Slik kommer du best ut av høstens strømprissjokk

Ta kontroll over strømstyringen i hjemmet.

Vegar Jansen

Publisert 3. desember 2021

Det er ingen tvil om at de stadig rekordhøye strømprisene har vært og fremdeles er en av høstens store snakkiser.

Ettersom Norges strømmarked nå i stadig større grad er koblet mot det kontinentale og britiske, har dyr kraftproduksjon ellers i Europa ført til usedvanlig høye strømregninger for mange nordmenn.

For en del vil det være en uvant og fremmed tanke å tenkte på strømsparingstriks, ettersom vi her i landet historisk sett er godt vant med lave strømpriser. Mange har derfor heller ikke tenkt noe særlig på strømsparing, eller tidligere hatt noen spesiell motivasjon for slikt.

Samtidig har vi tradisjonelt heller ikke vært bortskjemte med gode verktøy som kan fortelle oss når det kan lønne seg å sette på eller skru ned varmeovnen. Men det har forandret seg.

Kraftmarkedet i Norge er notorisk uoversiktlig, med over hundre strømselskaper som med ymse metoder og forskjellige avtaler kniver om kundene. En del strømleverandører lever godt på lokketilbud og strømavtaler som vanskelig lar seg sammenligne direkte med andre.

Forbrukerrådet, som til stadighet ber bransjen om å rydde i rekkene, har likevel forsøkt å lage en slags pristjeneste på strømpris.no.

De forskjellige strømavtalene kan grovt sett deles inn i to typer: fastpris og spotpris.

Med fastpris har du avtalt at strømmen skal koste så og så mye per kilowattime (kWt). For eksempel 70 øre per kilowattime, uansett når på døgnet. Fastpris kan gjelde for en uke, en måned, ett år eller mer – helt avhengig av avtalen. Den store fordelen med fastpris har tradisjonelt vært forutsigbarhet, altså at strømregningen ikke byr på noen store overraskelser.

Den andre avtaletypen går på såkalt spotpris, en prismodell som i større grad følger markedet direkte – dag for dag og time for time. Dette kan by på store variasjoner både i løpet av døgnet og i løpet av året. Fra under 10 øre per kilowattime på det beste, men opp mot flere kroner på det verste.

I tillegg til dette finnes det også variable strømavtaler med «pristak» – som på en måte er en hybridmodell. Men vi kommer til å konsentrere oss om spotpris og fastpris her.

• I Norge har spotpris typisk lønt seg i lengden, men i høst har det så avgjort betalt seg bedre for kunder som tidlig gikk for en fastprisavtale.

De fleste av oss kjenner til generelle strømsparingstips, som å gå over til LED-belysning, bytte til sparedusj, ikke kjøre halvfulle vaske- og oppvaskmaskiner, bruke termostater for å regulere temperaturen og så videre. Dette kan være gode råd å få med seg uansett hva slags strømavtale du har.

Folk med spotprisavtale kan og bør også utnytte at strømprisen ikke er den samme døgnet igjennom. Dette beror på at etterspørselen svinger i takt med befolkningens rutiner og behov. Lavere etterspørsel betyr lavere pris og omvendt. Resultatet er at vi som regel får et par toppunkter i døgnet, gjerne rundt da folk står opp på morgenen og igjen når de kommer hjem for å lage middag.

Det første tipset for deg med spotpris er ganske åpenbart:

• Bruk så lite strøm som mulig når strømprisen er som aller dyrest.

Ikke at du skal mørklegge huset og kun servere kalde fiskeboller til middag resten av vinteren, men på dager med ekstra drøye priser kan du kanskje vente med å sette på oppvask- eller vaskemaskinen til litt senere på kvelden? Eller hvorfor ikke benytte neste strømprisrekord til å spandere på deg hjemlevert middag, alternativt et restaurantbesøk?

Det andre tipset for deg med spotpris er forbundet med det første:

• Vurder å flytte tidspunktene for oppvarming av bolig og varmtvann.

