Snart kan du legge igjen lommeboka hjemme
Telenor og DNB lanserer helt ny betalingsløsning før sommeren.
Innhold
- En introduksjon til NFC
- Dette er NFC
- Mobilbetaling krever større sikkerhet
- Kanskje har du NFC allerede
- Automatiserer mobilbruken
- Lag din egen NFC-tag
- Slik bruker du NFC
- Nye tjenester betyr nye SIM-kort
- Hjelper til med overgangen
- Mange standarder
- Slik skal Telenors mobilbetaling fungere
- Lommebokapplikasjon kommer
- Flere mulige løsninger
- Mange kort i samme app
- Nordmenn er bortskjemte
- Én app per kort
- Mobile nøkler
- Nøkler med begrensninger
- Enklere deling av nøkler
- Det beste fra begge verdener?
- Rekker de sommeren?
En introduksjon til NFC
Etter mange års prat og en rekke små prøveprosjekter lanseres det endelig en norsk tjeneste for mobilbetaling i 2013. I første omgang er det kunder hos Telenor og DNB som kommer til å få tilbud om å flytte bankkortet sitt inn i telefonen, men de to selskapene ønsker å få med flere operatører og tjenester i løsningen.
Foreløpig gjenstår det en del arbeid og planlegging før tjenesten er lanseringsklar. Dermed er det heller ikke alt vi vet om tjenesten, men vi skal gå gjennom de tingene vi kan fortelle akkurat nå.
Dette er NFC
Kort forklart er NFC trådløs kommunikasjon som bare fungerer over svært korte avstander. Det betyr at hvis du bruker en NFC-tjeneste kringkaster du ikke et digert felt rundt deg med informasjonen som utveksles. Dette står i motsetning til både Bluetooth, og vanlig trådløst nettverk, som begge har til dels lang rekkevidde – som regel et sted mellom 5 og 100 meter hvis signalet ikke støter på hindringer som dører eller vegger.
En annen ting som kjennetegner NFC er at den er til dels svært automatisert. Fordi rekkevidden er så kort behøver du ikke å bekymre deg for at alle rundt deg kan koble seg til telefonen din med NFC. Det betyr at mange av bruksområdene for tjenesten fungerer helt uten inntasting av passord, brukernavn og liknende. Du trenger bare å holde to NFC-klare enheter mot hverandre og å velge hva som skal skje.
Mobilbetaling krever større sikkerhet
Her er mobilbetaling ett av unntakene, siden denne typen tjenester naturlig nok må ha svært høy sikkerhet. Her er det både pengene dine og personvernet ditt som skal ivaretas. Likevel legger flere av aktørene, Telenor og DNB inkludert, opp til at et antall småbetalinger skal kunne fungere uten behov for PIN-kode.
Det vil likevel ikke bli fritt frem å gjøre haugevis av småkjøp uten å taste kode. Akkurat hvilke beløpsgrenser som gjelder i Norge avhenger av hvilke regler Visa og Mastercard kommer frem til i samarbeid med bankene. Det er heller ikke utenkelig at myndighetene som regulerer banktjenester i Norge vil ha sitt å si om akkurat hvordan dette løses.
Kortgiganten Visa har i andre land løst dette ved å la betalinger under et visst beløp, gjerne rundt 200 kroner, gå uten kode et antall ganger. På den fjerde eller femte småbetalingen krever mobilapplikasjonen PIN-kode, hvis du da ikke har tastet koden på et større kjøp i mellom disse småbetalingene.
Kanskje har du NFC allerede
Det kan godt hende du allerede har det viktigste du behøver for å bruke NFC-tjenestene som kommer. Mange mobiltelefoner har nemlig støtte for teknologien allerede.
Du kan for eksempel bruke NFC til å sette opp Bluetooth- eller Wi-Fi-tilkoblinger allerede i dag. Det betyr at kravet til adgangskoder og liknende erstattes av et krav om at de to dingsene er helt i nærheten av hverandre.
Så fort du holder for eksempel to telefoner med ryggen mot hverandre vil NFC kunne sikre tilkoblingen for deg. Systemet kan minne litt om en enda mer automatisert utgave av knappen for hurtig og sikker tilkobling (WPS) som mange internettrutere har i dag, ettersom også denne løsningen erstatter PIN-koder med fysisk tilgang på enhetene og nærhet til det man skal ha tilgang på.
I dag er det for det meste ulike typer tilbehør, ofte Bluetooth-høyttalere, og andre telefoner du kan kommunisere med via NFC.
