Juss på nett

Rolf B Wegner

Lagre artikkel

Forbrukerkjøpsloven

Denne loven er i kortform omtalt som forbrukerkjøpsloven (Lov 2002-06-21 nr 34) og trådte i kraft 1. juli 2002. Før den tid hadde man benyttet den tradisjonelle kjøpsloven fra 1988 også i forbrukertilfeller.

Forbrukerkjøpsloven skal som navnet tilsier verne om forbrukerens interesser ved kjøp. Kjøpsloven fra 1988 hadde også et godt vern av forbrukerenes interesser. Loven kommer på grunnlag av EØS direktiv 1999/44/EF. I forhold til kjøpsloven er forbrukerkjøpsloven enklere lagt opp slik at folk flest skal ha mulighet til å sette seg inn i hva slags rettigheter de har.

Loven har en legaldefinisjon av hva som ligger i et forbrukerkjøp i lovens §1, 2.ledd: "Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet."

Denne loven definerer også hva som skal til for at noen er en forbruker i §1, 3.ledd. "Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet."

Dette betyr altså kjøp og salg mellom forbrukere ikke reguleres av forbrukerkjøpsloven. Handler du for eksempel på bruktmarkedet her på Hardware.no kan du ikke benytte forbrukerkjøpsloven. Det samme gjelder dersom du handler på vegne av en bedrift, f.eks. eget firma. I slike tilfeller blir man nødt til å falle tilbake på kjøpsloven av 1988 samt de alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

En spesiell takk går til Martin Lexov Wirak som skrev den første utgaven av denne guiden. Undertegnede står for oppdateringen og endringer i forbindelse med nye lovverk som har trådd i kraft.

Det er viktig å slå fast at utgangspunktet for all handel, også internettkjøp, er avtalen. Det er lov å avtale nesten hva som helst i samfunnet i dag, men avtalen kan ikke "stride mot lov eller ærbarhet", noe som følger av Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687, Bok 5.

Utover dette finnes det er par lover som kan bli aktuelle. For forbrukere er det spesielt lov om forbrukerkjøp av 21/06 2002 og lov om angrerett av 21/12 2000.

Forbrukerkjøpsloven er laget for å beskytte forbrukere. Det er viktig å merke seg forbrukerkjøpsloven §3 om ufravikelighet. Denne bestemmelsen innebærer at det ikke er lov til å avtale vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som fremgår av loven.

For kjøp innen næringsvirksomhet gjelder lov om kjøp av 13/5 1988, også omtalt som kjøpsloven. Det er viktig å merke seg at de fleste bestemmelsene i kjøpsloven kan fravikes helt ved avtale. Bestemmelsene i denne loven vil ikke bli behandlet i denne guiden.

De fleste nettbutikker har mer eller mindre utfyllende salgsvilkår et eller annet sted på nettsidene sine. Om du som kunde kjøper noe av nettbutikken, vil du imidlertid ikke alltid være bundet av slike vilkår. For det første må slike vilkår være lovlige. Er du forbruker kan du automatisk se bort fra alle vilkår som prøver å innskrenke rettighetene dine etter forbrukerkjøpsloven. Selger kan f.eks. ikke avtale at det er forbrukeren som skal ha risikoen for frakten.

For det andre må det i avtalen gå frem at disse vilkårene skal gjelde. Ved internettkjøp o.l. reiser dette spesielle problemstillinger, da det her ikke er snakk om gjensidig underskriving av kontrakter. Det er flere måter nettbutikkene kan løse dette på, slik at vilkårene blir en del av avtalen. Om ikke nettbutikkene har løst problemet på en slik måte, kan kjøper se helt bort fra vilkårene med mindre han faktisk visste om vilkårene.

Den beste måten nettbutikkene kan løse dette på, er å linke til vilkårsidene på en slik måte at kunden ikke kan unngå å legge merke til dette under bestillingen. Nettbutikken kan f.eks. skrive her at "Det forutsettes at kunden har gjort seg kjent med og godkjent vilkårene [link] våre". Om kjøper ikke kan unngå å legge merke til dette, vil alle lovlige vilkår på disse sidene bli en del av avtalen.

