Dette er de 10 viktigste digitalkameraene
Husker du kameraet som brukte disketter?
Innhold
Det digitale kameramarkedet er i dag noe helt annet enn det var i den spede begynnelsen. På veien har det vært mange interessante milepæler, og noen mer eller mindre merksnodige modeller som likevel har drevet utviklingen videre.
I denne artikkelen har vi samlet noen av de viktigste. Hvilke kameraer kan vi takke for å ha drevet utviklingen fremover? Hvilke kameraer la lista for alle fremtidige kameraer? Sett deg godt til rette og bli med på en liten historieleksjon.
Merk: I og med at vi har holdt på en stund i Akam.no, og nå Tek.no, har vi lenket til de opprinnelige testene av produktene der det har vært tilgjengelig. Les, le og nyt tilbakeblikket.
Sony Mavica fra 1981
Det første filmløse kameraet
Helt digitalt var Sony Mavica ikke, men det er det første kameraet som ikke benyttet seg av film. Bildene ble lagret på floppydisker Sony kalte «Mavipaks». Selve navnet på kameraet hentet Sony fra «Magnetic Video Camera».
Bildene var stillbilder hentet fra videoopptak i 570 ganger 490 piksler, noe som er lavere enn TV-standarden den gangen, VGA. Til Mavica fantes det også tre ulike objektiver, henholdsvis et 25 mm f/2, en 50 mm f/1.4 og 16-64 mm f/1.4.
Ricoh RDC-1 fra 1995
Først ute med video
I dag tar vi det nærmest for gitt at kameraene våre kan ta både stillbilder og videoopptak. Men noen må jo ha vært det første, og det var Ricoh RDC-1. Denne litt snodig utseende tingesten kunne gjøre femsekundersopptak i 768 ganger 480 piksler med hele 30 bilder i sekundet. Og lyd, ikke minst.
Videosnuttene ble lagret i MPEG-format, et helt nytt format den gangen. Snuttene kunne vises på den 2,5 tommer store fargeskjermen eller via en TV hvis man koblet til denne.
Kodak DC 210 fra 1998
Pek- og klikk til folket
Mye er sagt om Kodak og fotogigantens fall, blant annet at de ikke helt tok digitalkameraene på alvor før det var for sent. Likevel var Kodak blant de første som tilbød et megapikselkamera til en noenlunde spiselig pris for mannen i gata.
Kodak DC210 bød på, foruten en ganske funky design, en CCD-bildebrikke som opererte ved ISO 140 og to ganger optisk zoom tilsvarende 29 til 58 mm. Bildene kunne til nøds blåses opp i 20 ganger 25 cm, men likevel var DC210 det første digitale pek- og klikkameraet som slo an blant folk flest.
Nikon D1 fra 1999
Ikke lenger Frankensteins monster
De første digitale speilrefleksene var noen skikkelig Frankenstein-skapninger. Man tok litt herfra og derfra og skrudde sammen til et fungerende hybridmonster. Nikon D1 var derimot det første digitale speilreflekskameraet som ikke besto av haugevis av slike lånedeler. Det var rett og slett designet med nye deler.
Nikon D1 var også et viktig startskudd for profesjonelle digitalkameraer. Rent teknisk kunne kameraet by på en 2,7 megapiksels CCD-bildebrikke og ISO-verdier mellom 200 og 1600, samt opp mot 4,5 bilder i sekundet.
Canon EOS 300D fra 2003
Speilrefleksen blir rimelig
Med Canon EOS 300D ble digital speilrefleks plutselig tilgjengelig for hobbyfotografer flest. Det var det første entusiastmodellen som ble solgt for under 1000 dollar, en pris som ble ganske spiselig når man tok med i betraktningen at man slapp utgifter til film og fremkalling.
CMOS-bildebrikken på 6,3 megapiksler opererte innenfor ISO 100 til 1600 og kameraet kunne kline til med 2,5 bilder i sekundet, med en 4 bilder stor buffer.
Hvordan klarte Canon EOS 300D seg gjennom Akams testlab? Les testen fra 2004 her »
Olympus E-1 fra 2003
Det første heldigitale kameraet
Da Olympus lanserte E-1 i 2003 var det det første digitale speilreflekskameraet som var designet fra bunnen og opp for å være digitalt. Fremfor 3:2-formatet som de digitale speilrefleksene hadde arvet fra 35mm-film, valgte Olympus å gå for det heldigitale 4:3-formatet.
I tillegg introduserte E-1 FourThirds-fatningen, som var tilpasset 4:3-bildeformatet. Fordi bildebrikken var mindre enn de tradisjonelle APS-C-brikkene i 3:2-format, kunne dermed både kamera og optikk krympes tilsvarende.