Automatiserer mobilbruken
En annen måte å bruke NFC på er ved å ha såkalte NFC-tagger i kort eller brikker. Disse taggene inneholder informasjon som du kan koble til handlinger på telefonen din. For eksempel kan du fortelle telefonen din at når den blir holdt mot en bestemt brikke skal den sette seg i lydløs-modus og aktivere klokkealarmen til en bestemt tid.
Denne typen bruk kjenner du kanskje godt til hvis du har telefon fra fra Sony eller LG, siden disse leverandørene inkluderer NFC-klosser med enkelte av telefonmodellene sine.
Ulempen med denne løsningen er at selve informasjonen ligger i telefonen din. Det betyr at når du holder en ny telefon inntil brikken, kan den bare lese det som for den er et intetsigende stykke tekst eller et serienummer fra taggen. Med disse brikkene må du altså sette opp automatikken på nytt hver gang du bytter telefon.
Lag din egen NFC-tag
En mer avansert type NFC-brikker lar deg selv velge innholdet i taggen. Som regel er også disse avhengige av at du har satt opp noe på telefonen – som regel en app som vet hvilken type informasjon den skal se etter i NFC-brikken.
Her slipper du imidlertid å sette opp alt på nytt. Hvis du får en ny telefon, og bruker en forhåndsprogrammert NFC-brikke, vil du som regel bli ledet til riktig app i applikasjonsbutikken din. Så fort appen er installert vet telefonen hva som skal skje.
Slik bruker du NFC
Selv om NFC har vært tilgjengelig på smarttelefoner i et par år allerede, har skikkelige supertjenester eller såkalte "killer apps" uteblitt.
Betaling via mobilen, og med det muligheten til å legge lommeboken hjemme, har vært telebransjens målsetning i årevis. Det har tatt betydelig lenger tid å få til enn de fleste fikk inntrykk av for noen år siden, og er nok noe av grunnen til at NFC i dag har mange men kanskje ikke så mye brukte funksjoner.
Nå er altså mobilbetaling på full fart inn i folks hverdag, hvis Telenor og DNB klarer å holde tidsskjemaet de har satt opp. Det kan virke friskt med tanke på at så mye fortsatt er ukjent om tjenesten, og at mye fortsatt ikke er ferdig bare få måneder før planlagt lansering. Telenor ønsker nemlig å slippe kundene til tjenesten allerede før sommeren som kommer.
Nye tjenester betyr nye SIM-kort
En ting vi allerede vet er at noen av de viktigste tjenestene som kommer vil være avhengig av oppdaterte SIM-kort for å fungere. Det betyr ikke at SIM-kortene får enda en ny formfaktor – den fysiske utformingen av kortene skjer uavhengig av denne typen ting. Det dreier seg i stedet om mer lagringsplass på kortet, og noe av denne lagringsplassen behøver ekstra sikring.
Siden GSM-nettene først åpnet har SIM-kort vært avgjørende for mye mer enn bare telefonnummeret ditt og eventuell PIN-kode på telefonen. De første årene hadde ikke telefonene intern lagringsplass til telefonlister, slik at kontaktlisten ble lagret på SIM-kortet. Dermed var det for eksempel stor ståhei da SIM-kortstørrelsen økte og mobilbrukere fikk plass til 200 kontakter i stedet for 100 i kontaktlisten. Denne typen endringer skjer fortsatt i dag, og det av og til litt "glemte" SIM-kortet er en del av et mye større økosystem enn vi vanligvis tenker på.
Hjelper til med overgangen
Da Telenor nylig åpnet 4G-nettet sitt måtte du for eksempel bytte SIM-kort for å få støtte for den nye tjenesten. Da Telenor og DNB åpnet for BankID på mobil var dette også en tjeneste som krevde en nyere SIM-kortstandard.
Når Telenor og DNB åpner for betaling via mobiltelefon med NFC vil du altså måtte skifte SIM-kort igjen. Sannsynligvis er det ikke noen vits i å tenke på byttet før tjenesten åpnes, ettersom den nye SIM-kortstandarden som skal brukes ikke er spikret ennå.
En mulighet Telenor og DNB vurderer er å gå ut med informasjon direkte til aktuelle brukere når tjenesten åpnes. Det kan bety at det ramler en beskjed ned i postkassen eller e-postboksen til deg som er kunde hos begge selskapene, med informasjon om hvordan du enklest får nytt SIM-kort og aktiverer tjenesten.
Mange standarder
Et kjent sitat om datamaskiner og teknologi går som følger; det fine med standarder er at det er så mange av dem. Teknologiene som brukes til mobilbetaling er i stor grad standardiserte i dag, men sitatet er gyldig også her. Operatørene og bankene som lanserer slike tjenester setter dem sammen fra et koldtbord av ulike standarder som skal kunne snakke sammen.