Strømtopper vil naturlig nok etterfølges av perioder med lavere pris. Men vi sier ikke at du nødvendigvis må stå opp til en kald leilighet eller at du må hoppe over morgendusjen, for strømmen kan gjerne være lav i perioden forut for denne toppen også. Det vil dog kreve litt mer planlegging – la oss forklare.

Som regel får vi den aller laveste strømprisen på nattetid, og sånn sett høres det ut som en god tid for å kjøre i gang det som er av elektriske apparater.

Men DSB, forsikringsselskap og brannvernsfolk er blant dem som ikke liker at elektriske apparater er virksomme når vi sover. I hvert fall ikke slikt som vaskemaskin og tørketrommel, som utmerker seg på brannstatistikkene.

Lading av forskjellige elektriske apparater på nattetid er også stemplet som fy-fy.

Men lading av elbil fra godkjent installasjon er fredet, og per i dag er det også en del elbileiere som allerede har «smarte» ladebokser og/eller -avtaler som «fyller på» når prisen er lavere enn ellers.

Det er heller ingen som mener du må skru av varmtvannsberederen, varmepumpen eller de elektriske varmeovnene i de små timene, og det kan utnyttes.

Både varmtvannstanken og selve boligen din kan nemlig fint betraktes som batterier i seg selv. Lagring av energi i vann er allerede innarbeidet og kalles for et «blått batteri». Tanken her er nettopp at man kan bruke den lavere strømprisen på natten til å «lade opp» tanken med varmt vann – altså varme det opp – som så i løpet av dagen kan brukes til tappevann og/eller i et vannbårent varmesystem.

Dessverre er ikke automatiseringen og mulighetene her på elbil-nivå ennå. Varmtvannsberedere flest er notorisk usmarte og skrur seg av og på akkurat som de vil. En slags løsning kan være å sette den på et tidsur eller bruke en smart svitsj/kontakt – selvfølgelig dimensjonert for formålet – for å gjøre den «halvsmart».

Men dette kompliseres ettersom nyere el-forskrifter ikke tillater tilkobling av varmtvannsberedere via vanlig stikkontakt så lenge effekten er over 1500 watt.

I tillegg har en slik halvveis løsning noen andre ulemper – som at vannet kan bli for kaldt og tillate oppblomstring av legionellabakterien.

Men som FHI påpeker, skal det ikke være noe problem å skru av varmtvannsberederen i en periode så lenge vanntemperaturen igjen bringes opp til minst 70 °C før eventuell dusjing.

Problemet er bare at vi sjelden har noen god måte å vite hvor varmt vannet i berederen faktisk er. Dermed er det også en viss risiko i å skru den av og på selv.

Her er det bedre løsninger på vei, blant annet fra OSO Energy som i skrivende stund tester ut smarte styringsløsninger til varmtvannsberedere på 200 og 300 liter. Disse løsningene skal også kunne ettermonteres på nyere modeller og vil etter planen være i handelen i løpet av første halvår 2022.

Et alternativ til å styre med varmtvannstanken er å bruke selve boligen som et «varmebatteri», i hvert fall dersom den er godt isolert. I stedet for å ha lavere temperatur om natten, kan det faktisk være en idé å snarere dure på med varme rett før morgenens «strømprishopp», for deretter å la ovnene være skrudd av når prisene er som høyest.

For å få til dette trenger du slett ikke stå opp midt på natten heller. Litt avhengig av dine behov og preferanser kan dette automatiseres ved hjelp av smartplugger, termostater, smarte ovner eller dedikerte smarthusløsninger – ta en kikk på vår guide til smart oppvarming. Eller har du kanskje en varmepumpe?

Les også

Smart oppvarming

Har du varmepumpe eller klimaanlegg, kan slik taktikk også fungere fint i en hetebølge. Bruk billig strøm om natten til å senke innetemperaturen, og hold vinduene stengt på dagtid.

