Dette ekstrautstyret bør du ha når du filmer

Med et systemkamera kan du gjøre solide innspillinger.

Christer Sev

Publisert 4. juni 2014

Det å bruke kompakte systemkameraer til videoopptak er blitt mer og mer vanlig etterhvert som kameraene har fått enklere og bedre opptaksmuligheter. Men for å få akkurat de videoklippene du ønsker deg trenger du fort litt mer utstyr enn bare kamera og objektiv.

Det finnes store mengder utstyr der ute, og det er lett å gå seg vill. Forhåpentligvis blir det litt lettere å finne frem i jungelen av utstyr etter du har lest dette. Noen ganger kan det være vanskelig å finne butikker som selger videoutstyret du er jakt etter, og noen av produktene i denne guiden vil derfor være linket til utenlandske aktører.

Les også: Guide: Slik filmer du med speilrefleks

Å kunne lyssette skikkelig betyr svært mye for opplevelsen av et bilde. En mye brukt teknikk er trepunkts lyssetting. Dette baserer seg på at man har én hovedlampe, én lampe som utfyller skyggesiden fra hovedlampen og én lampe bak motivet, som gir motlys og konturer. Et lyskit med tre lamper er derfor er bra utgangspunkt for en god lyssetting.

Tradisjonelle lyskit med vanlige lyspærer, såkalt tungsten, gir en fargetemperatur på 3200 kelvin og passer derfor godt sammen med normalt innelys. Disse er relativt dyre - et kit med tre 650 watts ARRI Fresnel koster fra den amerikanske fotogiganten B&H Photo Video 1 880 dollar, eller omtrent 11 300 kroner, før frakt- og tollavgift. I denne pakken får du også med stativer, en koffert å bære det i, samt klaffer til lampene og enkle gråfiltre.

Ettersom LED-teknologien har vokst frem og blitt langt mer anvendelig i senere tid har det blitt vanligere å bruke det i filmlamper også. LED-lampene har en temperatur på rundt 5600 kelvin, noe som gjør dem utmerket sammen med naturlig lys. Og siden mange modeller er batteridrevne er det lett å bruke dem på steder uten strømtilgang. Disse fås også i kit, og er ofte billigere enn tungstenlampene. De kommer også i enklere og ikke fullt så kraftige varianter, men kan være et godt utgangspunkt om du ikke har jobbet så mye med lys før.

For å få et mykere lys, med mindre synlige skygger, er det vanlig å bruke en softbox. Denne gjør lampen til en større lyskilde, som er hva som skal til for å myke opp lyset. Du vil få samme effekt av å peke lampen på en hvit flate og bruke refleksjonen til å lyse opp, men det forutsetter at du har en hvit vegg eller lignende i nærheten. Du kan også improvisere en softbox ved å feste et diffuserfilter utenpå klaffene på lampen.

Det finnes massevis av annet ekstrautstyr når det gjelder lys. Du kan blant annet få god bruk for en reflektor for å enkelt forsterke lyskilden. Andre ting som kan være nyttig er blå og oransje fargefiltre, som brukes til å endre fargetemperaturen til lyset, gjerne for å unngå blandingslys, altså at lyskildene har ulike fargetemperaturer.

En ekstern monitor kan være et nyttig hjelpemiddel på opptak. Med en adapter til blitsskoen kan du feste den oppå kameraet og vri den slik du vil. Det er praktisk hvis kameraet du bruker ikke har vridbar skjerm, men det forutsetter at du har Mini-HDMI-utgang på kameraet ditt. Den trenger ikke nødvendigvis å være så stor - 7 tommer vil som oftest være tilstrekkelig.

Med en større skjerm enn den som sitter på kameraet blir det også lettere å stille fokus, og det er fint om det er flere som skal studere bildet samtidig. I det siste har mange kameraer fått Wi-Fi-kompatibilitet og kan kobles til mobiler og nettbrett, som kan brukes som en ekstern monitor. Det blir ikke like bra som en dedikert ekstern skjerm, men det vil holde i massevis for de fleste.

Matte box er også et ganske vanlig produkt til videoproduksjon. Dette skal hindre lyskildene å treffe direkte inn i objektivet, noe som kan skape stygge "lens flares". Ofte vil objektivets medfølgende solblender gjøre jobben, men i mange situasjoner vil du trenge noe mer for å stenge for lyset.

