Guide

Slik tar du best vare på batteriene dine

Du kan ikke alltid stole på brukerveiledningen.

24 Jan 2015 09:00

Myter kan være seigliva. Hovedregelen er at fagpersoner forsøker å avlive dem, men noen ganger ser vi det stikk motsatte. La oss se på batteriene. De som aldri varer lenge nok, og forsøksvis driver mobiltelefonene og PC-ene våre. De blir sterkere og mer kompakte år etter år, men de store revolusjonene uteblir, samtidig som nye bruksområder og apper driver bruken oppover. Hvis du er en av dem som fortsatt leser bruksanvisninger, har du muligens lagt merke til at dingseprodusentene støtt anbefaler en rekke tiltak for å ta vare på batteriene.

Gamle råd, for gamle batterier

Disse anbefalingene setter seg i folks kollektive bevissthet, og gjentas både i nettfora og sosiale medier. Blant de som gjentas oftest, er at man innimellom bør lade batteriene helt ut før man lader dem opp igjen. Dette skal være bra dersom man ønsker å beholde kapasiteten i batteriene. Både skepsis til løsninger for hurtiglading, og konstant tilkobling til lader, er gjengangere. Så hva er riktig?

Man må fortsatt være litt varsom med lading av startbatterier i bil. Men en elektronisk styrt lader gjør vedlikeholdet vesentlig enklere. Foto: kurhan / Shutterstock.com

En liten nyansering kan gjøre så godt som alle batteripåstandene riktige. De har nemlig ikke oppstått helt uten grunn. Ser vi tilbake på eldre batteriteknologier enn de som er utbredte i dag, vil de fleste av påstandene passe for én eller flere av disse. Men, i dag er det knapt noen bærbare dingser som drives av eldre Ni-Cad- (Nikkel kadmium) eller Ni-MH-batterier (Nikkel-Metallhydrid), og startbatterier for biler er slett ikke noe vi trekker rundt på.

Frykten for overlading er kanskje aller sterkest knyttet til startbatteriene i biler. Man skal koble fra laderen, så ikke batteriet blir skadet, heter det seg. Og det er fortsatt riktig for en del av disse batteriene, men det avhenger også av laderen. Moderne ladere vil som regel ha elektronisk styring, og skrur av ladingen så fort spenningen i batteriet er der den skal være. Dermed oppstår ikke overlading med en slik lader, samme hva slags batteri det måtte være snakk om.

En viktig ting å være klar over her, er at teknologi i dag har en tendens til å blande seg. Moderne elektriske biler drives nemlig av samme typen batteri som nettbrettet ditt. Og dermed bør batteriene i disse tas vare på på en helt annen måte enn startbatteriene i vanlige bensin- og dieselbiler. Det kommer vi tilbake til.

Ni-Cad og Ni-MH-batterier

Både Ni-Cad og Ni-MH var vanlige i en mengde ulike produkter før. Ni-Cad er den eldste av de to, og fikk selskap av Ni-MH et sted på tidlig nittitall. Ni-Cad-teknologien ble etter hvert faset ut til fordel for Ni-MH, men også sistnevnte har måttet vike i innebygde batterier. Handler du derimot oppladbare varianter av de vanlige forbruksbatteriene til lommelykter og annet, typisk de velkjente AA- og AAA-batteriene, kan du fort ha puttet et Ni-MH-batteri i handlekurven.

Det kan også hende du fortsatt har batteriverktøy som drives av Ni-MH-batterier. Det tok forholdsvis lang tid før litium-batterieriene tok over også her, slik de var tidlig ute med i mobiltelefoner og bærbare PC-er. Siste skanse for disse som innebygde batterier virker å være i oppladbare tannbørster og barbermaskiner, der Ni-MH-teknologien stadig er utbredt.

Også nikkelbaserte batterier kan overlades, men langt de fleste nyere ladere for teknologien er elektronisk styrt, slik at dette uansett ikke skjer om du lar laderen stå tilkoblet. Ni-MH-batteriene kan dessuten miste kapasitet dersom de ikke lades helt ut, eller ved avbrutt opplading. Hadde man bommet på dette, ble det gjerne anbefalt at man ladet batteriene helt ut igjen, før en fullstendig opplading ble gjort. Dette skulle motvirke den såkalte minneeffekten (memory effect), som rammet begge de nikkel-baserte teknologiene.

Dette er imidlertid tiltak du ikke trenger å tenke på med litium-batterier. Er du veldig opptatt av levetiden på batteriene dine, bør du faktisk unngå det.

Batteriene vi har med oss i lommen

Batteriet smarte dingser som telefoner og nettbrett er som regel litiumsbasert, og krever omtrent ikke vedlikehold. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Så hva er det vi har med oss, i lomma og i sekken? Som regel er det snakk om litium-batterier. Det finnes to utbredte varianter av disse, vanlig litium ion og litium polymer. Forskjellene mellom dem er ikke viktig for bruk og vedlikehold, men enkelt fortalt er det elektrolytten inni batteriet som er forskjellig. I vanlig li-ion-batterier er den flytende, mens den i li-polymer er den samlet i en gel. Det påvirker hvordan batteriet kan konstrueres, og kan for eksempel spare materialer og vekt i produksjonen, men du som bruker kan altså trygt behandle de to helt likt.

