HTPC trinn for trinn - Del 9

Mastiff

Lagre artikkel

Innledning

Etter en lang pause, som skyldes det beklagelige faktum at det virkelige livet og dets krav har en ubehagelig tendens til å blande seg inn i hobbyene, er det på tide å fortsette på vår muntre vei mot en god HTPC.

Det blir en liten endring i stilen på de få gjenværende artiklene, ettersom de voldsomme mengdene med skjermbilder burde være unødvendig nå. Og dessuten handler de siste artiklene om programmer med så mange muligheter at jeg ikke engang vil forsøke å lage en like bred innføring som i de tidligere artiklene. Faktisk så blir dette mer en kort gjennomgang av mulighetene, og en grundigere titt på de mest nødvendige funksjonene. Så får resten bli opp til hjelpefiler og programmenes egne brukerstøtteforumer.

Dersom du ikke har fått med deg de tidligere artiklene i serien, finnes de alle behørig presentert på denne siden.

Denne gangen skal det iallfall handle om medieavspilling. Siden jeg foretrekker å kjøre alt av film gjennom ZoomPlayer, og ikke noe annet, dreier det seg om lyd og digitale bilder. Enkelte foretrekker å kjøre alt i ett program, og det går også an å spille av DVD-er og andre videofiler med mange medieprogrammer, akkurat som det går an å spille av musikkfiler med ZoomPlayer. Men da er det blant annet umulig å bruke FFDShow, så det strider mot hovedprinsippet denne artikkelserien bygger på, nemlig å få mest mulig ytelse for pengene.

To hovedstiler
Innenfor medieavspillere er det to hovedstiler. For en gangs skyld skal jeg hoppe utenfor mine vanlige bilanalogier og heller gå på kniver. For man kan velge mellom å skride til verket med en tollekniv og en sveitsisk lommekniv. Forskjellen burde være åpenbar for alle som har sett en kniv noen gang. En tollekniv er beregnet på å skjære og stikke med. Punktum. Selvsagt kan den også åpne en bruskork eller skru i en skrue, hvis man absolutt må og ikke er så redd for å ødelegge den, men i prinsippet er det en kniv og ikke noe mer. En sveitsisk lommekniv har derimot en hel rekke verktøy, som skrujern, tannpirker, korketrekker, motorsag, og hva nå ellers produsenten skulle ønske å legge i den.

Så på medieavspillernes område betyr det at man med tollekniven stort sett kan spille av mediefiler, ofte bare lydfiler, mens man med en full sveitisk lommekniv kan gjøre så mye mer, som å vise digitalbilder, holde oversikten over et mediebibliotek og tagge filer, det vil si å legge informasjon for eksempel om artist, tittel, album, biografi, sangtekst, sjanger og så videre.

Og hvis du som leser dette lurer på hva jeg selv velger, kan du like godt begynne på artikkel én og lese hele serien, for da har du enten ikke lest de tidligere artiklene, eller så har du ikke fulgt med! Man kan si at jeg har en tendens til å være overdrevet grundig og kontrollmanisk

Som denne artikkelens lille digresjon kan det jo nevnes at ZoomPlayer egentlig ikke kan puttes i noen av de overnevnte knivkategoriene, for den prøver ikke å gjøre så mye forskjellig. Den bare spiller av filene, uten særlig ekstrafunksjoner. Men det den gjør, det gjør den bedre enn noe annet, derfor må det vel heller kunne kalles en skalpell!

Det var en gang, for noen år siden, at dette valget var enkelt. Man kunne velge mellom den innebygde medieavspilleren i Windows og Winamp. I tillegg kom det en drøss mer eller mindre proft lagde miniavspillere med minimal utbredelse, men det var Winamp som hadde minst nitti prosent av markedet for tredjepartsavspillere, vil jeg tro. Og alt dette var snakk om rene tollekniver.

Vel, i Windows Media Players barndom var det kanskje mer snakk om en sløv og smårusten smørekniv, men likevel Så begynte det å dukke opp et par eksempler på litt mer avanserte varianter, som Sonic og Music Match. Windows Media Player utviklet seg også, og nå kan man vel si at den er en lommekniv i billigversjon. Music Match lever fremdeles, mer eller mindre, mens Sonic så vidt jeg vet døde for fire-fem år siden. Og det var da den døde at jeg fant min store kjærlighet - når det gjelder medieavspillere, altså. Jeg er kanskje en anelse datafrik, men ikke datafil!

