GuideRAM-disk

Få lynrask, gratis lagring

En RAM-disk får selv en SSD til å virke treg.

En ubrukt ressurs

Minnet er en kritisk komponent i datamaskinen, som ved vanlig bruk fungerer som et midlertidig stoppested for aktive filer og programdata. Mange investerer gjerne i langt mer RAM enn de egentlig trenger, for å slippe å oppgradere brikkene med det første, og fordi et fullt minne virkelig gir en sirupstreg maskin – og dét selv om de andre komponentene er fra øverste hylle.

Så hva kan du gjøre, når du sitter med 16 GB RAM eller mer, og du finner ut at bruken sjelden eller aldri passerer 10 GB? Selv om 6 GB ikke er spesielt mye lagringsplass, er hastigheten til alle former for DDR3-RAM så ekstrem sammenlignet med SSD-er, at det må gå an å finne et fornuftig bruksområde til den ubrukte minnekapasiteten. Løsningen er å lage en RAM-disk, som lar deg bruke en angitt del av minnekapasiteten som en vanlig diskstasjon, med et stort plusspunkt: vanvittige hastigheter.

RAM-en er et flyktig lagringsmedium, som betyr at den lagrede informasjonen går tapt når strømmen forsvinner. Noen RAM-disk-programmer løser dette problemet ved å lagre en bildefil av RAM-disken på harddisken, som lastes ved oppstart og lagres når du skrur av datamaskinen.

Denne funksjonaliteten er tilgjengelig i programmet vi kommer til å bruke her, nemlig Dataram RAMDisk. Ulempen med dette programmet er at gratisversjonen begrenser størrelsen på RAM-disken til 4GB. Ønsker du en større RAM-disk kan du ta en titt på gratisprogrammet SoftPerfect RAMDisk, men dette programmet lagrer ikke innholdet i RAM-disken når datamaskinen slås av.

Kjapp installasjon

Etter å ha lastet ned og installert gratisversjonen av Dataram RAMDisk, åpner vi programmet for å lage en RAM-disk.

Vi velger at vi vil ha maksimal størrelse på den nye disken, formaterer den til FAT32 og navngir den «RAMDisk» før vi starter den opp. Dette er strengt tatt alt vi trenger å gjøre, men blar vi oss videre til fane nummer to finner vi flere nyttige konfigurasjonsmuligheter. Vil du formatere disken med NTFS, kan du velge Unformatted Partition og formatere disken manuelt i etterkant.

Her kan du velge om disken skal lastes når maskinen starter, og om informasjonen du har endret på disken skal lagres når maskinen slås av. I tillegg kan du velge hvor du vil lagre bildet av disken, og vi anbefaler at den ligger på en SSD hvis du har en.

Ekstreme hastigheter.

73 ganger raskere skrivehastighet

Etter at disken er opprettet og klar til bruk, tar vi en runde med ytelsestesten CrystalDiskMark for å sammenligne Intel 320 SSD-en vår mot RAM-disken på DDR3 1600 MHz minnet. Det må nevnes at denne SSD-en er en gammel traver, men tallene gir allikevel klar tale: Sekvensiell lese- og skrivehastigheter er henholdsvis 25 og 73 ganger raskere enn SSD-en.

I praksis betyr dette at vi kan fylle eller lese innholdet på vår 4 GB RAM-disk på under ett sekund – gitt at området vi leser fra eller skriver til klarer å holde følge med RAM-disken.

En så lynrask lagringsenhet har dessuten mange nyttige bruksområder i praksis, utenfor slike syntetiske testprogrammer.

Mange bruksområder

En RAM-disk kan særlig være veldig grei å bruke som arbeidsmappe til redigering av bilder, video og lyd, da den gir lynrask lagring og lasting av filer. Tilsvarende kan den også brukes som arbeidsområde til programvareutvikling, eller som lagringsområde til utvikling og testing av databaser. Alt dette er ganske intensivt arbeid, hvor et raskest mulig lagringsmedium virkelig får skinne.

Du kan også installere programmer og spill på RAM-disken som om det var en helt vanlig disk, noe som spesielt er aktuelt om det er noen få programmer – som for eksempel Photoshop eller AutoCAD – du bruker spesielt mye. Installerer du favorittspillet på RAM-disken vil du også få svært lave lastetider der.

Et tredje, vanlig bruksområde er å flytte cachen til nettleseren over på RAM-disken. Dette kan gi raskere lasting av ofte brukte nettsider, og gir en lett måte å tømme denne cachen på ved hver omstart. Slik gjør du det i de forskjellige nettleserne – vi bruker forresten engelske versjoner:

Internet Explorer: Gå til Tools > Internet Options > General > Settings. I det nye vinduet finner trykker du Move Folder og velger en cachemappe på RAM-disken.

Google Chrome: Høyreklikk på Chrome i startmenyen og velg Properties. I tekstfeltet til Target legger du til følgende tekst på slutten, hvor du bytter ut G:\Cache med RAM-diskens partisjonsbokstav og ønskede cachemappe.

 --user-data-dir="G:\ChromeCache"

Legg merke til mellomrommet før bindestrekene.

Mozilla Firefox: I adresselinjen går du inn på adressen about:config. Høyreklikk i listen og velg
New > String. Skriv

browser.cache.disk.parent_directory

som Preference name og deretter stien til cachemappen på RAM-disken som String value, i vårt tilfelle G:\FirefoxCache.

Opera: I adressenlinjen går du inn på adressen opera:config#UserPrefs|CacheDirectory4. I tekstfeltet Cache Directory4 skriver du inn stien til cachemappen på RAM-disken, i vårt tilfelle G:\OperaCache.

Apropos raske lagringsenheter; vi skal nå knerte en haug SSD-er:
I det store SSD-maratonet skal vi teste holdbarheten en gang for alle »

Vet du om andre nyttige ting å bruke RAM-disken til? Del gjerne med oss i kommentarfeltet under.

Les også
Takket være disse brikkene er maskinen din lynrask
Les også
AMD blåser støvet av RAM-disken
annonse