyr at vi kan først kan klokke kjernene for å deretter klokke cachen. Ved å la cachefrekvensen være lavere enn kjernefrekvensen, får kjernene større boltrerom med tanke på varmen da cachen ikke trenger like høy spenning. Standard kjerne- og cachemultiplikatoren er satt til 34 og 35 på henholdsvis 4670K og 4770K, men standard spenning vil variere fra eksemplar til eksemplar.

Dette må du gjøre

1: Grunnleggende innstillinger

Gigabyte BIOS.

Uavhengig av om du planlegger å overklokke i BIOS eller programvare, må du først inn i BIOS for å sette noen innstillinger. Hvis hovedkortet ditt støtter funksjonene, setter du Loadline Calibration til høyeste innstilling og slår av Fast Boot. Høy minnefrekvens kan begrense prosessoroverklokken, så la minnet kjøre på standard frekvens og ikke bruk XMP. Slå av Turbo Boost, og sett multiplikatoren til både kjernene og cache til standard manuell innstilling. Deaktiver Adaptive Voltage, og sett VCore, VRing og VCCIN manuelt til henholdsvis 1,20V, 1,15V og 1,70V. Start Windows og Aida64, og verifiser at kjernespenningen og frekvensen i CPU-Z stemmer noenlunde overrens med det du satte i BIOS.

2: Grov overklokking

Vi kommer først til overklokke prosessorkjernene, og da er det viktig at du lar cachen kjøre på standard frekvens. Du kan starte med å sette multiplikatoren til 43 og deretter teste stabiliteten et kvarter i Aida64. Er systemet ustabilt, øker du VCore med 0,02V og prøver på nytt. Når systemet er stabilt, kan du fortsette med å øke multiplikatoren ett og ett hakk om gangen og sette opp VCore med 0,02V om nødvendig. Dette gjør du så lenge kjernetemperaturene holder seg under 90°C, eller til det ikke er mulig å få systemet stabilt, selv med mye høyere kjernespenning enn det du trengte for den lavere multiplikatoren.

Nå som du har en grov anelse om hvilken overklokk prosessoren din klarer, befinner du deg i én av tre situasjoner. Det nå det begynner å bli tidkrevende, og det kan være lurt å notere ned hvilke spenninger og frekvenser du har prøvd underveis.

3: Du er fornøyd med kjernefrekvensen

Er du fornøyd med frekvensen du har fått, kan det være lurt å finjustere spenningene slik at de blir lavest mulig. Hvis du ikke hadde behov for å justere opp VCore i forrige steg, kan du prøve å justere denne ned 0,02V om gangen, for å deretter teste at systemet klarer et kvarter i Aida64.

Samme taktikk kan brukes på både VRing og VCCIN, men juster først ned VRing før du går over til VCCIN. Begge disse kan reduseres i steg på 0,05V, før du tar en kjapp stabilitetstest. Når du har en grov oversikt over hvilke spenninger du må ha, kan du fortsette med punkt 6.

4: Du vil ha høyere kjernefrekvens, men sliter med høye temperaturer

Intels Extreme Tuning Utility kan overvåke om prosessoren throttler.

Varme er overklokkens største fiende, og det kan være vanskelig å presse prosessoren når den allerede ligger opp i mot 90°C under last. Men hvis du kun har foretatt en grov overklokk, er det fortsatt håp om høyere frekvenser. Det første du må gjøre er å finne ut den minimale spenningen som trengs for å kjøre prosessoren på multiplikatoren hakket under den du sikter til, ved å gradvis senke VCore, VRing og VCCIN, i den rekkefølgen. Når dette er gjort, har du forhåpentligvis lavere temperaturer og dermed større rom for å eksperimentere med spenningene. Prøv først med å kun øke VCore, etterfulgt av VCCIN hvis det trengs.

Leter du etter et billig triks for å redusere prosessortemperaturen?
Slik fjerner du varmesprederen på Haswell »»

5: Du vil ha høyere kjernefrekvens, men opplever ustabilitet til tross for lav temperatur

Hvis systemet har greie temperaturer, men du likevel sliter med å få prosessoren stabil, er det på tide å øke VCCIN. Øk denne spenningen med 0,1V og sjekk om du er stabil, hvis ikke kan du øke VRing med 0,1V. VRing kan gi bedre stabilitet til kjernene, til tross for at cachefrekvensen forblir er den samme. VCCIN er som sagt input-spenningen til alle de andre spenningene på prosessoren, og for liten forskjell mellom VCore og VCCIN kan føre til ustabilitet.

Det varierer fra prosessor til prosessor hvor høy VCCIN du trenger for en gitt VCore og kjernefrekvens, men en grei pekepinn er at VCCIN skal ligge 0,5V høyere enn VCore. Hvilke spenningsnivå som er bra for din prosessor er umulig å si, så test deg gradvis frem. Har du økt en spenning og går fra for eksempel 2 til 40 minutter med stabilitet, er det stor sannsynlighet for spenningen du justerte var en flaskehals i overklokken.

Et annet triks som kan være greit å vite, er at noen hovedkort og prosessorer har såkalte spennings- og frekvenshull, noe som betyr at systemet nekter å starte på en viss frekvens eller spenning. Selv opplevde vi at det var umulig å starte systemet med 1,200 VRing – mens 1,199 og 1,201 fungerte helt fint. Dette skjer ganske sjeldent, men kan være verdt å prøve.

Nå begynner vi å nærme oss grei stabilitet med multiplikator på 47.

