Slik bytter vi skjermen på en av fjorårets beste mobiler

Men det er ikke bare en dans på roser å åpne opp Galaxy S7.

Torstein Norum Bugge

15. oktober 2017, 15:01

Lagre artikkel

Ikke så altfor sjeldent finner sønderknuste mobiler av ymse slag veien til undertegnedes reparasjonsbenk, og nå er det jammen meg liv laga for en ny.

Det er sågar på tide med en reparasjon av en av fjorårets desidert beste toppmodeller – kamerakongen Samsung Galaxy S7.

Vi snakker altså om den flate, litt mindre utgaven av Samsungs forrige flaggskip – ikke den buede storebroren Galaxy S7 Edge.

Og takk og lov for dét, for som du snart skal få både se og høre om er basismodellen vanskelig nok å hanskes med selv uten buet glass og skjerm.

Vi har reparert drøssevis av mobiler! Her er noen av de mest populære:

• Vi bytter skjerm på en iPad Air 2 (det var noe herk!)
• Det gikk skikkelig galt da vi skulle reparere iPhone 6s
• Det var kjempelett å bytte skjermen på Sony XPeria XZ

Den spesifikke Galaxy S7-enheten som dumpet ned hos oss hadde helt tydelig hatt et ganske ublidt møte med det vi uten større bakgrunnskunnskap kunne se måtte være et gulv av noe slag. En typisk, skade, med andre ord.

Baksiden var imidlertid uskadet, noe som slett ikke alltid er tilfellet når en telefon har glass på begge sider og har deiset ukontrollert i bakken.

Har du derimot bare knust baksiden, kan du anse deg som heldig – den må nemlig av uansett hva du skal foreta deg på innsiden av en S7. Dermed kan du benytte de første og siste delene av denne guiden til akkurat det formålet om det er det eneste som skal gjøres.

Men først, la oss titte på delen vår. Galaxy S7 er en svært lett telefon å skaffe skjerm til, men som alle OLED-skjermer er det en svært dyr del å kjøpe. Du skal fort opp i en tusenlapp eller mer for en «original» skjerm, og S7 Edge er det enda verre med. Samtidig er det utvilsomt stadig billigere enn å kjøpe en helt ny telefon, så det blir jo en vurderingssak.

Nå er det mulig å undersøke litt på nettet først, men en tommelfingerregel for alle mobilreparasjoner er å fjerne SIM-kortluka før man starter. Ofte sitter disse fast i hovedkortet, og forsøker du å fjerne dette uten å ta ut luka kan du fort både brekke og dermed totalødelegge telefonen din før du vet ordet av det.

Med luka ute av veien, startet vi på oppgaven som ubønnhørlig melder seg med nær sagt alle vanntette glassmobiler: oppvarming av telefonen. Nærmere bestemt av baksiden, i Galaxy S7 sitt tilfelle.

Én ting skal være sikkert: Samsung skal ha ros for å bedrive skikkelig vanntetting i enhetene sine. Sony sysler også med dette i sine mobiler, men her skal limet som regel kun oppfordres litt vennlig med varme for å slippe løs skjermer og bakglass.

I Galaxy S7 er historien en helt annen, og har du ikke trening i å løsne glass fra mobiler fra før av kan du sannsynligvis like godt kjøpe et nytt bakglass med én gang.

For det gamle, ja, det brekker du høyst sannsynlig i prosessen med å få det av.

En annen faktor som gjør det hele vanskeligere, er at glasset er kurvet. Det betyr at våre vanlige verktøy ikke har nubbsjans til å komme rundt hjørnene eller innenfor kurven uten å skade glasset. Løsningen er heldigvis enkel: spillekort i plast.

Dette er et verktøy med uant potensiale, og muliggjør eksempelvis galskap som dette prosjektet her. Kombinasjonen av egenskapene bøyelighet og en tykkelse på skarve millimeteren gjorde kortene ideelle til å sno seg rundt alle sider av glasset og – i kombinasjon med generøse mengder oppvarming i ny og ne – kutte limet og glasset løs fra rammen.

Etterhvert begynte vi også å stikke plastplektere inn under glasset, for at det ikke skulle feste seg til rammen på nytt når vi først hadde fått én seksjon løs.

Hele prosessen tok vel og godt 10 minutter med lirking, oppvarming og nervøsitet – men belønningen var heldigvis stor: glasset kom endelig av, og avslørte de kraftige komponentene på innsiden:

Eller, ikke egentlig. Selv om glasset nå var av var det i første omgang ikke så mye vi fikk se. Over nesten hele hovedkortet har Samsung nemlig plassert delen som sørger for trådløs lading (den store sorte platen). Dette er i bunn og grunn bare en kobber-spiral i fancy innpakning, som høyst sannsynlig brukes ganske lite til lading sammenlignet med den mer vanlige innpluggingsmetoden.