Her kunne jeg selvsagt satt opp en liste over de forskjellige programmene, med fordeler og ulemper, men ærlig talt - det er bortkastet tid. Valget mitt er klart. For på den tiden snublet jeg nemlig over et lite program som het J.River Media Jukebox. Da var det kommet til versjon 7.2, hvis jeg ikke husker feil. Jeg installerte det, klødde meg i hodet, og tenkte at det var ikke så verst, selv om det ikke dekket alle behovene med tagging og så videre. Likevel holdt jeg meg til det. Etter hvert kom versjon 8, som var enda bedre.

Så skiftet det navn til Media Center i og med versjon 9, og det begynte å få flere og flere interessante tilleggsfunksjoner. Det jeg hele tiden hadde likte best med programmet, var at det bygde på et forholdsvis avansert, og etter hvert meget avansert, biblioteksystem. Det holder orden på mediefilene, man kan legge til informasjon om sporene som det ikke er plass til i en tag og man kan ha flere biblioteker til ulikt bruk, for eksempel ett for barna, ett for en selv og så videre. Dette biblioteket kan man også ta sikkerhetskopi av, så disse opplysningene ikke forsvinner.

Med MC 9 var det noe bedre å kjøre vanlig tagging av filene, men det var ikke like bra på det som jeg ønsket. Jeg brukte et eget program til taggingen fordi det var krøkkete å tagge mange filer på én gang med Media Center, og det var heller ikke så lett å rydde opp i taggene. Blant annet manglet det en funksjon for å rette opp store/små bokstaver. Jeg bruker noe som kalles "title case" på engelske spor, noe som vil si at de fleste ord er med stor forbokstav, mens enkelte småord, som "the", "a", "an", "of" og så videre har liten bokstav. Som "Breakfast in America". Norske spor har jeg med stor forbokstav på første ord, og ellers bare stor bokstav på egennavn. "Kjekt å ha", for eksempel. Likevel, jeg likte programmet mer og mer.

Plutselig, nesten uten forvarsel, slo bomben ned under utviklingen av versjon 9.1, tror jeg. Det kan også ha sent i versjon 9.0, men uansett: Multisoneavspilling dukket opp! På den tiden kjørte jeg allerede tre Girder-styrte soner i huset, med Media Center til hovedsonen på det ene lydkortet, som gikk til anlegget i stua, og to installasjoner av Winamp i hver sin katalog som fôret to andre lydkort med lyden til badet og soverommet. Dette oppsettet hadde et stort og uhyre irriterende problem: Omtrent hver gang jeg måtte starte maskinen om igjen, som i gjennomsnitt var tre-fire ganger i uken - husk at jeg begynte med dette medieoppsettet før Windows XP - stilte ofte de to elendige Winampene seg om til å bruke standardlydkortet, istedenfor det lydkortet jeg hadde tildelt dem. Irriterende!

Og så plutselig var multisone der i ett program. Jeg husker det meget godt. Jeg satt nede på kontoret i kjelleren, hvor jeg nå sitter og skriver dette, og jeg fant opplysningene i betaomtalen i det såkalte Interact-forumet. For under utviklingen av en ny MC-versjon kommer det stadig betaer, og alle blir sluppet fritt i forumet. Grei måte å betateste på, og det gir også gode muligheter til å komme med innspill og forslag til endringer og nye funksjoner. Men det kan nok være en idé å gjøre som jeg alltid gjør, og teste alle nye betaer på en maskin som ikke er en del av husets lydanlegg først. Jeg bruker kontormaskinen min, for der er jeg ikke så avhengig av medieavspillingen. En HTPC eller musikkserver er så avgjort ikke det beste å eksperimentere på!

Jeg installerte og satte opp den nye betaen, og så løp jeg opp for å høre på AC/DC på badet, Iron Maiden på soverommet og Garth Brooks i stua, hvis jeg ikke husker feil. Jeg var helt himmelfallen. Jeg tror jeg må ha løpt fram og tilbake mellom rommene i en halvtime, skiftet musikk og lekt meg. Endelig var det kommet, det jeg ikke trodde var mulig en gang: Multisone med ett program, og uten problemene Winamp stadig ga meg! Jeg kastet meg over dette, og ble øyeblikkelig mange ganger så aktiv på forumet. Dette ga meg etter hvert tilnavnet "Multisone-Tsaren" av sjefen der borte, og det tok jeg som en stor ære. Men på tross av all moroa var ikke MC blitt en fullverdig sveitsisk lommekniv ennå, for det var enkelte ting jeg fortsatt brukte hjelpeprogrammer til. Så det var vel en god, vanlig lommekniv med fire-fem blad, men ikke noe mer.

