Airfryer kan være langt mer effektivt enn stekeovn
Vi sparte opptil 80 prosent på matlagingen.
Innhold
Nå i november har energikrisen åpenbart tatt seg en pause, men årets høye strømpriser har satt sitt preg på både samfunnet og menneskene i det. For noen har det nærmest gått sport i å bruke så lite strøm som mulig, og selv om matlaging normalt sett ikke er noe enormt strømsluk, har vi også hørt om folk som nå utelukkende tilbereder maten sin med airfryer.
Men hvor mye energi og penger er det egentlig å spare på å bytte ut komfyren med en airfryer?
Airfryer – eller luftfrityrkoker som Språkrådet helst ønsker at vi skal bruke – er kjøkkenmaskiner som virkelig har fått mye oppmerksomhet de siste par årene. Disse fungerer omtrent som små stekeovner med varmluftsfunksjon, om enn på steroider. De er flyttbare, enkle å bruke og tilbereder maten ganske kjapt.
I tillegg kan de faktisk både «koke» og «steke» visse retter, selv om de altså bruker varm luft i bevegelse og ikke olje, vann eller en stekeplate for å få opp temperaturen på maten.
Videre må vi peke på at de fleste airfryere er relativt beskjedne i størrelse. Dette gjør dem kanskje best egnet for små husholdninger eller folk som bor alene. Dette hjelper selvsagt på effektiviteten, da det er lite økonomisk å varme opp en hel stekeovn for å få lunk i et lite rundstykke.
Men har du en stor familie eller skal steke noe som tar mye plass, vil det selvfølgelig ikke være ideelt med kun en liten airfryer, selv om det strengt tatt er mulig å varme maten i flere omganger eller ha flere av dem gående samtidig (noe som faktisk kan være kjekkere enn man først skulle tro).
Uansett, det store spørsmålet er altså dette med strømforbruket og om det er penger å spare på å la en slik dings ta over på kjøkkenet.
For å teste ut dette har vi brukt både en airfryer og en konvensjonell komfyr til å tilberede fem forskjellige matretter. For hver rett har vi målt hvor mye strøm som har gått med, og dette lar oss enkelt se om det er noen stor forskjell.
Varm på et blunk
Foruten å ha et mindre volum enn stekeovner flest, ligger airfryerens store styrke i at den ikke trenger å varmes opp før bruk – eller forvarmes som det heter. Luften som sirkulerer rundt maten blir såpass kjapt varm at stekeeffekten kommer nesten umiddelbart.
Å forvarme airfryren er omtrent like logisk som å forvarme en hårføner.
Merkelig nok opererer likevel en del airfryer-oppskrifter med forvarming, selv om dette altså uttrykkelig blir nevnt som unødvendig i de bruksanvisningene vi har kikket på.
Å slippe forvarming sparer selvsagt både tid og energi. Undertegnedes konvensjonelle stekeovn bruker for eksempel rundt 20 minutter på å nå klassisk frossenpizzasteketemperatur på 225 grader, og trekker omtrent 2000 watt i hele denne oppvarmingsperioden.
Dette gir et forbruk på 0,66 kilowattimer (kWh) bare for å få stekeovnen varm.
Samtidig tar det ikke mer enn syv minutter på 190 grader å steke ett frossent pizzastykke i airfryeren, og da sier det seg jo selv hva som er mest effektivt. I hvert fall så lenge vi da snakker om ett pizzastykke og ikke en hel langpannepizza.
Steke frosne pommes frites: 64 prosent spart
- Med airfryer: 0,37 kWh (19 minutter på 180 grader)
- I stekeovn (vamluft): 1,03 kWh (forvarming og steking på 200 grader i 19 minutter)
- Spart strøm: 0,66 kWh / 64 prosent
- Sparte penger ved strømpris på 500 øre per kWh: 330 øre*
- Sparte penger ved strømpris på 100 øre per kWh: 66 øre*
*Alle besparelser i denne artikkelen er kalkulert uten eventuell strømstøtte eller avgifter.
