Tek.no

Guide

Slik får du brukt Windows-programmer i Linux

Et enkelt grep gir deg i både pose og sekk.

De aller fleste IT-interesserte vil på et tidspunkt høre ordet Linux, eller kanskje Ubuntu, noe som etter en intensiv Google-runde raskt kan gi en snikende følelse av at dette er noe du i det minste burde prøve ut selv.

Det er heldigvis kjempelett, og gjort på bare en time, å installere en nesten hvilken som helst versjon av operativsystemet Linux. Likevel er det ikke sikkert at du ble helt overbevist av det kostnadsfrie operativsystemet, for hvordan står det egentlig til med Windows-kompatibiliteten, og kan du fortsette å bruke programmene du kjenner fra Windows-leiren om du skifter beite?

Den nevnte kompatibiliteten er blitt vesentlig bedre med årene. OpenOffice åpner Word-filer og omvendt lett som bare det, og det finnes alternativer også for den kreative sjelen med programmer som bilderedigeringsverktøyet Gimp og videoredigeringsverktøyet Lightworks. Når det kommer til de store og mest kjente dataprogrammene må vi likevel innse at Linux-alternativene ikke alltid klarer å gjøre en like tilfredsstillende jobb som Windows-variantene vi er vant med. Adobes Photoshop og Premiere, samt Microsofts Outlook og Excel, kan være tett integrert med andre løsninger hjemme eller i bedriften din, og disse fungerer i utgangspunktet ikke på Linux.

Nå er det ingen vits å gi opp av den grunn, for selv om noen kanskje mener at vi her kommer til å ta en snarvei om problemet, finnes det en løsning for deg som vil prøve Linux, men samtidig beholde de kjente programmene. Løsningen heter i vårt tilfelle en virtuell maskin.

En maskin i maskinen

En virtuell maskin forkortes ofte bare for VM, og er et virkelig hendig verktøy for å teste ut nye operativsystemer i et helt beskyttet miljø. Om noe skulle gå aldeles på hodet med den virtuelle datamaskinen påvirkes nemlig ikke operativsystemet som ligger i bakgrunnen og kjører dette.

Virtualisering har vært med oss lenge, men det er ikke før de siste årene at teknologien virkelig har fått en fot innenfor i privatmarkedet.

Det som er så flott med virtualisering, og som stadig flere får øynene opp for, er at det enkelt lar deg kjøre et annet operativsystem inne i det nåværende operativsystemet ditt. Du kan med andre ord installere Windows på Linux-systemet ditt akkurat som om det var et vanlig dataprogram.

Dette lar deg bruke programmer som opprinnelig ikke er kompatibelt med – eller for den saks skyld ikke engang eksisterer – for din foretrukne plattform.

I denne gjennomgangen skal vi se på hvordan du kan sette opp en helt egen datamaskin inne i den fysiske maskinen din, og deretter installere Windows 8 på den. Slik kan du til slutt bytte og mikse mellom Linux- og Windows programmer på et blunk og på samme skrivebord.

Trinn-for-trinn

Steg 1 – Last ned VMware: Det aller første du må gjøre er å hente ned programvaren du trenger. I denne gjennomgangen falt vårt valg på VMware Player, men også VirtualBox kan gjøre nytten vel så godt for deg.

VMware lar deg opprette din egen virtuelle maskin og er både gratis og enkelt å bruke. Litt fikling kreves likevel i komandolinjen i forkant av installeringen, og det er steg én i vår installasjonsguide:

Steg 2 – Gi kommandoer: Etter at du har lagret nedlastingsfilen på skrivebordet ditt åpner du terminalen. Denne finner du enklest ved å søke etter den. I terminalen gir du to kommandoer. Den første gjør installasjonsfilen du nettopp lastet ned kjørbar, mens den neste starter selve installasjonsveilederen fra denne filen, slik at du kan gjennomføre installasjonen som vi kjenner fra Windows-miljøet:

chmod +x ./VMware-Player-versjon/byggnummer.bundle

gksudo bash ./VMware-Player-versjon/byggnummer.bundle

Bytt ut «versjon/byggnummer» med det som står på filen du lastet ned. Om du har passordbeskyttet kontoen din blir du bedt om å oppgi dette når du utfører kommandoene.

Steg 3 – følg veilederen: Når den grafiske veiviseren åpnes er det plankekjøring gjennom denne. Velg neste helt til du får beskjed om at VMware Player er installert. Det er helt opp til deg om du vil sende brukerdata til produsenten eller sjekke for oppdateringer før du begynner.

Steg 4 – Finn frem Windows: Etter et par minutter kan du søke opp og åpne VMware Player, da tiden har kommet for å sette opp programmet så det kan ta imot Windows-installasjonen din.

Trinn én er å akseptere brukeravtalen. Deretter velger du det øverste valget i listen, «Create a New Virtual Machine».

Nå har du opprettet den virtuelle maskinen din, men du får selvsagt ikke særlig nytte av den før du har installert et operativsystem. Neste oppgave blir derfor å fortelle VM-en din hvor den skal installere operativsystemet fra. Dette kan være fra en DVD-ROM, eller en plassering på den fysiske maskinene din, om du allerede har en ISO-fil tilgjengelig.

