Vi totalrenoverte en MacBook Pro for under 1.000 kroner

Resultatet? Kraftig forbedret batteritid, bedre opplevd ytelse og helt stillegående maskin!

Torstein Norum Bugge

Publisert 26. desember 2019

• NB: Å følge denne guiden kan medføre stor brannfare om du ikke har arbeidet med denne typen reparasjoner og løsemidler før. Følg derfor guiden på eget ansvar.

Like sikkert som at togene på Østlandet står grunnet signalfeil og at George Michael uler «Last Christmas» døgnet rundt frem til jul er det at vi tester MacBooker hvert bidige år her på Tek. De siste årene har vært litt småskuffende på den fronten, med de forjettede MacBookene med «butterfly»-taster – men før disse eksisterte var det Retina-modellene som regjerte.

Dette varte fra 2012 og 2015, og selv i dag er det flere i redaksjonen som bruker slike daglig. De er heller ikke et uvanlig syn på kafeer, møterom eller lesesaler landet rundt. Ja, undertegnede byttet selv ut sin egen 2013-modell MacBook Pro 15 for kun et par måneder siden – og da fikk den fortsatt jobben gjort og var relativt kvikk. Dét kan man ikke akkurat si om alle seks år gamle bærbare maskiner.

Til tross for dette måtte den altså byttes ut. Hvorfor? Vel, først og fremst fordi behovene mine går en god del utover litt surfing på nettet og en Netflix-serie i ny og ne. Og uansett hvor gjennomtenkte og veldesignede Retina-MacBookene til Apple er vil også de begynne å slite ettersom åra går.

Min MacBook Pro 15 har nøyaktig samme konfigurasjon som testmodellen vi fikk tilsendt av Apple i 2013. Det betyr en Core i7–4750HQ med fire kjerner og åtte tråder (grunnfrekvens @ 2,0 GHz / boostfrekvens @ 3,2 GHz), 8 GB minne og 256 GB PCI-E-lagring.

Så hvilke problemer var det som spente bein på denne konfigurasjonen og fremskyndet et bytte i 2019? Vel, først og fremst disse fire (for anledningen iscenesatt med MacBooken som snakkende hovedperson):

• Batteritid: Jaså, du tenkte du skulle jobbe litt UTEN å være plugget i laderen? Lykke til – du har sånn omtrent en time på deg. Ish.
• Temperatur: Å ja, du hadde kanskje også lyst til å bruke den på fanget? Greit det – bare forbered deg på å bli levende barbecue-grillet av den glovarme bunnen på maskinen.
• Støy: Hmm, så du tenkte deg en tur på lesesalen? All right – bare forbered deg på et par titalls stygge blikk i din og støvsugerlydens retning.
• Ytelse: Selvfølgelig skal du få lov til å ha åtte nettleserfaner og Photoshop oppe samtidig! La meg bare fryse helt i ti minutter med ventehjulet gående først, please.

Totalt sett gjorde disse problemene maskinen nokså irriterende i bruk, spesielt når det røynet på med litt tyngre oppgaver som redigering av bilder og bruk av Chrome-faner i tosifrede antall. Samtidig ante det meg at det ikke egentlig var maskinvaren som var blitt dårlig; det var andre årsaker til alle problemene.

La oss gå rett på sak: maskinen var varm, treg, høylytt fordi den var fullstendig tett av dyrehår og støv i vifter og kjølekanaler, samt at kjølepastaen på prosessoren var uttørket. Et slitent og utbrukt batteri forklarte også hvorfor utholdenheten var på nivå med en ufør hamster med kols.

Ettersom jeg har nokså lang fartstid med reparasjoner av elektronikk her på Tek nå, og også opplevde massive forbedringer i både varme og ytelse etter batteribytte på telefoner i denne guiden, kom snart følgende idé:

Kanskje ville MacBooken bli like god som ny hvis støvet ble fjernet, kjølepastaen bytta ut og batteriet erstatta med et flunkende nytt ett?

• PS: Vi benytter bildekaruseller du må sveipe gjennom for å vise de ulike stegene i denne guiden!

Én ting er helt sikkert: velger du å skifte batteriet på MacBooken din selv sparer du mye penger kontra å benytte en profesjonell reparatør. Spesielt om du skal rense innsiden av maskinen og bytte kjølepasta samtidig. Hos en uautorisert reparatør vi fant kostet dette totalt 3.080 kroner, mens autoriserte Eplehuset skal ha 3.999 kroner for samme jobb.

