GuideSlik lages en trådløs ruter

Se hvordan de lager 600 trådløse rutere hver eneste dag

DrayTek har nylig kommet til Norge, vi besøkte fabrikken i Taiwan.

Trådløse rutere

Det er mye rart som skal være på plass i moderne hjem, blant annet en trådløs ruter. Dette er produktet som trådløst binder deg sammen med resten av verden, gjennom Internett, og de fleste vil nok at dette er en boks som bare skal virke uten så mye jobb. Likevel, det er en spennende reise fra den første tanken blir tenkt, og til det ferdige produktet er hjemme i din egen stue.

Men som de entusiastene vi er er det likevel spennende å se på reisen fra det første produktkonseptet blir tenkt, og til det ferdige ruteren er hjemme i din egen stue. Vi tok derfor turen til ruterprodusenten DrayTek i Taiwan.

Et skikkelig kombinasjonsprodukt

En trådløs ruter er egentlig flere produkter, pakket inn som et enkelt produkt. For det første er det en ruter, som gjør at du kan sende og motta trafikk ut mot Internett. Denne trafikken går gjennom kontakten som er merket med WAN på baksiden av ruteren.

Enkelte trådløse rutere har også et eget ADSL- eller VDSL-modem bygget inn. Da slipper du å benytte modemet som du fikk fra internettleverandøren din, du kan koble ruteren din rett i kobberuttaket i veggen.

Innsiden av en typisk ruter.

Har du en annen Internettteknologi, for eksempel fiber, så er det ikke noe poeng med en innebygget ADSL-ruter, da fiber trenger eget utstyr.

Trådløs frihet i heimen

Videre er det en trådløs enhet, et aksesspunkt. Dermed kan du nyte Internett-baserte tjenester via den bærbare datamaskinen din, eller kanskje nettbrettet mens du sitter i sofaen.

Som en ekstra bonus har de fleste slike rutere også en del vanlige nettverksporter, slik at den også fungerer som en switch. Har du kablet nettverk i hjemmet er det gjerne her kablene møtes.

De fleste trådløse rutere fremstår som veldig enkle produkter. Vekten er sjelden imponerende, og de aller fleste er pakket inn i en kjedelig plastboks du kan gjemme bort i et skap, for å bli glemt helt til den ikke virker lengre.

Hos DrayTek fikk vi nærmere forklart om hvordan reisen foregår, fra idéstadiet, og frem til et ferdig produkt står hjemme hos den enkelte sluttbruker.

Bli med over på neste side, så presenter vi DrayTek litt nærmere »

Fabrikken

For å bli litt klokere på hvordan produksjonen av rutere foregikk tok vi turen til DrayTeks fabrikk i Hukou. Hukou ligger et stykke nord for Hsinchu, Taiwans svar på Silicon Valley, og er preget av tung industri. For å komme oss dit, fra Taipei, valgte vi toget, og drosje fra togstasjonen.

Det var en utfordring å finne frem, selv om man er utstyrt med kart og knitrende sedler. Utfordringen er at drosjesjåførene alltid sier at de skjønner hvor du skal, ellers ville de tapt ansikt. Likevel, når de får et kart i hånden, med gatenavnene skrevet på kinesisk og en stor rød prikk på destinasjonststedet skulle man tro at de greide å finne frem.

Klassikeren som vi opplevde flere ganger er at drosjesjåføren sender oss telefonen sin, med tegn om at vi må snakke i den. Der møter vi turistinformasjonen på Taiwan, og forklarer vi dem hvor vi skal på engelsk, så vil de kunne forklare det hele til drosjesjåføren.

Likevel, frem kom vi til slutt.

Dette rommet brukes til å teste trådløse signaler. Hele rommet er kapslet inn, og skal være helt uforstyrret.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Kan ta opptil 1,5 år å utvikle

Det var tydelig at vi var ventet hos DrayTek, for med en gang vi kommer inn i resepsjonen sier resepsjonsdamen navnet på kontakten vår, med en tydelig spørrende undertone. Vi bekrefter det hele og kort tid etter kommer en smilende Sawa Chao, regionsjef i DrayTek, mot meg.

Deretter blir vi presentert for både Daniel Ni, salgssjef, og Abbott Yu, forsknings- og utviklingsdirektør for maskinvare. Sammen tar vi runden på fabrikken.