Akkurat i Galaxy S7 skal vi ikke utelukke at den kan ha en viss konstruksjonsmessig funksjon også, ettersom den er skrudd skikkelig godt fast i omtrent alle delene av telefonen. Det samme gjelder to plastbiter med deler fastkoblet i henholdsvis toppen og bunnen. Totalt er det 12 skruer som må ut før du kan fortsette her:

Skruene er ganske små, men heldigvis er ingen av dem dekket av papirlapper eller skumgummi (som produsentene kan sjekke om de vil se om du har tuklet med telefonen) eller av proprietær standard. Der Apple i eksempelvis iPhone 7 benytter ikke bare én, men to, typer proprietære skruer, er alle skruene til Samsung av standard Phillips #00-format.

Dermed trenger du ikke noe annet enn et helt standard skruesett (av den lille varianten) for å få ut delene her. Digg. En annen fordel er at alle skruene er av samme lengde, så du slipper å sortere dem for senere remontering. Husk allikevel på å legge skruene et trygt sted (helst et sorteringsbrett) så du ikke mister dem i for eksempel – grøss – gulvteppet.

Med alle skruene ute kunne vi begynne å ta ut delene:

Først ut kom plastbitene i topp og bunn, som begge måtte lirkes opp med et plastverktøy og deretter poppes ut av en rekke klips for å gi etter. Mens den øverste plastbiten viste seg å ikke inneholde noen teknologiske komponenter, fulgte høyttaleren med ut på den nederste biten. Her så vi også en gummiring ved høyttalerens ende, som helt garantert er en del av Samsungs forsøk på å vanntette mobilen.

Du slipper heldigvis å bekymre deg for kabler og slikt her, ettersom høyttaleren snakker med hovedkortet over to små kontaktplater.

Dette gjelder også platen for trådløs lading, som med de to andre delene ute enkelt kan plukkes ut fra telefonen. Her er det hele seks små fjærkontakter som tar seg av jobben med å flytte strøm fra platen til batteriet (over).

Med alle disse delene ute, kommer endelig alle godsakene til syne. Samsung har visst gått for en turkisblå farge på hovedkortet sitt, noe som i bunn og grunn er en litt hyggelig forandring fra de utelukkende sorte og hvite delene i en del andre telefoner.

Nå er det heldigvis ingen flere skruer å fjerne, men derimot et helt arsenal av kontakter å poppe av:

Nærmere bestemt 10 stykker, av litt ymse utforming. Felles for 8 av dem, er at de er av den «vanlige» typen. Det vil si: å poppe dem av og på føles mer eller mindre omtrent som å poppe de fargerike klossene av og på hverandre. Og på samme måte som Lego skal du heller ikke her benytte særlig stor kraft i prosessen – da ødelegger du sannsynligvis noe.

For øvrig: den ene kontakten vi markerte over tilhører frontkameraet, som egentlig fint bare kan henge på kortet videre. Så du er ikke beina nødt til å poppe av akkurat denne kontakten.

Et plastverktøy som det under er ideelt for formålet:

I tillegg finner vi to signalkabler med runde kontakthoder helt nederst på hovedkortet, som krever en litt annen fremgangsmåte. De er også betydelig vanskeligere å få på plass igjen i etterkant, både på grunn av størrelsen og fordi kontaktene ikke automatisk legger seg i riktig posisjon som de andre kontaktene:

Med alle disse kontaktene poppet av skulle man kanskje tro vi var ferdige med denne delen, men den gang ei: på undersiden (!) av hovedkortet sitter nemlig enda en kabelkontakt festet, helt nederst i enden av den lange enden av kortet. For å få tilgang til denne må selvsagt kortet løftes opp, men her må du være forsiktig så du ikke moser kabelen i enden av det som effektivt blir en lang brekkstang med kostbar mobiltelefoninnmat:

Vi var ganske nervøse på dette tidspunktet, både fordi det å holde hovedkortet fortsatt festet til telefonen er risikabelt i seg selv (noe å pirke under kortet for å få det opp også er, for øvrig) og fordi kabelen nå var veldig utsatt. I denne ubehagelige posisjonen er du beina nødt til å poppe av kabelkontakten, noe vi da til slutt klarte. Forhåpentligvis uten å skade noe i prosessen:

Dermed var hele hovedkortet omsider fritt, og de to eneste delene vi hadde latt sitte fastkoblet var hoved- og frontkameraet:

Alt du har sett til nå er egentlig nokså standard prosedyre ved mobilreparasjoner for tiden. Det som kommer videre, vel, det kan ikke sies å være like standard. Før vi kommer inn på det, skal vi imidlertid se hvordan vi fikk ut det fastlimte batteriet.

