Vi åpnet iPhone SE for å se hva Apple hadde gjort på innsiden

Resultatet var både skuffende og overraskende.

Torstein Norum Bugge

Lagre artikkel

• ADVARSEL: Å reparere en telefon selv kan frata deg retten til garanti, og kan også skade og/eller ødelegge produktet ditt. Denne guiden følges på eget ansvar.

I vår – nærmere bestemt 21. mars – gjorde Apple noe de aldri hadde gjort før, men som de samtidig også hadde gjort to ganger tidligere. Aldri før hadde en iPhone blitt sluppet på denne tiden av året, men samtidig hadde den samme telefonen blitt lansert to ganger tidligere – både i 2012 og i 2013.

Forvirret? Vi snakker om iPhone SE, som i bunn og grunn har arvet designet sitt direkte fra iPhone 5S, som i sin tur arvet det fra iPhone 5. Forskjellene mellom de tre modellene rent utseendemessig er minimale, men på innsiden er det store forskjeller rent spesifikasjonsmessig.

Derfor bestemte vi oss for å ta en nærmere titt på de tre modellene, og skaffet oss like godt både en iPhone 5, en iPhone 5S og en iPhone SE som skulle skrus opp og tittes på.

Siden det å skru telefoner fra hverandre og – ikke minst – sammen igjen er en svært tidkrevende og til dels litt risikofyllt prosess, bestemte vi oss ganske raskt for ikke å gjøre en full demontering («teardown»).

Noen av telefonene skulle jo tross alt også brukes i etterkant av andre, og da er det en fordel at alle delene sitter som de skal. Det finnes dessuten en lang rekke svært utfyllende «teardowns» der ute på den store webben, eksempelvis hos iFixit.

Istedenfor satte vi oss som mål å avdekke noen av de viktigste forskjellene mellom de tre modellene, og i særlig grad mellom 5S og SE ettersom disse to tross alt er nærmest kliss like.

Ved hjelp av litt rask googling og oppdatering på forhånd visste vi sånn ca. hva det var vi kunne forvente å finne av forskjeller, slik at vi ikke stod på bar bakke når demonteringen virkelig stod for tur.

Angående forskjeller, så er det som nevnt ikke mange av dem på utsiden. Her har Apple virkelig tatt seg god tid med å utvikle designet, i den grad at telefonene er direkte vanskelige å skille ad. Derfor var vi påpasselige med å sørge for at de tre hadde forskjellig farge, mest av alt for dere leseres skyld.

Til informasjon er derfor den sølvfargede versjonen iPhone SE, den gullfargede iPhone 5S og den sorte iPhone 5. Så vet du det.

Hverken i bunn, topp eller på sidene er det noen forskjell å spore overhodet. Den kanskje aller mest merkbare forskjellen er mellom iPhone 5 og 5S, der hjemknappen ble oppgradert til Touch ID. Videre har du også blitsen, som ble oppgradert til en såkalt tvillingblits i sistnevnte telefon.

Mellom iPhone 5S og iPhone SE er det mye mer utfordrende å spore forskjeller. Her er det i all hovedsak to ting som har forandret seg. For det første er alle blanke metallkanter i 5S gjort i matt utførelse på SE. For det andre er eplelogoen nå en separat bit metall i den nye telefonen, noe som strengt tatt ikke merkes med mindre du stryker fingeren over logoen.

Selv når man holder de to telefonene helt inntil hverandre og sammenligner er det imidlertid vanskelig å se disse tingene, og det lar seg enda dårligere reprodusere på bilder:

Først da vi tok fram makrolinsa vår og gikk skikkelig nærme, greide vi å tydeliggjøre forskjellen mellom de matte og de blanke detaljene. Hva som er mest lekkert er opp til den enkelte å avgjøre, og i praksis vil nok neppe noen legge merke til om iPhonen din er splitter ny eller tre år gammel om du skulle sprade rundt med en 4-tommer fra Apple:

Som vi nevnte tidligere er det på innsiden de største forskjellene mellom de tre generasjonene har manifestert seg, gjennom oppgradert maskinvare. Her snakker vi om nye prosessorer, nye sensorer, nye antenner og dertil støtte for flere frekvenser samt andre hakket mer merkbare ting som bedre kameraer og mer lagringsplass.