Vi starter helt ved roten, og forskningsdirektøren forteller med en gang at ganske lang tid fra en idé klekkes, og til det ferdige produktet er klart.

– Vi bruker som regel 12 til 18 måneder på å utvikle et produkt ferdig, sier Yu. Selve maskinvaren kan gå unna på rundt seks måneder, mens programvaren gjerne tar fra åtte til tolv måneder.

Det er i utgangspunktet to innfallsvinkler de følger inn til et ferdig produkt. For det første kan det være at en brikkesettprodusent har kommet med et nytt og spennende brikkesett, som DrayTek da spinner noe rundt. Ofte kan nye produkter også bygge på eksisterende produkter.

I tillegg kan det komme innspill fra forhandlerne og kundene, om et produkt de gjerne skulle hatt.

– Som regel er det likevel en kombinasjon av disse, forklarer Yu. Den ene kan være mer fremtredende enn den andre, men som oftest er det en kombinasjon.

802.11ac er i vinden for tiden, og er neste generasjon med trådløst nettverk. Ytelsen på slike nettverk ligger teoretisk på rundt 1,3 Gbit/s for tiden, og om man utnytter alle muligheter kan nesten 7 Gbit/s være innen rekkevidde. Vi lurte naturlig nok på når det kunne komme noe sånt fra DrayTek.

– Vi har ingen spesiell frist internt for når vi skal ha ut en ac-ruter. Her på bruket er vi ikke så aggressive på å dytte ut ny teknologi, vi venter heller til teknologien er moden, forteller Yu.

DrayBucks, stedet du slapper av med en kaffe og litt foosball.

– Vi er en nisjeprodusent

DrayTek har også en fabrikk i Kina, der de lager litt enklere produkter. Men det er på fabrikken her i Hukou at de mest avanserte produktene blir laget, og her gjør de også all kvalitetstestingen.

– Arbeidskraften i Kina er faktisk ikke så billig lengre, lønningene er på full fart oppover, forklarer Ni. I tillegg er retningslinjene og reglene vi må følge der borte ikke alltid like enkle som her i Taiwan. Vi har fremdeles noen produksjonslinjer i Taiwan, for å ha flere ben å stå på. De nye lavkostlandene for produksjon endres nå mot andre land i Asia, land i Afrika og land i Latin-Amerika. Det vi virkelig satser på er å ha en merverdi i form av programvaren vår.

DrayTek er en produsent av nettverksutstyr, blant annet trådløse rutere. Merket henvender seg til de som gjerne vil ha litt ekstra, og spesielt mindre bedrifter.

Likevel drister vi oss til å spørre om hvorfor de er så mye dyrere enn andre. Det var som å åpne en sluse til en dam full av vann.

– Det ligger så mye mer bak. Vi henvender oss ikke til massemarkedet, men lever i vår egen nisje. Vi har ekstremt strenge kvalitetskrav, som koster oss mange penger. I tillegg kjører vi med et eget OS, og det koster en del penger, forklarer Ni.

Likevel viser det seg at det er mange som vil ha såpass gjennomtestede produkter, og en programvare som gir gode muligheter til å stille ting akkurat slik du selv vil.

Ni mener videre at det er flere andre produsenter som tar svært lett på kvalitetstestingen. Har den aktuelle modellen blitt godkjent, så kan de gjerne serieprodusere uten å faktisk sjekke om hvert enkelt eksemplar holder mål.

– Vi har ekstremt få returer på produktene, og det sier vel sitt, avslutter Ni.

Bli med over på neste side,
så ser vi på monteringen av kretskort »

Produksjon av ruterens innmat

Det første som skjer på veien til en ny ruter er at en annen, egen fabrikk monterer hovedkortene som senere skal brukes av DrayTek i ruterene. Disse lages på samme måte som SSD-er, ved en såkalt SMT-linje. Dette er en produksjonsmetode der et kretskort går over et samlebånd, før de ulike komponentene blir montert på oversiden av kretskortet.

