Tek.no

Guide Fotoskolen Del 8: Interessepunkter og balanse

Forstår du dette, forstår du hvordan du bygger opp et godt bilde

Komposisjon er mye mer enn å bare følge «The Rule of Thirds»

Bildekomposisjon er fotografens verktøy for å skape så tydelige bilder som mulig, ved å lede en seers øyne gjennom et bilde, ved å plassere elementene i bildet på en slik måte at de elementene han eller hun ønsker skal få oppmerksomhet, får oppmerksomhet.

Mer
Kristoffer Møllevik
12 Mar 2016 14:00
annonse

Side 1: Interessepunkter

Det er mange veier til et godt bilde, og ren og skjær flaks er én av dem. På samme måte som at også en blind høne kan finne korn, kan dårlige fotografer ta et godt bilde i blant. Men hvis vi vet hva vi gjør og hvorfor, er sjansen større for at det skjer igjen. På den måten blir de gode bildene ikke et heldig uhell, men snarere regelen enn unntaket.

Det hjelper selvsagt å ha god kontroll på det kameratekniske, som for eksempel å vite hvordan du bruker lukkeren, blenderen og ISO-innstillingene riktig (Tek Ekstra). Og hvis du har et kamera med zoom eller et systemkamera, lønner det seg å vite også hvordan du bruker optikken riktig. Men nå skal vi se nærmere på noe som er like viktig enten du bruker et avansert systemkamera, mobiltelefonen din eller et gammelt engangskamera: Komposisjon.

Komposisjonen er summen av elementene i bildet ditt

Det er ikke så enkelt å definere komposisjon med én setning, men før vi begynner på den lengre forklaringen kan vi si at god komposisjon er nøkkelen til et godt bilde. Da vi sjekket hvilke fotofeil folk flest gjør mest (i alle fall på bildene de synes er gode nok til å legge på Facebook), var nesten alle komposisjonsfeil.

annonse

Det er fort gjort, sjekk selv: Disse feilene gjør vi når vi tar bilder »

Ifølge Store Norske Leksikon er komposisjon en «betegnelse for de enkelte delers innbyrdes ordning og gruppering i et kunstverk, med tanke på å skape en helhetsvirkning.» Og det er det jo for så vidt. En komponist som skriver et musikkstykke skriver ikke bare en melodi, men han eller hun tildeler de ulike instrumentene ulike roller. Finn et godt stykke symfonisk musikk og lytt til alle de ulike musikalske elementene som finnes der og hvordan de ulike instrumentene spiller sammen og utfyller hverandre. Noen danner en bakgrunn, noen skaper musikalsk kontrast, noen bygger opp, noen understreker og fremhever. Og noen få tar plassen midt i rampelyset.

Komposisjon for fotografi er mye av det samme, i overført betydning. Men i motsetning til en komponist som legger til de instrumentene som trengs når de trengs, må vi som fotografer eksludere og utelukke de elementene vi ikke vil ha med. Vi må skape orden ut av kaos.

Dette gjør vi siden vi som regel ønsker å skape så tydelige, sterke og interessante bilder som mulig. Vi skal lede seerens øyne gjennom bildene våre, slik at han eller hun gir oppmerksomhet til de elementene i bildet vi vil. Derfor må vi også fjerne elementer som kan stjele oppmerksomhet. På den måten skal det bli tydelig for seeren hva vi ønsker å formidle med bildet, og ikke minst - og kanskje viktigst av alt: Hva vi egentlig har tatt bilde av.

Et godt komponert bilde kan fortelle mye, men det skal ikke føles «rotete».

Mer
Kristoffer Møllevik

Men regler og regler fru Blom...

De er utrolig små i bildet, men vi tipper at du likevel ganske raskt la merke til måkene. Det har i alle fall undertegnede forsøkt å oppnå ved å skru opp kontrastene kraftig.

Mer
Kristoffer Møllevik

Komposisjon er ikke som for eksempel blenderåpningen, der du helt enkelt får større dybdeskarphet med liten åpning enn med stor åpning. Det er vanskeligere å si hva som er «riktig" og hva som er «galt», men det er likevel vanlig å snakke om «kompisisjonsregler». Selv liker jeg betegnelsen «komposisjonsprinsipper» bedre, siden det indikerer at dette ikke er regler som må følges, men snarere noen hjelpemidler som kan læres, verktøy som kan brukes der det trengs og bygges videre på.

annonse

Og enten du ser på deg selv som en håndtverker eller kunstner, er det er greit å vite om disse prinsippene, for som Pablo Picasso visstnok, kanskje, muligens - ifølge Internett - sa en gang: «Learn the rules as a pro, so you can breake them like an artist». Men som Mark Twain sa: det er så mange feilsitater på Internett.

Uansett hva Picasso sa, poenget er i alle fall at det vi skal forsøke å lære deg i denne artikkelen ikke er ment som bastante regler som skal følges slavisk, men verktøy du bør kjenne til og kunne bruke når det trengs.

Usikker på den grunnleggende teknikken? Sjekk vår enkle guide til lukker, blender og ISO (Tek Ekstra) »

Først: Finn interessepunktet! Eller, hva er bildet egentlig av?

«Motivet» eller «subjektet» er det sentrale i alle bilder. Det er det som fikk deg til å løfte kameraet opp til øyet, og da er det som regel det du ønsker å formidle med bildet. Det kan være en venn eller et familiemedlem, barna som leker, kjæledyr, dyr i dyrehagen, et vakkert landskap, Eifeltårnet og så videre. Hvis det er noe slikt, har du som regel et tydelig interessepunkt, i alle fall som du vet om. Så er oppgaven din når du tar bildet, å sørge for at det du mente var motivet blir det sentrale interessepunktet også når andre ser bildet, eller du selv ser på det om noen år.