I tabellen under kan du selv se hva forskjellene på de tre generasjonene er:

Som vi ser er det overraskende nok nær sagt kun den fysiske størrelsen som ikke har endret seg. Enkelte ting – som ett ekstra gram i iPhone SE – vil du nok dog neppe legge merke til, mens andre er mer merkbare. De viktigste tingene Apple har endret på (utenom fingeravtrykkssensor) kan vel sies å være følgende:

• Kamera: I alle generasjonene fikk hovedkameraet seg en solid oppgradering. I foreløpig siste utgave er det langt mer lyssterkt og oppløst enn det som satt i den originale iPhone 5.
• Prosessor: iPhone SE sin A9-brikke er mye, mye sterkere enn A6-brikken vi finner i iPhone 5. Hele 231 prosent kraftigere, ifølge Geekbench sine data. Dobbelt så mye minne (2 GB) som begge de to foregående generasjonene burde også hjelpe en hel del med ytelsen.
• Batteri: Batteriet har vokst fra 1 440 til 1 624 mAh på tre generasjoner, uten å vokse i fysisk størrelse. Det er ikke voldsomt, men burde ha noe å si for levetiden.

Dette er også ting vi vil se nærmere på under demonteringen. Går det for eksempel an å bytte batteri eller kamera mellom telefonene og dra nytte av oppgradert maskinvare i en gammel telefon? Det finner vi snart ut av!

Helt siden iPhone 5 med sin unibody i metall ble lansert har reparatører og teknologiinteresserte stort sett benyttet seg av én metodikk for åpning: å starte med skjermen.

Dette er praktisk av flere årsaker, først og fremst fordi det gjerne er selve skjermen som uansett skal byttes. Og siden alle de tre telefonene ligner såpass mye, må vi nesten gå ut i fra at fremgangen under reparasjoner er nokså lik.

For å få av denne store, firkantede delen trenger man hovedsaklig tre ting: skrutrekker, en sugekopp og et plastplekter. Skrutrekkeren må naturligvis være utstyrt med Apples egen pentalobe-bit, slik at du får ut de tilsvarende skruene i bunnen:

Videre må sugekoppen i god gammel stil festes på skjermen, og dras oppover ved hjelp av den påfestede ringen og en finger. Da burde du få en liten glippe mellom skjermen og rammen, som plastplekteret kan føres inn i:

Vi antar at Apple stadig har en skjør kabel plassert ved hjemknappen, så mens man sakte fører plekteret langs sidene kan det være lurt å rett og slett unngå å dytte plekteret langs hjemknappen i sin helhet. Etter litt lirking kom skjermen i kjent stil løs, og kunne løftes forsiktig opp. Da fikk vi se det vi fryktet:

Ganske riktig, så har Apple stadig beholdt den nokså upraktiske og etter manges mening lite elegante løsningen der hjemknapp-kabelen festes direkte til innmaten rett under selve knappen. Dette er stadig en av de mest idiotiske designløsningene mobilreparatører har vært utsatt for.

For det første står man i fare for å kutte kabelen når skjermen løsnes fra rammen. For det andre kan man også fort røske hele spetakkelet sønder og sammen under åpningen av skjermen, spesielt om man ikke vet at den er der. Og det tredje? Jo, under remontering er både kabelen og den bittelille metallbraketten over et utyske å få på plass igjen. Blæ.

Å vippe vekk braketten og få av kabelen er imidlertid nokså enkelt, og gikk unna i en fei. I toppen satt det som vanlig enda en brakett, med fire skruer.

Uten å vippe skjermen så langt bak at kablene røk, skrudde vi ut skruene og vippet av braketten. Dermed var det enkelt å poppe av kablene én etter en, som vi blant annet viste da vi byttet batteriet i en iPhone 5.