Media Center 10 ble mer av en videreutvikling enn en revolusjon for min del, og det samme gjaldt 11. Men etter hvert kom det flere og flere blader på kniven. Et stykke uti betaperioden til 11 var stabiliteten kommet så langt at jeg kunne gå helt over fra MC 10 til MC 11 på alle maskiner, og først da så jeg alle forandringene. På kontormaskinen hadde jeg stort sett bare bladd i biblioteket og spilt av musikk. Da MC11 kom over på HTPC-en, kunne jeg se en god del forbedringer. Derfor kunne jeg dumpe nesten alle hjelpeprogrammer, og den sveitsiske lommekniven var etter min mening fullført, iallfall med alle standardblader. Motorsagen kommer vel etter hvert Det gamle taggeprogrammet var en særlig stor glede å bli kvitt siden MC hadde fått bedre funksjonalitet og styring på det området. Jeg bruker et par hjelpeprogrammer fremdeles, men de er til helt spesielle ting.

Nylig ble versjon 11 omsider fullført, mens betasyklusen på 11.1 har begynt. Og jeg syns MC har funnet formen beundringsverdig godt, for programmet kan altså spille musikk i omtrent alle formater som fins. Den som er virkelig hi-fi-frik, syns kanskje det er hyggelig å vite at de fleste, om ikke alle, såkalte "lossless" format, altså en komprimering som ikke fjerner noe informasjon og derfor gir samme lyd som CD-en, støttes. Matt Ashland, som jobber for J.River, er mannen bak det såkalte APE-formatet, og det er lossless, i likhet med OGG og WMA Lossless. Og her er biblioteket en stor hjelp, for ikke alle disse filtypene har særlig godt utbygde muligheter for tagging, men biblioteket kan holde all slags informasjon.

Noe annet en del audiofile sverger til, er avspilling med såkalt ASIO, som visst nok gir mer presis og riktig lyd. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd det. I tillegg kommer kan programmet holde orden på og vise digitalbilder, organisere og vise omtrent alle slags videofiler og ikke minst være avspillingsprogram for mange TV-kort, også flere av de populære WinTV- og WinPVR-kortene. Men likevel er nok den største fordel det avanserte og lynraske biblioteksystemet. Jeg holder uten problemer orden på rundt 60 000 spor på over 4000 album. Som gammel diskjockey har jeg ganske mye musikk.

Dette er den niende delen av serien, og den som ikke har lært å installere et program ennå, har nok ikke fulgt godt nok med. I skammekroken med dere! For dere andre: Begynn med å ta en full sikkerhetskopi av maskinen i tilfelle noe skulle gå galt. Last så ned Media Center 11, og begynn installasjonen. Velg å kjøre en tilpasset installasjon, altså "Custom".

Etter et par andre operasjoner vil MC begynne å laste ned de nyeste WMA- og WMV-kodekene. Om dere vil ha det på systemet eller ikke, er opp til dere. Jeg har valgt å la være av rene paranoide årsaker. Hvis dere har gjort som jeg har anbefalt tidligere og slått av systemgjenoppretting, vil det komme en forespørsel om dere vil installere disse kodekene, og det er her jeg velger å svare nei. Hvis PC-en derimot ikke er koblet til Internett, vil man istedenfor blir spurt om man vil fortsette installasjonen selv om man ikke får lastet ned Windows Media-komponentene. Svarer man ja, fortsetter installasjonen. Det neste er valg av "skin", altså programmets utseende. Det er helt opp til den enkelte hva han eller hun foretrekker, og det er også flere skins å laste ned på hjemmesiden til J.River (gjerne direkte via MC), så her er det bare å velg og vrake.

Det eneste stedet det egentlig er nødvendig å gjøre noe under installasjonen, hvis dere ikke har noe dere vil endre ut fra egne preferanser, er under "File Associations", altså hvilke filtyper programmet skal ta styringen over. Med tre unntak er standardoppsettet i orden. De tre unntakene som er valgt som standard, men som bør overlates til ZoomPlayer, er AVI Video, MPEG Video og Windows Media Video. Og når programmet vil lage snarveier, kan det jo være greit å fjerne "Creat a desktop shortcut" for å beholde det ryddige skrivebordet en HTPC bør ha. Til slutt får man beskjed om at prøveperioden på 30 dager begynner, og den kan man lukke med det vanlige lukkekrysset i øvre høyre hjørne, gjerne etter å ha merket av for "Don't show again". Eller så kan man betale de få kronene programmet koster med en gang. Det er så avgjort verd prisen!

For en som har valgt Aruba-skinnet, vil første skjermbilde se omtrent sånn ut:

Det dukker altså opp en forespørsel om å søke etter mediefiler, og den som måtte ønske det, kan jo bare gjøre det. Men jeg syns det er en fordel å sette opp alt annet først. Her kan jeg forresten bemerke at med et program som MC har det ikke noe å si hvor mediefilene befinner seg, og om de er sortert i et pent system. Oversikten har man i selve biblioteket i MC.

