Til hovedinnhold
GuideNettleserguiden – januar

Vi tester SeaMonkey mot de mest brukte nettleserne

Skiller seg ut fra «røkla»

Tek.no
Anders Brattensborg Smedsrud

Introduksjon »

Nettleseren er blitt vårt viktigste verktøy, både til jobb og fritid. Den foreligger imidlertid stadig i nyere versjoner, og med tanke på alt som skjer med både webstandarder, ytelsesoptimaliseringer og sikkerhetsoppdateringer er det viktig å følge med i timen. Selv om en nettleser er raskest én måned, betyr det bare at konkurrentene dens er enda mer giret på å ta over plasseringen i neste runde. Og, små ytelsesforskjeller her og andre der, det betyr i sum en mer effektiv surfeopplevelse for deg. Vi skal heller ikke glemme at det finnes langt flere nettlesere der ute enn «de fire store», så hver måned tar vi med oss en utfordrer inn i varmen som vi gjennomgår både funksjoner og ytelse for.

Denne måneden er SeaMonkey månedens utfordrer.

En «Old-School» nettleser

SeaMonkey side ved side med Firefox, nettleseren den oppstod ut av.

Forrige nettleserguide satte vi de moderne nettleserne på prøve mot den gamle «superbruker»-favoritten Opera 12. Denne nettleseren holder enkelte fortsatt fast på grunnet flere muligheter enn hva nyversjonen fra selskapet med samme navn byr på. Det er ikke til å komme bort fra at brukerne som trivdes med Opera 12 fikk seg en kalddusj da Opera fjernet den ene funksjonen etter den andre i overgangen til Opera 15, men det er faktisk ingen grunn til å sitte å bruke en utdatert nettleser med sikkerhetshull og – som vår nettleserguide viste – svært trege motor.

Du har selvsagt muligheten til å prøvekjøre Vivaldi – som er utviklet av flere av ildsjelene som ga oss Opera 12, men så har vi én kandidat til, nemlig månedens nettleser: SeaMonkey.

SeaMonkey er en «old-school» nettleser i samme funksjonsklasse som Opera 12 og med klare likhetstrekk til Firefox anno 2004, bare med et par viktige forskjeller: den mottar fremdeles både sikkerhetsoppdateringer og ytelsesoppdateringer! Faktisk er langt på vei det meste av kildekoden basert på kode fra Mozilla, altså organisasjonen som står bak utviklingen av Firefox og e-postklienten Thunderbird.

Ikke Mr. Sexy

Innstillingsmenyen er slik vi husker fra «gamledager».

Mange blir nok umiddelbart ganske skeptiske til SeaMonkey når de ser nettleserens brukergrensesnitt. Dette følger nemlig ikke de siste trendene for GUI-utforming og minner om en krysning av en Linux-applikasjon og Firefox slik den så ut for mange år siden.

Det er likevel greit å vite at det er en rask og enkelt prosess å «sprite» opp utseendet flere hakk, ettersom flere tusen skall – eller såkalte «Personas» – er tilgjengelig for nedlasting gjennom nettleseren.

Men, hvorfor ta seg det ekstra bryet med å tilpasse seg en ny nettleser og fiklse med utseendet?

Faktum er at de fleste som finner seg til rette med SeaMonkey stiller krav til nettleseren som meningmann ikke gjør. Der SeaMonkey kanskje ikke følger de siste GUI-trendene, legger nettleseren mye av sin ære i å tilby avanserte funksjoner, som en integrert HTML-editor, mulighet for forskjellige profiler, innebygget IRC-chat, adressebok og ikke minst også en e-postklient, som jo kan være hendig ettersom de færreste av oss går mange minuttene uten å sjekke den digitale postkassa uansett.

I SeaMonkey er også veien kort til bokmerker, logg, favoritter og innstillingsmenyer. Til forskjell krever flere av de mest kjente og største nettleserne opptil flere klikk for å finne frem til disse eller mer avanserte innstillinger. Lettere tilgjengelighet gjør riktig nok SeaMonkey noe mer rotete enn de strømlinjeformede nettleserne med mer moderne utforming, men dette er og blir uansett en smakssak. SeaMonkey er egentlig ikke så annerledes, det er bare de andre nettleserne som er så like.

