GuideSSD eller harddisk - del 1

3 gode grunner til å velge SSD

Du bør ha lyst på SSD, og her forklarer vi hvorfor – på en forståelig måte.

Introduksjon

Hvis du er som de aller fleste andre nordmenn, skal det bare noen svært små grep til før du får mye mer glede og nytte av hjemme PC-en. Dessverre for mange lesere kan det bli litt kort mellom megahertzene i artikler om teknologi – noe som kan forhindre mange fra å få utnyttet potensialet i tingene man har betalt tusenvis av sårt oppsparte kroner for.

I en serie på to artikler tar vi på en lettfattelig måte for oss fordeler og ulemper med å installere en SSD-enhet i datamaskinen. Dette er første del, mens du i del to kan lese om ulempene ved SSD. Men hva er så dette «SSD»?

Noe vi føler oss sikre på er at de fleste nærmest oversvømmes av forkortelser. Sånn har altså verden blitt, og da tar du neppe skade av å lære deg en forkortelse til. De tre bokstavene står for «Solid State Drive», og betegner en teknologi som har blitt omtalt som fremtiden for personlige datamaskiner. Som så ofte ellers er funksjonen viktigere enn navnet – og vi serverer deg altså de største fordelene som gjør SSD-en så fristende.

Flere kaller SSD-enheter for «SSD-harddisker», som er en grei måte å få grep om hva de brukes til, selv om det er teknisk feil. Denne feilen skriver seg fra at det ikke er noen faktiske disker inni en SSD – og det er også en av deres store fordeler.

Slik ser det ut under lokket på en harddisk.Foto: Alexander Tøgard, hardware.no

Inni en harddisk – alternativt en snurredisk – lagres nemlig dokumentene, filmene, bildene og musikken din på en rekke snurrende plater. Disse platene roterer med en hastighet på flere tusen omdreininger i minuttet, noe som både bråker og trekker strøm, og som dessuten bærer med seg en ikke ubetydelig risiko.

Se også: Tre gode grunner til å beholde disken »

1: Det er mye tryggere

I en bærbar datamaskin er dette ekstra relevant. En snurredisk som får seg en smell – for eksempel ved at datamaskinen ramler i gulvet – kan nemlig få skader på disse platene, på delene som leser av innholdet, samt på drevet som får det hele til å snurre rundt. Dermed kan du plutselig miste alt du har lagret, med mindre du har flaks – og noen titalls tusen å blåse på datagjenoppretting, som på sin side ikke er garantert at vil fungere.

Slitasje kan også gjøre like mye skade, bare ved vanlig bruk over tid. Mekaniske feil kan dessuten oppstå plutselig og tilsynelatende uten grunn.

Nå kan kanskje dette virke litt som skremselspropaganda, og i virkeligheten skal det litt til før en snurredisk tar kvelden. Det er likevel en høyst reell mulighet, og hvis du først hører lyden av kulelagre som begynner å slure inni datamaskinen din, vil du snart begynne å håpe du aldri får høre den lyden igjen.

Her ser du innmaten på en SSD.Foto: Varg Aamo, hardware.no

En SSD har, til kontrast, ingen bevegelige deler på innsiden. Hvis du åpner en SSD finner du et enkelt kretskort med noen svarte brikker på, og det er disse som alle dine data lagres på. Siden dette kretskortet gjerne ligger beskyttet inni en liten metallboks vil altså hele resten av datamaskinen din som oftest stryke med før mekaniske belastninger knerter SSD-en.

2: Færre avbrytelser

I tillegg til at du slipper faren for katastrofale mekaniske sammenbrudd går alt – absolutt alt – fryktelig mye raskere med en SSD. Grunnen til det er den samme som grunnen til at du slipper å engste deg for at alt du har lagret skal forsvinne når du har maskinen pakket i innsjekket bagasje.

Noen av tingene som går kjappere er relativt sett småtteri. Siden det både sluker strøm og sliter på komponentene å snurre rundt hundre ganger i sekundet, bruker nemlig snurredisker å ta seg en pause når den ikke er aktivt i operasjon. Det medfører dog at hver gang du skal bruke en ny fil må disken starte opp igjen, og det tar gjerne et sekund eller to å komme opp i driftshastighet.

Sjekk hvor mye tid vi sparte på en rekke oppgaver, bare ved å bytte fra harddisk til SSD i en Mac.

Dessuten lagres ikke data på en harddisk på samme måte som på en CD- eller LP-plate. Siden informasjon leses, skrives og slettes litt sånn hipp som happ, ender informasjonen med å være spredt utover på forskjellige plater, og forskjellige steder på platene. Det medfører at harddisken må søke frem informasjonen, og fysisk flytte rundt på lesehodet, før den kan lese av noe som helst.

Nå er dette operasjoner som utføres i løpet av tideler av et sekund – men slike små forsinkelser baller fort på seg, og tapet i opplevd ytelse er mer merkbart enn du kanskje tror. Et halvt sekund her, og et tiendedels sekund der, oppleves som en rekke små avbrytelser i alt det du driver med.

