Del 2: Det viktige valget
Ruteren man velger, bestemmer mye over nettverket man kan lage. Her er sjekklisten du trenger før du kjøper.
Egenskapene som den trådløse ruteren har, utgjør den viktigste grunnforutsetningen for hva du kan gjøre med hjemmenettverket ditt. Det er mulighetene som er bygd inn i ruteren som bestemmer hvordan nettverket ditt skal bli, og hva du kan bruke det til.
Flere artikler i hjemmenettverksskolen:
- Del 1: Slik bygger du hjemmenett
- Del 2: Det viktige valget
- Del 3: Grunnleggende innstillinger
- Del 4: Det er noe i luften
Vi skal kople til masse forskjellig utstyr til nettet vårt, og har ambisjoner om at det skal dekke de aller fleste framtidige krav vi kan stille til det. Derfor er det avgjørende viktig å gjøre en skikkelig vurdering i valget av trådløs ruter. Av denne grunnen skal vi først bruke litt tid på å gjøre et omhyggelig valg av trådløs ruter til nettverket vårt.
Kravene til trådløst
Det grunnleggende kravet er at ruteren skal klare å jobbe sammen med alt annet utstyr vi skal kople til inn i nettet. Dette betyr at standarder er svært viktige, slik at vi sikrer at så mye utstyr som overhodet mulig klarer å kople seg til ruteren og hverandre. I tillegg skal basestasjonen ha lokale kablede nettverkstilkoplinger og sikkerheten skal være god. Vi skal se litt nærmere på disse kravene.
Minstemålet til standardene som ruteren støtter, er at den er merket med «Wi-Fi». Dette sikrer at produktet er testet og godkjent for bruk med alt annet utstyr som også er Wi-Fi-merket. I dag er den beste tilgjengelige Wi-Fi-standarden «Wi-Fi n Draft 2.0». Vær oppmerksom på at noen produkter følger Wi-Fi n, men Draft 1.0-standarden. Dette er en eldre løsning som i sammenlignende tester har vist svakere ytelse og dårligere samarbeid med produkter fra andre produsenter, enn hva den nyeste tilbyr. Dersom teksten på innpakningen til ruteren ikke sier «Draft 2.0», så kan du gå ut fra at den ikke er støttet.
Det neste å ta hensyn til, er frekvensbåndet aksesspunktet jobber på. Dersom du har eldre trådløst utstyr som skal kobles til nettverket ditt, er det mest sannsynlig at dette utstyret kun støtter Wi-Fi b/g. Dette betyr 2.4 GHz, og da må den trådløse ruteren også bruke denne frekvensen. Problemet med denne frekvensen er at det er mye radiostøy og forstyrrelser i frekvensbåndet. Både trådløse telefoner, babymonitorer, enkelte fjernkontroller og mikrobølgeovner jobber i samme frekvensområdet. I tillegg er det kun tre kanaler i båndet som ikke forstyrrer hverandre, slik at i tettbygde strøk er det ikke usannsynlig å oppleve radiostøy fra naboens trådløse nettverk. I 5 GHz-båndet er det langt stillere, og hele 23 kanaler som ikke overlapper hverandre å velge mellom. Det øker sannsynligheten kraftig for å ha nettverket sitt i fred, selv i en boligblokk med trådløse nettverk i hver eneste leilighet.
Dette er den viktigste årsaken til at vi valgte vår ruter som vi presenterte i første del av skolen. Denne ruteren har to innebygde aksesspunkter, ett som kjører 2.4 GHz, og ett som kjører på 5 GHz. Dette betyr dobbelt sett med radioer innebygd, og det er en av forklaringene til prislappen på ruteren. Til gjengjeld kan ruteren tilby beste tilgang for både gammelt og nytt endeutstyr som skal bruke den trådløse delen av ruteren.