Vi satte inn DVD-en med Windows 8.1, og fikk straks beskjed av VMware om at dette operativsystemet var oppdaget. VMware støtter forøvrig operativsystemer helt tilbake til MS Dos og Windows 3.1, så klassikeren Windows XP eller populære Windows 7 kan du selvsagt også installere om du foretrekker en av disse.

Av en eller annen grunn må du bekrefte det VMware allerede har forstått i neste trinn hvor du igjen velger operativsystemet ditt fra nedtreksmenyen og punktlisten.

Få en optimal opplevelse

Steg 5 – Gi den et navn: Ofte ønsker folk å ha flere VM-er med ulike operativsystemer. Det er nettopp derfor du i neste steg blir bedt om å gi VM-en din et navn som lar deg gjenkjenne den senere. Du kan også velge hvilken partisjon og hvilken plassering VM-en din skal installeres på.

Her bør du velge en partisjon med nok plass, da du ofte vil ha minst 40 gigabyte tilgjengelig for programmer og filer. Husk at mens en nyinstallert Windows-versjon i seg selv bare tar opp mellom 12 og 15 gigabyte, legger den raskt på seg når oppdateringene fra Windows Update starter å rulle inn og drivere er installert.

Videre angir du den nøyaktige størrelsen du vil VM-en din skal ha tilgjengelig. Her er det bedre å gi den for mye plass enn for lite, da diskplassen du allokerer til den ikke blir spist opp av VM-en før den faktisk fylles opp.

Trangt med plass?
Slik frigjorde vi nesten halve plassen fra Windows-installasjonen vår »

Mens standardvalget vil ha deg til å legge VM-en din over flere filer, kan du vinne en hel del hastighetsmessig på å lagre den som én stor fil istedet.

Steg 6 – Bestem minnemengde: Nå nærmer vi oss selve installasjonen av Windows, men for å sørge for at du får best mulig ytelse i VM-en din gjenstår et par småjusteringer. Når du trykker deg videre gjennom instalasjonsveiviseren velger du nemlig «Customize Hardware» istedet for «Finish».

Her kan du bestemme hvor mye minne den virtuelle maskinen får låne av den fysiske maskinvaren din når den kjører. For Windows anbefaler vi miniumum 2 gigabyte minne, men om du har tanker om å kjøre tyngre programmer som Photoshop og Premiere, ville vi vurdert minst fire gigabyte. Pass bare på at du ikke forteller VM-en at den kan låne minne som du ikke har – da kan den raskt få litt hikke.

De fleste maskiner i dag leveres også med flerkjernede prosessorer. Stasjonære datamaskiner kan vanligvis ha en prosessor som består av mellom to og fire kjerner, mens en bærbar som regel har to. VM-en din er på en annen side satt opp til å kun benytte seg av én av disse kjernene som standard, noe som potensielt kan holde tilbake mye potensiell ytelse. Finn derfor ut hvor mange kjerner prosessoren din har og sett VM-en din til å bruke alle sammen – med mindre du trenger å kjøre tunge prosessesser også i Linux-systemet i bakgrunnen, selvsagt.

Steg 7 – Installer Windows: Med disse stegene er VM-en vår nå klar til å ta imot Windows 8-installasjonen som en hvilken som helst fysisk datamaskin med en tom harddisk. Lukk installasjonsvieviseren og la VMware ta styringen.

Om du ikke i løpet av noen strakser – mens Windows-installasjonen starter – får muligheten til å laste ned «VMware Tools for Windows 2000 or later», kan du hente disse selv ved å gå til menyvalget «Virtual Machine» og «Install VMware Tools». Dette er verktøy som gir bedre kompatibilitet og flyt for gjesteoperativsystemet du nå installerer på VM-en.

Fjern skillet

Steg 8 – Installer programmene: Etter at Windows er installert kan det være du finner ut at du ikke liker å måtte kjøre alle Windows-programmene dine inne i det klaustrofobiske VM-vinduet.

Det finnes heldigvis en måte å integrere Windows-programmene bedre med Linux-installasjonen din. Ved å velge å gå inn i såkalt Unity-modus i menylinjen kan du nemlig jobbe i Windows-programmene akkurat som om de kjørte på Linux-skrivebordet.

Neste gang du vil starte et Windows-program i Linux kan du bare åpne VMware Player og starte din egne viruelle maskin på få sekunder. Om du har snust på å gi Linux et forsøk ble det kanskje litt lettere med VM-alternativet ved din side. Finnes ikke programmet til Linux har du nå løsningen, og helt dumt er det heller ikke at du både kan lime inn og kopiere innhold eller dra og slippe filer mellom de to operativsystemene helt sømløst.

En virtuell maskin kan brukes til så mangt:
For eksempel til å sikre filene dine mot datasnoker »

Les også
Husker du disse operativsystemene?
Les også
Slår alarm om stort sikkerhetshull i Linux
Les også
Er Mac eller Windows raskest på spill?
Les også
Vi sjekker: Er Ubuntu det mest effektive OS-et?
Les også
Dette operativsystemet lar deg se lengst på video
Les også
Nå blir det fart i satsingen på Linux som spillplattform
annonse

Les også