Hvis du er en virkelig storspiser av stekte franske poteter, altså pommes frites, er det lite som slår en ekte frityrkoker. Men bare det å gå fra vanlig stekeovn til en luftfrityrkoker er en stor forbedring.
Undertegnede har aldri vært spesielt begeistret for «påmmfri» fra stekeovnen, men med en airfryer kan det fort bli mer av sånt. Denne metoden gir ikke bare et bedre resultat, men sparer i tillegg både tid og energi.
I våre forsøk brukte vi en grei porsjon som vi veide inn til 370 gram. Airfryeren brukte under halvparten av energien og var nesten dobbelt så rask. Samtidig vet vi altså at det er mulig å kjøpt ovner som blir fortere varme, pluss at det finnes påmmfri som blir langt fortere ferdigstekt.
Koke to egg: 40 prosent spart
- Med airfryer: 0,12 kWh (10 minutter på 150 grader)
- I kjele med vann: 0,20 kWh (10 minutters kok)
- Spart strøm: 0,08 kWh / 40 prosent
- Sparte penger ved strømpris på 500 øre per kWh: 40 øre
- Sparte penger ved strømpris på 100 øre per kWh: 8 øre
En av kollegaene i redaksjonen sverger til å koke egg i airfryeren. Undertegnede er ikke overbevist om denne metoden, da 10 minutter med 150 grader ga eggene ønsket konsistens men litt småsvidd smak. Det kan være at en annen miks av tid og temperatur fungerer bedre.
Å koke egg i vann har ulempen av å ta lengre tid. Bare det å koke opp vannet tar åtte minutter med vår faste stålkjele. Fordelen med å bruke vann er varmeoverføringen er mer effektiv, samtidig som vi kan være sikre på at temperaturen mot egget ikke overstiger 100 grader og lager usmak.
Her kan det også være rom for effektivisering i form av å bruke en mindre kjele, koke opp vannet med eggene i eller koke flere egg når man først er i gang. Dessuten finnes det eggkokere.
Vårt regnestykke ga oss til slutt en besparelse på 0,08 kWh. Det er ikke spesielt mye, så akkurat her i huset blir det nok kjele og vann ved neste anledning også.
Steke en frossenpizzabit: 83 prosent spart
- Med airfryer: 0,14 kWh (7 minutter på 190 grader)
- I stekeovn: 0,82 kWh (forvarming og steking på 225 grader i 9 minutter)
- Spart strøm: 0,68 kWh / 83 prosent
- Sparte penger ved strømpris på 500 øre per kWh: 340 øre
- Sparte penger ved strømpris på 100 øre per kWh: 68 øre
Frossenpizzaen er kongen av lettvinte måltider, og med airfryer går det enda kjappere å varme seg en pizzabit. Problemet er bare at de færreste airfryere er store nok til en hel liten pizza. Det betyr at i hvert fall vi var nødt til å dele opp pizzaen først. Jo, det går fint så lenge den er frossen og pakket i plast – da kan den enkelt knekkes i fire biter mot kanten av kjøkkenbenken.
Klarer du deg med én, to eller tre slike pizzabiter, vil det da fremdeles være greit å bruke airfryeren, da det holder med syv minutter på 190 grader for å få en rykende varm bit. Men ellers kan det være et bedre alternativ å bare bruke stekeovnen, ettersom du tross alt kan steke flere biter (eller en hel pizza) i samme vending.
Men ellers bruker vi altså drøye fem ganger så mye energi på å steke den pizzabiten i varmeovnen kontra airfryeren.
Her skal det legges til at det helt sikkert er forskjell på ovner. Kollegene mener i det minste at undertegnede har en stekeovn som er usedvanlig treig å få varm. Men energien som skal til for å få den opp i arbeidstemperatur bør likevel være omtrentlig lik.
