Til hovedinnhold
GuideTimelapse del 2 av 2

Skap magi av stillbildene dine

Så enkelt kan du lage flotte timelapse-filmer - og det helt gratis

Unngå flimring

Velkommen til del 2 av Akams store timelapse-guide! Tiden er inne for å sette sammen bildene til en timelapse, men først, en liten oversikt over hvilke temaer vi har dekket til nå, og hva vi skal ta for oss i denne guiden. I likhet med del en starter vi ut med en god timelapse-video, denne gangen fra Kuala Lumpur. Vi falt spesielt for den kreative biten etter ca. førti sekunder:


Inndeling i hovedtrekk:

Del 1 (finner du her):

  • Hva slags utstyr er nødvendig?
  • Valg av bildeformat, RAW eller JPEG?
  • Valg av innstillinger ute i felten

Del 2 (denne guiden):

  • Unngå problemer med flimring
  • Slik setter du bildene sammen til en film
  • Avansert utstyr og effekter
Eksempel der tre påfølgende bilder er eksponert litt annerledes.

Flimring, hva er det?

Før du faktisk har sett hva flimring er, kan det være litt vanskelig å forstå hvor stort dette problemet er. Det har mange kilder, men hva er det nå, først og fremst? La oss si at du akkurat er ferdig med timelapsen og ser igjennom den for første gang. Hva er det første du merker? Antageligvis at videoen blinker og at lyset generelt er ganske urolig. Dette er flimring og det skyldes at enkeltbilder i timelapsen har blitt eksponert litt mørkere og noen andre litt lysere enn gjennomsnittet og følgelig gir små hopp i lys-intensitet under avspilling. Svært frustrerende, spesielt hvis du har investert mye penger i dyrt utstyr. Er virkelig ikke automatikken bedre og lysmålingen mer konsistent?

Les også: Guide: Hva slags kamera skal jeg kjøpe?

Flimringens kilder
Har du noen gang sett hvordan blenderringen på kamera ditt snurpes igjen på brøkdelen av et sekund (i slow motion)?

...da skjønner du fort hvor den ene gruppen med flimmer-kilder kommer fra: Verken blender eller lukker er mekaniske mesterverk og følgelig er det ørsmå forandringer fra bilde til bilde som gir opphav til litt flimring.

Heldigvis er denne kilden til flimring ganske lett å unngå. Velg større blenderåpninger (mindre f-tall) og lengre lukkertider så er du på den trygge siden. En tommelfingerregel er å alltid bruke en lengre lukkertid enn 1/60 sekund.

Når det kommer til blenderen finnes det flere triks. Har du anledning til å bruke objektivet vidt åpent, eller et par trinn nedblendet er det det beste, men det er ikke alltid mulig. I sollys kan du for eksempel være avhengig av minste blender (typisk f/22 og lignende) for å få eksponert korrekt med litt bevegelsesuskarphet i bildene.

Manuell kontroll på blender gir gode resultater!

Kan du skaffe et eldre objektiv med manuell blenderkontroll, kan du sette ønsket blender og vite med sikkerhet at denne ikke kommer til å endre seg gjennom hele opptaket. Et annet triks som er for de litt mer dristige: Hold inne nedblendingsknappen slik at objektivet blender ned og så skru objektivet litt av. Da vil det fortsette å være nedblendet ettersom det ikke lenger er elektrisk kontakt til kamerahuset. Dette fungerer ikke nødvendigvis på alle objektiver, men iallfall på Canon-optikk av nyere dato.

Les også: Hva betyr det som står på objektivet ditt?

Hovedkilden til flimring er allikevel ikke borte, den stammer nemlig fra en lettere inkonsistent lysmåler på kameraet ditt. Her er første hemmelighet: Skyter du i manuell (auto ISO må AV!) så kan du hoppe over neste avsnitt - du har nemlig gjort deg uavhengig av lysmåleren!

Uheldigvis er vi ofte nødt til å stole på automatikken på kameraet rett og slett fordi vi vet at lysmengden i motivet kommer til å endre på seg nok til at det vil ødelegge opptakene. En soloppgang vil for eksempel fullstendig blåse ut hele bildet i hvitt hvis du har startet i manuell tidlig på morgenen. Er denne uungåelige flimringen egentlig lysmålerens feil? Ja, men bare delvis slik vi nå skal se.

