Irriterer du deg over de tykke skjermkantene?
Vi har prøvd å gjøre dem så tynne som mulig.
Innhold
Introduksjon
Alle som bruker to skjermer eller fler har helt sikkert irritert seg over skjermkanter. Spesielt dersom du strekker et bilde over flere av skjermene samtidig, da kommer kantene lett i veien. Vi har mang en gang lurt på hva denne tykke kanten egentlig inneholder, og om det kanskje er mulig å gjøre den litt smalere på egenhånd.
Det er kanskje litt naivt å tro at skjermprodusenter har store og tomme områder på sidene av skjermene sine bare for moroens skyld. Men vi har en tro på at vi kanskje kan høvle av noen millimeter mellom skjermene for et bedre multiskjerms-oppsett.
Våre forsøkskaniner
Ingen skjermer er like, og teknologien de benytter på innsiden er av betydning for hva vi kan utrette. De gamle CCFL-bakbelyste LCD-skjermene har en helt annen oppbygning enn nyere LED-bakbelyste LCD-skjermer, som igjen finnes i et utall varianter. Og la oss ikke begynne å drøfte forskjeller på panel-teknologier som TFT og IPS.
Siden vi ikke kan teste alle mulige typer skjermer, tar vi bare for oss et par helt identiske skjermer som samlet støv på bakrommet. Med oss i dag har vi to TFT-LCD-skjermer av merket HP, med modellnavn 1955. Disse er 19 tommer på strømpelesten, og har en oppløsning på 1280 x 1024 piksler. Vi snakker her om skjermer som nylig har fylt åtte år, og som bruker det gode og gamle 4:3-bildeforholdet.
Vi fjerner rammen
Det vi ønsker å finne ut er om vi på noen måte kan redusere tykkelsen på kantene rundt skjermene. For å undersøke dette må vi først fjerne plastrammene som utgjør disse kantene. Dersom vi ser at HP bruker unødvendig mye plast, eller har plass til overs på noen annen måte, bør det ikke være vanskelig å optimalisere litt.
Som hjelp til arbeidet har vi en velutrustet verktøyseske med alle nødvendigheter, og en Dremel-maskin med skiver for metallkutting. Dersom alt går som vi håper vil det være muligheter for å trimme kantene litt, og kanskje nok til at vi ikke lenger vil irritere oss over 2 – 3 centimeter med tomrom mellom bildene på skjermene. I verste fall ser vi at det er lite vi kan gjøre med tykkelsen på kantene. Men da kan vi i alle fall trøste oss med at vi har fått sett innsiden av en LCD-skjerm.
Bli med på neste side hvor vi går løs på skjermen med nebb og klør for å finne ut hva som skjuler seg på innsiden.
Vi stripper skjermen
Vi stripper skjermene
Det er dessverre ikke slik at vi bare kan fyre opp kuttemaskinen og gå berserk på kantene til skjermene. Først må vi finne ut hva som befinner seg bak all plasten. For å gjøre dette er det bare å varme opp skrutrekkeren.
Vi forventer at demonteringen av skjermen kommer til å gå temmelig smertefritt. Vi har jo ganske nylig demontert en harddisk, optisk stasjon og et par minnepinner. Det burde kanskje nevnes at ingen av disse komponentene overlevde, så vi får være litt mer forsiktige i dag.
Mye plast?
Under det ytterste laget med plast forventer vi å finne en metallramme med elektronikk, og noe som holder fast selve LCD-panelet. Dette panelet er nok temmelig tynt, med en eller annen form for belysning på baksiden som gjør at bildet blir synlig.
På baksiden av skjermen er det ikke umiddelbart klart hvordan vi skal gå frem for å løsne plastdekselet. Vi bestemmer oss for å begynne med de eneste skruene vi finner, nemlig fire stykk plassert i festet til skjermfoten.
Etter å ha løsnet fire skruer på baksiden var det fremdeles noe som holdt igjen plastrammen. Det viste seg at HP hadde gjemt to skruer på hver side av rammen, bak noen klistremerker. Da vi skrudde ut disse merket vi at noe løsnet.
