Tek.no

Guide

Hvordan fungerer Kickstarter?

Det finnes utrolig mye kult på folkefinansieringsnettsiden, men får vi det vi betaler for?

Shutterstock
15 Juni 2015 15:00

Folkefinansiering, eller «crowdfunding» på engelsk, er innsamlingsaksjoner som er åpne for alle, og målet er å få mange, mindre bidrag. Bidragene kan være på alt fra noen kroner, til flere titalls tusen; som forstatt er små bidrag sammenlignet med de mye større beløpene et oppstartsselskap måtte ha bedt færre, men større investorer om.

Kickstarter er kanskje den mest kjente, og en side vi nordmenn liker veldig godt. Faktisk kunne vi for et år siden melde om at nordmenn har støttet ulike prosjekter med over fire millioner kroner til sammen.

Her finner vi stadig nye, spennende produkter som produsenter, oppfinnere, store og små selskaper forsøker å få finansiert. Mange blir det, finansiert altså, men ikke alle. 44 prosent av kampanjene som lanseres når finansieringsmålene sine, ifølge Kickstarter. Og det er uansett spennende å følge med på hva slags ideer folk har der ute. FormLabs' 3D-printere, Oculus Rift og smartklokkene fra Pebble er alle eksempler på produkter som finnes på markedet i dag, takket være vellykkede Kickstarter-kampaner.

Pebble hadde helt klart suksess på Kickstarter, men den første klokken deres imponerte ikke »

Søker støtte for å skyte bjørnen, gir litt av skinnet som takk

Dette hadde du neppe funnet på Elkjøp. På Kickstarter derimot... Foto: Solid Art Labs

Kickstarter er som en nettbutikk full av ting som ikke finnes enda. Som denne solide dronen, laget for å enkelt få plass i sekken. Eller disse smarte ørepluggene som lar oss stille inn lyden på virkeligheten. Også har vi jo dette utrolig sære tastaturkonseptet som vi i alle fall ikke hadde funnet på Elkjøp.

Kickstarter funker slik at hvis noen har en idé til noe de vil produsere, enten det er en «gadget», et smart mobildeksel, en film, en bok eller noe slikt, kan de lage en kampanje på Kickstarter for å samle inn penger til å lage det. Så er det bare å spre ordet, håpe at noen finner veien inn på prosjektsiden og synes det virker kult nok til at de vil gi penger.

De selger ikke skinnet før bjørnen er skutt, de samler inn penger for å dra på bjørnejakt. Og som takk kan de som støttet jakten få litt av bjørnen, hvis de får inn nok penger og i det hele tatt greier å skyte den. For å si det litt mer rett ut: Du kjøper ikke en vare eller en tjeneste, du bidrar økonomisk til utviklingen av et konsept eller et produkt. Til gjengjeld kan du velge å motta en gave som produsenten tilbyr i bytte mot støtte.

For 10 000 dollar fikk noen en rolle i filmen. Foto: Skjermdump

Ofte er dette som sagt en kopi av produktet prosjektet forsøker å få finansiert, men de fleste prosjektene tilbyr ulike pakker ut fra ulike bidrag. For små bidrag kan det være et takkekort i posten, et bilde, navnet ditt på hjemmesiden, et klistremerke eller lignende. For større bidrag kan det være produktet selv, enten det er en motosykkelhjelm eller en smart nøkkelring.

Støttet du filmen Kung Fury med 5 dollar fikk du tilgang til filmens produksjonsdagbok slik at du kan følge med på produksjonen. Gikk du inn med 30 dollar får du filmen på Blu-Ray når den er ferdig. For 200 dollar kommer navnet ditt med i selve filmen, og hvis du var blant dem som ga 5000 dollar, ser vi navnet ditt på filmplakaten kreditert som Co-Producer.

Filmen Kung Fury ble finansiert gjennom Kickstarter, og ligger nå ute på YouTube. Foto: Laser Unicorns

Ikke problemfritt

Fordelen med denne praksisen er at produsenter får sett an markedet før de bruker mye penger på produksjon. Og hvis det viser seg å være interesse for det, kan de få lansert produktet slik de ønsker det, uten endringer og overstyring fra store investorer som forventer penger tilbake. Eller for å gå tilbake til bjørnen: jegeren slipper å bruke mye tid på å jakte bjørn, for så å finne ut at ingen vil ha bjørneskinn.

