Når kan politiet gjennomsøke PC-en og mobilen din?
Og hva hvis du har kryptert innholdet?
Innhold
De fleste har antagelig sett nok krim til å vite at politiet ikke bare kan buse inn hjemme hos folk, men likevel er det jo sånn at myndighetene innimellom er nødt til å foreta det som kalles for en husundersøkelse, eller husransakelse. For å oppklare forbrytelser eller forhindre terrorisme kan det også være nødvendig å se gjennom digitale spor på PC og mobil.
Men hvor går egentlig grensen? Hva har politiet lov til å gjøre – og er du nødt til å gi dem tilgang til passord som beskytter ting du har kryptert?
I utgangspunktet har nordmenn en grunnlovsfestet beskyttelse mot politi som tar seg til rette, og Grunnlovens paragraf 102 slår fast at husransakelse ikke må finne sted, «unntatt i kriminelle tilfeller». Dette, som det meste andre i Grunnloven, er imidlertid bare en liten del av hele lovverket, og både dommer, forskrifter og andre lover utdyper hva som er lov i praksis.
Må ha grunn til mistanke
Hvis datamaskinen din står i huset ditt, og huset ditt ransakes, kan PC-en også beslaglegges. Ingrid Wirum, konstituert statsadvokat hos Riksadvokaten, forklarer at dette må leses i sammenheng med bestemmelsene i straffeprosessloven, som for eksempel paragraf 192.
"– Datamaskiner kan beslaglegges og gjennomsøkes"
– Hvis det er grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre fengsel, kan datamaskiner som står i bolig, rom eller oppbevaringssted beslaglegges, og så gjennomsøkes. Men faktisk er det strengere regler for husransakelse enn for pågripelse, og domstolene eller påtalemyndighetene må vanligvis godkjenne det, forteller hun.
Det er bare når en mistenkt forfølges på «ferske spor etter gjerning, hvis det er fare for at bevis kan bli ødelagt, eller for at formålet med ransakelsen ellers kan forspilles, at politiet selv kan gå inn og utføre en ransakelse uten å vente på klarsignal.
Mange mener man må ha politihjelp for å finne piratkopiert innhold:
Men etter mer enn et år med «piratloven» i sving har det ikke skjedd stort »
Andre regler utenfor huset
Hvis du blir stoppet på gaten gjelder det imidlertid andre regler. For å ransake noen på gaten er det nemlig egne lovbestemmelser som gjelder, men akkurat som med husransakelse handler disse først og fremst om at politiet må ha en grunn til å mistenke noe kriminelt.
– En person som er mistenkt for en straffbar handling som kan medføre fengsel kan ransakes, også på gaten, dersom det er grunn til å anta at man vil finne bevis eller ting som kan beslaglegges – som for eksempel en mobiltelefon. Hos andre personer enn mistenkte kan ransaking foretas når det er mistanke om en straffbar handling som kan medføre mer enn 6 måneders fengsel, altså i de mer alvorlige forholdene, sier Wirum.
Hvis politiet først kan foreta en ransakelse, vil de også samtidig ha anledning til å beslaglegge ting som kan være bevismateriale – herunder også mobiltelefoner og bærbare datamaskiner – og de trenger som oftest ikke noen ekstra rettskjennelse for å gjøre dette. Hvis bevismateriale har blitt overlatt til noen andre vil politiet også ha lov til å konfiskere det direkte fra dem.
Avlytting kun i alvorlige tilfeller
I alle disse tilfellene vil politiet ha lov til å se gjennom det som er lagret på enheten det er snakk om. Så snart noe overføres blir dette imidlertid omfattet av helt andre regler igjen.
– Ved mistanke om svært alvorlige forhold hvor strafferammen er 10 års fengsel eller mer kan politiet, etter tillatelse fra retten, foreta såkalt kommunikasjonskontroll. Det vil si at de kan avlytte samtaler eller annen kommunikasjon, som eksempelvis overføring av tekst, bilde eller film til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller annet utstyr, forklarer Wirum.
"Hos andre personer enn mistenkte kan ransaking foretas ved mistanke om en straffbar handling som kan medføre mer enn 6 måneders fengsel"
Det er heller ikke nødvendigvis kun utstyr du selv eier som kan overvåkes på denne måten; for loven åpner for kontroll av alt utstyr som den mistenkte besitter eller kan antas å ville benytte.
– Retten kan også gi politiet adgang til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg; som å stenge et anlegg for kommunikasjon eller å pålegge eieren av et nett å oppgi til politiet hvilke telefoner som har vært satt i forbindelse med en siktets telefoner, utlevere trafikkdata med videre. Slik kontroll forutsetter at det er snakk om mistanke om en straffbar handling som kan medføre mer enn 5 års fengsel.
Det finnes mange måter å skjule digitale spor på:
Guide: Slik blir du fullstendig anonym på Internett »
Plikt til å gi tilgang til systemet
Lovtekster er imidlertid sammensatte saker, og Wirum forteller at det finnes noen unntak fra hva politiet kan beslaglegge som bevis.
– Uten samtykke kan det ikke tas beslag i dokumenter, datafiler eller minnepinner som inneholder opplysninger et vitne kan nekte å forklare seg om på grunn av lovpålagt taushetsplikt. Dette vil typisk være klientmapper hos leger, advokater og prester. Dette gjelder også opplysninger som vil åpenbare forretnings- eller driftshemmeligheter, eller pressens kilder, sier Wirum.
"– Enhver som har tilgang plikter å hjelpe politiet med å få tilgang til systemet."
Men hva hvis disse datasystemene er passordbeskyttet? Det korte svaret er at politiet skal få utlevert passord og krypteringsnøkler, men i praksis gjelder det bare andre enn den som er siktet for en straffbar handling.
– Det er verdt å merke seg at enhver som har tilgang til datasystemet plikter å hjelpe politiet med å få tilgang til det. Om det for eksempel er IT-personell i en bedrift eller en samboer, og de kan passordet for å logge på PC-en, så er det straffbart for dem å ikke gi politiet slike opplysninger, forklarer Wirum.
Hun forteller at denne plikten også gjelder for den som er siktet for noe kriminelt. Den siktede kan imidlertid ikke – i motsetning til andre som har tilgang – få straff for å nekte. Dette kommer av at Den europeiske menneskerettskonvensjon har et vern mot selvinkriminering, hvor det slås fast at ingen kan tvinges til å vitne mot seg selv.
Hvis ingen andre enn den siktede selv har passordene til en kryptert filbeholder, så er det altså i praksis opp til politiets egne spesialister å knekke seg inn. Selv om du i utgangspunktet plikter å gi kodene fra deg, kan du altså i virkeligheten ikke straffes for å la være.
Lurer du på hvordan kryptering fungerer?
Ekstra: Vi har kryptert siden antikken – men først nå har vi mestret teknikken »