Skal du ta godt vare på litium-batteriene dine er det i hovedsak tre ting du bør tenke på. Disse batteriene bør aldri bli helt tomme. Batteriene er basert på kjemi som i sin natur er litt ustabil. Det betyr ikke at litium-batteriene er farlige, men at det kreves litt kontroll for å holde dem trygge. Inni batteriet sitter det kretser som sørger for at batteriet kutter strømmen før det blir helt utladet. Samme krets kan også kutte mulighetene for opplading av batteriet igjen, dersom det likevel skulle gå helt tomt på grunn av selvutlading. Å la et litium-batteri ligge veldig lenge med lite strøm på er med andre ord dårlig krutt.

Temperatur. Temperatur er en nemesis for nær sagt alle batterier. Sterk kulde gir forbigående kapasitetstap, mens varme er betydelig verre. Aller best trives litium-batteriene i kjøleskapstemperatur. Slett ikke alle batterier lar seg ta ut av enheten, men en klassiker fra rimelige forbrukerlaptoper er dårlig planlagt plassering av batteri og de varmeste delene i maskinen. Ofte bøttet PC-en ut varmluften rett ved batteriet, og prosessor og grafikk var gjerne rett i nærheten. For PC-er som i all hovedsak er koblet til døgnet rundt i stua eller på arbeidspulten, var det ikke uvanlig å oppleve batteritid på kun få minutter når man først trengte medbrakt strøm.

Store forskjeller på varmt og kaldt batteri

Har du en bærbar PC der batteriet er plassert slik at det er varmt mens maskinen er i bruk? Det kan være fornuftig å ta det ut og legge det i kjøleskapet. Men pass på at det er rundt 40 prosent oppladet først. Foto: JIPEN / Shutterstock.com

Noen foretrekker å beholde batteriet i PC-en, i tilfelle strømmen går. Men batterier er forholdsvis kostbare. Dersom batteriet ikke er bygget helt inn i PC-en, og føles svært varmt kan det altså være penger å spare på å plukke det ut og legge det i kjøleskapet. Det forutsetter imidlertid at dingsen ikke jobbet med opplading først, siden dette i seg selv hever temperaturen i batteriet. Du bør dessuten passe på én liten ting til.

Ved lang tids lagring bør ikke litium-batterier ha full opplading. Det optimale er et sted mellom 30 og 50 prosent lading. Et halvt oppladet litium-batteri taper kapasitet med et sted rundt 1-2 prosent i året dersom det ligger i kjøleskap. Det kan altså potensielt ligge svært, svært lenge uten å bli merkbart forringet.

Hvis batteriet er romtemperert, altså rundt 20-25 grader taper det opp mot fire prosent i året. Men det forutsetter at det ikke oppvarmes særlig av utstyret det driver. Ved 40 grader begynner det virkelig å svinge, og du får et kapasitetstap på rundt 15 prosent i året. Er det plassert rett ved utgangen for kjølesystemet, og svært varm innmat, kan temperaturen begynne å overstige 50 grader også. Ved 60 grader mister du en fjerdedel av kapasiteten i batteriet ditt hvert år. Dette tapet kommer i tillegg til slitasjen ved ordinær bruk.

For litiumsbaserte batterier er det nemlig ladesyklusene som er den viktigste faktoren, ved siden av temperatur. Tidligere pleide litium-batterier å tåle rundt 500 ladesykluser før kapasiteten begynte å gå ned merkbart. I nyere batterier er dette økt, og produsentene oppgir gjerne et sted mellom 750 og 1500 ladesykluser, av og til enda høyere. Om telefonen din varer i to døgn på én opplading, kan du altså minst holde det gående i 1500 døgn, eller i overkant av fire år før din egen slitasje fra lading virkelig begynner å gjøre seg gjeldende.

I tillegg har de siste årene vist at såkalt klattlading kan være bedre for varigheten på batteriet enn fullstendige ladesykluser der batteriet lades fra helt tomt til helt fullt.

Hvor god kombinasjonen av strømforbruk og batteristørrelse er i utgangspunktet er også veldig viktig. I denne ferske oversikten kan du se hvilken bærbar PC som holder ut lengst.

Er hurtiglading skadelig?

I en langtidstest av fire Nissan Leaf med litium-batterier kunne man ikke vise til store forskjeller mellom hurtiglading og vanlig lading. Foto: Stefan Ataman / Shutterstock.com

Det hersker en del tvil om hvor mye hurtiglading med høyere spenning kan påvirke batteriene.

Resultatene fra en amerikansk undersøkelse som satte to og to elbiler av typen Nissan Leaf mot hverandre, taler for at frykten for hurtiglading som fenomen har vært betydelig overdrevet. To av bilene ble ladet på tradisjonelt, tregt, vis, mens de to andre konsekvent ble ladet med hurtigladere. Etter å ha trillet 40 000 miles, eller rundt 64 000 kilometer, på veiene i Arizona, hadde Leaf-ene som ble hurtigladet mistet 25 prosent av batterikapasiteten sin, mens de to andre hadde mistet 22 prosent. Tre prosentpoeng ytelsestap gjennom det som for mange vil være et sted mellom tre og fem års bilbruk er knapt en merkbar forskjell.