For å oppsummere, vi har følgende tips til deg som har spotprisavtale:

• Om mulig, senk strømforbruket eller utsett strømkrevende jobber når prisene er som høyest.
• Om mulig, bruk strøm sent på kvelden, om nettene og i andre perioder med lavere priser.
• Vurder å bruke strøm til oppvarming om natten. Bruk automatiserte løsninger for dette – det trenger hverken være dyrt eller komplisert.
• Sjekk om det finnes andre smarte løsninger som enkelt kan brukes i din bolig og passer dine enheter.

For best effekt trenger du altså å vite hvordan timeprisen på strøm kommer til å bli i morgen. Dette kommer vi tilbake til.

At flere av oss – gjerne ved hjelp av litt smartere styringssystemer – velger å heller bruke strøm på natten enn på dagen er ønsket politikk. Å spre strømforbruket ut gjennom døgnet og unngå de store effekttoppene, skal etter sigende kunne redusere behovet for dyre investeringer i strømnettet.

Å «jevne ut forbrukskurven», som det så fint heter, vil i teorien bety lavere nettleie for deg og meg på sikt.

Dette er en av grunnene til at nesten alle husstander nå har AMS, altså automatiske strømmålere. Sammen med Statnetts portal Elhub sørger disse målerne for at strømselskapene ikke bare vet hvor mye strøm du har brukt, men også nøyaktig når på døgnet du brukte det.

Prisbevisste kunder har for eksempel gjort noe utjevningsarbeid ved å benytte seg av lavere priser om natten, men dette har åpenbart ikke vært nok. Som et nytt incentiv får vi fra 1. januar 2022 derfor en ny prismodell for nettleie.

Det nye her er at nettleien vil øke i takt noe som kalles en «månedsmaksimal». I tillegg vil disse nettleieprisene variere med årstiden og tid på døgnet. Det betyr at heller ikke du med fastpris slipper helt unna.

Fra nyttår blir det altså nye takter fra nettleverandørene. Som typisk for bransjen har de heller ikke klart å enes om en felles modell, men gjør ting på sin egen måte. Ergo må du selv sjekke med «ditt» nettselskap for detaljene, men om nevnt skal nettleien nå beregnes ut fra både når strømmen brukes og hvor mye av den som brukes i løpet av én time.

I hovedsak er det derfor tre hovedprinsipper som gjelder:

• Det er rimeligere å bruke strøm om natten – klokken 22 til 06.
• Det er rimeligere å bruke strøm om sommeren – april til og med oktober.
• Det blir dyrere å bruke mye strøm samtidig, såkalt månedsmaksimal.

Elvia, som er en stor aktør på Østlandet, har nettopp dratt duken av sine priser. I tillegg til lavere strømpriser på nattetid, opererer disse også med tilsvarende prising i helgene. Men dette gjelder ikke for alle nettselskaper. Lede, som holder til i Vestfold og Telemark, opererer for eksempel med andre priser og ingen «helgetakst».

For de fleste vil det være enkelt å forstå at det er en viss forskjell i nettleieprisene for dagtid og natt (eventuelt helg). For spotkunder vil dette ganske enkelt komme på toppen av at strømmen som regel allerede er rimeligere om nettene.

Det mest spesielle med den nye prismodellen er nok likevel månedsmaksimalen, som beregnes ut fra den timen i måneden du har høyest gjennomsnittlig strømforbruk.

Dette er basert på predefinerte trinn med klare grenser, for eksempel ved 2000 watt, 5000 watt og 10.000 watt. Dersom du først passerer en grense, la oss si 5000 watt, må du betale mer i nettleie enn om du klarer å holde deg under dette. Samtidig spiller det ingen rolle i dette eksempelet om du bruker 5000 watt eller 9999 watt. Men havner du først på 10.000 watt, går prisen opp nok et hakk for den måneden.

Her er det et poeng å merke seg at det er gjennomsnittet over timen og ikke de høyeste toppene som teller. Det vil si at det er mulig å bruke effektkrevende utstyr i kortere perioder uten at man trenger å rykke flere trinn oppover på prislista.