Ikke alle var like forståelselsfulle da Formlabs ikke var på tiden med 3D-printeren de hadde gitt produsenten mellom 2500- og 3000 dollar for å få. Foto: Skjermdump fra Formlabs' Kickstarterside

Men det kan jo slå feil andre veien også, altså at interessen er mye større enn forventet, også lover du mer enn du kan holder. Det ble et problem for 3D-skriverprodusenten FomLabs, som lanserte sin Form 1Kickstarter i september 2012. Målet var å samle inn 100 000 dollar slik at de kunne sette prototypen ut i større produksjon, men de fikk problemer da de istedet for å få inn 100 000 dollar til å produsere ett mindre antall printere, fikk de inn nesten tre millioner dollar for 1000 printere. Plutselig hadde teamet lovet bort mange flere printere enn de var forberedt på å levere, noe som resulterte i store forsinkelser, og mange misfornøyde «støttere».

Også vi i Norge kan lage Kickstarterkampanjer: –Dette er positivt og spennende for norsk innovasjon »

Det er som en butikk, bare at det ikke er en butikk

Så er det jo noe med at bidragsyterne teknisk sett ikke hadde kjøpt Form 1 heller. De ga støtte til produksjonen, og i bytte for det skulle de få én eller flere kopier. En av de første tingene Kickstarter oppgir på siden Trust and Safety, er at de ikke er en butikk. Tanken er ikke at du skal kjøpe noe som allerede finnes, men å hjelpe folk å lage noe nytt. Som for eksempel en film, eller en kul dings. I praksis betyr dette at Kickstarter ikke tar ansvar hvis de du har støttet ikke leverer det de har lovet, enten det er at du ikke får klistremerket du ble lovet i bytte mot 5 dollar, at hele greia går i dass og selskapet går konkurs, eller at de bare blir veldig forsinket.

Kickstarter er ikke en butikk, så du er ikke beskyttet av kjøpsloven her. Foto: Skjermdump, Kickstarter.com

Men de gjør to ting som hjelper: Personer eller selskaper som vil samle inn penger til å produsere et fysisk produkt, må kunne vise frem en fungerende prototyp, for å få starte en kampanje på Kickstarter. Dette innebærer at ikke hvem som helst kan tegne eller 3D-animere en drone, legge den ut sammen med en rekke idéer for hvordan den skal være, uten å ha den nødvendige kunnskapen til å faktisk lage den. For oss som er på utkikk etter nye, spennende konsepter betyr dette at vi kan føle oss litt tryggere på at de som ber om støtte vet hva de driver med.

Det alene sier ikke så mye mer enn at de er i stand til å lage en prototyp, og ofte er det i den delen av utviklingen vi kommer inn. Altså, rett etter de har laget en ferdig prototyp, men en god stund før den er klar til å settes ut i produksjon. Den estimerte leveringstiden er ofte et sted mellom 6 og 12 måneder frem i tid. Før den tid gjenstår det forbedringer og finjusteringer på selve prototypen, og hvis produktet skal settes ut i stor produksjon må de finne noen som kan ta seg av denne biten. Hvem skal levere delene? Hvem skal sette dem sammen? Også skal ting sjekkes, testes, justeres, sjekkes, testes, forbedres osv. Det er mange små og store tuer på veien som kan forårsake forsinkelser, eller i verste fall velte hele lasset.

Og alt dette er så fremt produsenten når innsamlingsmålet sitt; gjør de ikke det, får de heller ikke noe av pengene de har samlet inn. Pengene forlater faktisk ikke din konto før kampanjen er slutt, og hvis produsenten da ikke har nådd innsamlingsmålet, ja, da beholder du pengene dine.

Hvis de når finasieringsmålet sitt, er produsentene etter Kickstarters egne rettningslinjer forpliktet til å gjennomføre prosjektet, og levere belønningene de har lovet. Hvis produsenten ikke kan fullføre prosjektet og/eller levere belønningen som lovet, krever Kickstarter at de demonstrerer at midlene har blitt brukt fornuftig og at har forsøkt å fullføre prosjektet slik det ble lovet, at de har vært ærlige med bidragsgiverne, og at de tilbyr seg å returnere eventuelle penger som er igjen til bidragsgivere som ikke har mottatt belønning, eller forklare hvordan pengene vil bli brukt til å fullføre prosjektet. Kickstarter opplyser også om at produsenter som ikke overholder disse retningslinjene kan bli «gjenstand for søksmål» fra bidragsytere.

Så kort oppsummert: Kickstarter legger noen føringer og krav (som for eksempel krav om prototyp) som hjelper å gjøre det litt sikrere, men siden stiller ingen garantier.

