Slik lagrer du filene dine helt anonymt i nettskyen
Vi forklarer hvordan kryptering kan sikre alt du har.
Innhold
Introduksjon
En rekke overvåkningsskandaler i det siste har gjort mange urolige for om fremmede makter følger med på hva de gjør på Internett. Det finnes mange måter man kan skjule aktiviteten sin på, men disse metodene gjør ikke noe for å beskytte innholdet i kommunikasjonen din.
Dersom noen sitter og snapper opp all datatrafikken din, vil de altså kunne få vansker med å spore IP-adressen du benytter, men det hjelper jo lite dersom de klarer å plukke ned et signert brev du har skrevet.
Hvis noen i tillegg har tilgang til skytjenester hvor du lagrer mye privat, er det ofte svært lett å finne ut hvem du er, og hva du gjør. Overvåkningsskandalen PRISM avslørte tross alt at amerikanske myndigheter hadde tilgang til flere av nettskyleverandørene, ukryptert.
Særlig for næringsdrivende og bedrifter kan dette være skummelt, men det er nok heller ikke mange privatpersoner som vil at deres personlige data skal komme på avveie.
Passer på filene dine
Enkelte av skylagringstjenestene der ute har tenkt på disse utfordringene, og mens norske Jottacloud har erklært seg helt snokefrie fordi informasjonen lagres i Norge, har Kim Dotcoms Mega-tjeneste tung kryptering på alt som lagres.
Det hjelper imidlertid lite med rett lokasjon eller kryptering i nettskyen hvis innhold snappes opp underveis, eller dersom noen skulle klare å snike seg inn på din brukerkonto.
Derfor vil vi i denne guiden vise deg hvordan du kan gjøre dine filer helt sikre mot snoking, på en måte som er både rask og enkel å få til. I tillegg lar denne metoden deg lagre informasjonen din helt trygt i de andre populære skytjenestene også, som Dropbox.
Bla om til neste side for å se hvordan du lager et «digitalt pengeskap» »
Krypterte filbeholdere
For å holde filene dine sikre mot snokere, er det lite som fungerer bedre enn en kryptert filbeholder. Dette er et digitalt «pengeskap» som sikrer dokumenter fra å komme på avveie dersom for eksempel datamaskinen skulle bli stjålet.
Dersom det innholdet du helst vil holde for deg selv ligger i en slik filbeholder unngår du også at andre får tilgang til sakene dine, selv om de skulle få tak i selve beholderen. Dermed er det også trygt å legge slike filbeholdere på nettskyen. Selv om den skulle bli stjålet av snoker, vil de nemlig ikke kunne åpne den – uansett hvor hardt de prøver.
Kryptering sikrer filene dine
Det er ikke særlig vanskelig å ordne dette heller, og vi foretrekker et lite program ved navn TrueCrypt. Dette er gratis, utviklet på åpen kildekode, og inneholder kraftige nok krypteringsløsninger til at selv svært kraftige datamaskiner ville trengt å bruke flere år for å knekke seg inn til filene dine.
I tillegg får du en rekke tilpasningmuligheter, som gjør at du kan skreddersy den krypterte filbeholderen din etter dine egne behov. Du kan blant annet velge å opprette en «falsk» nøkkel, som gjør at noen som tvinger passordet ut av deg kan få åpnet noe som ser ut som en filbeholder – men som ikke er den du faktisk har de ekte dokumentene dine i.
Programmet er dessuten ganske så intuitivt satt opp, og det finnes store mengder dokumentasjon på TrueCrypts nettsider.
Slik lager du et digitalt pengeskap
Aller først må du laste ned og installere den nyeste versjonen av TrueCrypt fra TrueCrypt.org. Når du så starter programmet vil du få opp et vindu med en drøss stasjonsbokstaver, som på bildet til høyre.
Stasjonsbokstavene er alle de som ikke er i bruk av harddisker, minnekort og andre enheter. Når du har laget filbeholderen din og tatt den i bruk, vil den nemlig få en egen stasjonsbokstav akkurat som en USB-pinne.
For å lage selve filbeholderen må du trykke på knappen for «Create volume», som starter en veiviser for å lage et kryptert lagringsvolum.
Det første bildet som spretter opp lar deg velge om du bare skal lage en filbeholder, eller om du vil kryptere en hel harddisk. Filbeholdere er nemlig veldig praktisk, men noen ganger vil man passe på at absolutt alt på datamaskinen er kryptert – men akkurat i dag er ikke dette veldig relevant for oss.
