Til hovedinnhold
GuideElsykkel

Kan elsykkelen virkelig erstatte bilen?

Hvordan fungerer egentlig disse syklene? Og hvordan er de å bruke for pendlere?

Introduksjon

Det nærmer seg vinter og de fleste har for lengst parkert sykkelen i garasjen, i kjelleren, på loftet eller kanskje solgt den for en slant eller to. Nå er jo sesongen tross alt over. "Nei, vent nå litt!", tenkte vi, og stoppet med sykkelen over hodet og halvveis mellom en stein og et hardt sted. Kanskje det går an å sykle utover vinteren også?

Dermed var idé-frøet sådd, og vi begynte å plundre på hvordan en sykkel kunne gjort nytte av seg hele året. "En sånn elsykkel-greie må jo være perfekt" kom det fra et mørkt hjørne i redaksjonen. Da slipper du å trå, og med piggdekk burde fremkommeligheten være sånn passe bra.

André Sæther ved Greenspeed Drammen viser frem variasjonen av elsykler. Her med en modell som kan ta to-tre barn på baggasjebrettet eller en kajakk på hver side. Bilde: , Tek.no

Undertegnede tok så en tur innom elsykkelspesialisten Greenspeed i Drammen for å høre hvordan elsykler egentlig fungerer. Tanken var altså at en slik kunne gjøre pendlingen litt lettere mellom Drammen og Oslo. Ikke hele strekningen, selvsagt, men til og fra togstasjonen. Og ville det kanskje være en ekstra god pris på sykler nå som sesongen var på hell? Men inne i sykkelbutikken var det temmelig travelt, for nå var det vintersesongen som sto for tur. Det betyr at folk vil ha piggdekk på syklene sine, og ruste opp for glattere tider.

Bruk sykkelen hele året

"Nå har jo vintersesongen så vidt begynt", forklarer André Sæther når vi spør om hvorfor det er så mye liv i butikken i disse senhøst-dager. "Ikke bare kan du bruke sykkelen hele året, for mange erstatter sykkelen også bilen, og de sparer tusenvis av kroner hver måned". Vi er selvsagt skeptiske til å parkere bilen for godt, og kan du virkelig bruke en elsykkel hele året? Det er særlig tre problemer vi ser for oss:

  1. Føret: Is og snø må jo kunne kalles sykkelenes verste fiende, er det forsvarlig å bruke sykkelen om vinteren?
  2. Kulden: Det er jo ikke noe særlig å fryse til en istapp hver gang du hiver deg på sykkelen, og har du for mye klær blir du svett i oppoverbakkene.
  3. Batteritid: Er det ikke slik at denne synker til et minimum når det er kaldt ute? Kommer vi oss til og fra stasjonen uten å gå tom for "juice"?
Hercules FoldR, sykkelen vi fikk teste i et par uker. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Hvem som helst kan teste og hylle en elsykkel om sommeren, ja da er det jo bare som en vanlig sykkel med litt ekstra drahjelp. Men vi ville ha svar på litt flere spørsmål. Er elsykkelen nyttig sent på høsten og om vinteren? Vet du forresten hvordan en elsykkel egentlig fungerer? Og helt til slutt, kan dette (relativt dyre) transportmidlet virkelig spare deg for mange tusen ved å erstatte bilen, slik som herr Sæther hevder?

Ved hjelp av forklaring på teknologien på neste side, og en ildprøve på sykkelen på du ser på bildet til høyre helt til slutt, prøver vi å finne svaret på alle spørsmålene ovenfor og mer til.

Bli med over til neste side, så tar vi en titt på hvordan en elsykkel fungerer »

Slik fungerer det

Inne på sykkelbutikken ble vi vist flere ulike elsykler myntet på vidt forskjellige bruksområder. Her hadde de sykler som så ut som helt vanlige terrengsykler, men med en litt tykkere ramme der batteriet satt, racingsykler, bysykler og sykler med megalange lastebrett beregnet på transport av et halvt dusin unger. Elsykler kommer altså i alle størrelser og fasonger, og i alle prisklasser. Gode elsykler koster mellom 20.000 - 60.000 kroner. Og det som skiller de gode fra de "mindre gode" kommer vi tilbake til. Du kan også bygge om din ordinære sykkel til en elsykkel, eller få noen andre til å gjøre dette istedenfor å kjøpe helt nytt.