Jeg har mine MP3-er sortert slik:

Sjanger\Artist - Album\Låtnummer - Tittel

Andre vil legge til enda et nivå med A-C, D-F og så videre, eventuelt:

Artist\Album\Låtnummer - Tittel

Men det er, som så ofte før, snakk om personlige preferanser. Uansett er det ganske lett å flytte filene og foreta rene sjakkrokadene etter at filene er lagt inn i MCs mediebibliotek.

Så til grunninnstillingene, som finnes i menyen under "Tools", "Options", eller eventuelt ved trykke kontroll+o (som i de aller fleste andre programmer åpner filer, men ikke her, antakeligvis for å understreke at dette er et bibliotekbasert program). Jeg har valgt å sette opp de ulike innstilingene som følger:

Devices
Her er det greit å la programmet lete etter informasjon om platen på Internett når man skal rippe en CD, selv om dette er en av MCs svake sider. For de har sin egen database istedenfor å bruke en av de etablerte og atskillig større. Ellers er det greit nok, de to nederste innstillingene er basert på at dette er en PC som ikke vil spille CD-er, bare rippe dem til harddisken, og at det er ZoomPlayer som skal ta seg av DVD-avspillingen.

Advanced ripping options
Dette kommer man til ved å klikke på den nederste grønne pilen i det overstående skjermbildet. Her gjelder det hvordan man skal rippe CD-er, og jeg liker å kjøre med Secure fordi det er mindre sjanse for at riper i platen skal føre til dårlige musikkfiler. Her har jeg også satt det opp slik at man får muligheten til å legge inn CD-informasjonen manuelt hvis den ikke blir funnet i databasen.

Man kan også velge å rippe hele CD-en til én fil og ha noe som kalles en "cue-fil", der informasjonen om de ulike sporene blir oppbevart. Dette er spesielt hendig hvis man ripper til MP3 og har en plate der flere spor henger sammen, som en konsertplate. For det er ikke mulig å unngå fullt ut at det blir en hørbar overgang i slike spor som egentlig skal være sømløse. Dette er noe som ligger i MP3-filenes system.

Encoding
Dette handler om formatet man vil ha disse rippede CD-ene over i. Jeg foretrekker høykvalitets MP3, mens standarden i MC er Windows Media. Idet man velger MP3, vil det dukke opp et varselsvindu, for den koderen blir ikke installert automatisk (i motsetning til dekoderen).

Hvis man velger "Yes", får man et beskjed om å bekrefte at MC skal installere en komponent, og svaret er selvsagt "Yes" igjen. Det tar ikke lange tiden å laste ned, og man får en bekreftelse på at det hele var vellykket. Det vil dukke opp et nytt vindu, nå med innstillingene for MP3-kodingen. Jeg velger "Extreme", som gir god lydkvalitet, iallfall for meg. En ekte hi-fi-frik vil som sagt ikke bruke MP3 i det hele tatt, men APE eller OGG.

File Location
Her velger man både hvor eventuelle coverbilder skal være, for plater rippet gjennom MC og for andre, og hvor musikkfilene skal havne. Jeg har en egen katalog for coverne, altså "In specific folder". Jeg har dessuten en egen katalog der rippede plater havner til å begynne med, før jeg sorterer dem etter sjanger.

Det viktigste å passe på er at man har nok plass på den stasjonen dette sendes til, og at man har med både låtnummer, artistnavn og melodinavn i musikkfilens navn. Dette fordi det ellers kan bli litt kaos når man ripper samleplater.

General
De to øverste er rent kosmetiske. Så velger jeg ikke å importere alle spor automatisk til biblioteket, siden jeg av og til åpner filer som ligger på andre maskiner, og som jeg ikke vil ha inn i biblioteket. Media Scheduler brukes hvis man vil sette PC-en til å spille inn fra TV, radio eller lignende, og til et par andre mer avanserte ting. Jeg bruker den ikke. Men det er greit å oppdatere tags når filinformasjonen forandrer seg. Hvis man lager MP3-CD-er til bilen, eller overfører filer til en bærbar MP3-spiller, er det jo greit å se riktig informasjon i displayet.

Når det gjelder Behavior, syns jeg det er mer logisk å la et dobbeltklikk legge låten til i avspillingslisten ("Playing now"), enn å erstatte den listen som allerede ligger der. "Jump on play" avgjør om MC skal gå til fullskjerm ved avspilling, og det er unødvendig her. Iallfall hvis man som jeg satser på å kjøre dette oppsettet som et system som ikke er avhengig av dataskjerm til musikkavspillingen. Og når man klikker på (eller bruker en fjernkontroll) på "Play", syns jeg så avgjort at det er den aktuelle avspillingslisten som skal spilles.

