GuideLinux

Hva er det?

Hva er egentlig Linux? Hvor får man tak i det, hvordan brukes det og hva er fordelene? Dette er en guide for deg som vil vite svaret på disse spørsmålene.

GNU/Linux er den korrekte betegnelsen...

Hvorfor bruke Linux?

Det finnes hundrevis av fordeler med GNU/Linux i forhold til andre operativsystem. Istedenfor å ramse opp side for side over alle fordelene, vil jeg her nevne de tre, etter min mening, største fordelene. Vi begynner med en fordel allerede nevnt på forrige side, nemlig:

Frihet

De fleste GNU/Linux-baserte operativsystem inneholder over 90% fri programvare. Fri programvare har, som sagt på forrige side, den fordelen av at det skal kunne brukes til hvilket som helst formål du skulle finne ønskelig. Dette er sterk kontrast til Windows og Mac OS, hvor du ikke betaler for operativsystemet men en lisens som gir deg rett til å bruke det. Denne lisensen er attpåtil restriktiv med tanke på hvordan systemet kan brukes, på hvilken maskin og av hvor mange.

Med fri programvare har du full frihet til å gjøre hva du vil med programvaren og maskinen den er installert på, med landets lover som eneste begrensning.

I tillegg er det et krav at kildekoden til programmet alltid er tilgjengelig. Er dette noen fordel dersom du ikke er programvare-utvikler? Ja, det er det. Så lenge kildekoden er tilgjengelig, trenger du ikke uroe deg for at noen av en annen grunn skulle slutte å jobbe med programmet. Så lenge det finnes en annen utvikler der ute som liker programmet, kan du regne med at utviklingen aldri slutter.

At alle har tilgang på kildekoden betyr også at alle er en potensiell utvikler av programmet, som igjen betyr raskere utvikling. At kildekoden er fritt tilgjengelig har også en sideeffekt av at det meste av fri programvare er gratis. Hvem gidder vel betale for et program som de uansett kan laste ned og kompilere selv?

Friheten og en ikke-eksisterende lisenskostnad har også gjort det populært å bruke Linux på smarttelefoner. Du har kanskje hørt om det Linux-baserte operativsystemet for telefoner kalt Android? En annen grunn til dette er:

Ytelse og stabilitet

Linux-kjernen er flink til å utnytte systemresursene - som minne og prosessor - og gir derfor bedre ytelse på enkelte områder sammenlignet med konkurrentene. For eksempel er Linux opptil 30% raskere til å beregne en million desimaler av pi enn Windows. Dette ble målt ved hjelp av superpi, et program som tester prosessoren ved å regne ut x antall siffer av pi.

Som om ikke det var nok er GNU/Linux utrolig stabilt, og kan stå på i årevis uten merkbar forskjell i responsivitet eller at du må starte maskinen på nytt. Når du oppdaterer drivere eller programvare er det heller ikke nødvendig å foreta en omstart av systemet for at oppdateringene skal tre i effekt. Vanligvis har du måttet starte maskinen på nytt ved oppdatering av Linux-kjernen, men ved hjelp av verktøy som kexec og ksplice er dette heller ikke nødvendig.

Filsystemet GNU/Linux vanligvis benytter seg av - Ext3 eller det nye Ext4 - er også raskt og fleksibelt. Du vil for eksempel aldri trenge å defragmentere en Ext3/4-partisjon i praksis.

Ytelse og stabilitet er to grunner til hvorfor GNU/Linux kjøres på 87,80% av verdens 500 kraftigste datamaskiner, og er installert på de fleste webservere. Det er også en grunn til at de fleste filmstudioene i Hollywood benytter Linux til å skape animasjon og visuelle effekter for filmer. En annen grunn til dette kan være:

Sikkerhet

GNU/Linux er designet fra bunnen av for å være stabilt og driftsikkert.

Mye av dette kan takkes friheten som medfølger fri programvare. Du lurer kanskje på hvordan dette kan stemme. Når alle kjenner til kildekoden og kan studere den, så må det vel finnes mange flere som kan utnytte design-feilene i GNU/Linux enn i et lukket system som Windows og Mac OS?

I utgangspunktet er det riktig at siden kildekoden er fritt tilgjengelig så er det lettere å finne feil i systemet, men dette er egentlig bare positivt. Selv om alle kan studere koden og finne ut hvordan de hacker seg inn i et GNU/Linux-system, så betyr ikke dette at ingen kan fikse feilene. Alle kan fikse feilene, noe som også minker levetiden for disse sikkerhetsfeilene drastisk. Dette kan være noe å ha i bakhodet neste gang du leser en rapport om at det oppdages langt flere sikkerhetsfeil i fri enn proprietær programvare.

Hva med malware, spyware, adware og den slags? Dette er gjerne noe som skjuler seg i programvare. Igjen er dette så og si ikke-eksisterende en verden av fri programvare. Siden alle ser kildekoden kan du være rimelig trygg på at flertallet hadde fikset problemet relativt raskt, hvis de oppdaget noe slag av malware, spyware eller adware skjule seg i kildekoden. I tillegg installeres det meste av programvare gjennom en pakkebrønn, håndtert av utviklere som passer nøye på at programvaren ikke inneholder noen form for virus, malware, adware eller lignende. Hva med virus?

