Stor oversikt: Alt PC-eiere kan glede seg til fremover
En haug av ny maskinvare er på vei.
Innhold
- November 2021: Kraftigere og effektive Intel-prosessorer
- 1. kvartal 2022: «Super»-grafikkort fra Nvidia
- 1. halvår 2022: Intel utfordrer grafikkduopolet
- 2. halvår 2022: AMD-prosessorer i Ryzen 7000-serien
- 2. halvår 2022: Mye kraftigere AMD-grafikk
- 4. kvartal 2022: Nvidias neste kvantesprang
- 4. kvartal 2022: 13. generasjon Intel-prosessorer
Når vi PC-eiere skuer bakover er det lett å tenke at den siste tiden bare har handlet om utsettelser, tomme butikkhyller, prisstigning og kamp om komponenter mellom «gamere» og «minere».
Men tross dette har jo også mange nytt godt av de siste AMD- eller Intel-prosessorene, eller de siste grafikkortene fra Nvidias RTX 30-serie eller AMDs RX 6000-serie. Alle komponenter som ikke fantes for et år siden, men som nå gleder alle de som har klart å få tak i dem.
Og har du ikke lyktes ennå, kommer nye sjanser.
I månedene og året som kommer står nemlig lanseringene av ny og kraftigere maskinvare i kø.
Vet du når du skal sette inn støtet kan du plutselig ende opp med kraftigere maskinvare enn du først tenkte deg, så under har vi samlet alt vi vet om ny maskinvare og når den lanseres.
Det første krysset du kan sette i maskinvarekalenderen din er det Intel som sørger for, og det er bare noen uker unna. De siste kryssene ligger tett opp mot julen neste år, men noen godbiter får vi også servert midt imellom disse.
OBS: Mye av informasjonen i denne saken er ikke bekreftet fra produsentene, men basert på antagelser og rykter som kan vise seg å ikke stemme. Ta derfor informasjonen og estimerte datoer med en klype salt.
November 2021: Kraftigere og effektive Intel-prosessorer
Intels 12. generasjon Core i-prosessorer, kjent under kodenavnet «Alder Lake», blir den største lanseringen fra Intel på flere generasjoner. Alder Lake tar over for dagens 11. generasjon «Rocket Lake»-prosessorer i oktober eller tidlig november.
Lite er bekreftet fra Intel enda, men noe vet vi allerede med rimelig sikkerhet:
For første gang vil Intel-prosessorene få to ulike typer kjerner: ytelseskjerner og effektivitetskjerner.
Ytelseskjernene vil belastes når du driver med krevende oppgaver som spill eller rendering, mens mindre krevende oppgaver – som bakgrunnsoppgaver i Windows eller filmvisning – vil håndteres av effektivitetskjernene.
Effektivitetskjernene bruker mye mindre strøm enn ytelseskjernene når bare de er aktive. En egen brikke på prosessoren skal hjelpe operativsystemet med å fordele oppgaver mellom de ulike kjernene.
De beste Alder Lake-prosessorene ryktes å få 8 ytelseskjerner og 8 effektivitetskjerner.
Hver ytelseskjerne skal få to tråder, mens effektivitetskjernene er enkelttrådede. Toppmodellen Core i9–12900K, som ligger an til å få 8 av hver type kjerne, får dermed 24 tråder: 16 tråder fra de 8 ytelseskjernene, og 8 tråder fra de 8 effektivitetskjernene.
Man skal ta lekkasjer med en klype salt, men flere kilder hevder de nye prosessorene leverer omtrent 20 prosent høyere enkeltkjernet ytelse enn dagens. Det er i så fall en kraftig økning som vil komme både kreative brukere og spillere til gode.
En ny produksjonsteknikk for prosessorene, som Intel virker å ville omtale som «Intel 7», er i virkeligheten en svært optimalisert produksjon på 10 nanometer tidligere kjent som «10 nm+ SuperFin». Teknikken skal være minst like effektiv som den på 7 nanometer AMD støtter seg på for produksjonen av sine rivaliserende Ryzen 5000-prosessorer.