Denne andre fabrikken ligger et stykke unna, så den fikk vi ikke med oss. Heldigvis hadde representanter fra DrayTek vært på besøk, og de hadde en rekke bilder vi kunne bruke.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

I den første maskinen blir det smørt på loddetinn, gjennom en egen maske. Det er nødvendig for at den nødvendige kontakten skal komme mellom komponentene. I tillegg hjelper det med å feste komponentene. Her ser vi et kort på vei inn i maskinen.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Etter at loddetinnet er på plass raser kortet videre. Da er det SMT-maskinen, og de ulike komponentene som venter på tur.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Selv om alt av maskiner er rimelig automatisert så er det alltid mange medarbeidere på jobb. Skjer det noe uforutsett i produksjonen skal de være klare til å ordne opp med en gang. Tid er som alltid penger.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Her ser vi SMT-maskineriet, der de ulike komponentene blir lagt ned i kretskortet. Det er ikke alle komponenter som egner seg for dette, men mindre brikker kan festes på lange bånd. Disse båndene rulles igjen opp, og mates inn i maskinen.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Etter at de små komponentene er plassert på kretskortet og loddet fast, stables de på store stativ før det bærer videre til neste stasjon.

Foto: Daniel Ni, DrayTek
Foto: Daniel Ni, DrayTek

Ved neste stasjon blir større komponenter montert for hånd, ved et samlebånd. Her er det bakker med transistorer, kondensatorer, lysdioder og mye mer.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

En stødig hånd er helt nødvendig for å få ting på plass mens kortene raser forbi.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Komponentene som ble montert i forrige fase sitter enda helt løst, og må loddes fast. Dette gjøres raskt og greit ved at kretskortene føres inn i en spesiell maskin. Inne i denne maskinen blir kortene ført helt i overflaten av et bad med loddetinn, og så sitter ting skikkelig med god kontakt.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Oversikt over samlebåndet, som brukes på siste biten av produksjonen. Det er her de siste komponentene blir ført på plass.

Foto: Daniel Ni, DrayTek

Kretskort, med alt som trengs av komponenter er på plass, flyr nedover den siste biten med samlebånd på fabrikken. Nå er de helt ferdige, og kun et siste stopp med kvalitetskontrollering gjenstår før kortene er godkjent og klare til bruk. Da pakkes de ned og sendes til DrayTeks egen fabrikk der selve ruteren produseres.

Bli med over på neste side, så beveger vi oss over til DrayTeks fabrikk, der kretskortene blir mottatt »

Klargjøring for montering

Her er første test, stresstest i varmeskap.
Stresstesting av kretskort.

Innmaten til ruterne de lager hos DrayTek blir produsert ved en annen fabrikk. Så snart disse kretskortene kommer inn til DrayTek gjøres det en egen kvalitetskontroll. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og hvert eneste kretskort blir kjørt gjennom en rekke tester.

I den første testen settes kortene inn i et eget varmerom, på rundt 50 varmegrader. Etter å ha vært inne i et rom på 50 varmegrader en stund kan noen og enhver føle for å komme seg ut til lavere temperaturer. DrayTek-gjengen og undertegnede holdt betydelig kortere enn kretskortene, og gikk ut etter noen minutter.

Dette kortet tok kvelden mens vi var ved fabrikken og inne i varmerommet.

Her stresstestes kretskortene, samtidig som temperaturen og luftfuktigheten er på grensen til det de ferdige ruterne skal klare. Mens vi var der inne var det allerede et kort som hadde gikk opp ånden, som bildet over viser. Dette ble luket ut, og ikke tatt med videre i produksjonen.

Når de ulike kortene er godkjent bærer det videre. Kortene står i kassetter, som igjen står på store traller. Disse trallene blir så kjørt opp noen etasjer, til der selve monteringen foregår.

Alle komponentene testes

Det er ikke bare kretskortene som blir testet, også resten av komponentene må gjennom en ilddåp. Strømforsyningene blir for eksempel kjørt i én til to uker, for å sjekke at de holder.

På fabrikken skal alle delene til ruteren settes sammen. Som med andre fabrikker er det slik at ikke alt lages på akkurat denne fabrikken, her setter de snarere sammen en rekke deler fra andre fabrikker, til en egen ruter.

En av de mest spennende testmaskinene ser du på bildet over. Denne maskinen analyserer alt som blir puttet inn, og kan med letthet avsløre miljøgifter og tungmetaller. Det er slik at ikke all produksjon som foregår i Asia følger de samme retningslinjene som gjelder andre steder. For å ha sitt på det tørre, sjekker DrayTek om alt fra loddetinn til kretskort er innsmurt med miljøgifter eller ikke.

