Slik tar du nydelige portrettbilder

Vi viser deg hvordan du tar bedre bilder av mennesker.

Ole Gunnar Onsøien

Publisert 22. jan. 2014

Denne saken ble først publisert i desember 2012.

Portrettsjangeren er en bred sjanger med få regler, som har en tendens til å engasjere de rundt deg også. Denne guiden gir deg 10 ganske generelle tips om hvordan du kan ta bedre bilder av mennesker, men husk at du gjerne må eksperimentere en del med forskjellige utrykk før du finner en stil som du virkelig liker.

Alle plasser hvor det er mennesker kan du ta gode portrettbilder, enten du planlegger på forhånd eller tar det som det kommer.

Gode venner og familie er ofte dem man selv setter mest pris på å portrettere. Slike bilder kan det dessuten bli fine bilder av.

Hvis du blir lei av å ta bilder av kjentfolk (eller de blir lei av å bli tatt bilder av), behøver det ikke være verre enn å spørre fremmede om de synes det er greit å bli tatt bilder av. En god øvelse er å stille seg en plass hvor du har en pen bakgrunn og så spørre de som går forbi om du får ta bilder av dem. Speid gjerne etter de som ser ekstra interessante ut, slik at du er forberedt når de går forbi.

Les også: 10 tips for bryllupsfotografering

Ikke tenk så alt for mye på hvilket utstyr du har. De aller fleste kameraene som selges i dag egner seg godt til å ta portrettbilder med og det er slettes ikke nødvendig med et velutstyrt studio for å få til gode portretter.

Et godt kompaktkamera kan utmerket fint brukes til portretter, men det kan være fordelaktig med et hvor du kan koble til blits. Hvis du vil ha skikkelig tynn dybdeskarphet trenger du imidlertid et systemkamera med et raskt objektiv, som for eksempel en 50mm f/1.8 til APS-C eller en 45mm f/1.8 til m4/3. Til fullformat er en 85mm f/1.8 en grei start.

Hvis du vil bruke kunstig lys kommer du langt med en ekstern blits med blitssynkroniseringskabel. For mykere lys er det også greit med en god softboks og desto større den er, desto mykere (og mer spredd) blir lyset.

En reflektor kan hjelpe med å få mer ut av det naturlige lyset, eller så kan du fint bruke den i kombinasjon med blitslys.

Dersom du vil ha en nøytral bakgrunn kan du ganske enkelt bruke en ensfarget vegg. Det finnes også studiobakgrunner å få kjøpt hvor du kan skifte ut fargen på bakgrunnen på en enkel måte.

85 mm til 135 mm på fullformat (50 mm til 85 mm på APS-C og 40 mm til 70 mm på m4/3) regnes som de klassiske portrettbrennviddene. Det er fordi man med såpass lange objektiver komprimerer bildet mer og de menneskelige proporsjonene ser mer riktige ut. Hvis du bruker en vidvinkel til et hodeportrett vil motivet se nesten karikert ut, med stor nese og små ører.

Det blir også lettere å få til uskarp bakgrunn med lengre objektiver, men om du vil ha både øyne og nese skarpe må du passe på å bruke liten nok blender til at du får det til.

Til halvportretter og miljøportretter er det ofte greit å bruke mer vidvinkel, siden man gjerne står lengre borte fra motivet og man unngår for store neser. Med mindre du er ute etter en spesiell effekt, er det dog lurt å unngå supervide vinkler, da det ofte blir lite flatterende for motivet siden bildet dras ut veldig mye.

Blender f/8 til f/11 er sikkerstikk om du vil ha hele den du fotograferer i fokus. Med vidvinkelobjektiver vil du ofte få nok dybdeskarphet til å få bakgrunnen skarp også på de blenderne.

Les også: Guide: Slik bruker du et speilreflekskamera

Det er ofte litt kjedelig å se på et bilde av en person som har helt jevn og udynamisk lyssetting, så uansett hvilket lys du velger å bruke bør du prøve å plassere personen slik at den ene siden av motivet har litt mindre lys enn den andre siden.

Bløtt lys fra overskyet himmel er nesten bestandig bedre til portretter enn direkte sollys. I direkte sollys får man fort veldig harde skygger i bildene som ikke nødvendigvis blir pene. Dersom solen titter fram når du er ute og fotograferer, er det derfor greit å flytte personen til en plass med skygge for solen. Skygger i bildet kan dog gjerne bidra til å skape en hvis stemning i bildet. Mjuke skygger kan være med på å skape harmoni, mens skarpe skygger ofte er mer dramatiske. Bruk skyggene som et aktivt element i bildene!

