GuideElsykkel

Kan elsykkelen virkelig erstatte bilen?

Hvordan fungerer egentlig disse syklene? Og hvordan er de å bruke for pendlere?

Slik fungerer det

Inne på sykkelbutikken ble vi vist flere ulike elsykler myntet på vidt forskjellige bruksområder. Her hadde de sykler som så ut som helt vanlige terrengsykler, men med en litt tykkere ramme der batteriet satt, racingsykler, bysykler og sykler med megalange lastebrett beregnet på transport av et halvt dusin unger. Elsykler kommer altså i alle størrelser og fasonger, og i alle prisklasser. Gode elsykler koster mellom 20.000 - 60.000 kroner. Og det som skiller de gode fra de "mindre gode" kommer vi tilbake til. Du kan også bygge om din ordinære sykkel til en elsykkel, eller få noen andre til å gjøre dette istedenfor å kjøpe helt nytt.

Sykkelen som undertegnede umiddelbart falt for het Hercules Foldr. Dette er en elektrisk gjenskapt klassiker fra 80-tallet, som vil passe perfekt for en pendlers bruksmønster. Her får du sykkelen med deg hele veien fra hjemmet til døren på jobb.

Den sammenleggbare sykkelen er lett å få med seg inn, og tar ikke mye plass på kontoret. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Smått er godt

Denne artikkelen handler ikke om test av én konkret sykkel, men heller om elsyklers virkemåte, om de kan erstatte bilen på noe vis og hvordan de kan passe inn i en pendlers hverdag. Skal en pendler ha med seg sykkelen fra ett transportmiddel til et annet, flere ganger om dagen, hver dag i flere år, da er det greit med noe som ikke tar allverdens plass. Vår testsykkel oppfyller dette kriteriet med glans.

Selv om sykkelen er liten, vil mekanismen og forsterkningen som skal til for å klappe den sammen øke vekten litt, og det samme gjør batteriet og motoren. Dermed havner vekta på veslevoksne 27 kg, til tross for at sykkelen i sammenleggbar tilstand ikke er mer enn en halv meter lang, en meter høy og 30 cm bred.

På neste side snakker vi mer om hvordan sykkelen er i bruk, men nå skal vi ta for oss hvordan den faktisk fungerer.

Motor foran, bak eller i midten?

Ja, akkurat som på biler kan du ha trekk på enten forhjulet eller bakhjulet, og motorplasseringen betyr mye for opplevelsen, og for prisen, ikke minst. Det finnes dog ingen tilgjengelige kommersielle løsninger for drift på både for- og bakhjul, for de som måtte lure.

Grønt: plassering av motor. Gult: plassering av batteri.Illustrasjon: Alexander Tøgard, Tek.no

Motor på forhjulet

Dette er den enkleste og billigste løsningen. Motor på forhjulet gir deg følelsen av å bli "dratt" fremover og opp bakkene.

Fordeler: Billigste løsning, teknisk lite komplisert, enklere å skifte dekk.

Ulemper: Forhjulet blir tyngre å styre og løfte over fortauskanter, mister grepet litt lettere, føles minst naturlig

Vår testmodell har en moderne Bosch krankmotor. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no
Batteri på setestangen gir bedre balanse. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Motor på bakhjulet

Også en løsning du finner på de litt rimeligere elsyklene. Motor på bakhjulet får det til å føles som om du dyttes fremover.

Fordeler: Fremdeles ikke veldig kostbart, mer behagelig fremdrift, bedre grep mot bakken og blir ikke framtung.

Ulemper: Litt ekstra styr i forbindelse med skifte og reparasjon av dekk og gir.

Motor i kranken (ved pedalene)

En krankmotor er det mest kompliserte og dyreste alternativet. Det er også det mest behagelige og gir en naturlig sykkelfølelse, siden kraften fra motoren går til samme sted som kraften fra beina. Du føler deg rett og slett ekstra sterk.

Fordeler: Mer naturlig sykkelfølelse, bedre tyngdebalanse, normalt hjul både foran og bak.

Ulemper: Dyrere

Batteriplassering påvirker balansen

For vektbalansen på sykkelen er det også relevant hvor batteriet, som veier flere kilo, befinner seg. Denne låses som regel på plass under baggasjebrettet, på stanga som setet er festet i, eller på stangen mellom kranken og styret. I vår mening føles balansen best når både motor og batteri er plassert så nærme kranken og setestangen som mulig.

Det er også en fordel om batteriet er avtagbart slik at du slipper å ha sykkelen rett ved stikkontakten hvor du lader batteriet. Flere elsykler er designet med batteriet godt skjult inni rammen slik at dette ikke er mulig.

Hjernen i maskineriet

Du trenger gjerne litt info om tilstanden på sykkelen når du er ute og tråkker, slik som batteristatus og mulighet til å justere assistanse fra motoren. Har du en litt fancy sykkel får du som regel også et display som viser hastighet, gjenværende rekkevidde, toppfart, snittfart og mye mer.

Den samme enheten forteller motoren at du bruker bremsene, har sluttet å tråkke på pedalene eller at toppfarten er nådd, slik at du ikke lenger får assistanse. Dette er lovpålagt og høyst nødvendig for at du ikke skal suse ut i trafikken når du prøver å stoppe, eller at du får en uforsvarlig høy toppfart.

Sykkelcomputeren i midten av styret, kontroll av assistanse på venstresiden og gir til høyre. Foto: Alexander Tøgard, Tek.no

Kun en "hjelpemotor"

Selv om motoren på elsyker i teorien kunne sørget for all fremdrift med deg som inaktiv passasjer, trår veitrafikkloven inn og setter noen begrensninger for å skille en elsykkel fra en moped. For ikke å havne i sistnevnte kategori har loven bestemt at en elsykkel:

  • Får ikke ha en maksimal nominell motoreffekt som overstiger 250 W
  • Kan kun bruke motoren som et som supplement til manuell tråkking
  • Kan kun bruke motoren i en hastighet mindre enn 25 km/t

Siden mopeder har helt andre krav som ville vært urimelig å etterfølge med en "vanlig sykkel", slik som blinklys, at du kun får kjøre på bilveier og godkjent mopedhjelm, vil vi helst ikke havne i denne kategorien.

Du kan jo alltids mene at dette er lite fornuftige krav fra myndighetenes side, men du havner fort i trøbbel om du skulle bli oppdaget i å ha en for kraftig motor. Er du frisk til beins bør uansett 250 W være ganske ok mengde drahjelp i de seige bakkene.

Og hvordan var sykkelen i bruk, spør du? Finn ut på neste side »