Velge SSD eller ikke?

Vegar Jansen

7. november 2010, 06:00

Lagre artikkel

Solid State Drive - SSD. Disse tre bokstavene har virkelig kommet i søkelyset i år, ettersom teknologien har modnet i takt med synkende priser. Å gå fra en gammel harddisk til SSD er i våre øyne den beste enkeltoppgraderingen du kan gi PC-en din.

For de uinnvidde er SSD "harddisker" basert på minneteknologi. Mens tradisjonelle harddisker (HDD) er mekaniske vidundre som lagrer data på roterende plater, har disse nye minnediskene kun ubevegelige minnebrikker.

Fra et overordnet perspektiv er en SSD en harddisk som alle andre. Men visse forskjeller er det likevel - for både de gamle, tradisjonelle harddiskene og SSD-ene har sine fordeler og ulemper. I denne artikkelen tar vi for oss de viktigste forskjellene, og ser til slutt på hvilken type som passer for hvem.

En SSD har ingen bevegelige deler. En HDD, altså vanlig harddisk, har roterende magnetplater og bevegelige lese/skrivearmer. For sistnevnte kan presisjonsmekanikk og slitasje være dårlig kombinasjon over tid. For ikke å snakke om hva som kan skje med dataene hvis en slik harddisk skulle gå i gulvet.

Tradisjonelle harddisker er også avhengig av et visst lufttrykk, ettersom lese/skrivehodet svever (på luft) rett over de roterende platene. For tynn luft kan føre til kollisjon mellom hode og plate, noe som kan ødelegge både data og harddisk.

En SSD er kort og greit litt mer robust og klarer seg bedre i ekstreme miljøer.

Magnetplatene på vanlige harddisker roterer typisk med en hastighet på 5400 til 10 000 runder per minutt (RPM), og har armer som beveger lese/skrivehodet frem og tilbake. Dette lager støy i form av susing, hvining og knatring.

I tillegg kan disken lage vibrasjoner som forplanter seg i kabinettet. En SSD har ingen deler som beveger seg, og lager heller ingen annen type lyd.

For en vanlig harddisk tar det forholdsvis lang tid å flytte på lese/skrivehodet. Det gjør at den er kjappest når den kan lese eller skrive filer som fysisk ligger etter hverandre på magnetplaten.
Over tid, med mye skriving og sletting, vil filene etter hvert bli fragmentert. Det betyr at deler av filer vil spre seg på disken, noe som gjør at lesing og skriving går langsommere. For å motvirke dette bør vanlige harddisker defragmenteres med jevne mellomrom, slik at filene blir samlet igjen. Men dette tar tid, og er dessuten veldig lett å glemme...
En SSD trenger ikke (og skal ikke) defragmenteres - faktisk prøver den å spre filene for å sikre jevn slitasje på minnet.

Nyere SSD-er har noe lavere strømforbruk enn vanlige harddisker. Det betyr mindre varmeutvikling og litt bedre batterilevetid for bærbare med SSD.

Av alle argumentene for SSD er nok dette den mest opplagte grunnen. I forhold til en mekanisk harddisk kan du med en SSD halvere tiden det tar å gjøre operasjoner som bruker disken, som for eksempel starte opp operativsystemet eller pakke ut filer. Mer om dette kan du se i artikkelen Dobbelt så rask med ny disk.
Også spillgrafikk kan påvirkes negativt av vanlige harddisker.
Men tradisjonelle harddisker har også sine fordeler.
>>> Fem grunner til å gå for en vanlig HDD får du på neste side

1. Mer plass
Per i dag får du vanlige 3,5-tommers harddisker med en kapasitet på 3 terabyte (3000 gigabyte), og 2,5-tommers disker (9,5 mm tykke) opp til 640 GB.
Den største SSD-en vi finner i vanlig salg er på 512 GB.

Det som kanskje virkelig holder minnedisker tilbake er prisen. Du må ut med over 4000 kroner for en 256 GB SSD. For omtrent en tiendedel av prisen kan du få en 500 GB HDD til din bærbare, eller en 3,5-tommer på en terabyte.

En megabyte SSD-lagring koster altså ti ganger så mye som en megbyte på en vanlig harddisk.