Siden det ikke er noen bevegelige deler i en SSD, vil du med en slik aldri behøve å vente på at noe som helst har flyttet på seg eller snurret i gang. Forsinkelsene er istedet avhengige av egenskapene til kontrolleren - den elektroniske «hjernen» – som står i de forskjellige modellene, og de beste SSD-ene vi har testet reagerer på beskjeder om å lese av data på under et kvart millisekund.

Dette er dog som sagt bare småtteri. De virkelig store forskjellene kommer når man ser på hvor lang tid det tar å både lese og skrive data, samlet sett.

Hvis du blir med over på neste side skal vi se på den største grunnen til å bytte til SSD »

Hva det betyr for deg

3: Enormt mye raskere

Hver gang du skal starte opp et program må datamaskinen din behandle relativt store mengder data, som da først må leses av fra et lagringsmedium. Hvis lagringsmediet ditt er en SSD vil oppstarten av alle programmer gå flere ganger raskere. Det gjelder uansett om det du starter opp er et spill, en tekstbehandler eller en medieavspiller – eller Windows selv, for den saks skyld.

I slike eksempler går vi fra å snakke om millisekunder til å snakke om en god del hele sekunder. Forskjellen på en harddisk og en SSD begynner å bli veldig fremtredende, og brukeropplevelsen blir mye mer behagelig. På papiret er det likevel ikke veldig mye å rope hurra for – så la oss se på en situasjon hvor du kan oppleve helt ekstreme forskjeller: Videoredigering.

Om du redigerer videofiler vil en SSD kunne spare deg flere timer med ventetid.Foto: iStockPhoto

La oss anta at du har filmet en liten snutt fra slalombakken eller sykkelløypa, og du har lyst til å redigere denne før du deler den med venner og familie.

Hvis du vil brenne filmen din ut på en DVD vil det være naturlig å bruke 720p-oppløsningen. Med denne billedkvaliteten vil hvert sekund med rå video ta opp rundt 50 megabyte med plass for hvert sekund den varer, og når du skal redigere den kan den heller ikke komprimeres til å være mindre.

Vanlige snurredisker klarer å skrive data med en hastighet mellom 50 og 70 megabyte i sekundet. Det betyr at maskinen blir stående og arbeide cirka like lenge som filmen varer, hver gang du lagrer denne. Med en SSD faller denne tidsbruken til en tidel.

Jo flere filmer du redigerer, og jo lengre de er, jo mer har du å spare på å bruke en SSD. Dersom du vil ha film med høyere oppløsning, og dermed skarpere bilde, blir besparelsen enda mye større. Å redigere ett enslig klipp innebærer dessuten ofte at du lagrer den noen ganger underveis, så her kan vi fort snakke om flere timer spart.

Og det beste av alt? Med ti ganger raskere skrivehastighet kan dette regnestykket overføres til absolutt alle områder hvor datamaskinen din trenger å lagre data – og forskjellene på lesehastighet befinner seg i akkurat samme liga. Hvis du noen gang har prøvd å åpne en serie store bilder i Photoshop kan du nok se for deg hva det betyr.

Så hva er haken?

For å oppsummere: I forhold til en harddisk er en SSD mye, mye raskere. Den lager dessuten ingen lyd, og den trekker mye mindre strøm. På toppen av dette er det ingen fare for at den skal stryke med hvis datamaskinen får seg en liten smell.

Bare det siste året har prisen på SSD-er stupt.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Tidligere har det vært slikt at SSD-er kostet en arm og et bein i forhold til harddisker. Nå har denne innsigelsen blitt litt utdatert, selv om det absolutt er en prisforskjell – men bare sammenliknet med da vi skrev en liknende artikkel i fjor har prisene falt dramatisk.

I vår prisguide kan du selv se etter SSD-er sortert etter både størrelse og pris.

Med alle disse fordelene kan kanskje SSD-en virke litt for god til å være sann, og det må da også innrømmes at snurredisken er alt annet enn død. SSD-er har enkelte svakheter, og det finnes enkelte ting harddisker fremdeles er overlegne på. Dessuten har det kommet ny teknologi som sørger for at roterende plater kanskje kan holde seg konkurransedyktige.

Hvis SSD-en er en lystbåt er nemlig harddisken mer som en lekter; de to er svært forskjellige stykker teknologi, og har ganske forskjellige bruksområder. Dette kan du lese mer om i del to av denne artikkelserien: 3 grunner til å beholde harddisken.

Les også
Så mye har SSD-ene rast i pris
Les også
Vi plukker dem alle fra hverandre
Les også
Intel 335 Series SSD 240 GB: Beskjedent slagskip
Les også
Gjør MacBooken din fire ganger raskere
Les også
Google spytter inn over en halv milliard i YouTube-serier
Les også
Plukk riktig eksterndisk
Les også
Få raskere PC med RAID
Les også
Få raskere PC med SSD
annonse