Men hva hvis du er på ferie, og bare vil ta et bilde av gata du bodde i? Eller en utsikt du likte? Da må du se etter naturlige interessepunkter. Det er enkelte ting øynene våre naturlig tiltrekkes av i bilder, som dermed blir interessepunkter:

Ved første øyekast kan «Nattevakten» se kaotisk, men her har ikke Rembrandt overlatt mye til tilfeldighetene. Legg merke til hvordan komposisjonen gjør det enkelt for oss å nærmest umiddelbart identifisere bildets tre sentrale personer.

Mer
Rembrandt van Rijn, via Wikimedia Commons

1 - Lyse elementer i bildet

Bare se på Rembrandts «Nattevakten» til høyre her. Bildet har tre sentrale karakterer, som alle er litt lysere enn resten. Og til tross for at hun er plassert litt i bakgrunnen, bruker vi ikke lang tid på å finne jenta i bildet.

2 - Sterke kontraster

Igjen, la oss se på Nattevakten. Bildets sentrale karakter er kaptein Frans Banninck Cocq, mannen i sort, midt i bildet. Den lyse kragen hjelper med å gi ham oppmerksomhet, men også kragens sterke kontrast mot de sorte klærne. Med sine spesielt lyse klær skiller også løytnanten til høyre for Cocq seg ut som en sentral figur i bildet, men fraværet av kontraster gir han mindre visuell tyngde.

3 - Sterke farger, eller farger som skiller seg ut

Et annet, bokstavelig talt iøyefallende element som trekker vår oppmerksomhet mot kaptein Cocq, er det røde båndet han har over brystet. Det er riktignok ikke den eneste bruken av rødt i bildet, men fargen er sterke og tydeligere enn hos de to mennene med hver sin muskedunder. Fargesymbolikk til side, så er særlig rødt en farge vi har lett for å legge merke til, men ikke hvis rødt hadde vært brukt gjennomgående i hele bildet.

for-etter002.
for-etter001

Til høyre kan du se hvordan sterke rødfarger kan kreve oppmerksomhet på en negativ måte. De sterke rødfargene i butikkskiltet trekker oppmerksomheten vår mot høyre i bildet, mens undertegnede vil at oppmerksomheten først og fremst skal rettes mot de reisende som går i det flotte lyset; resten er bare bakgrunn og «atmosfære».

Bildet under er et godt eksempel på hvordan man kan bruke både lyse og sterke farger til å lede seerens oppmerksomhet. Bildet er fra den fantastiske åpningsscenen av fra Sergio Leones «Once Upon a time in the West», eller «Ondt blod i Vesten», som den heter på norsk. Kinematografien i Leones spaghettiwesternfilmer er tidvis fantastisk, med bilder som virkelig er laget for det store lerretet. I akkurat dette bildet introduseres vi for første gang for filmens navnløse hovedperson, og hvis du nå tipper at det er mannen med de lyse klærne og den røde skjorta, har du tippet riktig. Det med lyse eller hvite klær er en gammel konvensjon i western-sjangeren som stammer fra sort/hvitt-filmens dager, men her tjener den også til å gi «Mr. Harmonica» den visuelle tyngden han trenger for veie opp for de visuelt større mennene nærmere i bildet.

Charles Bronson spiller den navnløse, munnspill-spillende revolvermannen lengst vekk i bildet, og rød skjorte og lysere klær enn de andre i scenen. Fra filmen «Once upon a time in the West».

Mer
Sergio Leone (regi) ogTonino Delli Colli (DoP)

4 - Den skarpeste delen av bildet

Øyet vårt er konstruert slik at vi ubevisst fokuserer på det vi ser på, og når vi ikke klarer å få et ufokusert element i bildet i fokus med øyet, har vi lett for å heller la øynene vandre over til den delen av bildet som faktisk er i fokus. Riktig bruk av lav dybdeskarphet kan dermed brukes til å skape eller understreke et interessepunkt i bildet. Dette brukes ofte i film når det er flere karakterer i et bilde, og regissøren og DoP-en (Director of Photography) vil styre hvem som skal få publikums oppmerksomhet.

Det samme kan vi gjøre når vi tar stillbilder, hvis vi «ekskluderer» et element i bildet ved å bruke lav dybdeskarphet, vaselin på objektivet (gammelt, men kanskje litt utdatert fototriks) eller ved å «blure» det i redigeringen etterpå, reduserer vi mengden oppmerksomhet det tar i bildet.

Her bruker Leone/Colli en stor blenderåpning for å få liten dybdeskarphet, slik at publikums fokus holdes hos hovedpersonen, selv om mannen til høyre er nærmere kameraet og større i bildet.

Mer
Sergio Leone (regi) ogTonino Delli Colli (DoP)

5 - Menneskelige former og ansikter

Vi mennesker er sosiale dyr, og vi er konstruert slik at vi veldig raskt kjenner igjen våre artsfrender. Eller med andre ord: Hvis vi ser en menneskelig form, eller et ansikt i et bilde, er det stor sansynlighet for at øynene våre søker dit mer eller mindre umiddelbart. Når du så på bildet over, la du merke til fuglene som hang i bakgrunnen? Eller ble du, som meg, mer fokusert på ansiktene i bildet, og det røde glasset?

Et ansikt eller et menneske som ikke skal være i bildet, kan fort stjele mye oppmerksomhet fra motivet ditt, men du kan også bruke det bevisst i bilder som kanskje trenger et ekstra fokuspunkt. Dette gjelder særlig miljøbilder. For eksempel: I stedet for å bare ta et bilde av utsikten fra hotellrommet, ta et bilde av en i reisefølget foran utsikten.

Les også