Til hovedinnhold

Her spiller vi storspill med lille PS Vita – trådløst

Men pass på så du får den beste opplevelsen.

Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Remote Play

En av de mest profilerte funksjonene til Sonys lekre håndholdte konsoll, PlayStation Vita, er muligheten den har til å spille PlayStation 4-spillene dine via «Remote Play»-funksjonen, eller avstandsspilling som det heter på godt norsk.

PlayStation 4 er ikke den første konsollen til å leke med en slik teknologi, for både Nintendos Wii U og Nvidia Shield har tidligre prøvd seg på å strømme spill tidligere, i tillegg til Playstation 3 som ga deg begrenset spillstrømming til PSP. Sistnevnte løsning var dog langt fra optimal, og listen over støttede spill knapp.

Remote Play for Vita og PS4 ble lansert allerede før jul, med julehilsen fra Sony om at vi hadde en skikkelig godbit å se frem til.

Og som lovet, med Remote Play kan du spille de aller fleste tittlene du normalt ville trengt en stor TV for å spille, bare på Vitaens mindre men akk så mye mer portable skjerm.

Funksjonen skal gjøre nytten over de fleste semimoderne trådløse nettverk, noe som sørger for at du kan fortsette å spille dersom TV-en brått blir okkupert for nyeste episode av «Tid for Hjem» eller «Barne-TV». Ikke nok med det, for om PS4-en din er på, kan du faktisk få levert storspill som Thief og Assassins Creed på Vitaen din om du så befinner deg på andre siden av jordkloden.

Bare en videostrøm

Mens Vita er en ganske potent liten rakker til størrelsen å være, når den ikke den kraftigere PS4-konsollen til knærne engang. Derfor beregner den heller ikke en eneste en av de over 500 000 pikslene som vises under avstandsspillingen selv.

Vita mottar nemlig bare et video– og lydsignal fra PS4-enheten som den viser til deg, i tillegg til at den registrerer hvilke knapper du trykker – noe den sender beskjed om tilbake til sjefen sjøl som gjør endringene du befaler.

Når bildet strømmes til Vita-skjermen senkes det i kvalitet fra full-HD til Vitaens 960 x 544 piksler, og antall bildeoppdateringer per sekund låses til 30. Dette gjøres for å begrense maskinkraften stuekonsollen må avse til oppgaven – som kan være krevende nok i seg selv – slik at den har kraft nok til å faktisk drive spillet. Dessuten ville overføring av et høyoppløst videosignal stillt helt andre krav til hjemmnettverket ditt enn dagens løsning.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Ved alle former for overføring av data oppstår det desverre en viss forsinkelse, som er spesielt gjeldende for PS4 til Vitas tilfelle, som altså benytter seg av trådløs overføring. Bildet som overføres tilbake til Vitaen etter at PS4-konsollen har beregnet det ferdig, ankommer omtrent 100 millisekunder senere enn om du bare hadde spillt på TV-en som vanlig.

Dette høres ikke særlig problematisk ut, da vi vet at flere nettspill ofte sier seg vel fornøyde om de holder forsinkelsen i samme området. Vi ville uansett finne ut hvordan en på papiret tilsynelatende uviktig forsinkelse opplevdes i praksis, og hvordan fjernspillingen fungerte i et vanlig hjem med vegger, etasjer og møbler.

Remote Play skal være både enkelt å sette opp og dønn stabilt – noe det også må være. Det nytter jo selvsagt ikke med forsinkelser og ustabiliteter når finmekanikken i hendene dine skal brilljere i favorittspillet.

Siden det nå er fire måneder siden tjenesten ble lansert, følte vi det derfor var på høy tid å sjekke tingenes tilstand for Sonys avstandsspilling.

Enkel tilkobling

Før vi kunne teste måtte vi ta oss bryet med å faktisk sette opp forbindelsen mellom de to konsollene våre.

Appen PS4-kobling starter avstandsspillingen.

Første gangen du vil bruke Vitaen med PS4-systemet ditt må du gjennom en veiviser, som du finner i innstillingsmenyen til PS4-konsollen. Målet er å parre de to konsollene sammen, slik at de finner hverandre igjen helt automatisk ved senere anledninger.

Før du starter denne prosessen er det riktignok én essensiel ting du må gjøre, nemlig å logge deg inn med din egen PSN-konto på begge maskinene, og starte PS4-koblings-appen på Vitaen.

Direktekobling er ikke på som standard, selv om dette gir deg den beste opplevelsen.

Om du ikke har oppdatert programvaren på Vitaen eller PS4-konsollen din på en stund, kan det være at du må gjøre dette også. Remote Play-funksjonen var nemlig ikke tilgjengelig på Vita fra lansering, men kom i en programvareoppdatering i november.