"Previous", altså "forrige spor" kan her settes til å fungere som på en CD-spiller, så første trykk går tilbake til begynnelsen av en låt som eventuelt spilles. Selv liker jeg å hoppe direkte til forrige spor. Resten av listen er også personlige preferanser. Mine valg funker for meg, men det har lite å si for grunnfunksjonen hva man gjør. Eksperimentering er alltid fint!

Playback
Her settes avspillingsalternativene opp for den første sonen. Jeg har best resultater med "Direct Sound" som "Output mode", så velg gjerne den. Jeg liker å unngå pauser mellom låtene, som på en vanlig CD, hvis det er låter som går over i hverandre. Derfor har jeg valgt "Gapless". Klikk så på "Output mode settings":

Det kommer et lite vindu, og det vil være "Primary Sound Driver" som står oppført som lydkort, men det funker ikke i et multisonesystem der eventuelle USB-lydkort kan kobles til og fra. Uansett vil det være best å ha et fast lydkort knyttet til en sone, så velg fast kort. Her har jeg valgt det interne C-Media-kortet som er på Asus-hovedkortet.

Etter at det er lukket, vil "DSP & output format " være neste stopp. Her er det mye morsomt å leke med, og jeg har satt opp en liten grunninnstilling for equalizeren og lagt til litt ekstra bass. Men finjusteringen må selvsagt vente til man hører på noe.

Lenger nede i hovedvinduet for avspillingsinnstillinger står "Image playback settings ". Her er det preferanser som går på hvor ofte bildene skal skifte når man viser dem som lysbilder, hva slags overganger det skal være - og dem er det mange av - og om det skal være noen effekter.

Det man er nesten nødt til å gjøre, er å stille "Scale larger images to fit display", oppe til venstre. Ellers vil man på bilder fra et digitalkamera med mange megapiksler bare se litt av bildet. "Caption" er hva det skal stå som tekst til bildet når det vises. Jeg må innrømme at jeg ikke bruker det som er vist på skjermbildet under, jeg har slettet alt sammen, så jeg slipper å ha noen bildetekst.

Startup
De skarpeste hjernene der ute har nok oppfattet at jeg hopper over "Remote Control", og det er fordi jeg ikke syns den er verd så mye uten Girder. Det er bare snakk om ren navigasjon, og det gjør man like godt på et tastatur. En fjernkontroll kan brukes så mye mer nyttig, men mer om det i en senere artikkel. Mye senere, faktisk, for Girder 4 er i øyeblikket inne i en beta-periode og langt fra stabilt nok for nybegynnere. Så den artikkelen skriver jeg ikke før det kommer en endelig versjon.

Iallfall, under oppstartsinnstillingene er det like greit å sette "Location" til "Playing now", altså avspillingslisten. Eller "Media library". "Start" er J.Rivers hjemmeside, og jeg liker ikke at mine PC-er går ubedt på nett, så den velger jeg aldri. "Standard view" er den vanlige visningsmodusen, og i tillegg fins det flere andre varianter, men mer om det senere.

Så kommer to ubetydelige, før "Check for updates". Siden MC 11 er ferdig utviklet, er det jo ingen vits i å ha dette avkrysset. Om man vil at programmet skal begynne å spille straks det åpnes, er helt opp til en selv. Remote Server er derimot så kjekk at den bør velges: Da kan man med en hvilken som helst PC eller lomme-PC, Palm, smarttelefon med trådløst nettverkskort og hva som helst annet som kan kjøre en nettleser på hjemmenettverket, velge musikk og mye annet. Jeg kjører den på port 80, og da er det bare å åpne en nettleser og skrive http://HTPC:80 for å komme til styringen. Det er ganske imponerende og en god begynnelse, men tro meg, NetRemote, som blir hovedfokus for neste artikkel, er i en helt annen klasse. De to nederste, oppstartsvolum, får man bare prøve seg fram på.

Theater View
Jeg nevnte jo at det er flere visningsalternativer, og dette er et av de morsomste. For det går rett og slett ut på at man ser det hele omtrent som en jukebox, der man beveger seg fram og tilbake med piltaster eller mus for å velge musikk og mye annet. Her er iallfall det jeg har valgt å sette det opp med:

Tree & View
Siste innstilling handler om hvordan hovedvinduet skal se ut i vanlig visningsmodus. Jeg liker det som det står her:

Ved å klikke på "Advanced" kan man også sette opp et par ting. Har man musikkfilene på en nettverksdisk, vil det øke hastigheten når man blar i biblioteket å krysse vekk den midterste av de tre. Men den nyttigste her er den nederste. Som standard husker MC bare den siste høyreklikkfunksjonen man har brukt (disse brukes blant annet under tagging og annen behandling av filene). Endrer man det til det maksimale, som er åtte, slipper man en del roting i menyer.