Vi kunne trengt en trinnløs blender!

Kameraet ditt er nemlig ikke laget slik at det skal treffe HELT nøyaktig på eksponeringen, men innenfor typisk 1/3 eller 1/2 EV-trinn. Reduksjon på ett trinn tilsvarer halvvering av lysmengde ved for eksempel å kutte lukkertiden i to. Vi skal nå ta for oss et eksempel der et vilkårlig kamera kan endre ISO, blender og lukkertid i 1/3 trinn, hvilket er det desidert mest vanlige for tiden. Hvis lysmåleren på det så måler en feil på mer enn 1/6 trinn vil den nødvendigvis måtte runde opp eller ned eksponeringen med 1/3 trinn og dette er mer enn nok til at vi merker det som flimring.

Hovedkilden til flimring er derfor en kombinasjon av at lysmåleren ikke er helt konsistent og at kameraet har for store steg den kan øke eller minke eksponeringen med.

Bruk alltid evaluerende lysmåling, det vil si at kameraet tar hensyn til hele motivet og ikke bare sentrum eller enda verre såkalt spot-måling. Grunnen til dette er at dette vil gi mindre avvik fra bilde til bilde. Et eksempel er billys eller at en sky hindrer lyset fra sola i området du måler. Ved uheldig bruk av spot-måling vil plutselig hele bildets lysstyrke skyte i været, eventuelt "ta kvelden". Et annet tips er å sørge for at det ikke slipper noe lys inn i kamera gjennom okularet. Canon har ofte en liten gummihette på selve bæreremmen som kan brukes, og proffkameraer som Nikon D3(s) har egen vippebryter som smeller igjen en rullegardin i okularet for å hindre lysinnslipp. På Pentax følger det også med en liten hette til å feste over. Teip og lignende kan selvsagt brukes!

Enkelte kompaktkamera fra Ricoh kan velge lukkertid svært nøyaktig, eksempelvis 1/153 sekund og da vil man slippe unna mye av problemet, men fremdeles ikke det at lysmåleren ikke er helt nøyaktig.

Frykt allikevel ikke - vi har flere våpen i kampen mot flimringen! Dette skal vi ta for oss på neste side når vi skal sette sammen bildene til en film, en timelapse.
Les også: Guide: 10 tips for bryllupsfotografering

Sett sammen timelapse-filmen

Slik lager du film ut av bildene

Vi kan sette opp hva vi skal gjøre i etterbehandlingen i 4 steg:

  1. Importering av bildene
  2. Redigering
  3. Fjerning/reduksjon av flimring
  4. Sammensetting til film
  5. Valgfritt: Øvrig videoredigering

En timelapse med motiver kun fra Chicago. Legg merke til de jevne overgangene fra natt til dag ved 0:57.
Fremgangsmåten er som følger: Etter at du har importert sekvensene med bilder i hver sin mappe med et fornuftig navn, ønsker vi gjerne å redigere bildene. Skal du gjøre dette bilde for bilde kommer det til å ta en liten, for ikke å si en lang evighet. Vi må derfor finne en smart måte å synkronisere/kopiere over innstillingene til alle de andre bildene i samme sekvens. Lightroom kan brukes til dette, men hva om du vil ha en gradvis overgang mellom innstillinger som for eksempel en nedtoning av lysstyrke? De neste avsnittene viser deg triksene, programmene og plugin'ene du trenger.

Før du går videre vil vi at du skal ta i bruk en smart funksjon du finner i Adobes utforskerprogramvare: Bridge. Dette forutsetter selvsagt at du har programmet, men dette steget er ikke nødvendig, det vil bare hjelpe deg å holde styr og orden. Gå til Tools og velg "Batch Rename", eller bruk snarveien "Ctrl + Shift + R". Her kan du endre navnet på alle bildene på kun få sekunder og det etter mønstre du selv bestemmer. Det viktigste er å sørge for at filnavnet ender med et "Sequence Number" som teller oppover slik at du får nummerert bildene i riktig, kronologisk rekkefølge.