Men de fleste av oss har ganske mange ting i boligen som kan trekke strøm. Altså, bestemmer du deg for å lade elbilen med maksimal kapasitet og samtidig fyrer på med det du har av elektriske varmeovner, stekeovnen og kokeplater, pluss snurrer i gang vaskemaskinen og tørketrommelen mens halve familien dusjer, da er det en mulighet for at du vil merke det på neste måneds strømregning.

Men klarer du å spre alt dette mer jevnt utover døgnet, vil du slippe unna med lavere nettleie.

Takket være den nye nettleiemodellen blir det fra nyttår av tre ting som er viktige for å holde strømregningen så lav som mulig:

1. Unngå å bruke mye strøm innenfor én og samme time.
2. Benytte deg av natten, eventuelt helgen og andre perioder med lave strømpriser.
3. Å bruke lite strøm når prisen er spesielt høy.

Folk med fastpris trenger selvfølgelig ikke tenke på det siste punktet, men å spre strømforbruket og benytte seg av lavere pris på netter eller helger vil fremdeles være aktuelt. Derfor kan det være lurt å ha en viss plan uansett strømavtale.

Med spotpris blir det viktigere å ikke bruke for mye strøm når prisene er høye. Dette krever litt planlegging, altså trenger vi informasjon om akkurat hva strømprisen kommer til å bli påfølgende dag.

Ikke alle strømleverandører er like flinke til å dele dette med kundene, og hvordan dette legges fram varierer en del – om det da presenteres i det hele tatt. Men skulle du ikke finne dette hos din leverandør, finnes det andre løsninger.

En mulighet er å gå til selve kilden, altså Nord Pool. Men her opereres det med priser per MWh og uten nødvendige avgifter. Da kan det være greiere å låne tjenester fra strømselskaper som Gudbrandsdal Energi, da de presenterer prisene som kWh inkludert MVA. Men selvfølgelig stadig uten påslag, ettersom det varierer med avtalen man har.

En av de bedre i klassen er muligens Tibber, som med sin Pulse-måler og app gir deg både priser og ditt faktiske forbruk i nær sanntid.

Heldigvis har Tibbers relativt vellykkede oppskrift lagd litt røre i markedet, og trolig er det flere aktører som kommer med smartere strømløsninger i tiden fremover. Dessuten har Fjordkraft i løpet av året fått rullet ut en konkurrerende «pulsmåler» og tilhørende «smart» spotprisavtale.

En puls- eller sanntidsmåler vil for øvrig ikke bare egne seg til å finne strømtyver eller beregne kostnadene der og da – den vil også kunne være et verktøy for å unngå høy nettleie når de nye reglene slår inn ved årsskiftet. Sammen med en slik måler burde en godt programmert app kunne oppdage trender innenfor samme time og varsle dersom strømforbruket er på vei mot å bryte en grense som vil jekke opp strømregningen.

Andre ting som kan hjelpe til med dette er slikt som smarte stikkontakter som kan måle strømforbruket – sammen med smarthjemssystemer som Homey. Skulle ikke strømleverandøren din klare å lage et tilfredsstillende varslingssystem, kan man alltid bruke smarthusløsninger for å lage sitt eget.

Det kan i så fall gjøres så avansert som helst, eventuelt med automatisk utkobling av strømkrevende apparater etter hvert som man nærmer seg en predefinert grense. Men dette blir for de mer viderekomne. Folk flest vil nok foretrekke at strømleverandørene kommer med gode løsninger her.

Les også

Rådyr strøm: Så mye koster det å lade elbilen og mobilen din nå

Obs: Tek.no er heleid av VG, som igjen er en del av Schibsted-konsernet. Schibsted kjøpte seg inn i Tibber i oktober, en andel på omtrent 15 prosent.

Rettelse: I den opprinnelige saken stod det: «En slags løsning kan være å sette den på et tidsur eller bruke en smart stikkontakt for å gjøre den «halvsmart»». Dette er endret klokken 13:50 til å presisere at en slik løsning må være dimensjonert for formålet.

Oppdatering 07.12.2021: Har lagt til en setning om at nyere forskrifter sier nei til å koble varmtvannsberedere til en vanlig stikkontakt dersom effekten er over 1500 watt.