Vi skal kikke raskt på SeaMonkeys spesialfunksjoner før vi på neste side går løs på ytelsestestingen hvor vi finner ut om denne nettleseren holder følge med bølingen de fleste av oss bruker i dag.

Profiler

Du kan ha flere profiler, for eksempel en til arbeid, et spesielt prosjekt, til poden eller for fritid. Nettlesertillegg og innstillinger følger profilene.

Den mest unike funksjonen i SeaMonkey kan være «Profiles», eller profiler. Ulike profiler kan være utrolig nyttig om du for eksempel ønsker å holde et klart skille mellom surfingen du gjør privat eller når du er i jobbmodus fra den samme PC-en.

En profil tar vare på bokmerker, passord, søkehistorikk, e-post og brukerinnstillinger, og det er lett å lage flere ulike profiler og skifte mellom disse. Selvsagt betyr dette at du kan ha helt ulike startsider om du bruker jobb-profilen, privat-profilen eller en annen profil.

Profilen du bruker bestemmer også hvilken tekst som ligger lagret i autoutfyllingsfeltene i skjemaer eller hvilke utvidelser du har aktivert.

E-post

E-postklienten er enkel men tilbyr de fleste basisfunksjoner. Vi skulle dog helst sett at den kunne kjøre i samme vindu som nettleseren, slik som blant annet var tilfelle med Operas e-postklient i Opera 12.

Innebygget e-postklient er noe en enten hater eller elsker. På en side har web-epost blitt både mer funksjonell og raskere de siste årene, men på den andre siden kan det være greit å få posten sin rett inn i programmet en stort sett glaner på hele dagen også.

I alle fall så lenge denne ekstra tjenesten ikke legger beslag på altfor mange flere ressurser og gjør nettleseren treg – noe vi for øvrig får svaret på på neste side.

HTML-editor og IRC-klient

Den innebygde HTML-editoren og Irc-klienten er et gigantisk hint om at SeaMonkey er en nettleser for avanserte brukere.

Vi tenker oss nok at enkelte setter pris på å ha disse funksjonene bygget rett inn i nettleseren, men etter en rask titt på begge disse verktøyene kan vi vel ikke akkurat si oss mektig imponerte over funksjonsnivået eller brukervennligheten. Bare det å ikke støtte fargekoding av HTML-språket vil få mange til å snu i døra og laste ned en dedikert editor.

For rask «på farten»-justering av en kodesnutt eller to på serveren kan det dog være en ok nødløsning. Det samme kan sies for IRC-klienten, altså at de mest grunnleggende funksjonene er det, men ellers er opplevelsen av også dette verktøyet vel spartansk.

HTML-editoren er svært enkel, det samme er IRC-klienten. Begge verktøy må kunne sies å være for spesielt interesserte, være kun som en nødløsning å regne.

Tiden har kommet for å sjekke ytelse, minnebruk og HTML-egenskaper i felten »
SeaMonkey møter for øvrig disse kjempene til kamp:

De fire store

Det er vanskelig å bli enige om hvilken nettleser som faktisk er mest brukt, og ikke minst hvilke tall vi snakker om siden alle som måler dette har forskjellig datagrunnlag. Likevel er det som regel Chrome som stikker av med seieren.

Dette har vi også merket på våre egne sider, hvor ganske nøyaktig halvparten av dere bruker Chrome (foran 25 prosent Safari og 9 prosent Firefox om en ser bort fra plattform).

Chrome, søkegiganten Googles nettleser som for øyeblikket foreligger i versjon 47, har i løpet av sine syv år på markedet rukket å bli favoritten blant leserne på Tek.no. Nettleseren har blitt svært populær grunnet sin hurtighet og fokus på å være en enkel og god nettleser som integreres godt mot nevnte selskaps e-post og «bare fungerer».

Bak den enkle fasaden er det likevel fullt av teknologi. Nettleseren er frempå når det gjelder nettstandarder, som HTML5. Det skal likevel nevnes at Chrome er en skikkelig energikrevende skapning, så om du vil ha lang batteritid på din bærbare pc bør du kanskje vurdere en konkurrent.