Krever nytt hovedkort og kjøler
De nye prosessorene har flere strømpinner og er dessuten avlange heller enn kvadratiske som dagens prosessorer.
De passer dermed ikke ned i hovedkort med dagens LGA 1200-sokkel, og får en ny sokkel kalt LGA 1700. Med den forsvinner også kompatibiliteten med dagens prosessorkjølere, så «kjølebransjen» jubler nok over mange nye salg.
Når du først må oppgradere hovedkortet ditt for Alder Lake, kan du velge et med støtte for en ny generasjon minnebrikker, kalt DDR5. Hastigheter inntil 4800 MHz skal angivelig støttes ut av boksen, men med riktig brikkesett vil også mye høyere hastigheter kunne låses opp.
Dagens Intel-prosessorer støtter til sammenligning kun DDR4-minne ved 3200 MHz hastighet ut av esken, selv om det skal sies at mange produsenter og PC-byggere lett kan få økt denne hastigheten.
Angivelig vil Alder Lake også støtte dagens DDR4-minne, slik at prosessoren kan brukes med minne du allerede har eller som er litt rimeligere å kjøpe inn enn DDR5, som garantert vil koste skjorta den første tiden. DDR4-minne kan imidlertid ikke brukes på hovedkort som støtter DDR5. Så her vil du måtte velge.
Alder Lake får også støtte for PCIe 5-standarden. Det gir kommende ekspansjonskort som SSD-er og grafikkort tilgang til en overføringshastighet mot prosessoren på inntil 128 GB/s, opp fra 64 GB/s for PCIe 4-baserte enheter.
1. kvartal 2022: «Super»-grafikkort fra Nvidia
Vi har faktisk akkurat passert årsdagen for lanseringen av Nvidias RTX 30-serie. Det uten at mange som ønsket seg en oppgradering forrige høst, ennå har lyktes med å skaffe seg et nytt grafikkort.
Ekstrem etterspørsel og vanskelig situasjon med tanke på tilgang på komponenter, stopper imidlertid ikke Nvidia i å tenke fremover. Og før de tar det neste kvantespranget med RTX 40-serien, vil de etter all sannsynlighet servere oss en såkalt Super-serie.
Dette er trolig litt oppussede RTX 30-kort, med noen flere CUDA-prosessorer, litt mer minne for utvalgte modeller (RTX 3080 Super er ryktet med 12 GB G6X-minne, opp fra 10 GB) og en liten justering av klokkefrekvenser.
Super-kortene vil nok erstatte dagens RTX 30-serie for å unngå å havne i direkte konkurranse med dem, og vi kan neppe forvente oss bedre tilgang på kort eller lavere priser når de lanseres.
Det vi kan forvente oss er imidlertid at Nvidias fremstøt mot «minere» fortsetter, slik at alle Super-kortene vil være såkalte LHR-modeller. Disse inneholder sperrer som gjør dem mindre effektive ved graving etter kryptovaluta, noe som er helt nødvendig for at noen av kortene skal finne veien til gamere.
1. halvår 2022: Intel utfordrer grafikkduopolet
Tidligere i år bekreftet Intel at de vil begynne å lage dedikerte grafikkort for stasjonære og bærbare. Med det utfordrer de duopolet Nvidia og AMD har hatt i over to tiår.
Lenge var det usikkert hvor seriøse Intel var om satsingen, men etter å ha brukt de siste årene på å stjele talenter fra både Nvidia og AMD ser vi tegn på at giganten mener alvor. Intel har også pusset opp driverne og programvaren sin den siste tiden.
Det er ventet at toppmodellen i den første grafikkortgenerasjonen fra Intel, som går under kodenavnet «Alchemist», vil levere ytelse på nivå med Nvidias RTX 3070-grafikkort eller AMDs RX 6700 XT, og ha inntil 16 GB G6-minne.
Det bør betyr god bildeflyt i 1440p-oppløsning i nyere spill.