Uten tilstrekkelig lagringsplass og strømkapasitet får du ikke filmet alt du ønsker, så sørg alltid for å ha kontroll over minnekortene og batteriene. Filming krever mer plass og høyere skrivehastighet enn når du tar stillbilder, men raske kort er ikke like dyrt som tidligere. Bruker kameraet ditt SD-kort bør det være av klasse 10 for å være sikker på at det er raskt nok. Hvis du bruker et kort som er for tregt kan du oppleve at videofilene får "drop frames", altså at ikke alle bildene i videoen blir lagret. Om du trenger CF-kort vil en skrivehastighet på 60 MB/s, ofte beskrevet som 400x, være raskt nok.

Les også: Guide: Hva slags minnekort trenger du?

Hva batterier angår kan du spare en del på å kjøpe uoriginale modeller. Disse er ofte greie nok, men langt mindre stabile enn kameraprodusentens originale. Noen uoriginale batterier klarer heller ikke å kommunisere med kameraet, så du på den måten ikke vet hvor mye strøm du har igjen.

På neste side kan du lese mer om utstyr som stativer, skulderrigger og dollyer >>>.

Denne guiden ble første gang publisert juli 2013.

Grip omfatter utstyr som skal få kameraet til å stå stille eller å bevege seg jevnt. Her finnes det mange verktøy, og noe krever en egen person i tillegg til fotografen for å operere utstyret under opptak.

Et stativ er en god start når du skal utvide videoutstyrsparken, og blir uansett en nødvendighet før eller senere. Med et trebent stativ kan du enkelt plassere kameraet i ro, og siden kompakte systemkameraer er mindre og lettere enn de tradisjonelle videokameraene trenger ikke stativet å være så kraftig. Velg gjerne et stativ som er lett å få med seg rundt og som er raskt å sette opp.

Les også: Bruk stavene som stativ

Hva gjelder stativhode er det viktig å velge en modell som gjør det enkelt å bytte kameravinkel på en effektiv måte. Videostativhodene kommer med styrearm for bedre kontroll, og de dyrere modellene lar deg justere tilte- og panoreringsmotstanden. Dette vil gi deg mye jevnere kameraføringer enn du klarer på frihånd.

Om du har behov for mer fleksibilitet kan en monopod være smart. Det gir et relativt stabilt bilde og er veldig lett å ha med seg. En slik egner seg godt til for eksempel filming av reportasjer der flere intervjuer skal filmes.

Å filme håndholdt med et kompakt systemkamera ser sjelden særlig pent ut, siden vekten er veldig sentrert i motsetning til et større videokamera. Om du likevel ønsker en håndholdt effekt eller er avhengig av å være fleksibel er løsningen en skulderrigg. I tillegg til å få et ekstra kontaktpunkt med kroppen, nemlig skulderen, fordeler du også vekten på en større flate og kamerabevegelsene blir langt jevnere. Mange skulderrigger har også muligheten for å montere på et lodd bakerst, for å få en motvekt som gjør det lettere å holde på lenger uten å slite ut armene.

Med en skulderrigg blir det også lettere å vri på fokus- og zoomringen på objektivet uten at du rister kameraet så mye. Det finnes også modeller med følgefokus, hvilket lar deg styre fokus fra riggens håndtak, i tillegg til at det gjerne blir lettere å endre fokus nøyaktig.

Skulderrigger har blitt mer tilgjengelig etter revolusjonen de kompakte systemkameraene bragte med seg, og de kommer i mange varianter. Noen er som et lite byggesett der du kan tilpasse ergonomien etter bruk og kroppsfasong. Eller om du er av det kreative og nevenyttige slaget er det ikke så alt for vanskelig å lage en selv. Det er i så fall veldig nyttig å kjøpe en kameraplate med hurtigfeste for å slippe å streve med skrutrekkere på opptak.

Et alternativ som kan være nyttig i noen situasjoner er en rigg med kun ett håndtak over kameraet. Med en slik rigg kan du fortsatt være diskré, og du får en del jevnere bilder enn om du filmer helt uten hjelpemidler. Hvis du skal føre kameraet lavt, for eksempel om du skal være på høyde med barn, er denne ganske ideel.