Firefox, som nå foreligger i versjon 43, kommer fra Mozilla og har vært på markedet i en årrekke. Denne var lenge en favoritt blant de mer erfarne brukerne, og selv om den var den nettleseren som i sin tid var starten på fallet for Internet Explorer har den i senere tid måtte se seg forbigått av Chrome hva gjelder popularitet og utbredelse. Til Firefox får du likevel en utrolig mengde med utvidelser, noe som kan være veldig nyttig for deg som omtrent bare lever på webben.

Opera, nå i versjon 35, er det norske alternativet, og er du patriot er det Opera du velger – til tross for den uavklarte situasjonen selskapet befnner seg i for tiden. Denne nettleseren er ikke spesielt utbredt på verdensbasis, der har PC-versjonen en brukerandel på rundt én prosent. Her i Norge er den imidlertid noe mer populær. Opera satser dessuten aller mest på sine mobile nettlesere, som vår test viste kunne hjelpe deg med å kutte dataforbruket ditt med omtrent 80 prosent.

Microsoft Edge er fra og med Windows 10 Microsofts standardnettleser. Håpet er uten tvil at denne ferskingen (til tross for at versjonsnummeret viser 25) på sikt skal stjele tilbake noen av brukerne som de siste årene har forsvunnet over til konkurrentene, og Microsoft har lovet å oppdatere nettleseren med ny funksjonalitet allerede, blant annet sårt tiltrengte nettleserutvidelser. Edge kan ikke lastes ned som en selvstendig nettleser, men følger Windows 10 og oppdateres gjennom Windows Update.

Denne er raskest »

Store ting har skjedd

Første test ut i vår nettlesermåling er kalt HTML5Test. Denne analyserer nettleserens HTML5-støtte for å finne ut hvor mange av funksjonene i denne svært viktige standarden som støttes.

HTML5Test sjekker hvor mange HTML5-standarder nettleseren oppfyller.

I tillegg til å sjekke de offisielle HTML5-målene undersøker HTML5Test også noen av de eksperimentelle HTML5-funksjonene som ennå ikke er på W3Cs offisielle liste.

Dermed sitter vi igjen med et resultat som premierer nettlesere som ikke bare støtter viktige standarder, men ligger helt i tet med utviklingen.

Det som overrasker mer enn at Firefox og SeaMonkey havner på samme plass (ettersom de bruker samme motor og er basert må mye lik kode), er at selv flere av de mest brukte nettleserne har mangler.

Og forskjellene mellom dem er svært store. Det er faktisk bare Chrome og Opera som kommer i nærheten av den maksimale poengsummern på 555 poeng.

Et godt stykke bak ligger SeaMonkey og Firefox, mens Microsofts nykommer, Edge, ligger helt sist.

En sak er hvilket innhold en nettleser kan vise og hvordan det blir presentert, men nesten like viktig er det å finne ut hvilken nettleser som er raskest. For å finne ut dette starter vi opp Kraken, den første av våre tre ytelsestester.

Kraken er en JavaScript-test laget av Mozilla Labs, og for ordens skyld skal det nevnes at dette også er selskapet bak nettleseren Firefox.

«Kraken» måler JavaScript-ytelse.

Kraken-testen bød forrige gang på en aldri så liten bombe, der Microsofts ferske nettleser for første gang gikk helt til topps i en test, og det forbi selveste Chrome.

Denne runden tar Chrome revansje, men det er tettere i toppen en det noen sinne har vært. Det er tydelig at alle selskaper gjør sitt ytterste for å slå konkurrentene.

Vi har enda en JavaScript-test igjen. Mon tro om Chrome vil forbigå Edge også her.

«Octane 2.0» måler JavaScript-ytelse.

Octane måler som nevnt også JavaScript-ytelse og er den nyeste testapplikasjonen fra Google, som altså står bak nettleseren Chrome.

I Octane klarer ikke Chrome å slå Edge ned fra tronen som den steg opp på i forrige runde, men Google-nettleseren ligger ikke langt bak.

Vi minner om at Microsofts daværende hovednettleser, Internet Explorer, så sent som i junirunden av nettleserduellen lå milevis bak samtlige sammenlignbare konkurrenter på JavaScript-ytelse. Det at Microsoft bare et halvår etter kriger med Google om å levere best ytelse her er ganske imponerende.

Vi merker oss at Firefox, og dermed også SeaMonkey, ligger litt bakpå når det kommer til JavaScript-ytelsen i de to foregående målingene, men om det er merkbart i det daglige tviler vi på.