• NB: Ved publisering inneholdt artikkelen en feil i det følgende. Dette er nå rettet opp.

Før vi raser videre kan vi imidlertid bare kjapt nevne at om du har en ødelagt Micro-USB-port eller hodetelefoninngang, så er det mulig – om enn vanskelig – å bytte ut disse delene på dette tidspunktet. Hvordan? Vel, det er egentlig bare å plukke ut det lille kretskortet i bunnen av telefonen, og alle delene som følger med.

For å gjøre dette må du imidlertid løfte opp glasset og skjermen nederst, for å komme til de kapasitive knappene som er tredd gjennom metallrammen og ikke minst den fastlimte hjemknappen. Dette kan gjøres uten å ta av hele skjermen, men er ekstremt pirkete og risikabelt. Dermed fraråder vi egentlig sterkt å i det hele tatt prøve, selv om det finnes noen guider der ute for akkurat dette.

Uansett: foruten skjermen var batteriet den eneste delen vi fortsatt var nødt til å få ut, og i motsetning til eksempelvis Apple har ikke Samsung installert noen «magic pulltabs» eller på noen annen måte gjort det enkelt å få ut batteriet fra Galaxy S7. I stedet sitter det rett og slett kraftige limbånd på undersiden, og selv med dugelig oppvarming og generøs (og delvis brutal) oppmuntring fra plastverktøy av ymse slag tok det ganske mye tid og krefter å få ut denne delen:

Noe av forklaringen er selvsagt at vi også var veldig påpasselige med å ikke skade, bøye eller brekke batteriet i prosessen – da kan du potensielt pådra deg verre ting enn bare ødelagt telefon. Brannskader, for eksempel.

Med batteriet ute så vi noe ganske besynderlig: AMOLED-panelet ligger åpent tilgjengelig i et hull i metallplaten i midten av telefonen. Dette betyr to ting:

1. Skal du bare bytte batteriet, må du være ekstremt forsiktig når du tar det ut. Skraper du borti panelet øker du også utgiftene dine med en god tusenlapp i samma slengen.
2. Samsung har gitt oss en ekstra bakvei for å pirke av skjermen.

En annen ting vi allerede nå var ganske sikre på, var at sjansen for at vi ville få av den gamle skjermen i fungerende tilstand med ett sank til null.

Antagelsen var helt korrekt, skulle det vise seg. Samsung hadde nemlig, i tillegg til å ha lim langs kanten av skjermen, limt fast hele panelet til metallplaten. Det merket vi fort da vi begynte å varme opp og skyve kort innunder panelet:

Som du kan se i bildene over var det ekstremt vanskelig å få kortene på undersiden av panelet, og vi ga ganske fort blanke i om vi skar i selve skjermen eller i limet rundt. Her var det bare å kjøre på med minste motstands vei, for ett var sikkert – skjermen ville uansett ikke overleve prosessen. Som du kan se var det også svært vanskelig å ikke skade emaljen på undersiden av glasset, et problem vi hadde med bakglasset også (om enn ikke i samme skala).

Med enda mer oppvarming, svært mye pirking, sugekopparbeid og enormt mye kutting og lirking med plastkortene greide vi endelig å få av skjermen. Selv om du garantert myste gjennom bildene over på et par sekunder, var prosessen bak dem en godt over 20 minutters øvelse i, eh, brutalitet og tålmodighet.

Det synes i resultatet under...

Den gamle skjermen var garantert ikke lenger funksjonell, så nå måtte vi sette all lit til at den nye delen kunne overta jobben som pikseladministrator.

Som du kunne lese på forrige side, var det langt fra en glede å demontere Galaxy S7. Risikopunktene var mange, læringskurven høy og har du ikke ganske mye spesialisert utstyr gjør du høyst sannsynlig livet ganske vanskelig for deg selv.

Status nå var imidlertid langt lysere: den gamle, knuste skjermen var suksessfullt pirket av, og igjen lå en nokså naken metallramme med metallstruktur inni.