Med skjermen av kunne vi begynne å sammenligne, og aller først åpnet vi iPhone 5S. Her var det få (om ingen) fysiske forskjeller å spore, iallefall ved første øyekast:

Som vi skal se på neste side var det flere forskjeller enn vi først kunne se, og spesielt sammenlignet med iPhone 5, den første generasjonen. Hvordan vi skal få frem dette, sier du? Jo, ved hjelp av masse flotte sammenligningsbilder, vel!

Med både iPhone SE og iPhone 5S liggende åpne på bordet satte vi oss ned og skrudde opp en iPhone 5 vi også tilfeldigvis hadde liggende. Prosedyren var nokså lik, om enn naturligvis minus den irriterende Touch ID-kabelen.

Også braketten øverst der skjermkablene er festet har en noe ulik utforming, med et annet antall skruer og et annet kabeloppsett. Prosedyren er imidlertid nokså lik, og med skjermen av kunne vi sammenligne alle tre.

Det første vi kunne se var at skjermdelene så svært like ut – spesielt iPhone 5S og iPhone SE var det vanskelig å skille ad. Faktisk begynte vi å lure på om de to skjermene kanskje rett og slett var nøyaktig samme type del, ettersom det med det blotte øyet ikke kunne spores en eneste forskjell. Og i så fall: kanskje de til og med var felles utbyttbare?

En rask sammenkobling senere bekreftet vår mistanke: iPhone 5S-skjermen lyste opp og fungerte smertefritt på iPhone SE, og den nye skjermen fungerte også fint i den gamle telefonen.

Dette oppdaget for øvrig også iFixit i sin demontering, og vi føler oss derfor ganske sikre når vi sier at Apple rett og slett har gjenbrukt den samme delen i to telefoner. Mer om dette senere – nå skal vi konsentrere oss om innmaten i alle de tre 4-tommerne.

I bildet over har vi lagt innmaten i alle de tre telefonene opp i dagen, urørt. Kikker vi nøye etter begynner det å tegne seg opp et par forskjeller, der iPhone 5 peker seg ut som spesielt annerledes.

Det første som fanget øyet vårt var batteriet, som besynderlig nok har beholdt samme størrelse som før, men økt i kapasitet per generasjon:

Vi snakker om en økning på beskjedne 184 mAh fra iPhone 5 til iPhone SE, eller et byks på omtrent 13 prosent. Dette er også det første batteriet vi har sett der Apple har smekket logoen sin utenpå, noe som gjør det lettere å se om batteriet har vært byttet eller ikke.

Videre beveget vi øyet opp til høyre for toppen av batteriet. Her sitter skjermkontaktene, og vi kan se tydelige forskjeller mellom alle de tre generasjonene:

Igjen er det iPhone 5 som utmerker seg. Her sitter kontaktene nokså tett, og er av annerledes organisering og type enn kontaktene i de to senere modellene Vi ser også at kontakten til hovedkameraet festes mot venstre istedenfor nedover som på de to andre.

Kontaktene i iPhone 5S og iPhone SE er pent og ryddig lagt opp, og ser relativt like ut – med ett tydelige unntak. I iPhone SE har man nemlig utstyrt noen av kontaktene med vanntette skum-forseglinger, deriblant kontakten til frontkameraet og sensorene i toppen av skjermen. Hvorfor ikke alle kontaktene har fått denne behandlingen er vi usikre på, men som vi skal se senere er det noen flere steder Apple har gjort samme grep.

Beveger vi oss 5 centimeter lenger til venstre, finner vi den lille virbrasjonsmotoren skvist opp i et hjørne. Her kan vi virkelig ikke se nevneverdige forskjeller mellom noen av de tre telefonene:

Uten å være alt for bastante kan vi vel påstå at det ser ut som om Apple har gjenbrukt samme del og oppsett i alle de tre telefonene på dette punktet. Det betyr at det sitter en godt over fire år gammel del i alle nye iPhone SE, uten at det nødvendigvis er så farlig. Men om vi ikke tar helt feil ser det ut til at motoren i vår iPhone 5 har begynt å korrodere så smått, så kanskje har man endret noe på designet for å unngå slikt i nyere modeller.