I direkte sollys kan det være lurt å ha med seg en reflektor eller blits, slik at du har mer kontroll over skyggene. Kameraets innebygde blits, eller rett og slett noen hvite papirark kan i mange tilfeller være nok til å lyse opp de partiene av ansiktet som er viktigst, som øynene.

Om du velger å ta bilder mot sola, kan du ganske enkelt bruke blits til å lyse opp ansiktet: Sett kameraet i manuell modus og eksponer bakgrunnen slik du vil ha den. Husk å ikke bruke kortere lukkertid enn 1/200 sekunder, siden de fleste kamerahus ikke greier å synkronisere med blitsen på kortere lukkertider. Så passer du på at blitsen er stilt i ETTL-modus, og knipser i vei. Da vil kameraet eksponere bakgrunnen korrekt, mens blitsen eksponerer personen og resten av forgrunnen korrekt. Du kan være nødt til å justere blitsstyrken, men i utgangspunktet vil det fungere fint uten noe fikling fra din side. En ekstern blits med synkroniseringskabel og softboks vil gjøre en bedre jobb enn en innebygd blits, men sistnevnte løsning vil også gi gode resultater.

Tida mens sola går ned og rett etter, gir kanskje det fineste naturlige lyset. Følg gjerne med på for eksempel timeanddate.no, hvor du kan du sjekke når sola går opp og ned der du er.

Kunstig lyssetting behøver slettes ikke å gjøres vanskelig. Selv om du skulle være så heldig å tilgang til et velutstyrt studio gjerne kan fristes til å bruke åtte blitser i store gode softbokser.

Et greit basisoppsett er tidligere nevnte eksterne blits med synkkabel. Unngå helst å skyte softboksen rett i ansiktet på den du tar bilder av, men prøv heller å vinkle den inn fra siden. Det gir oftere finere resultater enn bilder hvor lyset kommer rett på ansiktet. Selv med bare en blits som du holder i venstre hand, greier du fint å lyse opp begge øynene til personen. Prøv å få et lite rektangel med lys rett under øyet på motivets høyre kinn (sett fra ditt perspektiv), slik at det ikke blir helt mørkt på den ene siden av ansiktet.

Det fine med kunstig lys er man ikke nødvendigvis trenger å stresse så alt for mye med å ha en ryddig bakgrunn, hvis man uansett vil at den skal være sort: Still inn kameraet slik at det eksponerer et tilnærmet mørkt bilde når blitsen ikke fyres av, så slår du på blitsen og lar den ta seg av jobben med å lyse opp motivet, enten ved hjelp av ETTL eller ved at du manuelt stiller inn blitsen til eksponeringen er korrekt. Det er viktig å ha god avstand til eventuelle vegger og lignende, ellers kan de fort bli oppløyst av lyset fra blitsen.

Hvis du synes det blir for lite lys på en av sidene av personen med bare en blits, er det ingen ting i veien for å bruke flere, men det er ofte enklere å heller bruke en reflektor. Få en annen person til å holde den på din høyre side mens du skyter blitsen inn fra venstre side. Nå er det fortsatt viktigst å få lys inn på øynene til personen. Høyre side av ansiktet bør fortsatt ikke være like lyst som som venstre, men prøv deg fram til du finner en fin balanse.

Med flere blitser kan du gjerne droppe reflektoren og kjøre samme oppsett med én blits på skrå på hver side av motivet, men husk da å skru ned lysstyrken på den ene blitsen til du finner en fin balansegang mellom de to sidene av motivet.

Dersom du har enda en blits å bruke, kan det være greit å sette en blits på skrå bak motivet, for å lyse opp håret. Det vil ofte skape enda større kontrast mellom motiv og bakgrunn og få håret til se mer levende ut.

Et annet lurt triks for dem som har flere blitser, er å bruke en lys bakgrunn som man retter en blits mot. Få blitsen til å eksponere bakgrunnen så lys at den er minst et helt blendertrinn lysere enn hovedmotivet, så vil den fremstå som helt kritthvit.

Med flere blitser i spill bør du vurdere en eller annen form for trådløs blitssender, som en Canon ST-E3, Nikon SU-4 eller en PocketWizard. Mange nyere systemkameraer har innebygd blitssendere, som fungerer fint med produsentens egne blitser. De fleste studioblitser kan trigges i lag, enten ved hjelp av en radiosender eller en optisk sensor.