Resultatet er at mobilbetaling vil fungere litt forskjellig avhengig av hvor du er, og hvilken tilbyder du eventuelt bruker. Det eneste som er relativt likt på tvers av mange av tjenestene er måten mobilen kommuniserer med betalingsterminalene på.
Slik skal Telenors mobilbetaling fungere
Tjenesten som kommer hit til landet er basert på en tjeneste Telenor og DNB prøvekjørte i 2011, under navnet Tap 2 Pay. Det er, som nevnt, overraskende mye som er uklart om hvordan mobilbetaling med DNB og Telenor vil se ut, men grunnfjellet i tjenesten vil sannsynligvis være ganske likt det selskapene prøvde ut i fjor.
Det betyr at du gjennom tjenesten får et nytt SIM-kort med ekstra lagringsplass på, der informasjon om betalingstjenestene dine blir lagret. Her kan for eksempel bankkortene du har i dag få plass, sammen med andre løsninger som betaling over mobilfaktura og eventuelt tredjeparts løsninger. Telenor har ikke nevnt noe konkret om hvem som kan bli med på løsningen, men de er åpne på at de ønsker flest mulig med på laget på sikt, slik at NFC-betaling med mobil skal fungere likt for deg som bruker, samme hvilken operatør eller bankforbindelse du har.
Det betyr at det muligens også åpnes for tjenester som ikke er tradisjonelle banker, så som PayPal og svenske Payex.
Lommebokapplikasjon kommer
Prøveprosjektet ble basert på kun én betalingsløsning som ble levert av DNB og Mastercard. Derfor ble det ikke utviklet en egen app til forsøket i fjor. Det er imidlertid en forutsetning for å ha flere tjenester, og å kunne velge mellom dem.
Telenor forteller oss at det vil komme en applikasjon for tjenesten, men foreløpig har ikke selskapet utviklet noen egen app eller valgt noen av de eksisterende. Dette er en del av arbeidet som pågår nå.
Flere mulige løsninger
Da vi tidligere i høst besøkte konferansen Mobile Money Summit i Milano fikk vi med selvsyn se hvordan en slik applikasjon kan se ut. Der ble nemlig flere ulike løsninger presentert, og spesielt to av disse viste mer eller mindre ferdige varianter av en mobil lommebok.
Telecom Italia (TIM) presenterte den mest komplette løsningen, og tjenesten kjører nå som prøveprosjekt i Milano, med betalingspunkter både i kollektivtrafikk, butikker og severdigheter.
Det grafiske i TIMs app er utformet som en kortmappe, der du får se grafiske illustrasjoner av hvilke betalingskort du har til rådighet. I tillegg er det plass til billetter, kuponger og en rekke andre typer kort i applikasjonen.
Mange kort i samme app
I appen kan du for eksempel først velge et kundekort eller rabattkort, før du velger betalingsløsning. Etter at du har gjort det kan du holde mobiltelefonen inntil betalingsterminalen. På dette punktet trekkes rabatten fra i kassen før selve betalingen foregår.
Appen vi fikk se var relativt treg, og ville nok fått sine utfordringer her i Norden. Raske og brukervennlige betalinger med bankkort har blitt en så stor selvfølge i vår del av verden at spørsmålet om en fullstendig avskaffing av fysiske penger har dukket opp flere ganger allerede.
Nordmenn er bortskjemte
Det betyr at vi på sett og vis er litt bortskjemte, og at mange nok vil legge fra seg en slik løsning hvis den ikke blir like rask og god som vanlig kortbruk, eller har markante fordeler å skilte med.
En slik fordel kan være at det er mye enklere å bygge opp igjen "lommeboken" hvis du mister mobiltelefonen. At alle betalingsløsningene dine bor på SIM-kortet ditt, sammen med for eksempel adgangskort og andre tjenester, gjør at du gjennom én enkelt telefon kan sperre tjenestene dine og få en komplett lommebok igjen ved hjelp av et nytt SIM-kort.
Én app per kort
En annen løsning vi fikk presentert kom fra kortgiganten Visa. Deres løsning heter PayWave, og den skiller seg fra TIMs variant ved at den ikke er en lommebok for mange kort. I stedet er den en enklere måte å betale med Visa-kortet, der du også får bruksstatistikk og annen informasjon.
PayWave er enn så lenge den raskeste og mest fullverdige betalingsløsningen av de vi har sett som benytter seg av NFC. Men den har altså ikke i utgangspunktet plass til konkurrerende kort, kundekort eller andre varianter.