Dersom du er villig til å legge litt mer penger inn i griputstyret kan du gå til innkjøp av en gyrostabilisator. Det mest kjente merket innenfor dette feltet er Steadicam, men det er som regel mye dyrere enn hva den gjennomsnittlige forbruker har råd til. Det finnes derimot billigere og enklere alternativer, blant annet Easyrig og Glidecam. Gyrostabilisatorer tar noe tid å lære seg, men er det eneste som gjelder om du skal føre kameraet fritt rundt uten forstyrrende vibrasjoner. Ikke bare er det utrolig praktisk å bruke - det er også latterlig gøy.

Når vi er inne på jevne kameraføringer bør også kjøreverktøyet dolly nevnes. En kamerakjøring kan virkelig sprite opp et ellers kjedelig bilde. Dollyer fås i alle størrelser, men til filming med et systemkamera vil det ofte holde med en liten skaterdolly. Her kan du også justere vinkelen på hjulakslene, slik at du kan endre svingkurven. Du kan også få tak i varianter du kan feste stativet ditt i, men felles for disse er at du er avhengig av en helt plan overflate for å få jevne bilder. Det er ikke alltid like lett å oppdrive ute i felten, og en mer tradisjonell dolly på skinner blir fort veldig stor og dyr. Et smart alternativ er en stigedolly fra produsenten Hague som ligger på rundt 5 500 kroner. Denne kan justeres i bredden slik at den passer forskjellige stiger.

En slider kan også være en god løsning, siden de er skinnebasert og kan brukes overalt hvor du måtte ferdes. De fleste modellene er uten hjul, men benytter seg heller av en plate som sklis langs skinnen. De finnes i mange forskjellige lengder, men i mange situasjoner holder det med rundt en meter skinne, noe som også blir lettere å ha med seg rundt.

Les også: Setter kameraet på hjul

Om du virkelig skal slå på stortromma kan du skaffe deg en kamerakran. Det krever gjerne litt trening før bildene blir jevne og fine, men du når du har lært deg det kan det se virkelig spektakulært ut.

På neste side kan du lese mer om lydutstyr som kan være nyttig under filmingen >>>

Lyd er viktigere enn hva mange skulle tro, og har svært mye å si for hvordan man opplever et bilde. Systemkameraer som først og fremst er rettet mot å ta stillbilder, har en del begrensninger når det gjelder å ta opp video, og dette merkes best på lydsiden. Om du sørger for et godt lydarbeid på opptak sparer du mange timer i postproduksjonen.

En populær løsning er å bruke en Røde-mikrofon som er spesialtilpasset nettopp kompakte systemkameraer. De finnes i flere varianter, men de mest vanlige er Røde VideoMic og Røde Stereo VideoMic Pro. Den førstnevnte er en shotgunmikrofon som fokuserer lydopptaket i et innsnevret område forover, og egner seg derfor godt til intervjusituasjoner. Hvis du skal ta opp miljølyd vil du heller bruke Stereo VideoMic Pro, som er beregnet på å fange lyder fra alle kanter, og som navnet tilsier tar den også opp i stereo.

Om du skal bruke en ekstern mikrofon er det en stor fordel om du har mulighet til å stille lydnivåene manuelt i kameraet ditt. Den automatiske lydkontrollen er veldig uforutsigbar, og gir ofte stygge bivirkninger som følge av at den prøver å kompensere for endringer i lydbildet.

En annen vanlig arbeidsflyt er å ta opp lyd separat for så å synke det opp med bildene i etterkant. Det krever en del ekstra jobb, men gir gjerne et bedre sluttresultat. Du trenger da en ekstern lydopptaker, og populære varianter her er Zoom H4n og Roland R-26. Når det gjelder opptakere i denne prisklassen må du regne med at lyden driver noe, altså at lyden tas opp i en litt annen hastighet enn videofilene på kameraet. Dette er umerkelig så lenge det bare er snakk om korte klipp, men ved lengre opptak vil ikke lyden være helt synkron hele veien.

En fiffig løsning som fungerer på blant annet nevnte Zoom-modell er å koble en aux-kabel fra hodetelefonutgangen på opptakeren og rett inn i mikrofoninngangen på kameraet. Opptakeren kan plasseres oppå kameraet med en adapter til blitsskoen, og du slipper nå å synkronisere lyden etterpå. Ulempen er at lydkvaliteten taper seg noe i forhold til å ta opp lyden separat.

Med slike eksterne lydopptakere kan du ta opp med flere mikrofoner samtidig, for eksempel en til dialog og en til miljølyd. En annen fordel er at du også kan koble til hodetelefoner for å få bedre kontroll på det som tas opp.

