GuideFotoskolen - Del 1

Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet

Blender, lukker og ISO utgjør de viktigste kamerafunksjonene en fotograf må holde styr på, og det er ikke så vanskelig som det kan se ut til.

ISO og oppsummering

Det siste parameteret: ISO

Selv om det høres litt gresk ut, er ISO-en i grunn ganske enkel å forklare. ISO står for «International Organization for Standardization», som er en organisasjon som – helt riktig– utvikler internasjonale standarder, deriblant et system som gir uttrykk for hvor lyssensitivt kameraet er. ISO-skalaen starter som regel på 100, på noen kameraer går den opp til ISO 51 200, og unntaksvis høyere.

For å si det enkelt: Jo høyere ISO-verdi, desto mer lyssensitivt er kameraet. Som vi var inne på på side 1, oversetter kameraets bildebrikke lys til et elektrisk signal. Når bildebrikken får nok lys, blir signalet sterkt nok til at bildet blir riktig eksponert. Men hvis bildebrikken ikke får nok lys, må kameraet forsterke signalet, og det kan vi gjøre ved å stille opp ISO-en.

De «vanlige» ISO-trinnene er 100, 200, 400, 800, 1600, 3200 og 6400. Fra hver av disse trinnene dobles bildebrikkens lyssensitivitet. Så hvis vi for eksempel tar et «riktig» eksponert bilde med innstillingene 1/100s - f/5.6 - ISO 200, kan vi halvere lukkertiden hvis vi dobler ISO-en. Eller dersom vi for eksempel er på 1/60s - f/8 - ISO 1600, kan vi få ISO-en ned på 400 dersom vi firedobler blenderåpningen og går ned til 1/60s - f/4 - ISO 400.

Vi skal ikke gå for mye inn på det som skjer inne i kameraet når du skrur opp ISO-en, men for å forenkle det kan det sammenlignes med å skru opp volumet på stereoanlegget ditt. For samtidig som du forsterker musikken, forsterker du også de uønskede, elektroniske forstyrrelsene som lager støy. Begrepet «bildestøy» kommer fra dette; at elektriske forstyrrelser lager uønskede lyder i høyttalere.

På bildene fremstår denne støyen som «bildekorn» med feil lysnivå (luminans) eller farger (chroma). Når vi tar bilder i JPEG vil kameraet ofte forsøke å kompansere for dette med støyreduksjon før det ferdige bildet genereres, og på høye ISO-verdier vil dette gå ut over skarpheten i bildet. Derfor ønsker vi som hovedregel å holde ISO-en så lav som mulig. Hvor mye det har å si i praksis kommer an på hva du tenker at sluttbruken til bildet er. Hvis bildet skal brukes på nett, uten at du trenger å bruke full oppløsning, kan vi gå høyere opp i ISO-skalaen før støyen blir problematisk. I bildesammenligningen over kan du se hvordan ulike ISO-verdier ser ut når bildet er skalert ned til 1000 piksler. I bildesammenligningen under kan du se et utsnitt fra samme bilde, slik det ville sett ut hvis vi skulle brukt bildet i full oppløsning.

På kameraet

Hvor du finner ISO-instillingene varierer litt fra kamera til kamera. Noen har en egen, dedikert knapp til det, noen har en knapp du selv kan tildele til ISO, på noen modeller må du inn i hurtigmenyen og på andre må du inn i hovedmenyen. Når det er lite lys tilgjengelig kan auto-ISO være en veldig grei funksjon å bruke, da kan du velge en så stor blenderåpning som mulig, og så lang lukkertid som du kan bruke, og så velger kameraet så lav ISO-som mulig, samtidig som det passer på at eksponeringen blir riktig.

Kort oppsummert

Rask lukkertid slipper inn lite lys og «fryser» bevegelser. En lang lukkertid slipper inn mer lys, men ting som beveger seg i bildet blir uskarpe. Les mer om dette på side 1.

En stor blenderåpning slipper inn mye lys, men gir liten dybdeskarphet. En liten blenderåpning slipper inn lite lys, men gir stor dybdeskarphet. Les mer om dette på side 2.

Lav ISO gir mindre bildestøy, men da trenger bildebrikken mer lys. Høy ISO gir mer bildestøy, men lar oss bruke raskere lukkertid og/eller mindre blenderåpning.

Det finnes ikke «én rett innstilling» for lukkertid, blenderåpning og ISO; det finnes bare ulike måter å bruke det på for å oppnå forskjellige uttrykk i bildet. Det kommer også veldig ann på hvor mye lys som er tilgjengelig.

Noen ganger har ikke lukkertiden noe å si; det er kanskje dybdeskarpheten vi trenger å kontrollere, og da kan vi stille blenderen dit vi vil ha den og sette en lav ISO, og lukkeren på auto. Andre ganger, når det er mer fart og bevegelse trenger vi kanskje rask lukkertid, uten at blenderen betyr noe, og da velger vi lukkertiden vi trenger, lav ISO, og velger automatisk blender. Når vi vil ha full kontroll velger vi «Manuell», men da går det litt mer tid til å justere kamerainstillingene hvis lyset i bildet forandrer seg.

Hvis du ikke er vant med å kontrollere blender og lukker selv, anbefaler vi at du begynner med én om gangen, og setter de andre elementene i eksponeringstrekanten i auto. På vårt bildeforum «Bildekritikken» kan du også se mange flotte bilder som våre dedikerte forumbrukere deler med hverandre, og se hvordan de har brukt lukkeren, blenderen og ISO-en, og hvilken effekt det har hatt på bildet. Bare velg et bilde du vil se nærmere på, og trykk på «Exif»-knappen.

Kunne du tenke deg å jobbe som fotograf på heltid? Kanskje naturfotograf? Du bør lese denne artikkelen før du sender søknad til BBC i alle fall: Slik lager de BBCs nye og spektakulære naturserie (Tek Ekstra) »

Les også
13 ting du må ha, bør ha, eller som bare er kjekt å ha
Les også
Vidvinkel er for landskap og boligannonser, mens tele er for sport, fugler og kjendiser. Eller?
Les også
Her er de beste tipsene fra en av Norges dyktigste naturfotografer
Les også
Vi tok en prat med en av landets beste naturfotografer
Les også
Dette bør du se etter før du skal kjøpe nytt kamera
Les også
Fotohjelp i vintermørket
Les også
Slik virker et kamera
Les også
Slik bruker du et systemkamera
Les også
Slik tar du spektakulære bilder av lynet
Les også
Slik unngår du kornete bilder
annonse