Selv med skruene på bak og på siden av skjermen løsnet, var det noe som holdt igjen. Vi fant frem til punktet som satt fast, og lirket inn alt-mulig-verktøyet vårt. Etter litt om og men slapp plastdekselet endelig.
Det var plasten bak som løsnet først. Her ser vi metallet som skjuler seg på undersiden. Det virker som om det faktisk er flere lag med metall her. Der det ytterst er montert en boks med strøm- og signalbehandling.
Litt røff behandling er det som skal til for å fjerne den sølvgrå plastrammen som omkranser skjermen. Nederst på rammen sitter betjeningsknappene til skjerminnstillingene, og denne presses helt udramatisk ut.
Slik ser altså skjermen ut når rammen er fjernet. Selve plasten bygget ikke mer enn én millimeter i tykkelsen på kanten. Så her må det graves dypere dersom vi skal kunne nyte en sømløs multiskjerm-opplevelse.
For å gjøre kantene enda litt tynnere ville vi forsøke å fjerne så mye av metallet som mulig også. For å få av boksen på baksiden av skjermen som behandler strøm og bildesignal, var det fire skruer på hver side av skjermen som måtte fjernes.
Åtte skruer senere kunne vi altså skille de to metallrammene fra hverandre. Men som bildet viser henger delene sammen av signalkabel til LCD-panelet og strømkabler til baklyset. Nå begynner det å bli spennende!
På neste side vil vi skille LCD-panelet fra strøm- og signalbehandlingen. Vi da kunne undersøke hvor mye tynnere skjermkantene blir når all plast og metall er fjernet.
Vi fortsetter å strippe skjermen
Det var visst mange steg som skulle til for å komme helt inn til skjermens indre, og på forrige side var vi kommet godt på vei, men hadde fremdeles et stykke å gå. Vi fortsetter der vi slapp, og ser nå hva som befinner seg ett lag med metall nærmere skjermpanelet.
Signalkabelen som overfører selve skjermbildet var klistret godt fast, i tillegg til at vi måtte løsne et mekanisk feste som holdt den på plass. Strømledningene til baklyset i skjermen ser vi ovenfor, hele fire stykker må vi koble fra. Ingen ledninger trenges å kuttes i denne prosessen.
Her ser vi metallrammen som satt fast i den hittil innerste rammen for LCD-panelet og baklyset. Du kan se at kabelen for bildesignalet stikker ut her, mens kablene for strøm til baklyset fremdeles sitter fast i baklys-platen.
Nå er vi temmelig nærme de vitale delene av skjermen, og her ser vi baklys-platen som sørger for at grafikken i skjermen er synlig. LCD-panelet i seg selv er nemlig veldig mørkt, og trenger et baklys for å vise fargene på overflaten.
Den siste metallrammen er temmelig enkel å løsne, noe som gjør at LCD-panelet bare sitter løst på baklys-platen. Nå ser det tilsynelatende ut som om alt av rammer er borte og at bildet vil gå helt ut til kanten, men den gang ei. Det er fremdeles mye "dødt" i kantene.
Tilbake på baksiden. Her har vi løsnet en veldig tynn metallbeskyttelse som skjuler et kretskort fullt av godsaker som behandler bildesignalet. Vi trodde all elektronikken allerede var fjernet, men her trengs det tydeligvis enda litt til.
Ved å løfte litt på kretskortet og forsiktig flytte på det veldig tynne LCD-panelet, står dette nå helt for seg selv. Det er ganske fascinerende at all informasjonen vi ser på skjermen stammer fra dette panelet som ikke er tykkere enn én millimeter.
Når du ser på dette panelet alene skulle en umiddelbart tro at det er ganske enkelt å lage en skjerm med adskillig tynnere rammer. Men ser du nærmere etter legger du merke til at de enkelte pikslene ikke starter før 7-8 millimeter inn på overflaten.
LCD-panelet alene er faktisk helt ubrukelig uten baklyset vi har i hendene her. Den er ganske tykk, og har en metallramme som er umulig å fjerne. Sammen med det "døde" området ytterst på LCD-panelet mistenker vi at det kan være vanskelig å fjerne en betydelig mengde av rammen på denne skjermen.