Og dermed er første del av grunnoppsettet gjort, så man kan klikke på "OK". Da vil det antakeligvis dukke opp en advarsel fra Windows-brannmuren på grunn av den nevnte Remote Server, så det er bare å godkjenne denne. Her er et lite bilde av hvordan det kan se ut under avspilling, når man har fått tak i coveret til platen:

Finjustering av visningen
Men det forrige bildet inneholder en del unødvendig informasjon, og det er ikke helt etter min smak. Høyreklikker man på en av låtene, får man frem en meny:

Her er valget "Customize Current View", som gir dette skjermbildet:

Jeg har her sortert og justert det etter min smak, blant annet ved å fjerne "Ratings", som er et antall stjerner man kan gi musikken sin. Jeg har da bedre ting å gjøre enn å lure på om "Vestland Vestland" med Sidserk Kyrkjebrøl skal ha 0 eller 1 stjerne! Iallfall, neste skritt blir noe sånt:

Import
Da burde alt være klart til å importere nye spor. "File", "Library", "Import Media". Bildet er slik:

Men å søke på hele PC-en blir for dumt. Da tar den jo med lydfiler under Windows og alt annet rot, så her er det nok bedre med et kirurgisk angrep enn teppebombing. Merk "Entire Computer" og klikk på "Remove Folder". Et klikk på "Add Folder" får fram en meny, ser de øverste alternativet er "Browse", altså å bla igjennom. Der kan man finne fram til den stasjonen eller katalogen som skal gjennomsøkes. Jeg har lagt til katalogen "E:\Album". Så har jeg valgt bare å søke etter MP3-filer ved først å klikke på den tomme firkanten ved siden av firkanten med den røde haken og deretter bla meg ned til "MPEG Audio" og i tillegg satt opp en del ting under "Advanced".

Selve søket viser bare en liten boks i nederste venstre hjørne av MC:

Det tar en stund å søke, og det skyldes at MC henter inn mange flere opplysninger enn bare tittelen. Her er resultatet av en liten prøveimport fra en eneste katalog:

Mediebiblioteket
Og når det er importert en del, kan biblioteket se slik ut:

Dette er med vanlig visning, og jeg har her gjort som i avspillingslisten og justert oppsettet etter mitt eget ønske. Første skritt er da å høyreklikke på "Media Library" i listen på venstre side og velge "Edit view scheme". Det går på oppsettet for den øverste rekken til høyre, som er det man bruker for å bla gjennom biblioteket, og jeg har valgt å sette den slik:

Så blir det å høyreklikke et eller annet sted i høyre del av vinduet og velge "Customize Current View". Her velger jeg hvilke felter som skal vises, og også hvordan de skal sorteres.

Ellers bør egentlig det meste her være enten selvforklarende eller forståelig med litt prøving og feiling. Som nevnt før, har jeg ikke tenkt å lage en full bruksanvisning for MC, noe som ville tatt en evighet, og det er heller ikke nødvendig for å bruke de grunnleggende funksjonene. Noe arbeid får dere pinadø gjøre selv!

Dessuten er det et brukerstøtteforum her, hvor man kan få god hjelp med det aller meste. Men jeg vil iallfall vise de andre visningsmodusene, først "Library Browser", der man blar seg gjennom biblioteket med en litt mer grafisk metode:

Og "Theater Mode", med sine underskjermer, som virkelig fungerer bra på en TV-skjerm eller projektor:

Og til slutt Mini View, med et skin som heter "Blade", og som kan lastes ned ved hjelp av "Tools", "Skins", "Skin Manager", "Download More Skins". Det er meget lite og elegant, og man kan fremdeles komme til hele biblioteket ved å høyreklikke.

I tillegg er det også såkalte visualisations, altså mønstre som følger musikken. En oppskrift på en interessant kveld er Pink Floyds "The Wall", et eller annet å drikke (eller kanskje ) og en av 3D-visualiseringene. Jeg liker "Tunnel" spesielt godt!

Overgangen fra én sone til multisone
Og nå blir det virkelig spennende! For som nevnt kan man legge til flere soner i MC. Om man har flere PCI-plasser og setter lydkort i dem, eller man bruker USB- eller Firewire-lydkort, har ikke så mye å si. MC er stort sett altetende. For å legge til flere soner, høyreklikker man på DSP-ikonet (som ser ut som en del av en equalizer) og "Zone Manager".