Les også: Lær studiobelysning på iPad helt gratis

Bla om til neste side, for fem kunstneriske tips »

Å finne en god bakgrunn kan ofte være halve utfordringa når du tar portretter utenfor en studiosetting. Bakgrunnen bør ikke være distraherende for hovedmotivet i bildet, altså personen du tar bilder av. Å komponere bort uviktige elementer i bakgrunnen er nesten like viktig som å få med hovedmotivet.

Ute i felten er det ofte enklest å finne noe ensfarget å ta portrettene mot, da en nøytral bakgrunn uten støyende elementer ofte er et sikkerstikk i mange tilfeller. Solnedganger, skoger, fjell og andre scener man finner i naturen kan dog også fungere bra. I mer urbane miljø kan linjer i arkitektur eller trafikkerte gater sette stemninga i portrettet på en fin måte, men da må man være oppmerksom på støyende elementer man kanskje ikke vil ha med i bildet.

Om du sliter med å finne noe fint å bruke som bakgrunn kan man i mange tilfeller komme seg unna med rot i bakgrunnen, enten ved å velge en tynn dybdeskarphet eller ved å eksponere personen mye lysere enn bakgrunnen ved hjelp av blits, som beskrevet i tips fem.

I studio har man ofte en del bakgrunner å velge i, men som beskrevet i tips nummer fem kan du med en hvit bakgrunn få til både lys og mørk bakgrunn, avhengig av hvordan man eksponerer motivet. Det er dog enklere å få til en helt mørk bakgrunn med en sort bakgrunn. En generell huskeregel er dog å passe på å ha tilstrekkelig med rom mellom bakgrunn og motiv - så mye som det er plass til i studio uten at du får med ting som er utenfor bakgrunnen. Det er fordi smuss og ugjevnheter i bakgrunnen ikke vil synes, rett og slett fordi de er utenfor fokus med mindre man bruker en alt for liten blender.

Hodeportretter bør tas med teleobjektiver, for å unngå problemene med vidvinkler som nevnt i tips nummer tre, så da gjelder det å ta noen steg tilbake for å komponere motivet.

Ansiktsutrykk sammen med lyssetting er de to tingene som bidrar mest til å gjøre et godt hodeportrett. Det er din oppgave å få mennesket du tar bilder av til å endre utrykk til det du vil ha. Manipuler personen til å få det utrykket du vil ha ved å snakke om temaer som passer over ens med det utrykket du vil formidle. Om du for eksempel vil at han eller hun skal smile og se glad ut, kan du gjerne fortelle en vits eller snakke om noe du vet gjør den personen glad.

For å unngå dobbelthaker, ber du den du tar bilder av om å strekke haka ut fra kroppen, mens personen ser mot deg, men uten at haken står rett til værs. Haka bør stikke ut i omtrent 90 graders vinkel fra halsen. Med teleobjektiver komprimerer du utsnittet såpass mye at det ikke synes at haken er unaturlig langt fra halsen og du slipper å få med dobbelthaka i bildet.

Vær var på hvor stor blender du bruker nå du tar hodeportretter, for med veldig store blendere kan du få problemer med å få begge øynene skarpe, for å ikke snakke om både nese og øyne. Blender f/8 til f/11 bør være tilstrekkelig til å få begge deler skarpt.

Les også: Refleksjon: Fra motiv til ferdig bilde

Noen ganger er det ikke nok å få med bare hodet til en person. Du bør dog ikke kutte armer, foter eller hoder helt ukritisk, da det ofte kan se litt ut som personen er amputert. Prøv å unngå å kutte armer og ben på leddene, men kutt heller omtrent midt i mellom to ledd. På den måten ser det mer ut som at lemmene fortsetter ut av bildet, istedet for at de slutter der bilderammen begynner.

Hoder kan gjerne kuttes litt i toppen om nødvendig, men her handler det også om balanse. For nært øynene og det ser unaturlig ut, mens om du kutter for lite så ser det for ut som du bare bomma da du tok bildet. La det derfor være igjen litt over øynene, men pass samtidig på å ta nok til at den delen av hodet som blir kuttet av ikke bare er en liten brøkdel av hodet. Hvordan du kutter hodet vil være avhengig av både perspektiv og hode-/hår-fasong, så prøv deg litt fram til du finner et utsnitt som fungerer for deg.