For øvrig: Galaxy S7 er en veldig solid telefon, med byggekvalitet og strukturell integritet langt over ganske mange andre mobiler der ute. En stor del av æren for dette skal tilkjennes nettopp metallstrukturen på innsiden, som høyst sannsynlig er hovedgrunnen til at den ikke bøyer seg selv under ekstremt press.

Dette i motsetning til visse andre telefoner, altså.

Uansett: la oss fortsette på hovedoppgaven her: å få på den nye skjermen og sette hele sammensuriet sammen igjen til en fungerende enhet.

Vi avsluttet førstesiden med å uttrykke bekymring for den nye skjermens kvalitet, men gitt at dette panelet faktisk koster en god tusenlapp å kjøpe så forventet vi en viss kvalitet da vi bestilte det. Men, man vet imidlertid aldri med eBay-deler – så litt spente var vi jo.

Heldigvis hadde vi ingenting å frykte – delen vi fikk i posten etter et par uker viste seg å være en av de desidert beste erstatningsskjermene vi noensinne har tatt i. Kvalitetsmessig virket dette å være omtrent akkurat som fra Samsungs egen produksjonslinje, noe den strengt tatt kanskje også var gitt at AMOLED-teknologien ikke produseres av, uhm, noen andre.

Sammen med skjermen fikk vi også spesialskåret lim, som alltid gjør jobben med remontering langt enklere og stort sett alltid også gir et bedre og bedre sammenføyet sluttresultat.

Dermed startet vi med å ta av beskyttelsesplasten på den ene siden av limet, og montere det på rammen. For øvrig: det kan være smart å rense rammen for eventuelt rusk og limrester som måtte sitte igjen før du gjør dette. Slike urenheter kan fort skape problemer, og som Eminem så fint formulerte det i Lose Yourself: «You only get one shot, do not miss your chance to blow».

Å få skjermen festet riktig på første forsøk er altså uhyre viktig. For å sikre enda bedre resultat, monterte vi generøse mengder dobbeltsidig teip på metallplaten før vi la skjermen ned mot rammen. Det siste kompliseres noe av at du også må passe på å tre skjermkontakten gjennom et lite hull i øvre venstre seksjon av metallplaten, slik at du kan koble denne til hovedkortet i etterkant.

Men gjør du først det, vel, da kan du bare legge panelet ned og trykke langs sidene for å feste det godt.

⚠ → Her gjorde vi en stor feil, ved å ikke flytte over metallgrillen til samtalehøyttaleren fra den gamle skjermen til den nye. Husk å gjøre dett FØR du fester skjermen!

Med skjermen på plass kunne vi installere de andre delene, og aller først ute var selvsagt batteriet. Her monterte vi også rikelige mengder med dobbeltsidig teip for å sikre at batteriet ikke skulle flytte på seg senere:

Med batteriet på plass kunne vi titte videre mot hovedkortet, som var neste del som måtte inn. Her kom en litt utfordrende del: vi måtte feste den undermonterte kontakten tilbake på undersiden av kortet – nok en gang mens vi holdt kortet i en noe ubehagelig vinkel. Ikke var det veldig lett å klikke kontakten på plass i den kinkige posisjonen heller, men etter mye om og men gikk det da til slutt (bildet over).

Neste punkt på agendaen var dermed å legge hovedkortet ned, noe som heller ikke var bare enkelt fordi alle kontaktene samtidig måtte føyes over til oversiden av kortet. Det hadde de dessverre ikke spesielt lyst til, så her burde du definitivt ta deg god tid og passe på at du ikke bøyer eller skader noen kabler i prosessen.

Slik skal det se ut når du har kortet ferdig montert:

Hovedkortet i seg selv skal skli enkelt og smertefritt på plass, så om du må bruke makt gjør du det høyst sannsynlig feil.

Med kortet trygt på plass kunne vi imidlertid klikke på alle kontaktene nok en gang, noe som er en tanke vanskeligere enn å få dem av. Men igjen: ikke bruk makt, bare føl deg frem og si deg fornøyd når du hører det tilfredsstillende klikket.

På dette tidspunktet var det ingen kritisk viktige deler som manglet, så derfor bestemte vi oss for å teste om hele sulamitten faktisk fungerte. Dette er alltid noen smertefulle små sekunder, men ganske snart vibrerte det i enheten og skjermen lyste opp i den velkjente, hvite Samsung-logoen.

Hurra!

Dermed visste vi allerede nå at reparasjonen var vellykket, men før vi kunne si oss heeeelt ferdige måtte vi selvfølgelig montere på plass den trådløse ladeplaten, høyttaleren og de to plastbitene.