For å få en lydopptaker som tar opp lyd i reel tid må du regne med å betale en del mer. Et godt alternativ er Sound Devices 702 som kommer med to XLR-innganger. Med en pris på godt over 10 000 kroner blir nok dette i dyreste laget for de fleste, men den er til gjengjeld langt mer stabil enn de billigere modellene.

Det finnes også XLR-adaptere som lar deg koble til vanlige mikrofoner inn i systemkameraet, og de fleste av disse kan monteres i stativfestet under kameraet. Her kan du også stille lydnivåene separert, og noen kommer med lydmeter, så du kan se nivåene. En populær modell er Beachtek DXA-SLR PRO som kommer med lydmeter og koster litt under 4 000 kroner.

På neste side kan du lese om produkter og utstyr som kan være nyttig i etterbehandling av videoopptakene >>>

Når du skal begynne å bearbeide materialet ditt er det viktig at du har tilstrekkelig programvare. Du trenger i hvert fall et klippeprogram. Mange vil komme langt med et forbrukerprogram som Premiere Elements eller Final Cut Pro X, men her du vil etterhvert møte noen begrensninger.

Ute i tv- og filmbransjen har Apples Final Cut Pro og Avid sine systemer lenge vært standarden, men i de senere år har Adobe med deres Premiere Pro tatt igjen forspranget. Da Apple for ikke så lenge siden lanserte deres nyeste versjon, Final Cut Pro X, bestemte de seg for å lage en forenklet versjon rettet mot forbrukermassen. Da de så kuttet oppdateringene for deres profesjonelle versjon, Final Cut Pro 7, litt senere ble mange mediebedrifter og produksjonsselskaper, deriblant NRK, tvunget til å finne seg et nytt program å klippe i.

Siste versjon av Avid Media Composer 7 koster 1300 dollar, eller cirka 8000 kroner, mens Adobe Premiere Pro CC kan du leie for 188 kroner i måneden. Begge er fullverdige programmer, men Premiere regnes gjerne som mer brukervennlig. Premiere kan nemlig lese av og jobbe med et stort utvalg av filtyper, slik at du slipper å konvertere materialet ditt på forhånd.

For viderekomne som ønsker å jobbe enda grundigere med lyden enn hva som er mulig i et klippeprogram, vil man trenge et dedikert lydprogram. Adobes alternativ her heter Audtion, mens Avid har Pro Tools. For mer avansert behandling av video og animasjonsarbeid finnes programmene After Effects fra Adobe og Motion fra Apple. Husk at Apples redigeringsverktøy kun kan benyttes på Mac-maskiner.

Om du bruker noen andre av Adobes programmer har du et fortrinn for å starte med Premiere Pro, både fordi funksjonaliteten og måten å jobbe på ofte er lik og fordi det blir veldig lett å flytte filer mellom programmene. Om du for eksempel skal jobbe med et klipp i After Effects kan det kopieres inn rett fra Premiere.

Når du jobber med høyoppløselig videomateriale henger ikke alltid datamaskinen helt med. For å slippe å vente i deg i hjel, kan det være en god idé å konvertere alt materialet ned til en mye dårligere kvalitet, slik at filene blir mindre og lettere å jobbe med. Når du så er ferdig med å klippe, bytter du ut alle filene med de originale før du eksporterer. På denne måten vil du kunne jobbe uten å vente på lastetider, uten at det ferdige resultatet tar skade av konverteringen.

Det er stort sett lommeboken som setter begrensinger for hva en kan ha med seg på opptak, men det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig å lage bra film uten et stort budsjett. Dette gjelder enda mer i det siste, med tanke på hvordan kompakte kamerasystemer har gjort det mulig for hvermansen å skyte video med tilsvarende profesjonell bildekvalitet.

Mye av utstyret som har blitt omtalt krever at det er med et visst antall personer på produksjonen, noe det ikke alltid er mulig å oppdrive. Men det viktigste er tross alt at du utnytter det utstyret du har for hånden og lager mest mulig film. Lær av dine feil og la det utvikle deg som filmskaper. Lykke til!

Les også

Adobe slipper ny versjon av Photoshop Elements

Dingsen som skal gi deg fjellstabile bilder

Smelter hjerter med ny vri på gammel teknikk

Slipper minnekort for 4K-video