Tek.no

Guide

Derfor bør du kverne kaffe for hånd

Den manuelle «Rolls-Royce»-kverna Comandante C40 møter Wilfas testvinnende Uniform til sommerduell.

Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no
Anders Brattensborg Smedsrud

På sensommeren i fjor testet vi en hel haug av elektriske kaffekverner. Men til tross for hele ti testede kverner fant enkelte feinschmeckere i kommentarfeltet vårt noen svakheter ved testen. For hvor var de manuelle kvernene fra dedikerte produsenter som Comandante og Lido?

Vel, sannheten var jo at de ikke var så mye glemt som utelatt med vilje. For, går det ikke på strøm, går det ikke på Tek.

Men nå i ettertid har vi, eller jeg da, brutt med denne harde linja en gang allerede, og med én sjef på ferie, en annen på hjemmekontor langt inne i Oslo-gryta og over en måned til neste møte, tok undertegnede seg friheten å tøye «reglene» litt igjen. Og unnskyldningen denne gang er dessuten god: For hvordan kan vi gi karakterer til elektriske kverner om vi ikke også kjenner til hva det manuelle «laget» har å tilby?

Wilfa Uniform stakk av med seieren da vi testet elektriske kaffekverner. Nå får den kjørt seg mot en manuell.
Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Mange spørsmål

Både elektriske og manuelle kaffekverner gjør jo det samme. De maler kaffe for deg etter at du har kjøpt bønner på butikken så den holder seg fersk helt til brygging.

Spørsmålene undertegnede ville ha svar på var var likevel mange:

Ville det ta mer tid eller være anstrengende å lage kaffe med håndkraft? Var en manuell kvern vanskeligere å bruke? Og selvsagt: ville kverneresultatet bli like godt, og kaffen i koppen smake like bra?

For å tette kunnskapshullet uten å kverne meg igjennom kilovis av kaffe på ulike manuelle kandidater, valgte jeg ut en elektrisk og en manuell kvern til å representere sin kategori i det som først og fremst må kalles en «uformell sommerduell» der jeg undersøker fordelene og ulempene med de ulike typene.

For å forsvare «team elektrisk» var det naturlig å gi sjansen til vår forrige testvinner, den presise og brukervennlige «Uniform» fra norske Wilfa.

For å utfordre denne hentet jeg inn en av de mest anerkjente manuelle kvernene på markedet, den tyskproduserte Comandante «C40». En kvern som før øvrig har latterlig høy byggekvalitet og virker å tåle å bli overkjørt av en stridsvogn.

Dette var helt ideelt, ettersom de to skal representere noe av det bedre hjemmemarkedet har å by på uten at prisen flyr helt til himmels. Wilfas uniform koster rundt 3500 kroner, mens Comandante C40 selges for rundt 2400 kroner.

Kan være med over alt

Jeg har brukt den manuelle tyskeren i en måned, og på den tiden har det blitt klart at manuelle kverner har sine store fordeler og ulemper.

Den første gigantiske fordelen er rimelig selvsagt. Du trenger ikke strøm for å bruke en manuell kvern. Det åpner for nykvernet kaffe uansett hvor du er, som på hytta, på camping, midt i skogen mens du dingler i ei hengekøye eller på stranda.

Alt du trenger i tillegg er varmt vann, kanskje fra et stormkjøkken eller en termos. Og om du er en skikkelig kaffesnobb kan du selvsagt gå all hotellkaffe i verden en høy gang ved å pakke ned en manuell kvern i kofferten din. (Jeg noterer meg dette til neste messetur med jobben!).

Det handler altså om frihet og å ikke være lenket til kjøkkenbenken for å kverne.

Tar ikke benkeplass

Den andre oppdagelsen etter at Comandante kom i hus var nok heller ikke som noen stor revolusjon å regne. Jeg lot meg likefullt overraske over hvor liten og kompakt den manuelle kverna faktisk var. Det er en kjensgjerning at benkeplass blir stadig mer eksklusiv vare, og elektriske apparater kan ikke lenger forvente å finne en ledig plass å oppta 24/7.