Kablete tilkoblinger
Selv om nettverket vårt primært skal være trådløst, er det lurt å ha noen tilgjengelige porter for kablet nettverk i tillegg. Fellestjenester i hjemmenettet som skal være tilgjengelige for alle, er best å kople til med kabel. Slike felles tjenester kan være skrivere, felles fotolager, felles musikklager og lignende ting som alle som bor i huset deler på. Kablene sørger for at kapasiteten til radiodelen av nettet reserveres til utstyr som er mobilt eller fjernere fra den trådløse ruteren.
Skal du for eksempel kople til en felles nettverksdisk (NAS) i nettet ditt, så trenger du jo heller ikke enkel fysisk tilgang til den etterpå. Den kan dermed plasseres sammen med den trådløse ruteren, og plugges til nettverket med en kort kabel. Andre enheter som er like ved basestasjonen kan også med fordel koples til ved hjelp av kabler. Jo mer datatrafikk som vi sparer trådløsdelen for, desto bedre ytelse får vi til utstyret som må bruke denne delen av nettverket.
Den helt dominerende teknikken for kablet nettverk både i bedrifter og hjemme, er Ethernet. I sin opprinnelige form tilbød Ethernet 10 Mbps ytelse (og i tidligere tider enda lavere hastigheter). I dag er de vanligste variantene av Ethernet på 100 og 1000 Mbps (1 Gbps). På trådløse rutere for hjemmebruk er det vanlig med maksimalt 100 Mbps på de rimeligste produktene, mens litt mer påkostete produkter tilbyr 1 Gbps. Vi anbefaler Gigabit Ethernet på de lokale portene, fordi denne hastigheten passer bedre sammen med de høyeste hastighetene som er mulige på trådløssiden av nettverket. I tillegg er denne hastigheten mer «framtidssikker», og vil levere tilfredsstillende ytelse lengre inn i framtiden.
Det er også nyttig (men ikke noe krav) at ruteren har USB-porter innebygd. Disse må kunne brukes til harddisker eller skrivere, som et alternativ til Ethernet-tilkobling.
Sikkerhet og andre funksjoner
På sikkerhetssiden er det et minstemål at aksesspunktet støtter standarden WPA/WPA2 kryptering. Valget av krypteringen i nettverket blir bestemt av «minste felles nevner». Dette kommer av at alle enheter i nettverket må bruke samme krypteringsmetode, slik at du må velge den som alle kan bruke. Det er derfor ikke sikkert at du kan bruke WPA/WPA2 i ditt nettverk nå, dersom du har eldre enheter som skal koples til og som ikke støtter denne standarden. Aksesspunket ditt bør likevel under enhver omstendighet støtte WPA/WPA2, slik at du kan legge om til denne straks du får muligheten. Trådløse rutere som er sertifisert med Wi-Fi-merking etter 2006 har denne muligheten innebygd.
De fleste trådløse rutere har en del innbygde tilleggsfunksjoner. For at spesiell trafikk ut mot internett skal gå så glatt som mulig, er det nyttig at ruteren klarer å prioritere og spesialbehandle denne trafikken. Her tenker vi på IP-telefoni, online spilling, videobruk og annen kommunikasjon som krever høy ytelse for å leveres feilfritt. Slik spesialbehandling omtales ofte som QoS («Quality of service», eller på norsk tjenestekvalitet). Dette er programvare i ruteren som sørger for at slik trafikk blir behandlet før trafikk med lavere prioritet, som e-post eller filoverføringer. På denne måten utnyttes kapasiteten til internettforbindelsen maksimalt, og optimalt i forhold til kravene til forskjellige trafikktyper.
Følg med videre!
I neste del av Hjemmenettverksskolen skal vi begynne å konfigurere ruteren vår med de grunnleggende innstillingene. I tillegg skal vi se litt på hvor vi skal plassere ruteren i huset for å oppnå god nok dekning, og hvordan vi skal sjekke at signalstyrken er god nok der vi trenger det.
