GuideFotoskolen - Del 1

Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet

Blender, lukker og ISO utgjør de viktigste kamerafunksjonene en fotograf må holde styr på, og det er ikke så vanskelig som det kan se ut til.

Blender og dybdeskarphet

Blenderen er «lysåpningen»

Der lukkeren styrer hvor lenge lyset slippes inn til kameraet, styrer blenderen hvor mye lys som kommer på en gang. En vanlig sammenligning her er en vannslange, der bildebrikken er en bøtte som må fylles med vann: Lukkertiden er tiden vannslangen er åpen, mens blenderåpningen er tykkelsen på slangen. En tykk slange kan fylle bøtta raskere enn en tynn slange, så fremt vi ser for oss at trykket er det samme. Så når vi tar bilder med stor blenderåpning kan lukkertiden være kort, mens når vi tar bilder med liten blenderåpning må lukkertiden være lengre for å slippe inn samme mengde lys.

To ulike brennvidder og to ulike blenderåpninger: Fra venstre: Nikon 28mm f/2.8 og Nikon 50mm f/1.4. Foto: Kristoffer Møllevik

Størrelsen på blenderåpningen angis som et f-nummer, som er en utregning av lysåpningen delt på brennvidden. Det kan virke litt bakvendt til å begynne med, men se på det som en brøk, så er det enklere. For eksempel så er f/1.4 er en stor blenderåpning som slipper inn mye lys, mens f/22 er en liten blenderåpning som slipper inn lite lys.

Vanlige blendertall er f/1.4 - f/2.0 - f/2.8 - f/4.0 - f/5.6 - f/8.0 - f/11 - f/16 - f/22

Hvert av disse blendertallene halverer mengden lys som slippes inn i kameraet. For eksempel slipper f/2.0 inn halvparten så mye lys som f/1.4, og dobbelt så mye lys som f/2.8. Når vi halverer, eller dobler mengden lys i kameraet, sier vi at vi har redusert lysmengden med ett «stopp». Siden hvert av blendertallene vi listet opp over representerer ett stopp, kalles de noen ganger «ekte blendertall». En del kameraer/objektiver lar deg også justere blenderen med tredjedels-stopp, da ser blenderskalaen gjerne slik ut:

f/1.4 - f/1.6 - f/1.8 - f/2.0 - f/2.2 - f/2.5 - f/2.8 - f/3.2 - f/3.5 - f/4.0 - f/4.5 - f/5.0 - f/5.6 - f/6.3 - f/7.1 - f/8.0 - f/9 - f/10 - f/11 - f/13 - f/14 - f/16 - f/18 - f/20 - f/22

Du trenger ikke kunne alle disse tallene i hodet, det viktigste er at du vet at jo høyere blendertallet er, jo mindre lys slippes gjennom. Når blendertallet dobles reduseres lysmengden fire ganger, så det kan være mye lys å hente på å gå ned fra for eksempel f/5.6 til f/2.8, eller f/2.8 til f/1.4.

Store blenderåpninger kan være en av flere ting som gjør at noen objektiver er svindyre i forhold til andre, tilsynelatende like objektiver. Det kan du lese mer om her »

Blenderen påvikrer dybdeskarpheten

I tillegg til å justere hvor mye lys som slippes inn i kameraet, er blenderen en veldig viktig faktor for dybdeskarpheten, altså hvor mye av bildet ditt som er i fokus. Dette er et kjempeviktig når du tar bilder, fordi det er et veldig effektivt virkemiddel for å kontrollere hvilke deler av bildet du ønsker at skal få oppmerksomhet.

Vi er ganske sikker på hvilket av glassene øyet ditt automatisk søker til. 70mm, 1/80s - f/4.5 - ISO 100. Foto: Kristoffer Møllevik

Hva ønsker du at publikum skal se på? Hva er det egentlig du har tatt bilde av? Er motivet ditt en større helhet, for eksempel et landskapsbilde, eller en gate i byen du har besøkt? Eller er det en person, en fugl, en blomst eller noe som du ønsker å separere fra bakgrunnen?

Når vi har liten dybdeskarphet kommer det som er bak og det som er foran motivet ditt ut av fokus. Hvor mye som kommer ut av fokus kommer an på hvilken blenderåpning og brennvidde du bruker, og hvor langt du er fra motivet ditt.

En stor blenderåpning (lavt blendertall) gir liten dybdeskarphet, mens en liten blenderåpning (høty blendertall) gir stor dybdeskarphet.

På bildet under kan du se forskjellen på et bilde tatt med blender f/2.0 og f/16. 23mm - 1/340s - f/2.0 - ISO 200 og 1/60s - f/16 - ISO 2000.

340s-f2,0-ISO 200
60s-f16-ISO 2000

Lav dybdeskarphet gir ofte veldig pene resultater når vi vil isolere motivet vårt. En ellers potensielt forstyrrende bakgrunn «dras ut» og blir et myk og behagelig, slik at den ikke tar oppmerksomhet fra det vi vil at publikum skal se på.