Og uten det avtakbare håndtaket tar altså den manuelle kverna under en sjettedel av plassen Uniform konstant okkuperer på kjøkkenet. Dermed kan den enkelt settes inn i skapet når den ikke er i bruk, godt hjulpet av at den selvsagt ikke er lenket til stikkontakten i veggen heller.

Støyer ikke

Det tredje som er positivt for «team manuell» er at de kverner omtrent uten å støye. Her er det ingen motor som spinner kverna opp i flere hundre omdreininger i minuttet. Så, uten å henge ut Uniform - som er svært stille for en elektrisk kvern å være - er det helt klart en manuell type du skal ha om du ofte drøyer morgenkaffen av hensyn til andre sjusovere i huset.

Hva med hastighet, da? Vel, en elektrisk kvern håndterer en dose på 15 gram bønner på mellom 7 og 20 sekunder, ifølge vår samletest. Her går dermed vår manuelle tysker på sitt første «tap». For en identisk dose kaffe som males for brygging på V60/drypp, altså medium fint, bruker jeg 35 sekunder med C40. Omtrent dobbelt så lang tid som en elektrisk, altså. Er dere to som skal ha kaffe kan du gange tiden med to, mens om dere er tre kaffetørste havner du nærmere to minutter, for da vil du nok legge inn en pause for bicepsen også!

Tungt å male espresso

Apropos pause. En bekymring var om det var anstrengende å kverne for hånd. Og som det skulle vise seg: overhodet ikke. Dette er noe alle klarer uten problemer, kanskje bare med en liten pause om du har fylt bønneholderen helt opp.

De fleste manuelle kverner har for øvrig plass til mye mindre kaffe i kammeret enn elektriske. Comandante C40 rommer 45 gram kaffe, nok til tre personer. Flere gidder du neppe kverne til med muskelkraft uansett, og for en hel familie med kaffetørste er det elektrisk kvern som gjelder.

Likevel, et fast grep om kverna, jevn rotasjon med sveiven og et par forsøk, så sitter teknikken og du skjærer igjennom bønnene som smør. I alle fall med en C40. Manuelle kverner er kjent for å være ganske ulike her.

Dog, dersom du har planer om å male espresso til deg og venner i sommer ville vi vurdert å droppe vennene. Eller kanskje den manuelle kverna, da.

Å male så fint tar nemlig tid, og det er skikkelig hardt arbeid. Motstanden i kverna øker betraktelig når du må kjempe deg gjennom bønne for bønne. Undertegnede er riktig nok ingen muskelbunt, (men hvilken kaffesnobb er vel det?) og brukte nesten tre minutter på å produsere en dose på 15 gram espressomalt. Etterpå var lysten på en runde to helt borte og eventuelle venner ville blitt henvist til kafeen i sentrum.

Wilfas elektriske motkandidat maler til forskjell espresso på omtrent 16 sekunder, og andre er enda raskere.

Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Gir «zen»-øyeblikk nå. Hva med når hverdagen er tilbake?

Mens den manuelle kverna er på en «losing streak»: Du kan selvsagt ikke gjøre noe annet mens du kverner kaffen selv, slik som er tilfellet for elektriske kverner. Et minutt eller så med oppmerksomhet er normalt ikke mye verdt, men vi vet alle hvor hektisk en onsdag morgen er når vi en gang skal farte innover til kontorene igjen etter corona og ferie. Da oppleves det neppe som like «zen» å stå og gnukke med ei manuell kvern og du allerede ligger fem minutter bak skjema.

Du bør også merke deg at elektriske kverner ofte har et stort hjul med tall eller hjelpetekst som lar deg stille malegrad for V60, filter, presskanne og lignende. Slik hjelp får du ikke på manuelle kverner.

Men så skal det sies at denne guidingen ofte kan være mer upresis enn hjelpsom. På manuelle kverner, som C40, tar du heller av oppsamleren og roterer «x» antall ganger på hjulet som kommer frem. Du teller hakk fra et nullpunkt, og må selv skaffe deg kunnskap om det er knepp 14 eller 22 fra høyre som passer brygget du skal lage. Da basert på hvor mye kaffe du skal brygge og hvilken bryggemetode du skal bruke. Manualen gir alltid en pekepinn, og kjøper du en manuell kvern av en viss kvalitet drukner «nettet» av tips fra kaffenerder som vil vise at de har funnet den perfekte innstillingen før deg.