I Windows kan du gjøre noe tilsvarende: Velg alle bildene i en mappe og endre navnet på den første filen. Skriv inn et passende navn og bekreft med enter. Da nummereres alle bildene.

Et annet godt program for de som ønsker seg mulighetene du finner i Bridge, men som ikke ønsker å betale noe er FastStone Image Viewer. Den har i tillegg mange avanserte funksjoner som å legge på vannmerke, skalere og beskjære bilder - som gjerne kan være i råformat.

Et eksempel på navngivning på mange filer.

Redigering før sammensetting
Verden står som kjent aldri stille, så lys og farger vil ofte endre seg litt, ganske mye eller helt dramatisk fra start til slutt. Denne motivforandringen er naturlig og vi vil ofte beholde den, men sørge for at endringer ikke skjer for brått - altså glatte ut eksempelvis raske endringer i hvitbalanse. Før vi går løs på det skal jeg forklare et konsept kalt "keyframes" eller "nøkkelbilde".

Si at du animerer video og ønsker at noe skal flytte seg over skjermen med jevn hastighet. I steden for å gå igjennom 150 bilder og flytte dette "noe" bitte litt hver gang setter man heller et keyframe i starten og et i slutten er du har bestemt hvor objektet skal befinne seg ved de to tidspunktene. Så skjønner maskinen at det er et lineært forhold mellom disse to verdiene og regner ut alle de resterende "framene" i mellom disse to. Fordelen er både at det nå blir like langt mellom hvert bilde og følgelig helt jevn bevegelse og kanskje enda viktigere: Du har sluppet 2 timer med arbeid - og kanskje sløst bort 10 sekunder med å se på hva du har fullført.

Da skal vi se nærmere på to framgangsmåter å lage timelapse på. Den første baserer seg kun på gratisprogram, mens den andre tar utgangspunkt i Lightroom og et plugin til programmet som begge har en overkommelig pris. Vi skal også ta en kort gjennomgang for de mest avanserte som ønsker å bruke resten av Adobe-pakka, derunder Photoshop, After Effects og helst også Premiere Pro.

Det er selvsagt en del forskjeller mellom de tre arbeidsflytene og for deg som ønsker maksimal kreativ frihet er det de to sistnevnte som gjelder. Et godt tips er å bruke prøveperioden på 30 dager effektivt som Adobe tilbyr. Det viktigste for at timelapsen skal bli bra er likevel kildematerialet. Holder dette en god standard får du flotte videoer også ved bruk av kun gratisprogrammer - bare så det er sagt!
NB: Nedlasting og installering av programmer gjøres på eget ansvar. Vi kommer ikke til å anbefale programmer vi ikke selv har testet.

Les også: Her er Akams objektivanbefalinger

Gratis arbeidsflyt

Redigering av bildene før sammensetting til film må gjøres med enten bildebehandlingsprogramvaren som fulgte med kamera, hvis det gjorde det, eller andre gratisprogram. Har du et Canon speilrefleks kan du for eksempel bruke medfølgende Digital Photo Pro som også gir deg rå-konverteringsmuligheter. Det gjør også Scarab Darkroom som vi skrev om for en stund tilbake. Ellers er gratisprogrammet GIMP et svært godt alternativ.

VirtualDub har ikke vakker GUI, men den får nå jobben gjort.
MPEG Streamclip kan vel ikke sies å være noe penere... Heldigvis kommer skjønnheten fra innsiden - og den er fabelaktig!

Programmet vi skal bruke til å lime sammen bildene til en film heter VirtualDub. Det kan lastes ned herfra. Velg 32-bits-versjonen selvom du bruker et operativsystem som støtter 64 bit. Samtidig kan det være smart å laste ned et filter til VirtualDub som heter MSU Deflicker. Legg .vdf-filen i plugin-mappen der du instalerte VirtualDub. Dette filteret skal vi benytte for å fjerne flimring, noe som er spesielt viktig hvis vi har latt lysmåleren bestemme eksponeringen under opptaket, slik vi lærte på forrige side. Det siste programmet vi trenger er MPEG Streamclip som vi skal bruke til å konvertere den ukomprimerte (og enorme) videofilen vi får fra VirtualDub til en mer fornuftig størrelse vi kan dele på typisk Vimeo eller Youtube. For den som vil hoppe over dette steget kan man også komprimere direkte fra VirtualDub med filter som du må laste ned separat. Det fine med MPEG Streamclip er at det ikke behøver installasjon og bare funker - hver gang - av erfaring.