Holdningen til den personen du tar bilder av har mye å si på hvor godt resultatet blir. Armer i kryss ser for eksempel strengere ut enn armer som henger naturlig nedover. En person med krum rygg ser latere og mindre engasjert ut enn en person med rak rygg. Hvordan man stiller opp motivet har dermed mye å si på hva man formidler med bildet, så jobb med personen du tar bilder av til du har noe du er fornøyd med.

Et godt miljøportrett skildrer det som skjer rundt personen like godt som personen selv. Det kan faktisk være viktigere å få med miljøet enn selve personen. Derfor blir det enda viktigere å finne en bra plass å ta bildene enn i andre portrettsjangre.

Handlinger kan være gode virkemidler i et miljøportrett. Dersom du for eksempel tar bilder på en arbeidsplass, kan det være fint å få med noen av de dagligdagse arbeidsoppgavene til vedkommende du portretterer. Hvis den du tar bilder av har et hobbyprosjekt kan det også være fint å se at det blir gjort noe med det. Hvis du tar bilder i en bursdag kan skjæringa av kaken være et fint motiv å forevige.

Selv om du vil ha med handling i bildene bør du ikke være redd for å gripe inn og regissere det som skjer. Det gjelder alle former for portrettfoto. Du som fotograf har siste ordet på hvordan motivet skal posere, lyssettes og se ut, siden du ser mye mer hvordan sluttresultatet blir enn de foran kamera. Få derfor gjerne bursdagsbarnet til å begynne å skjære i kaka flere ganger, helt til du har det bildet du vil ha.

Mange ganger kan du imidlertid ikke ta styring over det som skjer og spontane øyeblikk er ofte ikke like gode når man prøver å gjenskape de, så vær på vakt når noe skjer. Ofte har du bare et forsøk!

Les også: Den ukjente fotografen

Siden portrettfoto handler om å formidle et menneske, bør du framheve personen i bildet i etterbehandlingen.

De fleste etterbehandlingsprogrammer støtter selektive justeringer av eksponering, kontrast, hvitbalanse og så videre. Benytt deg av disse mulighetene, men pass på at det fortsatt ser naturlig ut. Ansikt, armer og andre hudelementer bør være ganske likt justert, slik at ikke bare for eksempel ansiktet er mye lysere enn resten av kroppen.

I Adobe Lightroom, Apple Aperture og lignende programvare kan du bruke Adjustment Brushes til å justere enkelte elementer i bildene, ved å "male" over de områdene du vil endre på og velge om de skal være lysere eller mørkere. Bruk helst en kost med mjuke kanter, slik at det blir en flytende overgang mellom de plassene du vil justere og de plassene du ikke vil justere.

I Adobe Photoshop er det flere måter å oppnå det samme på, men det enkleste er kanskje å bruke Dodge (lysere) og Burn (mørkere). De to verktøyene fungerer på omtrent samme måte som Adjustment Brushes i Lightroom og Aperture.

En annen måte med mer kontroll i Photoshop er å bruke Quick Selection-tool og markere de områdene du vil forandre på. Hvis du markerer et for stort område kan du trykke Alt mens du markerer, for å fjerne områder. Bruk så Modify Feather-funksjonen (Shift + F6) for å justere hvor mjuke kantene skal være. 30 til 50 piksler er et greit utgangspunkt, avhengig av hvor store bildefiler du har og hvor stort område du markerer. Du finner fort ut hva som passer for deg når du har gjort det en del ganger. Når du har markert de områdene du vil justere, kan du bruke Adjustment Layers på vanlig måte, men justeringene vil bare skje på det området du har markert.

En grei måte å få mer dramatikk i bildene på, er gjøre kantene og sidene mørkere enn resten av bildet i form av en vignettering. I Aperture og Lightroom er det egne funksjoner for å legge på vignettering. I Photoshop kan du bruke Lasso Tool for å markere det området du ikke vil ha vignettering på, så justerer du feather (Shift + F6) til 250 piksler og velger fra Select-menyen øverst Inverse. Da vil det området du vil ha vignettering være markert og du kan justere ned eksponeringen i det området med for eksempel et Curves eller Levels Adjustment Layer.

Uansett hvordan du velger å etterbehandle bildene dine, bør du skyte bilder i Raw-format, slik at du har mer å gå på i etterbehandlingsprogramvaren hvis du trenger å hente inn høylys, skygger eller rette på hvitbalanse.

Les også: Sett sammen din egen fantasiverden

Les også

Så mye tolker vi ut fra profilbildene på nettet

Bygg din egen softboks

Send bildene dine rett hjem til familens bilderamme

Fanget alle fire elementene i ett bilde