Du må selv vurdere prosjektet

De færreste på Kickstarter er ute etter å lure folk, selv om vi har sett noen kampanjer som er i grenseland. Som for eksempel guttegjengen som skulle på ferietur og ville samle inn 10 000 dollar til et nytt kamera. Til gjengjeld lovte de å legge ut bilder og videoer på YouTube og sosiale medier. Men de bryter ikke rettningslinjene, og hvis du synes det er verdt å bruke penger på å få se andres feriebilder på YouTube, så er det opp til deg.

Acent AeroSystem er på Kickstarter med dronen Sprite, og har lagt ut flere bilder på sin og video av sin fungerende prototyp. Foto: Ascent AeroSystems

Det er flere ting du kan gjøre for å vurdere et prosjekt. Det første du bør se etter er at produsenten har en god beskrivelse av produktet; hva det skal gjøre og hvordan det skal gjøre det. Har de tatt seg tid til å lage en god video, bilder og grafikk? Det tyder på at de tar oppgaven seriøst, og jobber for å få gjennomført den. Se etter om produsenten har en tidslinje som presenterer en arbeidsplan fra en eventuell Kickstarter-finansiering, frem til levering. Der er mer sannsynlig at produsenten raskt kan levere et forholdsvis enkelt produkt basert på eksisterende teknologi, enn et komplekst produkt basert på ny teknologi. Det er også bra om du får presentert teamet som skal stå bak produksjonen, slik at du kan søke dem opp på nettet for å finne ut hva de har gjort tidligere.

Kickstarter har også et rapporteringssystem som lar besøkende rapportere prosjekter som bryter med Kickstarters rettningslinjer, eller bryter med andre lover og regler, som for eksempel patentbrudd, eller hvis en produsent presenterer et eksisterende konsept for sitt eget.

I tillegg til eventuelle juridiske følger dersom noen går til sak mot dem, setter produsentene også sitt eget gode navn og rykte på spill hvis de ikke leverer, eller gjør opp for seg på noen annen måte. De fleste som har laget et seriøst prosjekt ønsker sannsynligvis å gjennomføre det på best mulig måte.

Til syvende og sist er det litt gambling

Da Oculus først lanserte sin Kickstarter-kampanje sommeren 2012 fikk de inn over 2,4 millioner dollar fra 9500 bidragsytere, som ga mellom 10- og 5000 dollar. Noen ga mindre pengebeløp for å støtte konseptet, og fikk plakater og t-skjorter tilbake, men de fleste ga rundt 300 dollar for å få være blant de første som fikk den første utviklerutgaven av VR-hodesettet.

VR-brillene Oculus Rift kom nettopp ut i en forbrukerversjon for vanlig salg. Foto: OculusVR/YouTube

Omtrent halvannet år etterpå, i mars 2014, ble Oculus kjøpt opp av Facebook for svimlende 2 milliarder dollar. Hadde de vært i en slik posisjon uten den vellykkede Kickstarter-kampanjen som ga dem både nødvendige produksjonsmidler og omtale? Kanskje, kanskje ikke, det blir gjetting. Men det er nok mange av de som bidro med 300 dollar den gang da, som nå skulle ønske at de heller hadde fått aksjer i selskapet, enn en slags forfinet prototyp som nesten er verdiløs i dag.

Men så er nok mye av appellen med Kickstarter nettopp i det å være tidlig ute, å være en «early adopter» som tør å satse på noe nytt, og som gjerne får et unikt produkt tilbake. Hvis VR-revolusjonen kommer, kan de som støttet Oculus' Kickstarter med hånden på hjertet (og sitt «Early Rift Developer Kit) si at de var med å dro lasset.

Mer informasjon finner du på Kickstarters egne nettsider. Og ta gjerne en titt på de ulike teknologiprosjektene som ligger der; det er mange kule, nyttige, spennende prosjekter der. Og mange unyttige, håpløst teite. Og noen midt i mellom. Sjekk det ut.

Disse høyttalerne finner du ikke på Kickstarter, men vi har testet dem, så du kan være trygg på kvaliteten »

(Kilder: Kickstarter)

Les også
Denne «smarte» hjelmen skal gjøre syklistene trygge i mørket
Les også
Her er den nye Pebble-smartklokken – satte ny folkefinansieringsrekord
Les også
Anonymitetsdings håvet inn millioner – nå er den kastet ut
Les også
Dette nettstedet har gjort gründere til millionærer
annonse

Les også