Du har nå redigert (dette er ikke nødvendig) bildene og lagt dem i en egen mappe der de er nummerert. Start opp VirtualDub og gå til "File" og klikk deretter på "Open video file". Finn fram til det første bildet og marker det. Huk deretter av for "Automatically Load Linked Segments" som står som et valg helt nederst i vinduet, hvis det ikke allerede er det. Klikk deretter på "Open" eller "Åpne" og høyreklikk på bildet som kommer opp og velg en mye lavere forstørrelse slik at du kan se hele bildet på skjermen. "Zoom"-verdien her kommer ann på oppløsning på bildene og skjermen din.

Vi skal nå sette antallet bilder per sekund. Siden vi bor i Norge bruker vi PAL-standarden på 25. Filmfrelste vil helst ha 24 eller enda bedre 23.976, mens amerikanere er vant til 30 som er NTSC-standard. Gå til "Video -> Frame rate..." og huk av for "Change frame rate to (fps)" der du skriver inn 24, 25 eller 30 alt ettersom. Bekreft valget med OK.

Nå har vi to valg:
1) Skal dette klippet kun være et av flere klipp i en film du setter sammen? Kan det være slik det er eller har du tenkt til å legge inn falsk zoom og/eller bevegelse i bildet i etterkant? Hvis du svarte ja og så nei på de foregående spørsmålene betyr det at du bør eksportere i full størrelse.
2) Hvis du bare skal ha dette klippet som en videofil, eller bruke det akkurat som det er i senere sammenklipping med annet materiale bør vi redusere størrelsen til full HD nå. Dette gjøres ved å klikke på:
Video -> Filters -> Add... -> Resize -> OK
Innstillingene vi skal velge her er det lettest å lese av bildet under. Ved "New Size" huker du av for Absolute (pixels) og skriver inn 1920x1080. Velg "Disabled" på "Aspect Ratio" - vi har allerede bestemt dette til 16:9 som direkte følge av antallet piksler i bredde og høyde. Avslutt med OK.

Standardinnstillingene i MSU Deflicker.

Neste steget nå er å bruke filteret "MSU Deflicker" for å redusere/fjerne flimring. Har du tatt med hel-manuelle innstillinger kan du glatt droppe dette i første omgang. Det kan allikevel være smart å gjøre hvis det var mye raske små lysendringer under opptaket. Du kan uansett se på og vurdere resultatet og komme tilbake til dette etterpå.

I likhet med tidligere går vi til "Video -> Filters -> Add..." og finner MSU Deflicker v1.3 (kan være nyere versjon). Huk av for: "MSU with period definition (best)" og "Use blend". Ikke kryss av for "Use break". "Parameters" kan du la stå slik de er, eller leke deg med dem. De bestemmer hvor strengt filteret er når det utligner forskjeller i lysstyrke og hvor mange tidligere bilder den skal ta med i beregningen.

Da gjenstår det ikke mye. Gå til "File -> Save As AVI.." og skriv inn ønsket "filnavn.avi". Er du fornøyd med innstillingene du har brukt kan du lagre dem til neste gang under "File -> Save processing settings". Skal du publisere denne filmen med en gang åpner du AVI-filen i MPEG Streamclip. Gå så til "File -> Export to MPEG-4" og benytt følgende innstillinger som fungerer fint om klippet skal på nett. "Frame rate" må stemme overens med hva du tidligere har valgt for å opprettholde samme hastighet i timelapsen. I steden for å bruke "Quality"-skyveknappen kan du huke av for "Limit Data Rate" og skrive inn eksempelvis 5000-8000 kbps.


neste side går vi igjennom arbeidsflyt med Lightroom. I tillegg skal vi vise hva du kan gjøre dersom du bruker Mac og ønsker deg en gratis arbeidsflyt.
Les også: Sony Handycam får fullformatsbrikke

Arbeidsflyt, Lightroom

Mac-bruker? Intet problem

Glad i epler? Hva med å lage timelapse av et som råtner?