""

Det dukker opp et lite vindu. "No he me joksa litt", så jeg har allerede klikket på "Add" før dette skjermbildet ble tatt. Det vil dukke opp som "Zone 2", og man skriver det navnet man vil gi sonen i det hvite feltet ved siden av "Name" (var ikke det en overraskelse?). Dermed ser det sånn ut:

Neste skritt er å klikke på "Configure", og der får man den samme dialogboksen som er vist tidligere, under grunnoppsettet. Her har jeg satt inn et gammelt SB Live!-kort i HTPC-en, og det er bare å velge det kortet og sette opp det andre som skal settes opp på samme måte som i grunnoppsettet for den første sonen.

Det fins en innstilling for kanaler under valg av lydkortet, men på alle lydkort jeg har prøvd, blir det uansett lyd ut av samme utgang, så det er ikke noe å bry seg om. Jeg lurer på om det ikke er beregnet på enkelte audiofile lydkort i høyere prisklasse.

Og dermed skulle alt være lagt til rette for å digge heavy metal og drikke øl i stua, og la fruen høre på Celine Dion mens hun lager pizza på kjøkkenet! Eller se film på ZoomPlayer i stua, for det fungerer også utmerket. Hvis likestillingsombudet leste den der, blir nok hele artikkelen sensurert bort fra Hardware.no... og hvis fru Mastiff noen gang leser den, er det nok diverse annet som vil bli sensurert bort på en ganske håndfast måte!

Grunnleggende tagging
Dette er noe enhver moderne mann eller kvinne bør kunne. Man begynner med en ren vegg eller T-banevogn og en sprayboks, og så Nei, vent! Beklager. Feil type tagging. Nytt forsøk: Dette er en viktig del av å holde system på musikken. Enkelte opplysninger bør være til stede for å beholde oversikten. Blant annet sjanger, eller genre, som det heter på pent vestkantspråg.

Og det er faktisk veldig enkelt i MC. Man begynner med å merke et eller flere spor i den nederste høyre delen av vinduet, altså oversikten over spor. Så klikker man på "File Properties" i "Action Window", som ligger helt nede til venstre. Og dermed kan man få opp noe som ser omtrent sånn ut:

Vil man endre noe, er det bare å klikke i det aktuelle feltet og skrive det inn. Hvis feltet ikke kan endres, som for eksempel lengden på sporet, vil det ha en annen farge som markerer dette. Og hvis man velger flere spor av gangen, vil man bare se vanlig informasjon i de feltene som er felles.

I feltene som er forskjellige fra låt til låt, vil det stå "Varies". Så skriver man inn noe der, vil det bli endret på alle sporene. Det er nyttig for å skrive inn navnet på CD-en, artisten, sjangeren og så videre. Det der også listeboks på noen av feltene, og i tillegg kan det være autofullføring på felter uten altfor mye ulik informasjon på de ulike CD-ene, som sjanger.

Hvis man høyreklikker på et spor, får man fram en rekke mer avanserte verktøy, og her vil de åtte man bruke sist, vise seg øverst i menyen. Derfor liker jeg å ha den satt til fullt.

Et lite hjelpemiddel for bedre lyd
Det er bare å innrømme det - det er ikke alle MP3-spor som låter like bra. Men det fins plaster på såret! En gang i tiden brukte jeg noe som het DFX, men det er ubrukelig på multisonelyd, så det forsvant ut igjen. Bassdelene og de andre effektene fra den kan man like godt kjøre fra DSP-delen av MC.

Men jeg har funnet en uhyre hendig DirectX-plug-in som heter "RGC High Frequency Stimulator". Last den ned, og installer den. Men det må gjøres mer for å få den til å fungere under MC - en vertsplug-in for DirectX er nødvendig. Klikk på "Tools", "Plug-in Manager". Det gir dette vinduet:

Her klikker man på "Download Plug-ins", noe som åpner et Internet Explorer-vindu. PC-en må naturlig nok være tilkoblet Internett for at det skal fungere I en menyliste til venstre står det flere alternativer, så klikk på "DSP Plug-ins". Da vil "DirectX Host" være øverst på listen, så bare klikk på "Download", svar "Yes" i bekreftelsen og kjør i vei.

Når installasjonen er ferdig, må hele MC startes på nytt. Og så er det DSP-ikonet som gjelder (se over - det som ligner på litt av en equalizer). Og det vil ha dukket opp en ny funksjon, DirectX Host:

Merk den altså av som aktiv, og klikk på plusstegnet i vinduet til høyre. Da kommer denne opp:

Klikk først på "rgcAudio High Frequency Stimulator" og så på "Add". Deretter må denne merkes som aktiv, og man må velge en innstilling. Jeg syns "Gimme that MP3" fungerer utmerket, så her er den valgt. Men man kan eksperimentere igjen.