Batteriet vi kjøpte her kostet 699 kroner med norsk garanti, så det er med andre ord store penger å spare (selv om du altså må ha et par andre småting). Batteriet kan du se her.

Selve guiden til hvordan vi byttet batteriet, med en drøss av bilder og beskrivelser, finner du litt lenger nede. Her skal vi først kjapt gå gjennom hva vi oppnådde. Vi gjorde naturligvis ytelsestester og tok målinger av både støy, temperatur og viftehastighet før og etter bytte, og resultatet av det vi gjorde var slående. Riktig nok endret ikke resultatet vårt i hverken Cinebench R11.5 eller Cinebench R15 seg stort fra før til etter, men det var massive forbedringer på både batteritid, viftestøyen, temperatur og opplevd ytelse:

Batteritiden ble målt ved å kjøre vår faste 720p-video i loop i VLC med skjermen på 150 nits lysstyrke til MacBooken gikk tom for strøm. Før batteribyttet varte den da i tre timer og 45 minutter – etter i hele seks timer og 44 minutter (!). Kanskje enda mer imponerende er det at temperaturen på prosessoren falt fra 37 grader til 26 grader når maskinen ikke gjorde noe («idle»), noe som utgjør en stor forskjell i opplevd temperatur.

Men, desidert viktigst av alt: støyen som tidligere var nærmest konstant og høylytt var fullstendig utradert. Vi kjørte Cinebench R15 fem ganger på rappen uten noen pause både før og etter byttet for å sjekke temperatur og viftestøy, og selv om temperaturen kun sank fra 68 til 66 grader sank viftestøyen fra 42,7 dB til 35,3 dB.

Under last.

35,3 dB er omtrent så lavt vi får volumet når absolutt ingenting skjer på testlaben, så maskinen var med andre ord fullstendig lydløs. Akkurat som den en gang var da den også var ny, begynte det å demre for undertegnede. Det sies at 3 dB tilsvarer en dobling av lydtrykket, men vi skal ikke regne noe videre på dét. Vi registrerer bare at maskinen som før var veldig bråkete og varm nå er stille og kjølig. Og altså også holder ut lenge med det nye batteriet! For øvrig er det verdt å nevne at MacBook Pro 15 Retina holdt ut i seks timer da vi testet den i 2013, så det kan se ut til at MacOS har blitt mer strømeffektivt siden den gang siden vi fikk høyere tall nå.

Du vil støte på problemer ganske fort om du prøver å reparere et Apple-produkt uten forberedelser. For hvordan skal du egentlig komme deg inn på innsiden av produktet?

Apple benytter nemlig proprietære skruer på undersiden, så for å få ut disse trenger du P5 Pentalobe-trekker. Dette hadde vi heldigvis skaffet for anledningen, så å skru dem ut var en enkel sak. Vi kan imidlertid allerede fortelle at du MÅ sortere ALLE skruene du tar ut, ikke bare etter tilhørighet men også posisjon relativt til hverandre. Nær sagt ingen skruer i Apples maskiner er av lik lengde, størrelse eller type, så de kan med andre ord ikke brukes om hverandre. Vi kommer ikke til å peke ut alle de ulike skruene og hvor de sitter, først og fremst fordi iFixit allerede har veldig gode bilder for akkurat dette.

Med maskinen åpen kunne vi derimot se noe iFixit ikke viser: hvordan en laptop som har vært i bruk i mange år ser ut på innsiden. Og, vel, det var ikke spesielt lekkert:

Her var det støv og hår i mer eller mindre alle kanaler, og viftene var nærmest fullstendig tette av støv. Ganske ekkelt, men først og fremst ganske dumt for en maskin som tross alt skal fjerne en god del varme og nå ikke greier det. Derfor tok vi frem trykkluften og ga alt sammen en god rens. Viftene tok vi senere ut, skrudde fra hverandre og ga en ekstra god rens, for øvrig:

Med dette gjort kunne vi starte jobben med å hente ut alle delene fra maskinen. Dette var nødvendig for å bytte ut batteriet, først og fremst fordi acetonet vi skulle bruke til å fjerne det ekstremt sterke limet under batteriet vil kunne skade resten av maskinen.

Det første vi måtte gjøre var å koble fra batteriet, for å unngå at de andre delene hadde strømføring mens reparasjonen foregikk.

