Fotografering på påskefjellet
Når våren så smått begynner å komme til Norge, reiser titusenvis av mennesker til fjells for å få med seg siste rest av vinteren, og nyte snøen i (forhåpentligvis) solskinn og med nylaget kakao. Det blir tatt store mengder bilder, og når man setter seg ned for å se på bildene, oppdager man et par mindre heldige fenomener.
Det første man ser er at snøen på nesten alle bildene er gråblå, og resten er også ganske mørkt. Det andre er at det kan være så sterke kontraster at et digitalkamera har store problemer med å fange det opp, og man får skyggepartier som framstår som svarte.
Problemet med gråblå snø har sin helt naturlige årsak, og er relativt lett å gjøre noe med. Et kamera er ikke spesielt intelligent, men er programmert til å gjøre en del operasjoner som i de aller fleste tilfeller gir et utmerket resultat. Men noen ganger slår det feil, og en vanlig feil er når man tar bilder med mye snø. Alle moderne kameraer har en lysmåler innebygd. Denne er satt til å anta at alle flater reflekterer 18% av lyset som kommer inn. Snø reflekterer nesten 100% av lyset som kommer inn. Det betyr at det lyset som treffer lysmåleren er en mye større andel av innfallende lys enn det lysmåleren tror, og det er med andre ord mye mindre lys totalt enn det lysmåleren oppfatter det som. Derfor blir bildene undereksponerte. Undereksponert snø blir enten grå eller gråblå. Dette skjer på alle kameraer, enten det er et billig kompaktkamera, eller et speilrefleks til 20000 kroner.
Løsningen på problemet blir derfor å unngå at kameraet undereksponerer. Den enkleste måten å gjøre det på er å justere eksponeringen. Omtrent alle kameraer i dag har eksponeringskompensasjon som kan ordne dette. Problemet er å vite hvor mye man skal kompensere for at det skal bli riktig. En tommelfingerregel sier at på et bilde som hovedsakelig består av snø, skal det kompenseres med +2. Dersom hovedmotivet ikke er hvitt, kan man kompensere med +1. Hvordan man stiller inn dette er individuelt fra kamera til kamera, så sjekk bruksanvisningen før du reiser på fjellet. Den store fordelen med digitalkamera er selvfølgelig at hvis du ser at du har kompensert for mye eller for lite, så kan du ofte endre det og ta bildet om igjen. Det er ikke fullt så lett på et analogt kamera.
Dersom du glemmer å gjøre dette når du tar bildet, er det muligheter for å gjøre en del korreksjon i et bildebehandlingsprogram senere, men det vil aldri bli like bra som hvis du eksponerte bildet korrekt i utgangspunktet. Husk å sette innstillingene tilbake til utgangspunktet når du tar bilder av annet enn snø.
Det andre problemet har du sikkert sett mange ganger. Du har tatt en et bilde med en flott, lys himmel, og oppdager at hovedpersonen på bildet har blitt helt mørk i ansiktet. Grunnen til dette er at et digitalkamera ikke kan registrere på langt nær så store kontrastforskjeller som det øyet kan. Derfor vil skyggeområder se mye mørkere ut på bildet enn de vil i virkeligheten. Det finnes flere måter å unngå dette på, men ingen av dem er ideelle. Den enkleste er å passe på at motivet er plassert slik i forhold til sola at du ikke får uønskede skyggeområder. Det kan være vanskelig å få til, og det er ikke alltid sola står slik at det lar seg gjøre. Men generelt bør fotografen ha sola i ryggen. En annen metode er å bruke blitsen på kameraet. Den vil lyse opp skyggepartiene mye mer enn de lyse partiene, og dermed får du fram mye mer detaljer. Ulempen kan være at det gir et litt kunstig lys på hovedmotivet. En tredje mulighet, som er ganske avansert, men veldig effektiv er å bruke et stativ, og ta to bilder. Dette er ikke for nybegynnere, og hvis du ikke skjønner hva jeg skriver her, så kan du bare hoppe over resten av dette avsnittet. Det vil kun fungere hvis du har et statisk motiv. Det første bildet eksponerer du etter de lyse områdene, og det andre etter skyggepartiene. Så tar du begge bildene inn i Photoshop eller tilsvarende. Der kan du legge bildene oppå hverandre og blende dem sammen slik at det blir ett bilde der både høylys og skyggepartier er riktig eksponert.
En del nye kameraer har det som kalles skyggeletting, som analyserer bildet for å finne hvor det er mørkt, for så å gjøre bare disse områdene lysere. Det går ofte helt av seg selv, dersom du har aktivert funksjonen i kameraet og fungerer stort sett svært bra, selv om effekten ikke er så lett å kontrollere. Har du et kamera med denne funksjonen vil den være svært nyttig i sterkt lys med harde kontraster
Som du forstår så er det ikke noen enkel måte å komme utenom dette problemet på, men det hjelper en hel del dersom du er klar over det, og har det i bakhodet når du skal ta bilder. På den måten kan du bedre forutse hvordan bildet skal bli, og ta enkle forholdsregler.
God tur på fjellet!
Alle foto: Arve Hetland