Fra vibrasjonsmotoren hopper vi nedover og til høyre for batteriet, hvor vi finner hovedkortet og – enda mer interessant – selve «hjertet» i Apples telefoner: A-prosessoren:

Til tross for at A6-chipen i iPhone 5 er litt større rent fysisk enn A9-chipen i iPhone SE, yter altså sistnevnte over to ganger så godt som sin eldre slektning. Her snakker vi altså om en stor forbedring i ren effektivitet. Oppbygningen av iPhone 5S- og iPhone SE-kortet ser nokså lik ut.

Av tidsmessige årsaker åpnet vi aldri hovedkortet, men for ordens skyld kan det nevnes at det er delt i to lag: ett lag med prosessoren, SIM-kortspor, LTE-modem, akseleromter og annet godis, i tillegg til et andre lag med lagringsplass, minne og diverse transistorer, lydkort og andre mer obskure deler.

Rett under prosessoren sitter SIM-kortsporet, som heller ikke ser ut til å ha blitt endret noe særlig på. Det er nok ikke så usannsynlig å anta at dette også er en del Apple har resirkulert i et par år.

Under SIM-holderen igjen finner vi batterikontakten, dekket av en metallbrakett:

Eller, i iPhone 5 sitt tilfelle snakker vi egentlig om to braketter skrudd sammen til én. Denne løsningen er lite hensiktsmessig, og vi stusset over det da vi nylig også skrev en batteribyttesak til telefonen. Ikke bare blir det flere biter, men du trenger også flere skruer av forskjellig lengde, og bitene blir vanskeligere å feste riktig og pent. Selv fra Apples fabrikkmontering satt denne braketten noe skjevt montert.

I iPhone 5S ble dette rasjonalisert, og man erstattet da brakettene med én enkelt brakett, med enklere utforming og kun to skruer av lik lengde. Enkelt og greit. På overflaten kan vi heller ikke se noen forskjell mellom SE og 5S, men vi skal straks gå noe dypere i materien.

Først skal vi imidlertid ta en rask titt på skjermene i de tre telefonene. Eller, rettere sagt, på toppen og bunnen, der det sitter mange godtbiter. Selve skjermdelen er nokså uinteressant, ettersom den er fullstendig uendret rent designmessig. Vi starter med bunnen:

Her finner vi hjemknappen, og – i iPhone 5S og SE sitt tilfelle – fingeravtrykksteknologien. Sistnevnte betyr en del fler komponenter og kabler, som bygger ut noe i konstruksjonen. Men også på selve knappen finner vi endringer. Braketten som ligger over har fått en ekstra fordypning, for å gi bedre nedtrykk, og av en eller grunn har man laget et lite hull.

Touch ID-oppsettet er imidlertid ganske upraktisk designet. Her finner vi flere deler brettet over hverandre på nokså uryddig vis, og med en løs, liten metallbit som roteres når skruen skrus rundt og derfor er særdeles vanskelig å få på igjen. Og nevnte vi at skruen skal skrus gjennom hele herligheten, med dertil fare for å punktere skjøre koblinger?

I toppen er det ikke så mye bedre. Undertegnede har reparert et par iPhone 5S, og kan skrive under på at rukkelet som utgjør frontkamera, lyssensor, høyttaler og annet småtteri er noe herk å både ta fra hverandre og skru sammen igjen:

På overflaten ser det kanskje enkelt og greit ut, og oppbygningen mellom de tre telefonene er ikke så veldig ulik. I iPhone 5S og SE har Apple oppgradert blant annet samtalehøyttaleren og frontkameraet, og konstruksjonen har endret seg og vokst svakt. For å få av braketten må man imidlertid først skru ut skruene, og så skyve hele konstruksjonen forsiktig mot høyre for å få den ut av sporet den sitter fast i. Her er det imidlertid mothaker, som kompliserer det hele.

Når du først får av braketten løsner det firkantede høyttalerelementet ut av plassen sin, og kablene og kameraet kommer til syne. Så langt så greit.

Det er imidlertid ved remontering i en ny skjerm dette viser seg upraktisk. For det første er nær sagt alt limt fast, slik at varmepistol er eneste utvei. For det andre står man i fare for å ødelegge små braketter og gummibiter i prosessen, og å plassere disse småbitene riktig i en ny skjerm er en tidkrevende prosess.