Vi klarte ikke å dy oss, og måtte bare fjerne en plastramme som lå på innsiden av metallrammen til baklyset. Da vi gjorde dette så vi tre ark laget i plast som lå utenpå selve lysoverflaten. Vi antar disse brukes for at lyset fra baklys-platen skal være så jevnt som mulig for PC-brukeren.
Nå som vi har plukket skjermen helt fra hverandre gjelder det å finne ut hva vi kan gjøre med restene. Er det i det hele tatt rom for å kutte noe her? Bli med over på siste side, så drøfter vi dette i detalj.
Oppsummering og konklusjon
Hvor smalt ble det, egentlig?
Etter omtrent én time med demontering, og to timer med å klø oss i hodet, fant vi ut at det er ganske lite vi kan gjøre med bredden på skjermkantene i denne omgang. Vi hadde håpet, på et ganske naivt vis, at det var mye tomrom her som vi lett kunne kutte vekk. Men så lett var det jo selvsagt ikke.
Som du ser av bildet er det ikke stort mer enn et par millimeter å tjene på å komme helt inn til den innerste metallrammen til LCD-panelet. Denne rammen kan vi dessverre ikke fjerne, siden det vil føre til at LCD-panelet ikke lenger sitter fast på baklyset. Dette baklyset er helt essensielt for å kunne se bildet på skjermen, så det er ingen smal sak å ta snarveier her.
Dersom vi har lyst til å ha strøm- og bildebehandling festet på baksiden av skjermen, slik den kommer fra fabrikken, må vi sette enda en metallramme tilbake på plass. Men denne montert snakker vi om kun én millimeters potensiell gevinst i å trimme skjermkantene.
Litt bedre, men ikke godt nok!
For å illustrere forskjellen med og uten plastrammer, knipset vi bilder der vi satt skjermene så nærme hverandre som overhodet mulig. For sammenlikningens skyld har vi det samme innholdet på skjermene.
Her kan dere se at det var relativt lite å hente i å kun fjerne plastrammene på våre HP 1955-skjermer. Vi skulle gjerne klemt skjermene enda nærmere hverandre, men det er ikke mulig på grunn av metallrammen som trengs for å bruke skjermføttene. Disse sørger også for at det blir omtrent én millimeter med tomrom mellom skjermene, noe vi faktisk ikke fikk med plastrammene på plass.
Ikke gjør det
Det er vår soleklare anbefaling at folk ikke prøver å gjøre skjermkantene smalere selv. Det er nok lurere å kjøpe en skjerm som i utgangspunktet har smale kanter. Men det er store forskjeller på bredden av skjermkantene mellom de ulike skjermprodusentene og deres modeller. Derfor lønner det seg at du gjør hjemmeleksen din før du handler.
Det bør nevnes at vi kun har demontert én skjerm. I vårt tilfelle var det skuffende lite å hente i å demontere skjermen, men noen andre er kanskje heldigere. Dermed kan du også ha mye å vinne. Du får rett og slett bare selv vurdere om du ønsker å bryte eventuell gjenværende garanti på skjermene dine for å få litt smalere kanter.
Kan vi gjøre noe mer?
Når vi ser videre på skjermen vi har demontert, er det åpenbart at én millimeter reduksjon av kantene ikke er nok. Vi har derfor bestemt oss for å følge opp denne artikkelen med en guide der vi bygger vår helt egen ramme til disse skjermene. Rammen vi lager selv blir nok ikke spesielt vakker, men så lenge LCD-panelene og baklyset kommer nærmere hverandre, er vi fornøyde
Den store utfordringen for vår egenproduserte ramme er at den må ha et sted å oppbevare strømforsyningen og bildekontaktene. I tillegg bør den kunne bruke skjermføttene vi allerede har, og vinkle skjermene litt mot hverandre slik at overgangen mellom bildene blir så liten som mulig.
Dersom noen har erfaringer med å gjøre skjermkanter smalere, del gjerne med resten av oss ved hjelp av kommentarfeltet. Vi tar også gjerne imot tips som kan hjelpe når vi skal forsøke å lage vår helt egen ramme til skjermen. Er det noen av dere som har gjort dette før?