For vanlige harddisker er bransjen godt kjent med styrkene og svakhetene, og dersom du holder den i form (defragmenterer) vil du ikke få noen større overraskelser når det gjelder ytelsen.
SSD-teknologien er fremdeles i startgropa, og det er først nå med andre generasjons SSD-er at vi vil anbefale dem for Hvermansen. For Mac OS X og Windows Vista eller eldre er ikke skikkelig støtte implementert, noe som betyr at viktige kommandoer som TRIM må gjøres manuelt for å holde en SSD i form.
TRIM sørger enkelt og greit for å frigjøre plass på minnedisken i det du trykker på Delete-tasten på PC-en, i stedet for å gjøre dette når nye filer skal skrives til den plassen. En SSD kan nemlig ikke overskrives direkte, det som ligger på den aktuelle plassen må slettes først. Mer utfyllende om TRIM finner du i artikkelen Verd å vite om SSD.
SSD som kjøres uten TRIM vil få en knekk i skriveytelsen etter en tids bruk. Samtidig er det en annen ulempe som er forbundet med det å bruke TRIM: at du ikke kan redde slettede filer på gamlemåten.

Vi har tidligere i artikkelen nevnt at SSD-er i teorien er mer robuste enn mekaniske harddisker. Men der har også produsentene blitt ganske å flinke til å sette sammen solide saker. Undertegnede har over 10 år gamle disker som fremdeles holder koken.

Samtidig er det en ting som er sikkert: at en SSD ikke vil leve evig. Flashminnet som brukes i de fleste og rimeligste SSD-ene er av typen MLC (Multi-Level Cell), som takler omtrent ti tusen overskrivninger.
Nøyaktig hvor lang tid en SSD vil holde kommer da an på operativsystem og bruksmønster. Fordi SSD-en skal slites jevnt kan forsiktig bruk i teorien få den til å vare i opp til flere tiår, mens et spesielt krevende brukermiljø kan få den i kne på langt kortere tid.

Vanlige harddisker har fungert på den samme måten i årevis, men SSD-teknologien har heller ikke gått produsentene hus forbi. HDD-er som for eksempel Seagate Momentus XT er i hovedsak tradisjonelle harddisker, men har en liten SSD-del i tillegg.
For operasjoner du gjør ofte er gjerne ytelsen på en slik hybrid nærmere en SSD enn en HDD. Prisen og kapasiteten er derimot mer i HDD-klassen.
>>> Bla om for våre anbefalinger

Å bestemme seg mellom en SSD og en HDD er som med så mye annet her i livet. Det kommer naturligvis an på hva du prioriterer - din økonomi eller datamaskinens ytelse. Og så er det naturligvis mulig å inngå et kompromiss der du sikter mot god ytelse, men holder beina på jorda rent økonomisk. Anbefalingene under går på hva du legger mest vekt på.

Velg en tradisjonell harddisk, både for din bærbare og stasjonære. Du vil få ti ganger så mange megabyte per krone du bruker.
Jeg prioriterer ytelse, bærbar
Velg en så stor SSD som du vil ta deg råd til. Som en tommelfingerregel har SSD-ene med større kapasitet også bedre ytelse.
Jeg prioriterer ytelse, stasjonær
Velg en stor SSD som systemdisk, eller gjerne to i RAID 0 dersom du vil ta den helt ut. Er du ikke lagd av penger kan du også fint ha stor HDD som sekundær disk for lagring av filmer, musikk, bilder og så videre.

Velg en hybriddisk. Alternativt kan du plukke en mindre/rimelig SSD, og heller bruke minnepinner eller en ekstern harddisk for lagring av film og musikk.
Jeg går for er kompromiss, stasjonær
Velg en mindre SSD som systemdisk, og vanlig sekundær HDD for lagringsplass. Blir dette for dyrt (eller du kun vil ha en disk) er også hybriddisk et fint valg.

Vi kan ikke med 100% sikkerhet si hva som kommer til å skje fremover, men alt peker på at SSD-er stadig vil bli mer vanlig. Apples MacBook Air får du for eksempel i dag kun med SSD.
Det er også klart at vi vil få vi får større kapasiteter og lavere priser. Allerede i første kvartal 2011 kan vi vente oss Intels nye (tredjegenerasjons) SSD-er i butikkene. Disse vil ha kapasiteter på opp mot 600 GB, er raskere og vil trolig koste langt mindre enn dagens generasjon. Les mer: Slik blir Intels nye SSD-er.
Lyst til å bytte til SSD, men ikke sikker på om du klarer?
Slik bytter du harddisken selv