Før vi starter: Du har nå lagt alle bildene dine (og nummerert dem) i en og samme mappe - i JPEG-format vel og merke. Hvis ikke må du bruke et rå-konverteringsprogram som nevnt over. Last deretter ned programmet Timelapse Assembler herfra og installer det. Velg "Source Directory" til å være mappen der alle bildene ligger lagret. Under "Codec" kan du sette h.264 hvis du vil gjøre filmen klar for deling på nett, samt være lett å spille av. Under "Dimensions"-valgene huker du av for "Resize" og skriver inn ønsket oppløsning, eksempelvis 1920x1080 eller 1280x720 hvis du ønsker en litt mindre videofil. Siste valget er kvalitet og for nett fungerer både "Normal" og "High" greit. Velg "Max" om du ønsker et godt nok format for lagring - dette gir allikevel en mye mindre filstørrelse enn en ukomprimert en! Med "godt nok" mener vi at kvaliteten er mer enn god nok til de aller fleste formål. Skal du redigere klippet en del kan det "falle fra hverandre" raskere enn et ukomprimert filmklipp ville gjort.
Klikk "Encode" og vips - en god stund senere er filmklippet klar til avspilling.

En annen metode er å bruke Quicktime. Multitalentet Philip Bloom forklarer hvordan:

Arbeidsflyt med Lightroom

Har du tatt bildene i råformat og har tenkt til å bruke Lightroom-metoden? Da kan du smile bredt fordi den fungerer strålende med råfiler og det uten engang å måtte konvertere dem til JPEG. På denne måten lagrer vi bare de innstillingene vi vil gjøre av endringer og trenger ikke påføre dem før vi faktisk helt tilslutt skal rendre timelapsen.

Kongen av keyframes.

Programmet vi skal bruke i tillegg til Lightroom heter LRTimelapse. Disse to fungerer veldig godt sammen og tillater at man bruker Lightrooms gode behandlingsmuligheter for råfiler til å lage timelapse, der vi kan lage silkemyke overganger mellom alle innstillingsmulighetene vi finner i Lightroom. LRTimelapse kan altså bruke teknikken med keyframes som vi forklarte idéen bak på forrige side. Gunther Wegner er mannen bak og han har også en del gode tutorials til timelapse og bruk av programmet som denne delen av guiden bygger på. Installer programmet herfra og følg instruksjonen om du bruker Mac. Vær obs, skal du ha noe utover en prøveversjon må du ut med 89 Euro, altså 650 kroner. Da har du en lisens som gjelder privat bruk. For kommersiell bruk koster det omtrent 1800 kroner.

Vi forutsetter nå at du har alle bildefilene i en egen mappe i Lightroom. Åpne LRTimelapse (som heretter går under navnet LRT) og velg nettopp denne mappen. Arbeidsflyten videre er bestemt og bygget opp slik at det bare er å følge oppsettet. Dette var nytt i versjon 2 som er den vi skal bruke.

Fremgangsmåten, klikk for klikk.

Klikk på "Initialize" og vent til forhåndsvisningen er klar. Neste steget er blant de viktigere: Vi skal nå definere et område som LRT skal bruke når den beregner forandringen i lysstyrke fra første til siste bilde. Velg et område med minst mulig bevegelse som er representativt - dette gjør vi for å komme flimringen til livs da et gjennomsnitt av hele bildet kan variere på grunn av lokale forhold som en kjørende bil og lignende. Klikk, hold nede og dra ut rektangelet rett i vinduet. Til slutt klikker du på "Keyframes Wizard" som oppretter disse for deg basert på blant annet lengden av materialet. Klikk "Save" før du bytter tilbake til Lightroom.

Klikk "G" på tastaturet for å få opp bildene i et kjekt rutenett og velg så alle sammen (Ctrl + A). Høyreklikk og velg "Metadata -> Read metadata from files" og vent til Lightroom er ferdig. Det LRT har gjort er å markere alle "keyframe"-bildene med en (eller flere stjerner). Velg filteret til å kun vise disse bildene:

Les også: Guide: Slik tar du gode konsertbilder

Rediger det første bildet slik du vil ha det og kopier disse innstillingene til nummer to, regnet kronologisk. Dette gjøres ved Ctrl + Shift + C og Ctrl + Shift + V. Husk også på å beskjære bilet i 16:9-format før du kopierer innstillingene til neste. Skal du ha bevegelse i timelapsen så endrer du på utsnittet i neste keyframe. Det er viktig at du ikke bruker mer enn to "Gradient Filter" da LRT kun kan bruke to. Deretter redigerer du dette bildet, kopierer de nye innstillingene til neste og redigerer så det... og så videre til du har kommet igjennom alle bildene som altså er dine keyframes.

