Hjemmeserveren – husets datasentral
Mye data og mange brukere? En server kan hjelpe deg få litt system i rotet.
Innhold
De fleste hus og bygninger har en eller flere «sentraler», med et tilhørende ledningsnett som lar disse sentraliserte godene tilbys på forskjellige steder. Sikringsskapet er en slik sentral, og varmtvannsberederen en annen. Det skulle tatt seg ut om et stort hus måtte hatt en varmtvannsbereder på hvert bad, når én stor tank heller kan plasseres ute av veien i kjelleren et sted.
For et vanlig hjemmenettverk er det på samme måte naturlig å ha en sentral plass for data og datatjenster. Spesielt vanlig er det ikke ennå, men det begynner å komme seg. I takt med at vi får stadig flere nettverksenheter og stadig mer digital informasjon å holde styr på, blir det nemlig også mer aktuelt å få sentralisert det hele.
Til denne jobben er det beste å ha en dedikert datamaskin. Tidligere har vi sett litt på NAS, en spesialisert nettverksboks som gjerne tar en slik jobb. Nå skal vi ta for oss dens litt rufsete halvbror: hjemmeserveren.
En utradisjonell server
Selve uttrykket «server» kan kanskje være litt uhåndgripelig og småskummelt for noen, og det skjønner vi egentlig godt. Når de fleste av oss hører det ordet tenker de på noe sånt som på bildet til høyre – et høyt og viftestøyende skap med massevis av kabler og nok blinkende lys til å skremme fanden selv.
Men en server har ingenting med utseendet å gjøre – det hele går snarere på hva den gjør. Selve ordet server kommer fra det engelske «serve», som er grunnen til at en server på norsk også kan kalles for en tjener. Og det er nettopp det en slik datamaskin gjør – tilbyr tjenester til andre datamaskiner den er i kontakt med.
Et virkelig behov?
Selvfølgelig er det ikke alle som trenger en server i huset. Har du én datamaskin med greit med lagringsplass som du alltid drar med deg, trenger du ingen server. Bruker du lagring i nettskyen, eller trives med å bruke minnepinner og/eller nettverk til å flytte filer mellom forskjellige datamaskiner, er det nok heller ikke noe du absolutt har behov for.
Men hvis du er av typen som til stadighet oppdager at akkurat det dokumentet, albumet eller filmen du skulle hatt ligger på en av de andre datamaskinene dine, kan derimot en hjemmeserver ha noe for seg. Hvis husstanden i tillegg består av flere personer som bytter mellom forskjellige datamaskiner, vil en slik sentral tjener kunne spare dere for mye hodepine.
Det er ikke uvanlig at én tjenermaskin tilbyr flere tjenester samtidig. I et hjemmemiljø kan dette være å ha en sentral plass for lagring av dokumenter, å åpne for fildeling ut mot Internett med FTP eller BitTorrent, for automatisk sikkerhetkopiering eller å fungere som en privat nettsky. En hjemmeserver vil med andre ord ofte ha de samme oppgavene som en NAS, men trenger på ingen måte begrense seg til dette.
Ved å sentralisere alle slike ekstraoppgaver på én PC, som da blir en slik server, slipper de andre datamaskinene unna klumsete eksterne harddisker og unødvendige ekstraoppgaver – ingen grunn til å ha datamaskinen på soverommet stående på døgnet rundt fordi du deler en fil.
Velg din tjener
Med tanke på at en hjemmeserver skal kunne gjøre mange oppgaver og tjene flere datamaskiner samtidig, kan det kanskje høres litt merkelig ut at den ikke trenger den aller nyeste, beste og sterkeste maskinvaren. Men så er det ikke snakk om så veldig mange klienter som skal betjenes, og det er også grunnen til at dedikerte NAS-bokser for hjemmebruk klarer seg med en relativt svak ARM- eller Intel Atom-prosessor. Joda, slike NAS-er har også et mer lettdrevet operativsystem, men det er likevel et poeng å ta med seg.
Mer viktig enn vill ytelse er da stabilitet – en server som ikke virker når du trenger den har ingen funksjon og ingen verdi. Med dette i bakhodet er det mange som foretrekker velprøvde løsninger og komponenter. En utdatert men trofast PC kan av denne grunnen være et godt utgangspunkt for en hjemmeserver. Du sparer også penger og miljøet ved å «resirkulere» datamaskineri på denne måten.
Andre veier å gå er å bygge nytt fra grunnen av, eller gå for en rimelig ferdigløsning. Av sistnevnte er det igjen flere muligheter – fra minimalistiske barebone-kabinetter til små servere beregnet på mindre bedrifter. Men her er det viktig å ha prisnivået i bakhodet. Hvis totalbeløpet for maskinvare og eventuell programvare går over det du må ut med for en god og skalerbar NAS, må du spørre deg om ikke nettopp dette hadde vært et smartere alternativ.
Når det er sagt, er det klart at en fullverdig PC er mer allsidig enn en NAS – den kan jo ta flere forskjellige roller etter behov. Men du må i hovedsak tenke på hva datamaskinen faktisk vil brukes til. Det er ikke noe poeng i å blåse tusenlapper på en tøff prosessor, dersom den kun brukes til å dele filer fra kjelleren.