6: Forsikre deg om at systemet er skikkelig stabilt

Et kvarter i Aida64 er nok for å finne en grov overklokk på systemet, men for å garantere at systemet klarer seg over lengre perioder uten å krasje, er du nødt til å kjøre lengre stabilitetstester. Mange krevende spill, som Battlefield 3, er gode og underholdende måter å teste stabiliteten, men først kan det være lurt å forsikre deg om at systemet klarer 3-4 timer i Aida64. Hvis du opplever at systemet krasjer, er det helt kritisk at du vet temperaturene før krasjet. Det er mulig å loggføre temperaturen i RealTemp, og hvis denne viser seg å passere 95°C, er det mye mulig at ustabiliteten er forårsaket av temperaturen. I så fall kan du prøve å redusere spenningene litt, spesielt VCCIN om du ikke var nødt til å øke denne tidligere.

Har du greie temperaturer kan du prøve å justere opp VCore, VCCIN og VRING én etter én til ustabiliteten forsvinner. Klarer du et kvarter i Aida64, skal nemlig det som regel ikke så mye til før systemet er stabilt nok til hverdagslig bruk, så ofte er det ikke store justeringene som skal til.

Det er viktig å ha kontroll på hva du har prøvd av spenninger og frekvenser. Foto: Torstein Sørnes, Hardware.no

7: Optimalisering av kjernefrekvensen

Hvis du for eksempel klarer 4,7 GHz uten problemer, men ikke har nubbesjanse på 4,8 GHz, kan du prøve å legge deg så høyt opp mot 4,8 GHz som mulig. Dette kan gjøres enten ved å sette multiplikatoren til 47, for å deretter øke baseklokken, BCLK, eller ved å sette multiplikatoren til 48 for å så redusere baseklokken. Hvis du bestemmer deg for å overklokke baseklokken kan det være verdt å vite at ikke alle hovedkort klarer mer enn ± 5 % av BLCK-strap, det vil si under 95 eller over 105 MHz om du bruker standard strap som er 100 MHz.

Kjernefrekvensen er det som absolutt teller mest når det kommer til prosessorytelse, og om du vil er det fortsatt noen småtriks du kan ty til. I likhet med at forskjellige prosessor klokker ulikt, vil det også være forskjell på hvor langt hver kjerne i prosessoren din klarer å klokke med en gitt VCore. Heldigvis er det mulig å sette individuell multiplikator på hver kjerne, så du kan prøve å øke frekvensen på én og én kjerne til du opplever ustabilitet. Er du heldig, kan kanskje én eller to av kjernene kjøre med høyere frekvens enn resten.

8: Optimalisering av cache- og RAM-frekvens

Når du har fått kjernefrekvensen på plass, kan du fortsatt hente litt ytelse ved å overklokke cachen. Du kan starte ved å sette cache-multiplikatoren til 40, og gradvis øke denne og sjekke stabiliteten. Når det trengs kan du øke VRing med 0,05V, og om dette ikke fungerer kan du øke VCCIN én gang med 0,05V. Systemet pleier å krasje rimelig kjapt når cachen er ustabil, så her holder det som regel med ti minutter i Aida for å sikre ganske god stabilitet. Husk å ha et øye med temperaturene, og pass på at du ikke havner over de anbefalte spenningene i tabellen som er øverst på siden. Det har ingen hensikt å overklokke cache-frekvensen høyere enn kjernefrekvensen, og det er en myte at et 1:1 forhold mellom kjerne- og cachefrekvens gir spesielt mye bedre ytelse.

Når du begynner å bli fornøyd med cache-frekvens, kan du ta på XMP på minnet om det støtter dette. Vi kommer ikke til å gå detaljert i overklokking av minnet, hovedsakelig på grunn av at ytelsesøkningen er relativt liten sett i forhold til hvor mye arbeid det krever, da det kan være vanskelig å presse minnefrekvensen når prosessorfrekvensen begynner å bli høy. Hvis du allikevel vil presse minnet over sine spesifikasjoner, men sliter med ustabilitet, kan du prøve å øke System Agent Voltage (VCCSA). Bruk Memtest86+ for å teste minnestabilitet. De fleste feil vil dukke opp innen noen minutter, men for å være helt sikker på at minnet er helt stabilt bør du kjøre ferdig to runder ("Pass").

Vil du presse prosessoren enda lenger?
Slik ekstremkjøler du PC-en »»

35 prosent raskere

Selv klarte vi å presse våre 4670K-modell opp til 4,7 GHz, som betyr en økning på knappe 35 prosent fra standardfrekvensen på 3,5 GHz. Vår prosessor er nok en av de bedre, men den hadde fordelen av å ha remontert varmespreder og heftig vannkjøling. Vi vet av erfaring at vår prosessor klarer å klokke mye lenger, men ved å følge fremgangsmåten over kom vi raskt frem til ganske gode resultater.

KjerneultiplierCachemultiplikatorVCoreVCCINVRingStabilititet
40351,201,701,15OK 15 min
44351,201,701,15OK 15 min
45351,201,701,15OK 15 min
46351,201,701,15BSOD 0 min
46351,221,701,15BSOD 4 min
46351,241,701,15OK 15 min
47351,261,701,15BSOD 0 min
47351,281,701,15BSOD 0 min
47351,281,801,15BSOD 1 min
47351,301,801,15BSOD 50 min
47351,321,801,15OK 4 timer
47401,321,801,15OK 1 time
47421,321,801,15OK 1 time
47441,321,801,15Frys 1 min
47441,321,801,18OK 15 min
Les også
Slik tynte vi enda mer ytelse ut av skjermkortet vårt
annonse