Sykkelen som undertegnede umiddelbart falt for het Hercules Foldr. Dette er en elektrisk gjenskapt klassiker fra 80-tallet, som vil passe perfekt for en pendlers bruksmønster. Her får du sykkelen med deg hele veien fra hjemmet til døren på jobb.

Den sammenleggbare sykkelen er lett å få med seg inn, og tar ikke mye plass på kontoret. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Smått er godt

Denne artikkelen handler ikke om test av én konkret sykkel, men heller om elsyklers virkemåte, om de kan erstatte bilen på noe vis og hvordan de kan passe inn i en pendlers hverdag. Skal en pendler ha med seg sykkelen fra ett transportmiddel til et annet, flere ganger om dagen, hver dag i flere år, da er det greit med noe som ikke tar allverdens plass. Vår testsykkel oppfyller dette kriteriet med glans.

Selv om sykkelen er liten, vil mekanismen og forsterkningen som skal til for å klappe den sammen øke vekten litt, og det samme gjør batteriet og motoren. Dermed havner vekta på veslevoksne 27 kg, til tross for at sykkelen i sammenleggbar tilstand ikke er mer enn en halv meter lang, en meter høy og 30 cm bred.

På neste side snakker vi mer om hvordan sykkelen er i bruk, men nå skal vi ta for oss hvordan den faktisk fungerer.

Motor foran, bak eller i midten?

Ja, akkurat som på biler kan du ha trekk på enten forhjulet eller bakhjulet, og motorplasseringen betyr mye for opplevelsen, og for prisen, ikke minst. Det finnes dog ingen tilgjengelige kommersielle løsninger for drift på både for- og bakhjul, for de som måtte lure.

Grønt: plassering av motor. Gult: plassering av batteri.Illustrasjon: Alexander Tøgard, Tek.no

Motor på forhjulet

Dette er den enkleste og billigste løsningen. Motor på forhjulet gir deg følelsen av å bli "dratt" fremover og opp bakkene.

Fordeler: Billigste løsning, teknisk lite komplisert, enklere å skifte dekk.

Ulemper: Forhjulet blir tyngre å styre og løfte over fortauskanter, mister grepet litt lettere, føles minst naturlig

Vår testmodell har en moderne Bosch krankmotor. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no
Batteri på setestangen gir bedre balanse. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Motor på bakhjulet

Også en løsning du finner på de litt rimeligere elsyklene. Motor på bakhjulet får det til å føles som om du dyttes fremover.

Fordeler: Fremdeles ikke veldig kostbart, mer behagelig fremdrift, bedre grep mot bakken og blir ikke framtung.

Ulemper: Litt ekstra styr i forbindelse med skifte og reparasjon av dekk og gir.

Motor i kranken (ved pedalene)

En krankmotor er det mest kompliserte og dyreste alternativet. Det er også det mest behagelige og gir en naturlig sykkelfølelse, siden kraften fra motoren går til samme sted som kraften fra beina. Du føler deg rett og slett ekstra sterk.

Fordeler: Mer naturlig sykkelfølelse, bedre tyngdebalanse, normalt hjul både foran og bak.

Ulemper: Dyrere

Batteriplassering påvirker balansen

For vektbalansen på sykkelen er det også relevant hvor batteriet, som veier flere kilo, befinner seg. Denne låses som regel på plass under baggasjebrettet, på stanga som setet er festet i, eller på stangen mellom kranken og styret. I vår mening føles balansen best når både motor og batteri er plassert så nærme kranken og setestangen som mulig.

Det er også en fordel om batteriet er avtagbart slik at du slipper å ha sykkelen rett ved stikkontakten hvor du lader batteriet. Flere elsykler er designet med batteriet godt skjult inni rammen slik at dette ikke er mulig.

Hjernen i maskineriet

Du trenger gjerne litt info om tilstanden på sykkelen når du er ute og tråkker, slik som batteristatus og mulighet til å justere assistanse fra motoren. Har du en litt fancy sykkel får du som regel også et display som viser hastighet, gjenværende rekkevidde, toppfart, snittfart og mye mer.

Den samme enheten forteller motoren at du bruker bremsene, har sluttet å tråkke på pedalene eller at toppfarten er nådd, slik at du ikke lenger får assistanse. Dette er lovpålagt og høyst nødvendig for at du ikke skal suse ut i trafikken når du prøver å stoppe, eller at du får en uforsvarlig høy toppfart.