1/100s - f/2.2 - ISO 2500. Foto: Kristoffer Møllevik

Men alt med måte, og det er ikke alltid at vi ønsker lav dybdeskarphet. Noen ganger trenger vi høy dybdeskarphet, noen ganger «akkurat passelig». Bildet til høyre er et eksempel på et bilde med for lav dybdeskarphet. Bakgrunnen er myk og fin, men siden den ene personen er nærmere kameraet enn den andre, er det bare en av dem som er i fokus. Det er delvis på grunn av den store blenderåpningen på f/2.2, og på grunn av at undertegnede sto nokså nært personene.

Dybdeskarpheten er mindre når fokuspunktet er nært kameraet, og blir større når jo lengre unna fokuspunktet er. Når vi legger verdiene fra bildet til høyre inn i en dybdeskarphetskalkulator (som for eksempel DoFMaster.com), og gjetter at personen i fokus var 1 meter fra kameraet, får vi til svar at dybdeskarpheten strekker seg fra 9 cm bak fokuspunktet til 7,7 cm foran, og dekker til sammen 16,7 cm. Hadde avstanden til fokuspunktet vært 2 meter ville dybdeskarphet dekket omtrent 70 cm. Med en blender på f/9.0 kunne vi fått en nesten tilsvarende dybdeskarphet uten å flytte oss, men da hadde vi bare sluppet inn 1/16 så mye lys, og da måtte vi kompensere for det med lengre lukkertid og/eller høyere ISO.

Når vi tar landskapsbilder ønsker vi vanligvis høy dybdeskarphet slik at hele landskapet blir skarpt. 1/200s - f/6.3 - ISO 100. Foto: Kristoffer Møllevik

Denne økningen av dybdeskarphet følger ikke en lineær kurve, men øker jo lengre unna fokuspunktet er. Derfor er ikke lav dybdeskarphet et problem med bildet til høyre, til tross for at blenderåpningen er nokså «midt på treet», fordi fokuspunktet ligger langt nok vekk fra kameraet, slik at dybdeskarpheten strekker seg uendelig.

Den minste avstanden fra kameraet til fokuspunktet for at du skal oppnå uendelig dybdeskarphet kalles hyperfokalavstand, og varierer med blenderåpning og brennvidde. Når blenderåpningen blir mindre kommer hyperfokalavstanden nærmere, men når brennvidden øker, øker også hyperfokalavstanden.

Har du hørt om «Nifty Fifty» eller «Shorty Forty»? Mange Canon-objektiver har morsomme kallenavn. Hvilket tror du har tilnavnet Hand Granade? »

Også brennvidden og bildebrikken påvirker dybdeskarpheten

Vi skal ikke gå for mye inn i det tekniske bak begrepet «brennvidde» her og nå, men i praksis beskriver det hvor mye tele («zoomet inn») eller vidvinkel («zoomet ut») objektivet («linsa») er.

Når brennvidden blir lengre, blir dybdeskarpheten mindre. Vidvinkel-objektiver har som hovedregel høyere dybdeskarphet enn tele-objektiver. Dybdeskarpheten vi får med en brennvidde på 50mm og blender f/1.4, er omtrent den samme som vi får med blender f/2.8 på 70mm. Og hvis vi bruker samme blenderåpning, men bare zoomer inn til en lengre brennvidde, blir dybdeskarpheten mindre. Omvendt hvis vi zoomer ut; da blir den større.

70mm til høyre, 200mm til venstre.

Fullformat, 70mm - 0,5s - f_5.6 - ISO 10042
Fullformat, 200mm 0,5s - f_5.6 - ISO 10043

Men dette har ikke så stor påvirkning på dybdeskarpheten hvis vi skal komponere bildet likt etter å ha zoomet inn eller ut. Hvis vi for eksempel zoomet inn for å få lavere dybdeskarphet, må vi flytte oss lengre vekk fra motivet for å kompensere for zoomingen. Da blir avstanden mellom kameraet og fokuspunktet større, dermed blir også dybdeskarpheten større. Så i realiteten blir ikke forskjellen så stor. Men siden det å zoome inn komprimerer bakgrunnen kan det likevel være at dybdeskarpheten oppleves mindre; når vi zoomer inn sier vi at vi «trekker bildet sammen», og bakgrunnen kommer tilsynelatende nærmere motivet. Teknisk sett kommer ikke denne effekten av brennvidden, men av avstanden mellom kameraet og motivet, men i praksis oppnår vi den når vi zoomer inn. Siden vi endrer den bakgrunnens relative størrelse i forhold til motivet når vi går lengre unna og zoomer inn, blir det ufokuserte bakgrunnsområdet større i bildet, og det kan oppleves som mer ut av fokus.

Siden det er den reelle brennvidden som påvirker dybdeskarpheten, gjør dette i praksis at også størrelsen på bildebrikken får noe å si. På en 35mm fullformatsbrikke regnes en brennvidde på 50mm som et normalperspektiv. Men hvis vi monterer det samme 50mm objektivet på en APS-C bildebrikke, som er mindre, blir den effektive brennvidden større. Da kan vi gange den reelle brennvidden med 1,5 eller 1,6, og finne ut at den effektive brennvidden da blir omtrent 75mm, som er litt tettere enn normalperspektivet. Hvis vi skulle hatt en effektiv brennvidde på 50mm med en APS-C bildebrikke, måtte den reelle brennvidden blitt mindre, dermed blir også dybdeskarpheten større. Så fremt blenderåpningen er den samme.