Steke en frossen hamburger: Stekepannen er bedre
- Med airfryer: 0,19 kWh (10 minutter på 180 grader, 2 minutter på 190 grader)
- I stekepanne: 0,134 kWh (steking fra frossen tilstand i omtrent 11 minutter)
- Spart strøm: 0,056 kWh / 29,5 prosent i favør stekepanne
- Sparte penger ved strømpris på 500 øre per kWh: 28 øre
- Sparte penger ved strømpris på 100 øre per kWh: 5,6 øre
Her er eksempelet på at airfryer ikke alltid er bedre enn alternativene. Her bruker undertegnede alle triksene i boken og starter med «kald» stekepanne og middels varme. Det fører til at burgeren varmes opp sammen med pannen, hvis direkte kontaktflate også overfører energi langt bedre enn varmluft.
I tillegg til at vi faktisk totalt sett bruker litt mindre energi på å benytte stekepannen i stedet for airfryeren i dette tilfellet, synes vi også at resultatet blir hakket bedre i smak. Men sunnere er det nok ikke, ettersom vi gjerne har litt smør i pannen også.
Steke to biter «Fish & Crisp»: 80 prosent spart
- Med airfryer: 0,20 kWh (12 minutter på 200 grader)
- I stekeovn: 0,99 kWh (forvarming og steking på 225 grader i 18 minutter)
- Spart strøm: 0,79 kWh / 80 prosent
- Sparte penger ved strømpris på 500 øre per kWh: 395 øre
- Sparte penger ved strømpris på 100 øre per kWh: 79 øre
Airfryerens styrke blir åpenbar når den settes opp mot en stekeovn som på sin side bruker lang tid og mye energi bare på å bli varm nok. Her på bruket har ikke engang stekeovnen nådd riktig arbeidstemperatur før airfryeren er ferdig med å tilberede måltidet.
Totalt sett bruker stekeovnen fem ganger så mye energi på å tilberede et par «fiskepinner».
Samtidig må vi igjen påpeke at kjernefamilien neppe klarer seg med to slike stykker, og hvis vi for eksempel skal ha påmmfri i tillegg, vel... med en stekeovn er det med litt planlegging både plass og mulighet til å tilberede flere ting samtidig.
Men de med airfryer har med dette egentlig ingen god unnskyldning for å hoppe over disse fiskemåltidene som både kostholdseksperter og opphavet maser om. Selv om frossenpizza stadig vekk koster mindre å handle inn.
Oppsummering
Til visse retter – spesielt for mat som vanligvis går fra fryseren og rett i stekeovnen – kan airfryeren gjøre en meget god jobb. Resultatet blir bra, og maten kan være ferdig på halve tiden og vel så det.
Akkurat dette med å spare tid vil nok for mange være det beste argumentet for en airfryer, men selv om det kanskje ikke er snakk om så veldig mye i kroner og øre, er det også slik at vi rent prosentvis kan spare mye energi.
Våre forsøk viser at en airfryer kan være fem ganger så effektiv som en vanlig stekeovn – i hvert fall så lenge man ikke skal lage mat til en diger familie.
For andre matvarer tenker vi i hvert fall at koketoppen med plass til kjeler og stekepanne fremdeles har sin plass på kjøkkenet. Både av rene kulinariske hensyn og fordi det ikke nødvendigvis er mye tid eller energi å spare på det. Både vann og stekeplater vil normalt sett overføre varme bedre enn luft, og med gode teknikker er det minimalt med strøm som ikke går med til å varme på maten.
I tillegg må vi selvsagt påpeke at det skal litt til for å snakke om bortkastet energi, i hvert fall på vinterstid når varmen uansett bidrar til å varme opp boligen. Likevel, det er ikke alltid slik at kjøkkenet er det stedet man ønsker å varme opp, og på sommeren kan det fort bidra til behovet for nedkjøling.
Men i de andre årstidene går det an å se på matlaging som en del av oppvarmingen. Det gjelder selvsagt også for airfryere som gir fra seg en varm luftstrøm. De virkelig sparsommelige kan til og med enkelt ta airfryeren ut av kjøkkenet for å bidra med varme i andre deler av kåken.
Vi vil samtidig fraråde å spre lukten av nystekt pizza på soverommet rett før leggetid.