GuideDatabaseskolen – Del 1

Uten denne teknologien kunne ingen nettsider vært som de er i dag

Vi viser deg hvordan du lager din egen MySQL-database.

Introduksjon og oppsett

De fleste store nettsider har en database i bakgrunnen, også Hardware.no. Hos Hardware bruker vi flere store relasjonsdatabaser for å lagre både artiklene vi skriver, og alle forumpostene som flere av dere skriver.

Vi bruker blant annet informasjon fra databasen for å la deg logge inn på Hardware ekstra, og selge datakomponenter på bruktmarkedet vårt. Det er også databasen som ligger i bunn og lar oss vise e-posten du er logget inn med øverst til høyre på siden.

Hardware.no som en statisk side i 1998.

Uten en database i bunn, måtte vi manuelt flyttet saker opp og ned på forsiden vår, og artikkel-søk og tidsinnstilt publisering kunne man bare glemt. Uten databaser i bunn blir siden statisk, og kunne fortsatt sett ut som på bildet til høyre.

Er du nysgjerrig på hvordan serverne, hvor også databasene våre ligger, ser ut? Her tar vi deg med på en rundtur i serverparken vår.

Hva er databaser?

Databaser har du sikkert hørt snakk om utallige ganger tidligere. Utsagn som «La meg sjekke i databasen», eller «Jeg finner deg ikke i databasen vår» er vanlige. Databaser brukes tilsynelatende over alt, men hva er det egentlig?

En database kan holde rede på store mengder data på en sikker måte, og har mekanismer som gjør det enkelt å finne igjen spesifikke data i løpet av millisekunder. En database må også ha muligheten til å la andre programmer benytte dataen som er lagret i den. I vårt tilfelle skal vi i første omgang jobbe direkte mot databasen via et såkalt SQL-prompt, men i en senere del skal en av databasene våre legges ut på Internett ved hjelp av PHP.

Relasjonsdatabaser er den desidert vanligste databaseformen, og den vi skal lære å benytte i denne guiden.

I en database av denne typen kan du definere relasjoner mellom ulike typer data, og sette sammen disse på alle mulige måter slik at du kan gjenfinne, eller til og med lage helt nye data, ut i fra informasjonen som ligger lagret her.

I relasjonsdatabaser blir data lagret i tabeller ved hjelp av spørrespråket SQL som brukes for å kommunisere med databasen. I en tabell finner du en gitt type data, og tabellen er igjen oppdelt i kolonner og rader.

En kolonne kan best beskrives som en overskrift i en tabell, og når du oppretter tabellen angir du hvor mange kolonner den har, og hva som kan lagres i hver enkelt kolonne. Selve dataene i hver tabell er lagret i radene. Som en hovedregel inneholder en rad en dataverdi for hver kolonne i tabellen.

En database består av kolonner og rader, akkurat som Excel.

MySQL er det mest populære relasjonsdatabasesystemet som også er gratis. Det baserer seg på en dialekt av SQL, eller Structured Query Language, som uttales «SQL» eller «sequel». Dette språket har vært i bruk i de aller fleste databasesystemer siden slutten av 80-tallet. Det betyr at det aller meste av det du lærer deg om MySQL også er overførbart til andre databasesystemer senere, med små endringer.

I denne guiden skal vi bruke spørrespråket SQL for å lage en database som vi senere skal legge opp på Internett. Første del tar for seg hvordan vi installere og sette opp databasen vår, samt hvordan vi lagrer informasjon inn i denne.

En database er i dag ganske lett å sette opp, men vi tar likevel en full gjennomgang for å sikre at alt går silkemykt for seg.

Installasjon

Velg hvilke komponenter du vil installere.

Vi trenger bare én nedlasting for å komme i gang med å lage sin egen database. Programpakken XAMPP kan lastes ned fra apachefriends.com, og inneholder MySQL i tillegg til Apache web-server, som vi trenger for å legge databasen vår ut på nett.

Fjern avhukingen for å installere BitNami, denne trenger vi ikke.

Velg installeringsversjonen og kjør denne. Prosessen er veldig enkel, og du kan trykke deg igjennom den helt til du treffer på skjermbildet til høyre. Her kan du velge å installere kun de komponentene vi faktisk har bruk for, som er Apache, MySQL, PHP og phpMyAdmin.

Deretter går du videre og fjerner avhukingen for «BitNami»

Du kan sette passord via nettleseren.

Når alt er installert, kjører du XAMPP-programvaren og starter Apache og MySQL-modulene. Om Apache ikke vil starte, kan dette skyldes at porten den opererer på er opptatt. Som regel skyldes dette at andre programmer som lynmeldingsklienten Skype eller Microsofts IIS-server kjører. Avslutt Skype, eller endre port på Apache om IIS er installert, for å få liv i modulen.

Når modulene lyser grønt er de klare til bruk, men før vi skrider til verks skal vi passordbeskytte databasen vår slik at ikke hvem som helst kan herje rundt i den.

Ved å gå inn på sikkerhetsinnstillingene under localhost får du mulighet til å velge et passord for root-brukeren, som er den du skal logge på databasen med. Root-brukeren har alle privilegier, og kan både opprette, endre og slette databaser. Restart både Apache og MySQL-modulene når passord er satt.

Dette SQL-promptet møter deg når du kjører kommandoen i kjør-boksen.

Da har tiden endelig kommet for å logge inn på databasen, med din nye sikre root-bruker.

Ved å trykke «Windows»-tast + «R» spretter kjør-boksen opp. Lim inn følgende filbane i denne for å starte grensesnittet mot databasen:

c:\xampp\mysql\bin\mysql.exe -p -u root

Skriv inn passordet du nettopp satte, og bekreft med enter-tasten.

Dette er SQL-prompten, og som du sikkert skjønner er det kun kommandoer som gjelder her inne. Den første kommandoen vi skal skrive er «show databases;», som viser alle databaser som ligger lagret på datamaskinen din. Legg merke til at alle kommandoene i SQL-promptet avsluttes med «;».

Som du ser ligger det allerede noen databaser inne, men disse trenger vi ikke bry oss om. På neste side forklarer vi det du trenger å vite for å opprette din første databasetabell >>