Bli med over på siste side, så ser vi litt nøyere på produksjonen »

Produksjonen

Samlebåndsproduksjon.

Monteringen foregår på et godt, gammeldags samlebånd. Én person plukker kretskort ut av en eske, og legger dem inn inn i plastikkskallet sitt på enden av samlebåndet.

Nestemann ved samlebåndet tar så denne ruteren, setter inn skruene som skal holde den sammen og skrur inn disse.

Sistemann på linjen klister på et par merkelapper, og pakker ruteren ned i en plastikkpose. Det er faktisk hele produksjonen som gjøres ved DrayTek-fabrikken.

Posene med ruterne blir deretter plassert i en eske. Disse eskene blir så flyttet rundt i produksjonslokalet, alt etter hvordan det ferdige produktet skal kvalitetstestes.

Diverse testing av de ferdige produktene.

På første holdeplass etter at ruterne er skrudd sammen er det en generell funksjonstest. Her løfter en medarbeider en ruter opp av esken og kobler til både strøm og nettverkskontakter. Vedkommende starter så et testprogram som sjekker at alle inn- og utgangene fungerer som de skal, ved å sende signaler inn og ut av dem.

Det er i disse kontaktene du senere skal koble inn nettlinjen din, og alle datamaskinene du måtte ønske å strekke en kabel til. De må fungere feilfritt fordi en feil her vil lamme resten av funksjonen til ruteren

Testing av det trådløse signalet.

Signalene må være rene nok

Nå går ferden til neste funksjonstest, nemlig det trådløse signalet. All testingen gjøres fremdeles manuelt, og en medarbeider plukker opp en ruter fra en eske, og monterer dem én og én i en boks. Boksen er totalt skjermet fra elektromagnetiske signaler, slik at normalt støy i luften ikke skal påvirke signalet. Deretter kjører vedkommende et testsignal ut gjennom ruteren. Dette leses av via testoppsettet, og sammenlignes mot en referanse.

Her er det ferdige rutere som blir kjørt hardt.

Etter både programvare-, kontakt- og signaltest er ruterne i utgangspunktet godt nok testet, men DrayTek sender dem likevel inn i den store varmeovnen nok en gang. Her blir de stresstestet som et ferdig produkt, og de som ikke holder ut i heten siles bort og fjernes.

Dette virker kanskje litt unødvendig for oss her i Norge, men det er mange steder rundt om i verden der det kan bli riktig så varmt og klamt.

Esker på esker med rutere.
Modeller som det har skjedd noe feil med blir grunding sjekket for å finne ut hva som gikk galt.

Eget team om noe går galt

Hvis ett eller annet produkt feiler etter at produktet har forlatt fabrikken, og kommer i retur fra kunden, er DrayTek svært interessert i å finne ut hva som faktisk gikk galt. De har et helt eget team i et område av fabrikken, som kaster seg over slike produkter.

Dette teamet kan også brukes til å teste all verdens utkast som utviklingsavdelingen kommer med.

– Selv plasseringen av de ulike komponentene på hovedkortet kan ha mye å si for ytelsen på det ferdige produktet, forklarer Yu. Dermed er det ekstremt viktig å gjennomteste potensielle nye produkter.

Mer feiltesting.

Så snart alle ruterne er ferdig testet blir de pakket i store pappesker. Disse eskene blir igjen satt på paller, før forsendelsene mer eller mindre sendes direkte ut av fabrikken. DrayTek har nemlig ikke et spesielt stort stort lager eller behov for lang lagringstid. Det er bare en liten bit av produksjonslokalet som er dedikert til paller, og et parti med rutere står sjeldent her lenge før det starter ferden rundt om i verden, til en eller annen databutikk

Etter dette starter ferden rundt om i verden, til en eller annen databutikk.

Vi besøkte også andre fabrikker da vi var i Taiwan, som laget helt andre ting. Sånn lager Kingston sine SSD-er »

Les også
Er det egentlig smart å sage av kontakten til skjermkortet?
Les også
Se bildene fra innsiden av Facebooks servermekka
Les også
Se bildene fra teknofesten i Taiwan
Les også
Nå starter en av verdens største teknologifester
Les også
DrayTek Vigor 2850n: Denne har alt du trenger
annonse