Allerede for Alchemist-serien skal Intel ha klar en AI-teknologi som kan utfordre Nvidias DLSS-oppskalering. Videre vil grafikkortene deres støtte strålesporing og andre nye teknologier Nvidia- og AMD-eiere allerede har tilgang på, som «Variabel Rate Shading».
Intel skal være i samtaler med tredjepartsprodusenter, så regn med at aktører som MSI, Asus og Gigabyte vil tilby Alchemist-baserte grafikkort neste år.
Ytelse på nivå med RTX 3070 er neppe nok til å få entusiastene til å sikle, særlig ettersom lanseringen fremdeles er flere måneder unna. Men, det er i dette pris- og ytelsessegmentet flesteparten av grafikkort selges, og om Intel får fotfeste der får det heller være opp til senere generasjoner å ta opp kampen mot rivalenes sjefskort.
En ny aktør er uansett velkommen på markedet. Ikke bare for at det kan legge press på dagens duopol, men fordi Intel vil ta med seg økt produksjonskapasitet til et marked i krise. Med dagens leveringssituasjon vil mange være tilbøyelige til å prøve kort fra en ny aktør selv om det ikke er ledende på ytelse. Det vil holde at det er tilgjengelig til en ok pris.
Etter den første Alchemist-serien har Intel fortalt at påfølgende serier vil hete henholdsvis Battlemage, Celestial og Druid. Satsingen går med andre ord over flere år, så dette blir spennende.
De første Alchemist-baserte kortene antas å komme på markedet mot våren 2022.
2. halvår 2022: AMD-prosessorer i Ryzen 7000-serien
Ryzen 5000-serien fra AMD var så god at mange valgte bort Intels Core i-prosessorer- og plattform når de skulle kjøpe ny PC det siste året.
Nå forbereder AMD den neste generasjonen som kan bringe med seg mellom 20 til 30 prosent høyere ytelse og DDR5-støtte.
Foran denne lanseringen gjelder det for øvrig å ha tungen rett i munnen. For første gang siden de første Ryzen-prosessorene ble lansert tidlig i 2017, skifter nemlig AMD til en ny prosessorsokkel. Fra AM4, til AM5.
Det betyr at ingen vil ha muligheten til å smette en av de nye prosessorene inn i sitt eksisterende hovedkort. Trolig vil imidlertid dagens prosessorkjølere for AM4-sokkelen kunne brukes med AM5-sokkelen.
Mens det kan være frustrerende å måtte skifte hovedkort for å få høyere prosessorytelse, er det flere grunner til at AMD har landet på denne løsningen.
For det første begynte den aldrende AM4-sokkelen å gi prosessorene deres flere kunstige begrensninger innen hastighet og støttede teknologier som konkurrenten Intel ikke merker ettersom de skifter ut LGA-sokkelen sin langt oftere.
For det andre vil tiden uansett ha kommet for å fase ut DDR4-minne for raskere og mer energieffektivt DDR5-minne innen neste høst, noe AMD her innfrir på.
De nye prosessorene ventes å danne Ryzen 7000-familien (der Ryzen 6000-familien som kommer først kan være forbeholdt såkalte APU-er med integrert grafikk).
Ryzen 7000-prosessorene blir de første som baseres på AMDs nye Zen 4-arkitektur og vil dra nytte av økt energieffektivitet grunnet overgangen til en 5-nanometers produksjonsprosess. Dagens Zen 3-baserte Ryzen 5000-prosessorer er tilvirket med en 7-nanometerprosess.
Prosessorene er ventet å by på inntil 16 kjerner. Brikkesettet som følger prosessorene skal også støtte USB 4-standarden for raskere tilkoblinger. I motsetning til Intels konkurrenter virker det imidlertid ikke som disse Ryzen-prosessorene får støtte for PCIe 5-standarden.
2. halvår 2022: Mye kraftigere AMD-grafikk
Med dagens RX 6000-serie tok AMD kraftig innpå ledelsen Nvidia har hatt på grafikkytelse de siste årene. Men de er fremdeles ikke helt konkurransedyktige i entusiastsegmentet, og har betydelig svakere strålesporingytelse.