I tilfelle du har glemt hva det er: LRT vil nå lage en gradvis overgang mellom keyframe-bildene slik at du sparer en umenneskelig jobb. Avslutt ved å lagre endringene, altså skrive metadataen til en egen fil som LRT kan lese. Dette går raskest ved å klikke Ctrl + S på tastaturet (med alle bildene valgt).

Tilbake til LRT: Klikk på "Reload" for å få opp endringene du har gjort med keyframene. Deretter "Auto transition" og "Deflicker" hvis du har brukt auto-iso, blender- eller lukkerprioritering. Kan kanskje være grei å ha på uansett. Bruk standardinnstillingene med mindre du har lyst til å eksperimentere: Les da isåfall denne guiden (på engelsk) her først. Avslutt med "Save".

Da vender vi nesen tilbake til Lightroom for siste gang. Fjern det filteret vi brukte i sted, gå til rutenettvisning "G" og sørg for at alle bildene er valgt. Som i sted skal vi nå høyreklikke og velge "Metadata -> Read metadata from files". Da blir alle bildene innimellom keyframene oppdatert med korrekte innstillinger regnet ut av LRT.
Den enkleste veien til ferdig film er å bruke en "Template" som gjør at du kan eksportere timelapsen rett fra "Slideshow"-modulen. Dette kan du få gratis på nettsidene til LRTimelapse. Er du ute etter litt mer spesielle muligheter må du enten betale for det samme sted, eller eksportere bildene på vanlig Lightroom-måte og så bruke VirtualDub og MPEG Streamclip som beskrevet på forrige side. Å få installert "Templates" må gjøres slik: Velg "Preferences" fra menyen i Lightroom. Klikk deretter på "Presets -> Show Lightroom Presets Folder". Gå inn i Lightroom-mappen og pakk ut zip-filen med "Templatene" der. Problemer? Se her.

neste side skal vi ta for oss den dyreste måten å lage timelapse på - nemlig ved bruk av Adobe After Effects. For den som ønsker seg desidert flest muligheter og kreativ frihet er dette veien å gå. Lommebok trenger du ikke etter innkjøp av programvaren.

Les også: Guide: Vær kreativ på 1/15 sekund!

Arbeidsflyt, After Effects

Arbeidsflyt med Adobe-pakken

Adobe After Effects og Adobe Premiere Pro er gedigne programmer som alltid kan by på noe nytt å lære. Da de i tillegg er svært dyre og mindre aktuelle kandidater for de fleste av våre lesere kommer vi ikke til å gå like grundig igjennom dem som vi har gjort tidligere. (De som har investert i Adobe har nok investert litt tid i programmene også...)

For å importere bildene som en enhet/sekvens er den raskeste metoden bare å dobbeltklikke i prosjekt-vinduet og markere alle bildene. Eventuelt kan du dra selve mappen med KUN bildene i rett inn i det samme vinduet. Rå-filer er intet problem her, men velg ikke XMP-filene som inneholder blant annet innstillinger. Huk av for "Camera Raw Sequence" før du klikker "Open". Har du valgt JPEG-filer vil samme knappen hete "JPEG Sequence". Ctrl + N for å lage en komposisjon, der du kan bruke et av forhåndsvalgene eller rett og slett skrive inn bredde og høyde. På "Pixel Aspect Ratio" skal du velge "Square Pixels" med mindre du skal lage en video av typen "gammeldags DVD" - da skal du velge PAL Widescreen 1.46. Frame Rate setter du til 25, eller det du måtte ønske.