E-1 var også det første systemkameraet som hadde et innebygget støvfjerningssystem på bildebrikken, det såkalte Supersonic Wave Filter-systemet. Konseptet viste seg kjapt å være svært effektivt.
Hvor lange kunne ingressene være i 2004? Ganske lange, viser denne samletesten av kameraer med 5 megapiksler »
Apple Iphone fra 2007
Begynnelsen på slutten
Hva gjør en mobiltelefon på lista over de viktigste digitalkameraene, sier du? Et kjapt blikk på topplisten hos Flickr avslører det temmelig raskt: de mest populære kameraene brukt i dag er mobilkameraer. Og det var Iphone som var startskuddet.
Ja, mobiltelefoner hadde hatt kameraer innebygget en god stund allerede. Nei, ingen av kameraene, heller ikke det i Iphonen, var mye å skryte av. Men gjennom Iphone fikk vi en helt ny måte å bruke et kamera på. Å fokusere ved å peke på skjermen, for så å kunne dele bildet umiddelbart i etterkant, har gjort noe med hvordan vi fotograferer i dag.
Tidligere var bilder noe man var sparsom med, som ble tatt ved spesielle anledninger og det var ikke noe alle gjorde. I dag tas det flere bilder enn noen gang før, og mange av disse deles med både venner og resten av verden via ulike sosiale medier.
Hvordan var egentlig den første Iphonen? Vår anmelder likte forsøket, men var ikke helt overbevist »
GoPro Digital Hero 3 fra 2007
Ekstrem fotoglede
I dag har nærmest alle ekstremsportutøvere et kamera stroppet fast et sted på kroppen eller skiene, og det er vanskelig å se for seg ekstremsportvideoer uten et av de hendige små, såkalte actioncam’ene.
Desidert størst er GoPro. Kameraserien er bygget som en liten stridsvogn og med alskens tilbehør som lar deg feste kameraet hvor som helst, har det blitt en favoritt hos både ekstremsportutøvere og droneflyvere. Resultatet er en rekke unike videoer, slik som denne vulkanvideoen og andre videoer der dyr har rappet kameraet og tatt det med på en tur.
Lurer du på hvordan GoPro-kameraene er i dag? Her er den nyeste generasjonen »
Panasonic Lumix DMC-G1 fra 2008
Speilløse systemkameraer ser dagens lys
Speilløse systemkameraer vinner stadig nye tilhengere. Likevel er det ikke mer enn seks år siden det første speilløse systemkameraet så dagens lys, nemlig MicroFourThirds-kameraet Panasonic Lumix DMC-G1.
Opprinnelig skulle flere produsenter slenge seg på den nye standarden, men etterhvert viste det seg at det bare ble Panasonic og Olympus som valgte å gå for MicroFourThirds-formatet.
Fordelen med det speilløse systemkameraet ble tydelig allerede med G1, som i størrelse var betraktelig mindre enn sine speilkonkurrenter. Dette ble mulig fordi det plasskrevende speilet ikke måtte være med, og fordi den mindre bildebrikken klarte seg med mer kompakt optikk i tillegg.
I likhet med de fleste andre nye teknologier, var de speilløse kameraene i begynnelsen også befengt med noen barnesykdommer, men de siste årenes modeller har bevist at kamerakategorien har kommet svært langt på vei.
Vil du ha et lite tilbakeblikk? Les hva vi skrev om det første speilløse systemkameraet i vår test »
Sony A7 fra 2013
Speilløse inntar fullformat
Da Sony A7 ble annonsert i fjor høst, var det ikke fritt for at vi lot oss overraske. I en pakke som ikke var stort større enn det jevne speilløse systemkameraet, hadde Sony nå klart å pakke inn en fullformatsbildebrikke.
Dermed kunne A7 skilte med den relativt kompakte størrelsen de andre speilløse kameraene kunne stille opp med, men samtidig by på bildekvaliteten man får fra en fullformatsbildebrikke. Sony A7R, som ble offentliggjort samtidig, hadde i tillegg desto høyere oppløsning på bildebrikken. Noen barnesykdommer var det selvfølgelig å spore, men alt i alt var A7 og A7R en lovende start på en helt ny kamerakategori.
Her kan du lese hva vi mente om Sony A7R i vår test »
Nylig offentliggjorde Sony en oppfølger til A7, nemlig A7 II. Denne gangen har det speilløse fullformatskameraet fått en femakses bildestabilisator og en antatt raskere autofokus, noe som potensielt kan bety en real fulltreffer.
Men hvordan fungerer egentlig et digitalkamera? (Ekstrasak) Her får du en grundig gjennomgang fra utløserknapp til ferdig bilde »