Sykkelcomputeren i midten av styret, kontroll av assistanse på venstresiden og gir til høyre. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Kun en "hjelpemotor"

Selv om motoren på elsyker i teorien kunne sørget for all fremdrift med deg som inaktiv passasjer, trår veitrafikkloven inn og setter noen begrensninger for å skille en elsykkel fra en moped. For ikke å havne i sistnevnte kategori har loven bestemt at en elsykkel:

  • Får ikke ha en maksimal nominell motoreffekt som overstiger 250 W
  • Kan kun bruke motoren som et som supplement til manuell tråkking
  • Kan kun bruke motoren i en hastighet mindre enn 25 km/t

Siden mopeder har helt andre krav som ville vært urimelig å etterfølge med en "vanlig sykkel", slik som blinklys, at du kun får kjøre på bilveier og godkjent mopedhjelm, vil vi helst ikke havne i denne kategorien.

Du kan jo alltids mene at dette er lite fornuftige krav fra myndighetenes side, men du havner fort i trøbbel om du skulle bli oppdaget i å ha en for kraftig motor. Er du frisk til beins bør uansett 250 W være ganske ok mengde drahjelp i de seige bakkene.

Og hvordan var sykkelen i bruk, spør du? Finn ut på neste side »

Ildprøven og konklusjon

For å få svar på om en dagpendler kan ha nytte av en elsykkel året rundt bestemte undertegnede seg for å teste ut en elsykkel selv. Her snakker vi altså om
ca. 3 km fra hjemmet til togstasjonen i Drammen, tog inn til Oslo, og ca. 2 km fra Nationaltheateret stasjon og til arbeidsplassen. Ikke så veldig langt, egentlig, men 5 km tar fort 40-50 minutter til fots, eller ca. 10-15 min på sykkel. Med tur/retur kan tidsbesparelsen være opptil én time hver dag med sykkel. Det vi var mest spent på var hvordan vi skulle få med sykkelen på toget på en elegant måte.

Løsningen kom altså i form av den sammenleggbare elsykkelen fra den tyske produsenten Hercules (gammel traver i Tyskland). Her får du en sykkel med over 100 km assistert rekkevidde, Bosch-motor i kranken, små hjul og ikke minst en ramme som kan "brettes" på midten. Denne kan du ta med deg på toget, og såfremt det er god plass trenger du heller ikke å betale ekstra for den som med tradisjonelle sykler.

Fra full til halv størrelse på 5 sekunder (med litt øvelse). Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Da var logistikken i alle fall i den skjønneste orden, men hvordan er den i bruk?

Glatt føre? Ikke noe problem

Med frost på bakken om morgenen fikk vi smake på glatt vinterføre i testperioden. Vi hadde fått montert på piggdekk for å kunne takle dette, og det fungerte over all forventning. Piggene tok godt tak i isen og friksjon var det nok av. På tørt føre må du faktisk være enda mer forsiktig, siden piggene gir mindre motstand enn gummi mot tørre og glatte overflater slik som brostein og kumlokk.

Du må også være ekstra forsiktig når du tar med deg sykkelen innendørs, som du gjerne blir fristet til på grunn av prisen på sykkelen og fordi den blir så liten. Piggdekk og parkett er ikke akkurat er bestevenner, og det samme gjelder forsåvidt linolium, laminat, naturstein og flis. Alt annet enn tepper, egentlig.

Kledd for Nordpolen som Sebastian Copeland? Med en elsykkel anstrenger du deg mindre og blir ikke svett. Foto: wikimedia.org, CC-NonCommercial

Bekledning - ikke lenger til besvær

Med minusgrader på gradstokken har bruk av vanlig sykkel for min del tidligere vært håpløst, og da er det for det meste bekledningen som har satt skår i gleden. Med boblejakke, lue og hansker blir du fort svett i anstrengende partier på sykkelveien, ja bare av å holde sykkelen på stø kurs med glatt føre.

Mine kolleger setter heller ikke særlig pris på illeluktende friskuser, og jeg vil helst slippe å dusje på jobb, eller bli henvist til eget bord i kantina. Elsykkelen sørger for å fjerne mesteparten av anstrengelsene ved sykkelturen. Du må fremdeles tråkke for å aktivere motoren, det er nemlig lovpålagt, men du blir ikke lengre andpusten i motbakkene, og du kommer frem på jobb like velduftende og tørr som da du forlot hjemmet. Såfremt det ikke regner da, for her er sykkelen til liten hjelp.