Braketten som huser lyssensoren er dessuten skikkelig innsmurt med en god dose vanlig hurtiglim, og at den sitter perfekt i en ny skjerm er dermed langt fra sikkert.

Når du endelig har fått alt til å sitte må du forsøke å holde det der mens du plasserer braketten og høyttaleren litt skjevt på toppen – helst som én del, holdt sammen med fingrene – og skyver alt til siden. Sjansen for at du i prosessen enten forskyver frontkameraet, mister høyttaleren eller får en av kablene til å sprette opp fra plassen sin er skyhøy.

Utenom delene vi nå har gått gjennom er det lite som har endret seg rent designmessig på tre generasjoner. Det er noen mindre endringer i kabler og smådeler her og der, og batteriet fikk fra og med iPhone 5S såkalte «pull tabs» som gjorde limet enkelt å fjerne. i Iphone 5 må batteriet varmes opp, men Apple har satt inn en plastbit som hjelper deg med å løsne herligheten.

Utenom generelt sett bedre ytelse fra de fleste kjernekomponentene, er det i all sak to nyvinninger vi på forrige side trakk frem med iPhone SE kontra forgjengeren: større batteri, og bedre kamera. For å starte med det første, så har altså Apple økt kapasiteten uten å øke størrelsen. Hvilket tilsier at man skulle kunne sette et batteri fra iPhone SE inn i en iPhone 5S, og få bedre kapasitet. Eller få tak i et billigere erstatningsbatteri til iPhone SE, eventuelt.

Uansett så holder dette kun vann i teorien, for da vi tok av batteridekselet og tittet ned blant kontaktene fikk vi en fryktet forutanelse bekreftet:

Jepp, kontaktene er forskjellige. Dette gjør Apple konsekvent i alle modeller de lager, slik at batteriene ikke skal kunne byttes om etter eget forgodtbefinnende. Dermed må du enten frem med loddeutstyret, eller glemme hele batteribyttet først som sist. Sad but true, som Metallica sa.

Det ser ikke ut til å være noe i veien for at Apple kunne gjenbrukt kontakten fra iPhone 5S i SE rent plassmessig. Man har heller ikke valgt å utstyre kontakten med noen form for vanntetting, hvilket virker litt snodig med tanke på at dette er en veldig utsatt del.

Den lille hvite prikken ved siden av kontakten (som for øvrig har krympet i iPhone SE) antar vi imidlertid er et vannmerke, så dersom vann hadde kommet seg inn hit ville denne skiftet farge til mer rødlige nyanser.

Et annet sted Apple derimot har valgt å gå for vanntett segl, er rundt kontakten til hovedkameraet:

Vi vet at det er andre kontakter på hovedkortet som også har slike segl, takket være den allvitende webben. Hvorfor ikke alle kontaktene har dette er stadig en gåte, men det ser i det minste ut som om noen av delene dine – og spesielt kameraene – er en smule bedre beskyttet enn før.

I bildene over har vi fjernet hovedkameraet i både iPhone 5S og SE, noe som egentlig er en ganske enkel (men litt forvirrende) operasjon:

Den forvirrende biten er gummibåndet som ligger i spenn om kameraet. Gummien er festet med en mothake, som er veldig lett å vippe av og litt vanskelig å få på igjen. Prosedyren er kliss lik for begge modellene, så over viser vi bare prosessen for iPhone SE. Med gummien av kan man enkelt vippe av kontakten, og pirke ut selve kameraet:

Til tross for at man her har skvist inn fire ekstra megapiksler, har kameraet beholdt samme størrelse. Ikke så rart, siden bildebrikken stadig er like stor. Det er derimot ganske imponerende å se hvor langt utviklingen har kommet, når en betydelig mer lyssterk og oppløst optikk kan skvises inn på samme plass som før.

Kontaktene er også her forskjellige, slik at man heller ikke her kan tjuv-oppgradere en gammel iPhone 5S. Det finnes nok andre begrensninger som ville hindret dette også, men den fysiske kontakten hindrer det altså før du i det hele tatt kommer så langt.