Det er ikke dermed sagt at du ikke også kan få kundekortene dine på mobilen. Ulike apper skal nemlig kunne benytte seg av NFC-løsninger på samme telefon.
Mobile nøkler
Et annet bruksområde for NFC og den mobile lommeboken er til adgangsnøkler. Her er det ulike konsepter i bruk, og under utvikling, både for biler, hjem og hoteller eller arbeidsplasser.
I Norge har vi én åpenbar hindring for utendørs bruk, nemlig snø og fuktighet. NFC-teknologien krever at du holder mobilen helt inntil sensoren, og hvis bilen er dekket av snø og is kan det sette telefonen i fare, om den ikke er vanntett.
Like fullt gir disse løsningene ekstremt spennende muligheter. Ved at nøkkelkoden lagres i SIM-kortet og administreres av operatøren, betyr det at du for eksempel kan gi andre midlertidig eller permanent adgang uten å trenge å være i nærheten.
Nøkler med begrensninger
Du kan altså velge å gi ut en ny nøkkel til bilen helt uten å måtte kjøpe en dyr original nøkkel fra bilprodusenten. Hvis ungdommen i familien skal låne bilen til en kort kjøretur, uten å ha fast tilgang, kan du også velge å gi bort en nøkkel som bare varer en time eller to, eller som har begrensninger. Begrensningene avhenger av det tekniske utstyret i bilen.
Vi har sett løsningen demonstrert med tilgang på ulike deler av bilen; hele bilen med mulighet til å starte motoren og kjøre, alle dørene i bilen eller bare bagasjeluken. Det virker ikke utenkelig at også de relativt ferske "ungdomsnøklene" kan finne veien over til fremtidige NFC-løsninger. Det innebærer at du kan begrense når på døgnet nøkkelen skal være gyldig og at bilen ikke skal kunne kjøre fortere enn en forhåndsvalgt hastighet.
Enklere deling av nøkler
Dette er ikke løsninger som er aktuelle for Norge i første omgang, men Telenor nevner også dette som muligheter. Spesielt der behovet for deling og skifting av nøkler er stort, for eksempel hvis man har innleid hjelp fra et utvalg personer som alle behøver tilgang.
En åpenbar hindring for private boliger er kostnaden ved å skifte til en NFC-basert lås. Foreløpig er disse svært dyre, og i Norge fins altså ingen helhetlig løsning som tillater utveksling av nøkler på tvers av operatører og utstyrsprodusenter.
Det beste fra begge verdener?
Hvordan Telenors mobile lommebok ender opp med å se ut er altså fortsatt uklart. Løsningen de skisserer minner om en slags kombinasjon av de to nevnte løsningene fra Visa og TIM.
I demonstrasjonene av Tap 2 Pay har vi sett at betaling foregår svært raskt og effektivt – betydelig raskere enn vi opplevde med TIMs prøveprosjekt i Milano, og på linje med brukervennligheten vi opplevde da vi testet Visas løsning. Betalingen foregår imidlertid uten en egen app som viser informasjon på skjermen – foreløpig.
På toppen av det ønsker Telenor at så mange operatører og tjenester som mulig skal kunne samles under paraplyen, slik at resultatet blir en lommebok som er så komplett at du kan legge den gamle igjen hjemme.
Mobiloperatøren ønsker seg også kollektivtrafikken med på laget, akkurat slik Telecom Italia har fått i Milano. På akkurat dette området er det imidlertid fortsatt en del standardiseringsarbeid som gjenstår.
Rekker de sommeren?
Hvis Telenor og DNB lykkes i å lage en god hybrid av brukervennlighet og tjenesteutvalg i løsningen kan det bety store omveltninger. Vi tillater oss likevel å undre litt over at det gjenstår så mye planlegging for en tjeneste som skal være på plass om kun kort tid.
I forbindelse med denne artikkelen kontaktet vi også NetCom og Tele2. Begge operatørene har sammen med Telenor opprettet et selskap som skal tilby mobile betalingstjenester i løpet av første halvår til neste år.
Dette selskapet er helt uavhengig av Telenor og DNBs NFC-satsning. Foreløpig er det ikke avgjort akkurat hvilke løsninger de tre operatørene vil satse på gjennom dette prosjektet, selv om NFC også der er en aktuell kandidat, sammen med SMS-betaling og eventuelle andre løsninger.
Et annet usikkerhetsmoment er hvordan myndighetene velger å regulere mobilbetaling, ettersom det er et nytt område med aktører som skiller seg til dels mye fra de tradisjonelle bankene vi kjenner i dag.