Men, før du gjør dette, sjekk om hovedkameraet og frontkameraet fungerer og ser bra ut. I vårt tilfelle var det tydelig at det var smuss på innsiden av glasset foran, som gjorde at frontkameraet fikk store problemer med å fokusere og knipse pene bilder. Derfor tok vi litt isopropanol på en papirbit og renset glasset før vi monterte kameraet tilbake, testet på nytt og sa oss fornøyde.

Deretter kunne vi poppe tilbake de ovenfornevnte plastbitene og ladeplaten. Dette i seg selv er hverken veldig risikofyllt eller vanskelig, men vær påpasselig med at du føler plastbitene klikke skikkelig fast i rammen.

Først og fremst fordi du overhodet ikke vil få på bakglasset om ikke dette gjøres korrekt, men også fordi både induksjonsplaten og høyttaleren nederst har kontaktflater som må ligge skikkelig mot hovedkortets tilsvarende konktaktpunkter.

Om du mener du har gjort dette korrekt, er det imidlertid bare én ting igjen før glasset kan limes tilbake på plass: å skru inn alle skruene vi tok ut tidligere:

Akkurat tilbakelimingen av bakplaten kan du godt bruke litt tid på. Dersom du ved avmonteringen greide å redde limet langs sidene av glasset får du sannsynligvis et bedre resultat enn ellers, og uansett burde du helt definitivt feste dugelige mengder dobbeltsidig teip på alle flater utenom platen for trådløs lading. Og har du mistet limet, vel, da burde du ta deg enda bedre tid og feste tynne teipbiter langsmed hele utsiden av rammen.

Vi vet fra egen erfaring at det nesten aldri blir for mye lim eller teip når slike ytre deler skal festes, for selv om en reparasjon kan se vellykket ut rent umiddelbart skal festematerialene også tåle tidens tann. Med andre ord: bruk så mye lim eller teip at bakglasset ikke faller av etter et par uker.

Med det vi mente var tilstrekkelige mengder dobbeltsidig teip på innsiden, tok vi endelig bakglasset frem igjen, la det nedpå rammen og presset bestemt og kontrollert langsmed sidene:

Og – vips! – så hadde vi suksessfullt byttet ut skjermen på en Samsung Galaxy S7! Resultatet så veldig bra ut, og sammenlignet med ganske mange andre reparasjoner av enheter med lignende konstruksjon var det betydelig mindre slakk og bedre sammenføyninger her.

Mye skyldes selvsagt at Samsung i utgangspunktet har laget en svært godt konstruert telefon, med forsenkninger for både skjermen og bakglasset som gjør at delene faktisk synker noe ned i rammen i stedet for å bare hvile oppå. Dette er strengt tatt ikke helt vanlig, men desto mer gledelig.

Et spørsmål vi alltid forsøker å svare på i disse guidene, er om du som leser dette burde forsøke å reparere akkurat den aktuelle enheten om du selv skulle være så uheldig å knuse din egen telefon. Så, er Galaxy S7 noe alle og enhver kan begi seg utpå dersom skjermen skal byttes ut?

Vel, nja, tja – kanskje. Ved nærmere ettertanke, mest sannsynlig nei. Skjermdelen i seg selv er så dyr at om du ikke har mye reparasjonserfaring så er risikoene etter undertegnedes syn større enn den potensielle gevinsten.

Men hva om det ikke er skjermen som har gått dukken, men for eksempel bakglasset, batteriet eller en av inngangene? Vel, da har du med ett en langt enklere oppgave. Rekkefølgen vi nevnte tilfellene i er imidlertid ikke tilfeldig, for vanskelighetsgraden øker i fallende rekkefølge. Bakglasset er i seg selv risikofritt å forsøke seg på, mens batteriet er noe man bør være påpasselig med gitt at skjermpanelet ligger nakent og risikabelt til rett under. Og inngangene? Vel, det er mulig, men da må sannsynligvis skjermen av først, eller i alle fallt delvis løftes opp.

Uansett hva du skal, bør du imidlertid ha litt utstyr før du starter. Eksempelvis:

• Reparasjonssett for mobiltelefoner (eksempelvis iFixit sitt)
• Varmepistol/hårføner
• Spillekort av plast
• Isopropanol

For et skjermbytte anslår vi tiden du vil bruke til rundt 2 timer.

PS: Det hører med til historien at eieren av S7-en et par uker etter reparasjonen nok en gang ga telefonen en heisatur ned i bakken, og at skjermen nok en gang gikk ad undas. Så moralen her, sånn helt til slutt, må nesten være: bruk beskyttende deksel, og vær forsiktig med dyr elektronikk!