Når disse formalitetene er unnagjort er det bare å benke seg ned i sofaen foran storskjermen. Bla deg frem til innstillingsmenyen på PS4 og finn «Tilkoblingsinstilinger for PlayStation Vita-systemet» for å starte.

Du må skrive inn koden du får fra PS4-systemet ditt for at Vitaen skal koble seg til den.

Her aktiverer du valget for å «Koble til direkte med PS Vita» før du velger «Legg til Enhet».

Koden du nå får opp på TV-en er den samme du må skrive inn på Vitaen, som nå ber deg om den.

Når koden er godkjent tar tilkoblingsveiviseren over og fullbyrder ekteskapet ved å koble de to systemene sammen til døden skiller dem av, eller du velger å oppløse koblingen.

Etter omtrent ti sekunder skal du ha full kontroll over PS4-menyen på Vita-skjermen, og om du kobler deg direkte til Vitaen behøver du ikke engang være tilkoblet ruteren eller Internett for å strømme spillene dine over på den lille skjermen.

Vi prøver

Spill fra overalt

Du er selvsagt ikke begrenset til å bruke direktetilkoblingen, selv om dette i de aller fleste tilfeller vil gi deg den beste ytelsen. Ved direktetilkobling imiterer nemlig PS4 en ruter og strømmer selv videosignalet direkte til Vitaen. Denne tilkoblingstypen eliminerer forsinkelsen videosignalet får når det må passere via ruteren, men fungerer best når du sitter nær PlayStation 4-konsollen.

Om du vil spille Playstation 4-spillene på Vitaen, men befinner deg nærmere ruteren enn selve sjefskonsollen, vil det lønne seg å fjerne avhukingen for direktetilkoblingen. Dette tvinger videosignalene til å gå fra Playstation 4, via ruteren og videre til Vitaen over lokalnettverket ditt.

Det er ikke bare spillene som vises på Vita-skjermen.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Men hva med de som altid har TV-en for seg selv. Trenger de egentlig Remote Play? Vel, vi kan i alle fall ikke tenke oss noe bedre enn å slappe av med PS4-spillene våre i lunchpausen på jobben, strømmet til Vitaen vår over Internett.

De to konsollene kan nemlig kommunsisere med hverandre selv når de er koblet til hver sin ruter, og det om de så befinner seg på hver sin side av jordkloden.

Hjemme har du som oftest en grei nettlinje, men denne hjelper deg lite på påskefjellet. Oppnår du omtrent 750 kb/s – 1024 kb/s via 3G-ruteren din er likevel ikke løpet for litt påskespilling helt kjørt.

Du kan nemlig også spille over mobilnettverket. Selv om 3G-nettet i teorien skal klare denne påkjenningen, vil du garantert slite med høy forsinkelse, noe som effektivt vil utelukke mange action- og fartspregede spill. For turbaserte spill bør du i det minste gi det en sjanse.

Blandede resultater

Selve testmiljøet vårt for Remote Play bestod i tillegg til PS Vita og PS4, av en Thompson TG797n-ruter. Mens denne stod i overetasjen, befant vi oss i kjellerstuen direkte under denne. PS4-konsollen var koblet til ruteren via Wi-Fi-nettverket.

Det er lett å tenke seg at bildestrømmen på Vitaen kan bli grøtete og fullt av artefakter, tatt komprimering og nedskalering i betraktning. Da vi på sekunder startet opp det nye storspillet Thief, la vi likevel straks fra oss alle bekymringer og mistanker vi hadde angående dette.

Bildekvaliteten var ved direktetilkobling slående lik den vi fikk på TV-en rett fremfor oss. Det eneste svake punktet vi la merke til var at noen av detaljene i bildet var verre å få øye på eller ble diffuse når spillet skrudde opp tempoet. Dette kan nok tilskrives begrensningene i h.264-kodeken, som brukes for å komprimere bildestrømmen vi får servert.

Fra vi beveget stikkene på Vita-konsollen til bildet fulgte etter, tok det så liten tid at vi faktisk ikke tenkte særlig over at Vitaen bare viste oss et bilde laget av PS4.

Også det svært hektiske arkadespillet Resogun, som til vanlig kjører i 60 FPS på PS4, syntes vi overbeviste under vår testing. Kontrollen satt som støpt og romskipet fulgte våre minste vink uten antydning til forsinkelse.

Artefakter kan oppstå om deler av videostrømmen ikke når frem. Til slutt brytes forbindelsen helt.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Holder du deg i samme etasje, og uten alt for mange hindringer i veien, fant vi at du kunne bevege deg opptil 10 – 15 meter unna PS4-konsollen uten at signalet brøt. Tilkoblingen er likevel nådeløs – når du passerer grensen får du ingen advarsel – det bærer rett ut av spillet, som heldigvis settes på pause.