Kverner bedre enn elektrisk motstander

Nå er det på tide å utfordre kverneresultatet til Uniform med det Comandante C40 produserer. Gir den kompakte og manuelle kverna de samme mulighetene og et jevn nok resultat til å utfordre en av de beste elektriske kvernene?

Som det skulle vise seg: Ja.

Faktisk viser målingene våre at manuelle Comandante C40 maler noen knepp mer ensartet enn elektriske Uniform. Både for V60/drypp, og spesielt for espresso, hvor spredningen er stor.

Nok til å smake forskjell i en blindtest? Neppe for vanlig dryppkaffe. Men trolig for en espresso-entusiast. Dog ville nok sistnevnte styrt unna begge kverner. Uniform for litt for upresist resultat, og C40 for all muskelkraften som er nødvendig.

Jevnt over er resultatet uansett så godt at jeg ville fokusert mye mer på de andre egenskapene ved kvernene om jeg skulle valgt en av dem for min bruk.

Under finner du et par grafer der vi forsøker å vise omtrent hvor ensartet fordelingen av kaffepartikler hos de to kvernene er ved ulike innstillinger for en til to kopper kaffe. Det er imidlertid ikke nødvendig å studere om du ikke vil, og tallene er altså ikke kvalitetssikret gjennom flere omganger.

Vi har brukt siktsystemet Kruve Sifter for å skille de ulike kaffepartiklene fra hverandre. I målingene er det en teoretisk fordel om hoveddelen av partiklene har en størrelse som havner i den midtre kolonnen. Den helt uhøytidelige smakstesten til undertegnede viste imidlertid at det ikke nødvendigvis var en ulempe med flere store partikler enn for små partikler, og at kaffen ble for sterk etter hvert som hoveddelen av partikler mellom 800 og 400 μm vokste seg for stor.

Uthevede rader i tabellen viser de tilfellene der undertegnede syntes kaffen smakte best.

Vi målte partikkelstørrelsen med et siktsystem kalt Kruve Sifter
Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Oppsummering

Det er vanskelig for en ansatt i Tek å innrømme at noe som ikke går på strøm også «duger». Etter å ha brukt en manuell kaffekvern er det imidlertid umulig å påstå noe annet enn at den har gitt skikkelig mersmak.

Ikke fordi den leverer så veldig mye bedre kverneresultat, som var det jeg var mest spent på på forhånd. Nei, snarere fordi den har vist at den kompakte størrelsen dens frigjør avsindig mye plass på kjøkkenbenken. Og potensielt kan jo en manuell kvern være med overalt i sommer, være det seg i sekk, koffert eller strandbag.

For en som stort sett bare kverner en eller to kopper kaffe av gangen tar det dessuten ikke særlig lang tid å bruke den, og det er heldigvis ikke krevende fysisk! Faktisk har det å stå opp og bruke den manuelle kvernen blitt et riktig så hyggelig morgenritual her i huset.

Jeg vil ikke anbefale kvernen til espresso. Resultatet er godt, men ikke verdt strevet og tidsbruken. Ei heller blir denne en «hit» om dere er mange kaffetørste i hjemmet.

Den er jo også relativt dyr, og med unntak av espresso kan flere elektriske kverner male kaffen omtrent like bra for halve prisen. Som Wilfa Sort Aroma eller OBH Nordica Easy Grind.

Da mister du imidlertid den omtalte benkeplassen og fleksibiliteten. Og om jeg skulle hatt en kvern i dag for personlig bruk ville jeg trolig lagt den ekstra tusenlappen eller halvannen på bordet for å slippe en benkesliter i leiligheten.

Les også
Kaffekvern: Disse kaffekvernene gjør underverker for kaffen din
Les også
Wacaco Nanopresso: Lille «Nanopresso» gir deg espresso uten strøm
Les også
Ember Ceramic Mug: Hvor mye er du villig til å betale for at kaffen din aldri blir kald?
annonse

Les også