Dra bildesekvensen ned på tidslinjen og sørg for at den starter ved første "frame" i komposisjonen. Fordi bildene dine antageligvis er mye større i størrelse enn full HD (eller hva du har valgt), må du skalere ned størrelsen en hel del for å få bedre oversikt. Marker bildesekvensen på tidslinjen og klikk "S" for "Scale" så holder du nede shift og klikker "P" for "Position". Skalér deretter til bildet fyller hele komposisjonen (omkring 35% for 22 megapiksel store filer).

Tidslinjen i After Effects.

Du kan bruke keyframes og disse verktøyene til å lage inn- og utzoominger i videoen, samt panoreringer. Dette aktiverer du ved å klikke på det lille stoppeklokke-ikonet ved sien av henholdsvis "Position" og "Scale" og alle andre verktøy du ønsker å bruke. Når du har satt keyframene kan du gjøre dem "mykere" i bevegelsen, slik at de ikke starter og slutter brått. Marker dem og klikk "F9". Vil du leke mer kan du klikke på "Graph Editor" og endre hvordan After Effects skal gjøre overgangen mellom keyframene ved å dra i de gule strekene med et håndtak i enden.

For å fjerne flimring kan du gå hit og laste ned et plugin som heter GBDeflicker. Det er konsensus om at dette er noe av det beste du får innen flimmer-fjerning. Her også er standardinnstillingene ofte et godt valg, samtidig som du har mange svært avanserte muligheter. Du kan også prøve det innebygde filteret "CC Timeblend". Vær obs på at forskjellige situasjoner krever forskjellige teknikker og for å velge riktig metode og innstillinger må du nok smøre deg med tålmodighet.
Videre er det bare å leke seg med alle mulighetene du har i After Effects: Det finnes drøssevis av gratis og geniale tutorials på nett om du trenger inspirasjon eller hjelp. For å rendre filmen klikker du Ctrl + M og velger ved "Output To" filnavn og hvor du skal lagre filmen. "Render Settings" kan du hoppe galant over, men "Output Module" bør endres med mindre du vil ha en ukomprimert AVI-fil. Velg H.264 (formatet blir MPEG-4) eller Quicktime som format og så "Video Codec" til H.264 med en kvalitetsinnstilling rundt 80-90 som er mer enn bra nok for nett. Vimeo anbefaler for full HD-video 5 mbps i H.264, noe som er "altfor lite" om du spør en kvalitetsbevisst videofotograf.

Skal du bare rendre filmen for å bruke klippet i en større sammenheng senere - samtidig som du ikke ønsker de enorme filene du får ved å ikke komprimere, kan du velge "Photo-JPEG" med "Quality" rundt 95. Tipset kommer fra After Effects-legenden Andrew Kramer som står bak nettsiden Videocopilot.net

den siste siden i denne guiden skal vi komme med noen tips for å heve kvaliteten på timelapsen din. Hva "Den Hellige Gral" er for noe får du også svar på.

Spesialutstyr og effekter

Gjør timelapsen mer spennende

Vi har til nå sett på hvordan vi kan lage falsk bevegelse i bildet i etterbehandlingen. Hva om vi kunne gjort noe slik under selve bildetakningen i stedet?
Med denne idéen i hodet skal vi se nærmere på et par produkter som finnes: Stage Zero og Stage One fra Dynamic Perception for eksempel. Et annet annerkjent merke er produktene fra Kessler Crane. Dette er skinner med en motor som kan flytte et kamera, typisk et speilrefleks, svært sakte. Etter å ha regnet ut hvor lenge du må la kamera stå og ta bilder etter formelen vi lærte i del en, kan du nå sette opp denne til å flytte kameraet en viss lengde på samme tiden. Da får du en rolig panorering i timelapsen din. Disse skinnene eller "Dolly'ene" er ofte veldig fleksible og kan settes opp til å gi bevegelse både horisontalt og vertikalt. Avhengig av hvilken vei du vinkler kameraet kan det også fungere som en inn-/utzooming.

Det stopper ikke her. Du får programmerbart utstyr som kan gi deg omtrent hva enn du måtte ønske av bevegelse. Hva med et roterende hode som vrir på kameraet under timelapsen slik at du følger Melkeveien over himmelen? Fokusmotor som i løpet av timelapsen sakte endrer fokus fra forgrunn til bakgrunn? Det er uendelig mange muligheter - eneste hinder er prisen som kan være skyhøy for enkelte deler. Derfor kan du kanskje prøve å bygge noe brukandes selv? Eventuelt kan du spare noen kroner på å kjøpe et byggesett fra en av flere leverandører vi allerede har nevnt.