Deretter var det en hel bråte kontakter som skulle kobles fra, skruer som skulle skrus ut og kabler som skulle rutes vekk fra delene. Vi startet med Wi-Fi-kortet, som hadde tre antennekontakter, før vi løftet opp gummidemperne som lå over resten av antenneledningene. Med dette kunne vi løfte antenneledningene vekk, fjerne den fysiske strømkabelen mellom IO-kortet og hovedkortet og til slutt skru ut både Wi-Fi-kortet og vifta alt dette lå kablet over. Ja, og koble fra vifta fra hovedkortet. Samme operasjon, bare minus antennene og Wi-Fi-kortet, gjentok vi på vifta på motsatt side:

Med begge viftene ute kunne vi skru ut SSD-en (som er i PCI-E M. 2-format men med en proprietær «nøkkel») og koble fra datakabelen mellom hovedkort og IO-kort. Deretter kunne IO-kortet skrus ut og fjernes helt:

Med dette gjensto å lirke opp en hel bråte ulike tilkoblinger til hovedkortet, som alle sammen sto for kommunikasjonen mellom ulike deler og selve maskinen. En kabel for tastaturet, en kabel for lyset i tastaturet, en kabel for pekeplata, en kabel for skjermen, en kabel for, tja, du forstår vel greia. Det eneste vi vil si her er at enkelte av dem har en «lås» som skal vippes opp, hvorpå kabelen bare glir ut. Disse er lette å ødelegge om man tror de skal «poppes» av, så vær forsiktig. Ja, og fjern gummihetta vi viser bilde av for å få frem en skrue:

Med alt dette gjort kunne vi ta en titt på det som faktisk holdt hovedkortet nede: seks skruer. Her er det fem ulike lengder og til dels typer, så vær ytterst forsiktig med å legge dem i riktig mønster når du fjerner dem. Her må du også fjerne MagSafe 2-kontakten, som har et eget lite kort. Det er desidert enklest å bare skru det ut kontra å koble det fra selve hovedkortet. Litta hett tips der, altså.

Med dette gjort kunne vi skru ut de totalt seks skruene som fortsatt holdt de to (ganske massive) høyttalerenhetene fast, samt ta ut de to skruene som holdt batteriet fast til chassiset. Disse var godt skjult under en plastflapp:

På dette tidspunktet var det kun batteriet igjen i maskinen, og ingen andre deler å skade. Eller, det er ikke helt sant: belegget på skjermen kunne fortsatt ta skade av acetonen, så vi dekket den med sølvfolie før vi fortsatte.

Nå begynte den virkelig nervepirrende jobben. Acetonet måtte sprøytes inn under battericellene med pipetten, og få jobbe seg gjennom limet med tyngdekraften som hjelp i flere minutter per celle. Deretter kunne cellen vippes opp. Maskinen måtte legges i skråstilling for å la acetonet renne, og selv etter dette var batteriene nokså motvillige til å la seg fjerne. Men det gikk.

Først gjør man dette på de to ytterste cellene på én side, deretter de to på den andre. Maskinen må bytte skråstilling imellom. Dette må den også for de to midterste cellene, som må få sprøytet inn ekstra mye aceton i midten og vippes begge veier. Til slutt var dog batteriet helt fjernet:

Deretter måtte vi bruke aceton og skraping til å fjerne alle limrester, for å preppe overflaten for det nye batteriet.

Før vi bega oss videre ville vi imidlertid få byttet kjølepastaen på prosessoren. Dette er en myk pasta som behjelper varmeavledningen fra prosessoren til kjølesystemet, og etter et par år i bruk tørker slik pasta helt ut og mister mye av effekten.

I vårt tilfelle var den helt knusktørr, og altså veldig moden for utskifting. For å komme til den måtte fire skruer ut, og isopropanol til for å rense den vekk. Deretter kunne vi skru skruene tilbake på plass i diagonal rekkefølge for å sikre riktig trykk mellom kjøler og prosessor:

Så var det altså endelig tid for å poppe batteriet tilbake i maskinen. Vårt nye batteri kom med ferdiginstallert lim, og kunne altså enkelt skyves på plass og sikres fast.

Deretter var det bare å følge prosessen vi allerede har gått gjennom baklengs for å fullføre reparasjonen. Det desidert vanskeligste her er å få alle kablene til hovedkortet på riktig side av kortet før du skrur det fast. Det er overraskende mange (og små) kabler, så ta deg god tid med dette.

Til slutt skrudde vi på bunnlokket, lot maskinen lade til den var helt full og (med en dyp utpust først) trykket inn strømknappen.

It’s alive!