Mange maskinvarevalg
Med såpass mange måter å kunne sette sammen en tjenermaskin på, er det som du forstår ingen fasit på hvordan en hjemmeserver ser ut, verken utvendig eller innvendig. Derfor er det både vanskelig og urettferdig ekskluderende å anbefale spesielle eller enkelte komponenter foran andre. Men vi har da noen tanker og generelle råd å komme med til deg som ønsker å sette sammen din egen hjemmeserver.
Jo mindre som kan gå i stykker, jo bedre. Unngå unødvendig funksjonalitet, og bruk vifteløse komponenter om du kan velge. I en vanlig serverrolle trenger for eksempel ikke datamaskinen lyd, så ikke stapp inn noe gammelt ræl bare fordi du har et lydkort som «ligger og slenger».
Skjermkort er en komponent du kan nedprioritere på en vanlig server – en integrert løsning holder lenge. Hvis du har et oppsett som krever et dedikert kort, vil selv det dårligste du klarer å finne takle jobben. En gammel traver med passiv kjøling er perfekt så lenge det passer hovedkortet. Husk at du normalt sett vil bruke fjernstyring for å komme inn på serveren når den er satt opp.
Prosessor kommer helt an på hvor mye du har planer om å belaste serveren, og naturligvis hvor høye krav du setter til ytelsen. Det betyr at noen vil sverge til kraftige firekjernede prosessorer, mens andre vil velge noe mer fornuftig med tanke på pris og strømforbruk.
Minne er viktig, men det er ingen grunn til å overdrive. Bruker du en gammel PC kan du gjerne bruke det du har, og heller «etterfylle» dersom du tror for lite RAM hemmer ytelsen. Ha også i bakhodet at ikke all RAM mikser like bra, og er den vanligste årsaken til en ustabil PC.
Harddisk: Her bruker du naturligvis det du har og lyster av gamle og/eller nye disker. Du kan vanligvis være mindre kresen enn med en NAS, og selv om disse nymotens «NAS-diskene» kan være å foretrekke om du uansett skal kjøpe nytt, er det ikke noe du absolutt trenger. Husk heller på at det er et poeng å ha like store disker dersom du skal kombinere diskene med redundans.
For kompakte kabinetter bør du også tenke over hvor mye lagringsplass du trenger – eller kommer til å trenge. Satser du på en liten boks uten særlig plass til harddisker internt, må du gå for eksterne disker hvis du behøver mer lagringsplass. Hvis du da verken har USB 3.0- eller eSATA-kontakter til overs, risikerer du å ende opp med en kabelsalat av laber diskytelse.
Nettverkskort vil de fleste klare seg uten, ettersom hovedkort med dette integrert har vært vanlig en god del år nå. Men nå kan jo nettverksbelastningen på en server være litt stor. Skulle du få problemer med drivere eller ytelse, kan derfor et dedikert nettverkskort være å foretrekke. Redaksjonens favoritter er Intels Pro/1000GT og Pro/1000CT for henholdsvis PCI og PCI Express.
Skjerm, tastatur og mus bruker du i hovedsak kun når serveren skal settes opp.
Operativsystem ingen hindring
Som vi har vært inne på tidligere i artikkelen, er poenget med hjemmeserveren å sentralisere lagring og jobber som fildeling, mediedeling og sikkerhetskopiering. Med andre ord er det mange vanlige datamaskiner som allerede gjør slike «serveroppgaver», være det seg nedlasting av BitTorrent-filer eller deling av mapper med andre klienter på nettverket. >
Med dette som bakteppe er det ikke så merkelig at en vanlig PC fint kan ta jobben som server i heimen.
For en slik tjenermaskin er det gjerne heller ikke nødvendig med noe mer spesialisert programvare enn en vanlig utgave av et operativsystem. Det vil nok riktignok mangle flere av de tyngre funksjonene som kjennetegner et tradisjonelt server-OS, men så er det altså en helt annen servertype vi snakker om.
Dessuten kan det faktisk være en del serverfunksjonalitet innebygd i et «vanlig» og moderne operativsystem, og så finnes det en god del tredjeparts programvare som kan tas i bruk.
Windows 8.1 som OS
I noen artikler fremover har vi tenkt å se nærmere på hjemmeserverfenomenet, og vi har planer om å se på hvordan nye Windows 8.1 vil klare seg i en hjemmeserverrolle.
Det finnes naturligvis også flere andre gode alternativer. For folk med mer teknisk sans enn penger vil for eksempel Ubuntu eller FreeNAS være aktuelle operativsystemer.
Men for deg som vil ha en «Windows-server» kan faktisk Windows 8.1 være det mest opplagte valget. Windows Home Server 2011 fases nå ut, mens etterfølgeren Windows Server Essentials 2012 koster flere tusen kroner. Samtidig vet vi at Windows 8 har Lagringsplass eller Storage Spaces – en innebygd teknologi for å administrere diskplass med redundans. Operativsystemet er også sikrere og kjappere enn sine forgjengere.
Veien videre
Neste skritt på veien mot hjemmeservermekka vil være mer praktisk – med grunnforståelsen på plass, vil nå sette opp en faktisk hjemmetjener med Windows 8.1, og se på hvilke muligheter og umuligheter den har i en fungerende serverrolle.
Faktisk har vi planer om å sette opp to servere – vidt forskjellige i størrelse og styrke – og se hvor de faktiske forskjellene gjør seg utslag. Dette tar vi altså videre i neste artikkel om dette emnet.
I mellomtiden får du mer om nettverkslagring i:
Vår introduksjon til NAS