Av noen anbefales det å lade batteriene helt ut med jevne mellomrom, fordi elektronikken inni batteriet kan begynne å vise feil over tid. Det er riktig nok et fenomen som kan oppstå, men ved normal bruk vil du fra tid til annen få en fullstendig utlading av batteriet på de fleste typer forbrukerelektronikk. Dermed er dette rådet sannsynligvis ikkke noe du behøver å forholde deg veldig aktivt til, og med mindre du oppdager vesentlige endringer i batteritid på produktet ditt kan du fortsette å bruke det som vanlig.

Mange årsaker til dårlig batteritid

Det er verdt å ta med seg at det finnes ekstremt mange årsaker til at batterier oppleves som dårligere i ytelse over tid. Stadig mer av innmaten i smarte dingser kan skru opp og ned ytelsen etter behov. Dermed kan mobilen, eller PC-en din, ha veldig mange måter å forbruke strøm på. Med brikker som adlyder dine behov, og programvaren som styrer dem, er dårligere batteritid svært ofte et resultat av nye behov eller programvare som virker på en annen måte.

Ny programvare kan påvirke batteritiden i smarte dingser svært mye. Spesielt dersom oppgraderingen ikke går som planlagt. Foto: Google

En gjenganger er at batteritiden går ad undas så fort du oppgraderer programvaren i en mobiltelefon eller et nettbrett. Da er det svært sjelden batteriet faktisk har blitt dårligere. Som oftest handler det om mer krevende ny programvare, og ganske ofte også oppgraderinger som ikke helt har gått etter planen.

Et smart triks for å avhjelpe dette er å ta en fullstendig sikkerhetskopi av dingsen, før du nullstiller den helt og legger inn operativsystem og programvare på nytt. Da starter programvaren med blanke ark, og det er betydelig mindre sannsynlig at feil oppstår. Vær også obs på eget bruk, som nye kontoer, og apper. Hvis en app henger seg opp, eller har behov for å holde løpende kontakt med nettjenester, vil dette øke tempoet innmaten må jobbe i selv når du tror telefonen hviler. Her kan mye strøm renne ut helt uten at du er klar over det.

Tidligere ble man anbefalt å skru av tjenester, så som trådløst nett, blåtann og NFC for å øke batteritiden på produktene. I dag er dette av mindre betydning. Totalt sett er det så mange tjenester som forbruker strøm i en telefon eller PC, at hver lille enkeltfaktor utgjør en dråpe i havet. Disse teknologiene har også blitt langt mer effektive, og forbruker mindre strøm når de hviler. Pass heller bedre på programvaren som benytter seg av dem.

For eksempel kan batteritiden variere sterkt avhengig av hvilken nettleser du bruker. Sjekk hvilken nettleser som gir deg best batteritid i Windows eller OS X i denne saken.

Innimellom blir også batterier brått dårligere på grunn av feilkonstruksjon. I dag har du fem års reklamasjonsrett på det meste av kostbar elektronikk, men batterier regnes som forbruksvare. Du kan likevel få innvilget reklamasjon på slike produkter i inntil to og et halvt til tre år etter kjøpet.

Ta dingsen i bruk med det samme

En levning som du fortsatt finner i mange bruksanvisninger, er beskjeden om å lade telefonen eller PC-en din i så og så mange timer før du begynner å bruke det. Med mindre batteriene har ligget veldig lenge på hylla, vil de være levert med et sted rundt 40 prosent lading, nettopp av lagringshensyn. Og siden såkalt klattlading, altså en liten ladeslump nå og da, er normalen for litium-batterier kan du trygt ignorere dette rådet. Men vær obs om det er snakk om produkter i grenseland, som kanskje bruker eldre batteriteknologi. Den elektriske tannbørsten, eller barbermaskinen, bør i mange tilfeller fortsatt få denne behandlingen for å gi deg best mulig levetid.

Varer batteriet likevel for kort? En nødlader kan hjelpe deg, og har du en svært rask lader trenger ikke mobilen lange «pitstoppet» før den er klar for en dags bruk.

Under finner du noen lenker som kan gi deg bedre innsikt i prosessene som foregår i vanlige batteriteknologier i dag:

Startbatterier for bil - Sønnak:
http://www.sonnak.com/om-exide/batterikunskap

Battery University dekker de fleste batteriteknologier, men vær obs på at noen av sidene er gamle og ikke reflekterer aller nyeste kunnskap:
http://batteryuniversity.com/learn/article/the_li_polymer_battery_substance_or_hype

Minneeffekten i nikkel-baserte teknologier:
http://en.wikipedia.org/wiki/Memory_effect

Denne listen finner du flere steder, blant annet hos Techrepublic.com:
http://www.techrepublic.com/blog/five-apps/five-tips-for-extending-lithium-ion-battery-life/