I løpet av siste halvdel av 2022 planlegger AMD å bøte på dette ved å slippe løs RX 7000-serien. Denne skal være basert på en ny arkitektur, kalt RDNA3, som gjør det mulig for grafikkortene å levere høyere ytelse. Overgang til en ny produksjonsprosess på enten 5 eller 6 nanometer (ned fra dagens 7 nanometer-prosess) skal også gjøre kortene langt mer energieffektive.
Lite annen konkret informasjon er kjent, men ifølge ryktene som har funnet veien ut på nettet jobber AMD for å øke ytelsen med over 40 prosent og effektiviteten med inntil 50 prosent per watt.
AMD kan også komme til å utvide og satse videre på sin såkalte Infinity Cache fremfor å gi kortene en stor og rask minnebuss som konkurrenten. I dagens generasjon grafikkort gjør dette AMDs kort hakket svakere ved spilling i svært høy oppløsning, men sørger på en annen side for at de er mindre attraktive for mining av kryptovaluta der minnehastigheten er viktig.
4. kvartal 2022: Nvidias neste kvantesprang
Etter at Super-serien har servert oss litt forbedrede RTX 30-kort tidlig på året, er det ventet at Nvidia vil introdusere oss for deres neste virkelige kvantesprang mot tampen av 2022.
Den nye grafikkfamilien vil etter alt å dømme kalles RTX 40-serien, og være basert på «Ada Lovelace»-arkitekturen.
Når Ada Lovelace-baserte RTX 40-kort erstatter dagens Ampere-baserte RTX 30- og RTX 30 Super-kort, er det angivelig én ting som står øverst på listen til Nvidia:
Økt ytelse.
Enkelte kjente lekkere, som «kopite7kimi» hvis tidligere har truffet blink før lanseringer fra Nvidia, hevder ytelsen nesten kan dobles hos den nye serien sammenlignet med dagens beste RTX 30-kort. Det tar vi med en stor klype salt, ettersom snittet av ytelsesforbedringer mellom arkitekturer fra Nvidia har ligget nærmere 60 prosent de siste generasjonene.
Ut over forbedringer i arkitekturen skal de uansett oppnå høyere ytelse ved å produsere kortene på en ny 5-nanometerprosess fra TSMC, kraftig øke antallet grafikkprosessorer og ta i bruk raskere G6X minne med en hastighet på 24 Gbps, som er over 20 prosent opp fra dagens 19,5 Gbps.
Det er også sannsynlig at vi får se forbedringer av strålesporingytelse og kanskje en ny versjon av DLSS som er mer effektiv eller mer presis enn dagens.
4. kvartal 2022: 13. generasjon Intel-prosessorer
Raptor Lake, altså Intels 13. generasjon Core-serie, kan ta over stafettpinnen fra Alder Lake allerede mot slutten av neste år. Da for å konkurrere direkte mot AMDs Zen 4-baserte Ryzen-prosessorer som ventes i omtrent samme periode. Eller litt tidligere.
Blant nyhetene ryktes det at prosessorenes ytelseskjerner oppgraderes med økt effektivitet og ytelse, mens effektivitetskjernene forblir de samme, men øker i antall.
Toppmodellen, som kan få navnet Core i9–13900K om dagens navnekonvensjoner holdes fast på, kan få til sammen 24 kjerner hvorav 8 er forbedrede ytelseskjerner og 16 er en dobling av effektivitetskjerner.
Raptor Lake-prosessorene vil trolig støtte høyere DDR5-hastigheter på 5600 MHz ut av esken. Alder Lake-prosessorene støtter til sammenligning 4800 MHz som standard.
Prosessorene skal bruke den samme LGA 1700-sokkelen som forgjengeren, og kan dermed smettes rett inn på hovedkortet du kjøpte for Alder Lake om dette får en BIOS-oppdatering fra produsenten.