Og dermed er det klarere lyd i alt av MP3. Effekten er ikke brutal, men klart hørbar. Jeg liker den!

En billig måte for å få mange lydkort
Det er ikke alltid like greit å få plass eller råd til nok lydkort til alle sonene man har lyst til å drive. Da fins det et kjekt hjelpemiddel som heter SoundBlaster, enten Live! eller Audigy. Disse lydkortene kan man få billig på nettauksjoner, og mange har dem liggende.

I utgangspunktet fungerer disse bare til å gi én sone, men så er det et lite prosjekt som kalles kX Project, som egentlig er beregnet på musikere. Det definerer nemlig hvert utgangspar, altså fronthøyttalere, bakhøyttalere og subwoofer/senterhøyttaler, som separate lydkort.

Hvert utgangspar betyr i dette tilfellet selvsagt også hver tilkobling på lydkortet. Kjekt og greit! Bare husk å ta en full sikkerhetskopi igjen før dette gjøres. Disse driverne har aldri skapt de store problemene for meg, men drivere er drivere... De samme driverne vil helst overta for originaldriverne på alt av Live- og Audigy-kort som står i maskinen. Under installasjonen holder det å velge de to øverste punktene:

Installer så filene, og gå videre til installasjon av selve driverne, som gjøres fra kX-prosjektets eget installasjonsprogram.

Det kommer en liten oppsettsmelding fra programmet, som til og med er på norsk! Les igjennom den, og fortsett. Svar "Ja" på spørsmålene etter hvert som de kommer. Og blås i den tradisjonelle advarselen til Windows. At en driver ikke har "bestått Windows Logo-testingen" betyr bare at utvikleren ikke har sett noe poeng i å betale Microsoft for å sette stempelet sitt på den.

Man blir spurt om en VST plug-ins-mappe, men dette har med musikerbruken av disse driverne å gjøre. Bare klikk "Avbryt" på den. Etter en omstart vil det dukke opp et nytt ikon i systemfeltet. Det er skapt for høyreklikking:

Velg "kX DSP". Høyreklikk deretter på den blå boksen som heter "Surrounder".

Klikk på "Tweak", og få fram et nytt vindu, som skal settes opp som dette:

Og dermed skulle alt være gjort. Under "kX DSP" er det også noe som heter "Timbre", og hvis man høyreklikker på den og velger "Tweak" igjen, har den bass- og diskant-justering. Man kan også legge til flere ting i dette vinduet, blant annet en equalizer. Men det er igjen overlatt til eksperimenteringen.

Hvis det er installert flere 5.1- eller Audigy-kort, må disse innstilles på samme måte. Dette velges ved å høyreklikke ikonet i systemfeltet og gå via "Enhet". Dette er alt som det er nødvendig å gjøre noe med, men ved å klikke på "kX Mikser" kan man endre volum og mye annet innstillinger. De fleste av disse kan også stort sett endres fra den vanlige Windows-mikseren. Men enkelte ting, blannet om bakhøyttalerne og fronthøyttalerne skal bytte plass, er det bare her man kan ta. Men det har jo lite å si hvis de skal drive hver sin sone. Og husk at digital lydutgang ikke fungerer med denne delingen, det blir 0/1, altså en blanding av de andre tre.

Når man så åpner MC igjen og går til "Playback Options" og "Direct Sound Settings", vil man ha flere lydkort å velge mellom. 0/1 er som nevnt alle utgangene samtidig, mens de tre nedenfor er hver sin utgangsplugg. Så setter man MC til 0/1, kan man ha en "hovedsone" som sender ut på alle tre. Fint for å synkronisere musikken når man har fest!

Og det var stort sett alt for nå. Neste gang handler det altså om NetRemote, som er den klart beste måten for å styre denne musikken hvis man ikke vil ha skjermen på hele tiden. For ikke å snakke om at det kan styres fra hele huset, hvis man har det rette utstyret!

I tillegg skal jeg innom TV-kort, og det er full støtte for en god del kort i Media Center, så man trenger ikke bruke noe ekstraprogram til det heller.

Men helt til slutt har jeg en liten bønn: Vær så snill, ikke send flere private meldinger her eller på andre forumer med spørsmål som angår artikkelserien. Undertegnede har dessverre ikke tid til å hjelpe hver enkelt, og heretter kommer jeg til å slette dem uten svar. Er jeg ikke knallhard og beintøff? Jeg vil prøve å rekke innom diskusjonstråden til artikkelen, men det også alt jeg kan love.

Uansett, vel møtt neste gang!

Les også

HTPC trinn for trinn - del 8

29. mai 2005

HTPC trinn for trinn - del 7

12. mai 2005

HTPC trinn for trinn - del 6

24. april 2005