Mer enn dette valgte vi å ikke grave i iPhone SE-en vår, som tross alt stadig var avhengig av å være funksjonsdyktig etter operasjonen. Å skru ut mindre deler, frontkamera-bitene og hovedkortet ble derfor vurdert som for risikofyllt når det strengt tatt ikke var noe som skulle repareres.

Men vi har noen betraktninger helt slutt, sånn for oppsummeringens skyld.

Da vi testet iPhone SE rett etter lansering, var vi en smule skuffet. Designet var gammelt, og selv om noen ting var forbedret bar det hele preg av latskap. Allerede ved lanseringen av iPhone 5 beskyldte vi Apple for å gjenbruke designet fra iPhone 4/4S, og berettiget som sådan. Sannheten er at vi her snakker om verdens desidert mest innbringende mobilselskap, som selger «nye» telefoner uten å ha endret på mer enn det absolutt nødvendigste.

For å bruke bilpressens sjargon: iPhone SE er en «facelift», en facelift for å holde inntjeningen oppe på en modell som burde utgått for en lang stund siden.

iPhone SE er for all del en god mobil, og Apple har selvfølgelig retten til å endre eller ikke endre på produktene sine. Det er ikke dét det står på. Det som er bittelitt provoserende er nemlig at denne latskapen forplanter seg inn i forbrukernes bruksopplevelse.

Nå kan man kanskje argumentere for at Apple rett og slett har anvendt ordtaket «if it ain't broken, don't fix it», men så enkelt er det ikke. Det er rett og slett et par ting som er langt fra optimalt i iPhone SE.

Først på listen er Touch ID-kabelen, som gjør enhver reparasjon både vanskeligere, tidkrevende og mer risikofyllt. Siden iPhone 6 har Apple dessuten bevist at de med den største letthet kan klare å løse denne problematikken annerledes, ved å rute kabelen under skjermens bakdeksel.

Dermed kommer vi over på punkt nummer to: hele skjermdelen med alle tilhørende deler er helt fullstendig identisk som i iPhone 5S. De er til og med gjensidig utbyttbare(!). Her har Apple helt klart tatt en fristende snarvei.

Ved å la skjermdelen ligge urørt og kun jobbe (litt) med innmaten og selve kroppen, sparer man jo selvsagt store summer. Det virker nærliggende å anta at denne profitt-genistreken er skyld i at iPhone SE leveres uten tre nokså viktige oppgraderinger den seks måneder eldre iPhone 6S-generasjonen innehar:

• 3D Touch – trykksensitivitet i skjermen
• Touch ID 2.0 – oppgradert og langt raskere fingeravtrykkssensor
• Nytt frontkamera – iPhone 6S har et 5 megapikslers kamera, der iPhone SE kun har 1,2 megapiksler

Alle tre sitter implementert i skjermdelen, så at de ikke er å finne er jo logisk.

Hvor mye det hadde kostet Apple å implementere disse tingene i iPhone SE skal vi ikke spekulere i, men det er synd at de snyter forbrukerne for både bedre design og funksjonalitet høyst sannsynlig kun for å øke sin egen allerede enorme inntjening.

At det er problematisk ved reparasjoner er i så henseende sekundært, siden de færreste faktisk gjør slikt på egenhånd. Men det øker også kostnadene når man betaler for å få noen andre til å gjøre det, siden de tross alt må bruke både mer tid og presisjon for å gjøre alt riktig. Å reparere en knust skjerm på en iPhone 6 og utover er faktisk betydelig lettere enn å reparere samme del hos iPhone SE.

For å sett en bunnlinje, så håper vi virkelig at neste gang Apple lanserer en ny 4-tommers telefon, så vil de bygge den på nytt fra bunnen av – både for forbrukernes og reparatørenes skyld.

Lyst til å lese testen vår av iPhone SE?
TEST: Ser ut som 2013, oppfører seg som 2016 »

Les også

Brukere opplever invasjon av «søppel-invitasjoner» i Apples iCloud-kalender

5. des. 2016