Mer spente var vi likevel på hvordan avstandsspillingen fungerte over det trådløse nettverket, altså gjennom ruteren. Vi slo av direkteavspilling og startet opp igjen både Thief og Resogun. I starten mistenkte vi at vi ikke hadde fått deaktivert direktekoblingen, da vi ikke merket forskjell fra forrige testrunde.

Mens vi gikk litt rundt for å prøve signalstyrken i de ulike delene av kjellerstuen, fikk vi derimot bekreftelsen vi hadde ventet på. Forsinkelser, artefakter og til slutt meldingen om brutt forbindelse var det som manifesterte seg på Vita-skjermen vår.

Nå fant vi ikke dette alt for overraskende, da avstanden fra konsollene til ruteren som bildet gikk gjennom, var omtrent 12 meter med blant annet et betonggulv på veien. Det er altså tydelig at avstandsspillingen har sine begrensninger, noe spesielt den norske huskonstruksjonen avslører. Noe bedre ble det heldigvis da vi slo av Vitas strømsparingsinnstillinger for Wi-Fi, og løftet ruteren ut av skammekroken bak TV-en i etasjen over oss.

Når signalene nådde frem opplevde vi i praksis ingen forsinkelse, og vi ser for oss at spesielt leiligheter og hus hvor signalene ikke må passere betongelementer, er særlig godt egnet for Remote Play.

Rekker ikke signalene helt frem?

Strømming av spill har enormt potensiale. Trådløst Internett har likevel sine klare ulemper, og det er spesielt én av disse som effektivt kan stikke kjepper i hullene for avstandsspillingen din. Rekkevidden til de trådløse signalene spiller nemlig en vesentlig rolle som du ikke kommer bort fra om du ikke bruker direktestrømmingen fra PS4. Heldigvis finnes det en rekke grep du kan ta for å sørge for at signalet når frem til alle kriker og kroker du måtte ønske å gjemme deg med Vitaen din.

Det mest naturlige trikset er å endre plasseringen av ruteren, slik at den havner i nærheten av både stedet du pleier å trekke deg tilbake med Vitaen, og PS4-konsollen. Dette er ofte et større prosjekt enn det er verdt, men om du for eksempel har ruteren plassert på gulvet eller i en reol, kan du få bedre signal ved å løfte den en meter opp og ut i det fri.

Mens Vitaen må overføre signalene sine gjennom luften, har du faktisk et valg med PS4. Ved å strekke en nettverkskabel mellom denne og ruteren din kan du hopp stokk over mange potensielle problemer, rekkevidde inkludert, og få mindre forsinkelse på kjøpet.

Slå av strømsparing for Vita-systemet og ytelsen kan straks bli bedre.

Strømsparing er bra for batteriet i små håndholdte maskiner, men om du sliter med hakkete bilder og ustabil overføring har det liten hensikt å ha godt batteri. I Vitas innstillinger kan du derfor finne frem til «Strømsparingsinnstillinger» og fjerne avhukingen for å bruke Wi-Fi i strømsparingsmodus.

I konkurransen om luftrommet kan det også være de hersens naboene som er i veien for din trådløse strømmelykke, og dermed saboterer for planene du hadde om å spille Resistance fra senga.

Alle trådløse nettverk bruker nemlig de samme frekvensbåndene, noe som betyr at signalene må konkurrere med hverandre. For mye slik konkurranse kan bety dårlig stabilitet og laber ytelse. Hvis du misstenker at det er de omliggende nettverkene som gir det problemer med artifakter og tilkoblingsavbrudd, er det derfor et par ting du kan gjøre:

Bytt kanal: Det mest brukte trafikkbåndet til ruteren er 2,4 Ghz. Dette er delt opp i 14 ulike kanaler, men av en eller annen grunn er ofte alle rutere stilt inn til å kjøre på samme kanal. Derfor burde du velge en kanal som få andre i nærheten av deg bruker for å få minst forstyrrelser.

Skaff deg en ny ruter: Ikke undervurder hva en ruter med bedre antenneoppsett og muligheter for retningsbestemte signaler kan gjøre for nettverksytelsen din. Spesiellt om det er langt mellom Vitaen og ruteren.

Alle trådløse signaler går i rette linjer, men ved å ha full kontroll over kursen til signalene kan du sikte deg bedre inn mot de kritiske områdene.

Kan bli en god opplevelse

Alt i alt vil vi si at avstandsspillingen gjør mer godt enn vondt. Om du setter den opp riktig, har realistiske forventninger når det kommer til rekkevidde, og både mulighet og tid til å fininnstille nettverket ditt er det godt håp om at du får en god opplevelse.

Bildekvaliteten var gjennomgående god når signalene var på plass og responsen i kontrollen satt som spikret. Så var det bare å vende seg til å bruke berøringsflaten på baksiden av Vitaen da. Der har nemlig Sony gjemt både L2- og R2-knappene.

Enkle grep og ti minutter er det som skal til:
Slik forbedret vi nettverksytelsen med opptil 60 prosent »

annonse