Mange vil ha det til at hvis GNU/Linux var brukt like mye som Windows, så ville det finnes like mange virus til det operativsystemet. Å skrive virus til GNU/Linux er derimot vesentlig vanskeligere enn til Windows, grunnet måten Linux håndterer filrettigheter og eierskap i systemet. Per idag finnes det kun "proof-of-concept"-virus, og disse er skrevet av dyktige folk, likevel har disse virusene det vanskelig for å gjøre noe skade uten direkte involvering fra en bruker på systemet.

De fleste virus-skannerne som finnes for GNU/Linux, leter faktisk etter Windows- eller Mac OS-virus. Dette er for å hindre spredning av virus gjennom e-post eller lignende.

Jeg vil ikke si at GNU/Linux er imun mot en eventuell virus-epidemi, heller ikke at antall virus ikke øker med en større GNU/Linux-brukermasse. Likevel er det verdt å nevne at GNU/Linux er bedre rustet mot virus enn konkurrentene.

Du kan lese mer om hvorfor virus er vanskelig å lage for GNU/Linux her (engelsk). Du kan også lese en artikkel om sikkerhet i Windows og GNU/Linux her (engelsk)

Ulemper?

Ingenting er perfekt. Det finnes fordeler og ulemper med alle operativsystem, tilogmed GNU/Linux. Nå skal det nevnes at jeg har brukt GNU/Linux som hoved-operativsystem de siste fem årene, så jeg er kanskje ikke helt partisk når det kommer til å nevne ulemper med nevnte operativsystem. De ulempene jeg derimot ser som er mest nevnt på diverse forum er følgende:

GNU/Linux er ikke Windows: dette utsagnet er kanskje selvsagt for de fleste, men likevel sliter de fleste med å bruke GNU/Linux av den enkle grunn av at det ikke fungerer 100% likt som Windows. De som ikke har tid til å lære seg noe nytt, vender som oftest tilbake til Windows. De som klarer å lære seg operativsystemet, blir ofte værende med GNU/Linux med mindre de er avhengige av...

Proprietære programmer og formater: De aller fleste programmer er kun designet for bruk i et operativsystem, da spesielt proprietære programmer. Hvis du er avhengig av et proprietært program som kun finnes til Windows, kan du få et problem. Det skal sies at GNU/Linux har gode alternativer for de fleste Windows-programmer, men det er ikke alltid du er like heldig. Det samme gjelder filer og formater som ikke har åpne spesifikasjoner. Å finne et program som kan åpne og redigere filene dine med 100% kompatiblitet kan bli vanskelig hvis de benytter seg av et proprietært format, likevel er det i flere tilfeller fullt mulig.

Dårlig støtte for maskinvare: Dette utsagnet vil du høre ofte sammen med Linux, men det blir egentlig feil å si det på denne måten. Linux-kjernen har eksemplarisk støtte for maskinvare, og er en av kjernene som har flest drivere inkludert. Dette gjør at maskinvare støttet av Linux fungerer med en gang du kobler det til systemet. Til sammenligning på du som oftest installere drivere for hånd når du kobler noe til et Windows-system, i dette tilfellet er det maskinvaren som har støtte for Windows og ikke omvendt.

Likevel skal det nevnes at det er flere komponenter som støtter Windows enn Linux. Når det gjelder webkameraer, skjermkort, hovedkort og nettverkskort klarer Linux seg ganske bra, med støtte for det meste i disse kategoriene. Derimot kan det oppstå problemer med en del TV-kort, fingeravtrykklesere, lydkort og trådløse nettverkskort.

For mye valgfrihet: Mens du får et standard utvalg programvare og komponenter i Windows og Mac OS er det noe helt annet i GNU/Linux-verdenen. For det første finnes det flere hundre operativsystem basert på GNU/Linux-kombinasjonen, alle med egne filosofier om brukervennlighet og hva slags programvare brukeren skal ha tilgang på. All denne valgfriheten er i virkeligheten en positiv ting, men for nye brukere kan det virke overveldende og er nok en grunn til at mange løper tilbake til operativsystemet de startet på.

Jeg har skrevet mer om denne problemstillingen i denne artikkelen.

GNU/Linux er nytt for skrivebordet: I min mening ble GNU/Linux konkurransedyktig først i 2002 med den første utgivelsen av Ubuntu. GNU/Linux har kommet langt siden den gang, men selv om den er tilsvarende eller bedre på flere områder, er det fortsatt noen områder hvor GNU/Linux henger igjen i forhold til konkurrentene med tanke på programvare. Her tenker jeg hovedsaklig på programmer som bilde og video-redigering og media-center programvare, for å ikke snakke om spill. Dette er riktig nok ikke GNU/Linux sin feil, men tredjeparts utviklere som ikke utvikler for operativsystemet, likevel er det et stort minus for flere brukere. Etterhvert som tiden går, vil det selvfølgelig utvikles bedre programvare for GNU/Linux på disse punktene, men per dags dato svikter GNU/Linux i enkelte programkategorier sammenlignet med Mac eller Windows.

Nå som du forhåpentligvis har en grunn til å prøve et GNU/Linux-basert operativsystem, er det på tide å velge hvilken Linux-distribusjon du skal installere. Linux-distribusjon? La meg forklare...

Hvis du vil vite mer om fordelene ved å bruke et GNU/Linux-basert operativsystem, kan du ta en nærmere titt på denne forumtråden.