Lar deg sette lurepassord
Vi velger derfor å opprette en filbeholder, og neste spørsmål er da om den skal være skjult eller ikke. Et slikt skjult volum er en form for «boks inni boksen», som gjør at hvis noen skulle tvinge deg til å oppgi passordet, kan du gi dem et «lurepassord» som ikke vil åpne de filene du faktisk har tenkt å beskytte. Det vil likevel se ut som de har åpnet den krypterte filbeholderen, og dermed kan de kanskje la deg være i fred.
Vi er ikke særlig bekymret for slikt, og velger derfor å opprette et vanlig volum. Neste trinn blir da å velge hvor du skal putte det – og her står du helt fritt. Du må imidlertid oppgi et filnavn til ditt nye digitale pengeskap, og her er det lett å trå feil.
Hvis du velger en eksisterende fil, vil nemlig denne bli slettet. Det er altså ikke slik at du skal velge en fil du vil kryptere i dette steget.
Hva du kaller filbeholderen din spiller egentlig ikke noen stor rolle, og hvis du har tenkt å lagre feriebildene dine i den, kan du like gjerne kalle den for "feriebilder" om du vil. Den trenger heller ikke ha et filetternavn, fordi når TrueCrypt senere skal åpne filbeholderen din er programmet smart nok til å forstå hva den er på egen hånd.
Nå nærmer vi oss slutten på prosessen, og da er det på tide å velge hvilken type kryptering som skal benyttes. Alle formene TrueCrypt har å by på er svært kraftige saker hver for seg, og du har dessuten mulighet til å kombinere flere av disse. For normal bruk er imidlertid standardinnstillingene mer enn gode nok.
Nest siste skritt er å bestemme hvor stor filbeholderen skal ha. Hvis du har tenkt å lagre tekstdokumenter er som regel noen hundre megabyte tilstrekkelig, men siden vi senere skal putte denne beholderen i nettskyen, må vi passe på at den ikke blir for stor.
Helt til sist er det bare å velge passord, eller å angi en fil som skal brukes som nøkkel for filbeholderen. Passord bør være minimum 20 tegn lange, og inneholde både tall, spesialtegn, og bokstaver i forskjellig størrelse for å være skikkelig sikre. Nøkkelfiler er enda sterkere enn passord, men dersom en nøkkelfil bare blir bittelitt endret på – eller slettes – kan det gjøre at hele filbeholderen din blir permanent låst. Glemmer du passordet, vil det også gjøre at du aldri kan få tilgang til innholdet.
Når du har gjort dette, genererer programmet krypteringsnøkler, og setter i gang med å opprette selve filbeholderen for deg. Store beholdere vil ta lengre tid enn små, men når denne prosessen er ferdig vil du kunne finne din filbeholder der du ba om å opprette den.
Slik bruker du filbeholderen
Når du skal åpne ditt skinnende nye digitale pengeskap, slik at du kan fylle det med dine private data, er det TrueCrypt som tar seg av dette også.
Når du har programmet foran deg, må du velge hvilken stasjonsbokstav den krypterte filbeholderen skal benytte. Så er det bare å trykke på knappen merket «Select file», og bla seg frem til der du puttet den. Hvis du fjerner «Never Save History» slipper du å gjøre denne jobben på nytt igjen.
Når du så trykker på knappen «Mount» vil du plutselig få en ny enhet inne på «Min Datamaskin» – en virtuell stasjon, hvor du kan lagre av hjertens lyst.
Alt du putter her vil umiddelbart og helt automatisk være kryptert, men som standard vil du måtte starte TrueCrypt og montere filbeholderen på samme måte hver gang du starter datamaskinen på nytt.
Slik får du det ut i nettskyen
Hvis du bruker en skytjeneste som Dropbox eller Jottacloud, kommer disse med en egen synkroniseringsfunskjon. Denne fungerer slik at alle filer som legges i en spesiell mappe, også kopieres opp til nettskyen – og deretter synkroniseres ut på resten av enhetene du har koblet til. Hver gang en fil endres på én enhet, vil disse endringene også synkroniseres.
Når du oppretter din krypterte filbeholder, er denne også i form av en fil du kan putte i denne mappen. Måten TrueCrypt fungerer på gjør imidlertid at ting som puttes på den nye, virtuelle stasjonen, ikke automatisk vil få det til å se ut som filbeholderen er endret. Derfor må du åpne TrueCrypt-programvaren på nytt, merke filbeholderen i listen, og klikke «Dismount» når du er ferdig med å legge ting i filbeholderen.
Når du gjør dette er det som å låse et pengeskap, og så blir dette lastet ut i skyen – og selv om noen skulle klart å bryte seg inn, eller ha en bakdør til systemet som overvåkningsskandalen viste at fant sted, vil de altså nå ikke kunne få tilgang til det du har gjemt bort.
Hvis du vil surfe skikkelig skjult er det også fint mulig:
Slik gjør du deg selv helt anonym på Internett »