Kommer du langt nok?

Vi var også litt bekymret for rekkevidden på sykkelen. Selv om 10 km tur/retur ikke er rare avstanden, er det jo alltids en fare for at kaldt vær og tunge bakker får batteriene til å tømmes ekstra fort. Dette opplevde vi på ingen måte som noe problem, du har også alltid full oversikt over gjenværende batterikapasitet i displayet på sykkelen og på selve batteripakken. Denne endrer seg etter hvor mye du har belastet motoren de siste kilometerne.

Sykkelen vi lånte kunne skilte med over 100 km rekkevidde, som er et tall som må tas med en bøtte salt. Dette gjelder kun hvis du sykler på flat mark og med ganske lite assistanse fra motoren. Med mer variert terreng og maksimal assistanse fra motoren sank rekkevidden til ca. 35 km. Dette er allikevel nok til at det kan gå flere dager mellom ladningene.

Skulle du være så uheldig å gå tom for strøm vil du måtte tråkke helt for egen maskin. Dette er forsåvidt greit i nedoverbakker og på flat mark, men i oppoverbakkene merker du fort at sykkelen veier 10-15 kg mer enn en tradisjonell sykkel uten motor og batteri.

Noen tunge stunder

På toget slapp vi å betale ekstra for å ha med sykkel. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Du merker ikke bare den ekstra tyngden til en elsykkel når du går tom for strøm, men en sammenleggbar sykkel av typen vi har testet i denne omgang føles veldig tung når du tar den under armen også. Dette skjer typisk når du skal av og på et tog, opp en rulletrapp, eller om du er skikkelig uheldig og ikke finner en heis og må bære sykkelen opp en vanlig trapp. En elsykkel vil i sin natur alltid veie mer enn sine motorløse brødre, men holder du deg til veien, og har strøm på batteriet vil du stort sett ikke merke noe til dette.

Vi fikk mange rare blikk da vi suste inn på perrongen til toget, klappet sykkelen sammen og tok den med med oss inn. Det var heller ikke få som kommenterte det lille tekniske vidunderet. Noen var overrasket over at den var elektrisk, andre sa bare "fin sykkel!" og flere spurte direkte om rekkevidden. Det sier jo litt om hvor utbredt elsykler er i ferd med å bli, og at folk flest er begeistret for teknologien. Vi fikk ikke en eneste negativ kommentar, eller ble beskyldt for å jukse eller være lat.

Erstatter ikke bilen

Det blir helt feil å påstå på generelt grunnlag at en elsykkel kan erstatte en bil, eller at den for mange mennesker kan gjøre det. Av alle som har bil er det nok et ytterst fåtall som kunne solgt bilen og klart seg utelukkende med elsykkel og offentlig transport, uten å ofre en hel del beleilighet. Kan du handle gjenstander som måler mer enn 50 cm i noen retning? Nei. Kan du raskt og effektivt forflytte deg 20 km eller mer? Nei. Kan du transportere noen andre enn deg selv og et par små barn? Nei. Vi kunne fortsatt i det uendelige.

Vi har derimot erfart at elsykkelen kan erstatte bruken av bil i veldig mange situasjoner, men selve bilen beholder du nok. Det er sikkert lett å påstå for de som ikke eier bil fra før av at en elsykkel er løsningen på det meste. Men her er vi i redaksjonen som eier en bil, altså ikke enige.

Bruker du kun en ordinær sykkel til vanlig, og du savner muligheten for assistert drivkraft i seige bakker? Ja, da trenger du ikke kjøpe bil, og en elsykkel holder i massevis. For det meste annet vi bruker bilen til gir elsykkelen lite konkurranse, og vi kan ikke helt se hvordan dette skulle endre seg i nærmeste fremtid heller.

Har du testet en elsykkel? Eier du kanskje en selv? Er elsykler et viktig steg i retning av bilfrie bysentrum? Del gjerne dine erfaringer med resten av oss i kommentarfeltet nedenfor!

Les også
Nå får elsykler en felles standard for rekkevidde
Les også
Dette bør du vite før du kjøper en elsykkel
Les også
Bytt ut framhjulet med denne, så har du plutselig en elektrisk sykkel
annonse