Les også: Guide: Astrofotografering

Den Hellige Gral

Kan man lage en timelapse som strekker seg fra stjerneklar himmel til midt på lyseste dagen? Ja, klart det, du må bare vite hva du gjør. Videoen under viser en god måte å få dette til på, forklart av selveste mannen bak LRTimelapse:

d

En annen måte å oppnå dette på er å bruke "Bulb ramping"-teknikken der du lar en ekstern kontroller bestemme lukkertiden. Den kan du så programmere til å sakte men sikkert øke lengden på hver eksponeringer etter hvert som tiden går og natten blir mørkere. Et annet eksempel er en bilvei der lyset fra bilene sørger for at vi får lengre og lengre streker av lys i timelapsen.

I videoen under ser du et godt eksempel på dag-til-natt-timelapse og astro-timelapse. Stjernehimmelen er et yndet objekt for alle timelapse-skapere - noe det er lett å forstå.


Ved å ta opp bildene i rå-format fjerner vi mye av behovet for å bruke HDR-teknikk i situasjoner der kontrasten er så ekstrem at vi må velge mellom å eksponere for det lyseste eller mørkeste i bildet. Sitter du på eksempelvis Nikon D7000, D800, Pentax K-5 eller liknende kameraer med spesielt godt dynamikkomfang kan du komme utenom dette ved å undereksponere (kraftig), rett og slett fordi dynamikkomganet i kameraene er så vanvittig bra at du kan løfte skyggepartiene mye i etterkant. Ønsker du allikevel å prøve deg på en HDR-timelapse bør du være klar over at det krever mye ekstraarbeid og litt unødvendig slitasje på lukkermekanismen i kameraet ditt ettersom du for hver vanlige eksponering nå trenger to eller flere. Resultatet kan bli spektakulært, men det er også en potensiell fare for at du ikke ender opp med noe severdig i det hele tatt. La oss starte med en video der effekten fra HDR-teknikken ikke er overdrevet og fungerer godt etter vår oppfatning:


Hvordan skal du så gå fram? Det er ikke helt enkelt å få kameraet til å ta 3 bilder i rask rekkefølge hver gang du skal ta det som skal bli én eksponering. Et triks jeg lærte ved litt søking var følgende: Velg AEB (Automatic Exposure Bracketing) på kameraet og sett ønsket omfang, eksempelvis +/- 2 eller 3 trinn. Test så hvor lenge du må holde utløserknappen nede for at kameraet skal ta alle bildene. Tar det bare ett må du endre fra stillbildetakning til seriebilde (helst høy hastighet hvis du har). Så kommer det viktigste trinnet. La intervallometeret tro at kameraet står i Bulb-modus slik at den vil "holde inne" utløserknappen for deg i minimum den tiden det tok å ta alle bildene. Utfordringen er å få dette til å fungere under skiftende lysforhold og annet som måtte prøve å ødelegge timelapsen din... Det er smart å velge en fast blender slik at ikke dybdeskarpheten endrer seg nevneverdig mellom de bildene som hører sammen!
Les også: Guide: HDR: Velsignelse eller forbannelse?
Det neste du trenger er et HDR-program som støtter "Batch Processing" som vi har snakket om tidligere. Et slikt program som mange nok har hørt om fra før er Photomatix. Et annet som lar deg gjøre hele jobben inni After Effects er Ginger HDR. Dette går også ann å gjøre i Photoshop, bare så det er sagt. Mer i dybden skal vi ikke gå, men du må sette opp "Batch"-prosesseringen basert på det første bildet i serien som jeg anbefaler at du tar deg god tid til å fikle med at blir best mulig.

Da er vi kommet til slutten av denne guiden. Vi takker for oss og oppfordrer deg til å poste egne resultater, tips og erfaringer i tråden under eller på forumet i vår store timelapse-tråd!
Fikk du ikke med deg del 1 av Akams store timelapse-guide kan du lese finne den her.

Les også
Digitale farger er ikke så enkelt som du tror
Les også
Slik leker du med tiden
annonse