I dag har de fleste stasjonære maskiner godt med minne. Derfor er det ikke nødvendigvis en dårlig ting at nettleserne utnytter den hukommelsen som ofte likevel er tilgjengelig for å gjøre nettsurfingen både smidigere og raskere for deg. Vi liker likevel å teste minnebruken for de ulike nettleserne da det erfaringsmessig er store forskjeller mellom dem. I tillegg har ofte ikke bærbare datamaskiner ubegrenset minne å rutte med.

Vi tester minnebruken ved 30 åpne faner, i tillegg til 5 åpne faner, og det er ingen tvil om at det er ved førstnevnte antall forskjellene mellom nettleserne kommer best frem.

Ved vel 30 åpne faner, som kanskje er litt flere enn hva den jevne bruker håndterer forteller grafen oss at forskjellen mellom flinkingene Firefox samt SeaMonkey, og verstingen Edge, er 228 prosent. Dette er mye, men forskjellen var enda større i desember, før Edge ble oppdatert fra versjon 20 til versjon 25. Da skilte det nemlig hele 314 prosent mellom Firefox som mest sparsommelig og Edge som den mest minnesultne nettleseren.

Ikke bare er Edge en versting ved 30 faner, men også ved moderate fem faner bruker Microsofts nettleser mer enn tre ganger så mye minne som SeaMonkey og Firefox.

Vi synes minnebruken til SeaMonkey er svært imponerende, spesielt med tanke på at denne nettleseren på testtidspunktet også var satt opp med den integrerte e-postklienten.

Microsofts utviklere har uansett en formidabel oppgave å bryne seg på om de vil at nettleseren deres skal appellere til de med rimeligere maskiner og hindre en fortsatt strøm av brukere til alternative nettlesere.

Den siste ytelsestesten, Peacekeeper, tester HTML5-ytelsen. HTML5 er en teknologi som brukes nær sagt over alt på nettet i disse dager.

Peacekeeper oppdateres ikke lenger av utvikleren, men inntil videre gjør den susen allikevel. Peacekeeper har tradisjonelt vært en test der Chrome og Opera har knivet om seieren, men Firefox har det siste året spist seg kraftig innpå for å så i april i fjor passere alle som én.

Novemberduellen vår avslører at Firefox fortsatt ligger fjellstøtt over Chrome og Opera, mens Edge – som forrige gang – viser at den ikke behersker HTML5-teknologien på langt nær så godt som konkurrentene. Vi lurer litt på hvorfor SeaMonkey ikke scorer høyere i denne testen, ettersom den er basert på samme kode som Firefox.

Chrome er kjappest

Denne runden har bydd på både overraskelser og mer ventede resultater. Vi ser at forskjellene mellom de tre nettleserne Firefox, Opera og Chrome som alltid er liten – ikke minst når det kommer til JavaScript-ytelse. Mer interessant ser vi videre at etterfølgeren til den akterutseilte Internet Explorer, Edge, er en gedigen forbedring på enkelte punkter. Med litt finpuss, spesielt på minnebruken og HTML5-tolkning, er nettleseren straks verdig å følge med et operativsystem av Windows 10s kaliber.

Til tross for at den ikke haler i land seieren i alle målingene våre føler vi det fortsatt er på sin plass å sjenke førsteplassen i nettleserduellens januarkåring til Googles Chrome-nettleser. Der Chrome ikke er helt i tet, ligger den alltid like bak og gir deg god fart, er forholdsvis knipen på minnebruken og har flust av nettlesertillegg.

Firefox og Opera kommer inn på en god annenplass, og om en av disse allerede er en favoritt er det ingen grunn til å bytte ut disse. Ikke av hastighetsårsaker alene i alle fall, men ta en titt på minnebruken om du har en svak maskin med lite hukommelse. Da kan Firefox være neste stopp for deg.

Vår gjestenettleser, SeaMonkey, er funksjonsmessig helt klart for spesielt interesserte. Den har likevel vist at den ikke står særlig tilbake for noen andre nettlesere rent ytelsesmessig, med spesielt imponerende resulateter når det kommer til å knipe på minnebruken.

Bruker du Googles skylagringstjeneste Drive?
Disse triksene er lure å være klar over »

annonse