Det er også lurt av nettbutikkene å ha med enkelte vilkår på selve prislistene sine. Det viktigste her er utvilsomt vilkåret om at kunden må betale frakt og eventuelle ekspedisjonsomkostninger. Uten dette vilkåret er det nemlig selger som må dekke fraktomkostningene ved forbrukerkjøp.

Nettbutikkene må være spesielt observante på dette når de får inn bestillinger på e-post, faks eller telefon. Her har nemlig ikke kunden nødvendigvis fått anledning til å gjøre seg kjent med vilkårene. Om ikke nettbutikken nevner disse før det har blitt en bindende avtale, vil ikke vilkårene kunne påberopes av nettbutikken ved en senere anledning. En forbrukerkunde kan da kreve å få refundert fraktutgiftene han måtte ha lagt ut.

Ved bestillinger per e-post eller telefon bør derfor alltid nettbutikkene nevne vilkårene, eller si at vilkårene på "http://www.nettbutikken.no" forutsettes å ha blitt godkjent" e.l.

En rekke nettbutikker sender med papirer med vilkår og betingelser sammen med varene. Dersom disse vilkårene er nye i forhold til hva som ble opplyst ved avtaletidspunktet har disse omtrent like mye rettslig relevans som papiret de er skrevet på. Det går ikke an å modifisere avtalen i ettertid på denne måten. Dersom det er en skriftlig utgave av de vilkårene som ble avtalt så gjelder de selvfølgelig enda.

En garanti er et eksempel på "fravikelse" av forbrukerkjøpsloven til gunst for kjøper, og er ikke noe en selger må tilby. En garanti må altså innebære fordeler for kjøperen utover det forbrukerkjøpsloven gir. Hvis garantien ikke innebærer en fordel, er det ulovlig å kalle den garanti. Det er faktisk straffbart å kalle noe en garanti om den ikke reelt sett er det, noe som følger av markedsføringsloven.

Det skal gå klart frem i vilkårene hva garantien går ut på. Om nettbutikkene bare oppgir at "produktet selges med 3 års garanti", kan dette i prinsippet bety hva som helst. Hvis nettbutikken ikke utdyper dette noe nærmere kan dette tolkes som at nettbutikken fraskriver seg retten til å vurdere om en mangel forelå på leveringstidspunktet, så lenge du reklamerer innenfor garantiperioden. På denne måten vil du kunne kreve å få reparasjon, erstatning, prisavslag eller omlevering uten at du må godtgjøre at feilen på produktet forelå da du fikk varen levert til deg. Om feilen utvilsomt er påført av kjøper med vilje eller ved uaktsomhet, vil dette komme utenfor garantien.

Det er svært vanlig at du får en garanti fra produsenten. Denne vil for datautstyr som oftest gå ut på at du får byttet produktet innenfor garanti-tiden om det skulle komme feil på produktet. Om du har påført skaden med vilje eller uaktsomhet vil garantien som regel ikke dekke dette.

Det er viktig å ikke blande garanti med reklamasjonsrett, noe mange forbrukere og nettbutikker har problemer med.

Mange nettbutikker er "bygget opp" på samme måte som en vanlig butikk, med "handlekurv", "kasse" og liknende. Etter at du har puttet varene i handlekurven, går du til kassen, og fyller ut et skjema med personalia etc. I disse nettbutikkene må prisene på varene være å regne som juridisk bindende "tilbud". Når du har trykket på "send"-knappen, må dette være å regne som "aksept" i juridisk forstand. Etter læren om "tilbud og aksept" i jussen, kan nå verken du eller butikken trekke deg fra kjøpet. Dere har en bindende avtale, som begge parter kan kreve gjennomført ved dom. Begge partene har nå pådratt seg en rekke plikter, men også rettigheter. De viktigste av disse vil være å finne i avtalen og i forbrukerkjøpsloven.

Mange nettbutikker opererer med en såkalt "ordrebekreftelse". Denne går som regel ut på at du får en e-post om kjøpet, hvor nettbutikken har skrevet opp varene du bestilte samt prisen dere avtalte. Om dette med ordrebekreftelsen ikke står nevnt noe sted i lett synlige vilkår til nettbutikken, eller var nevnt under handleprosessen, vil ikke ordrebekreftelsen ha noen rettslig betydning. Kjøpet er uansett bindende. Som regel er ordrebekreftelsen imidlertid nevnt under selve handleprosessen, og i disse tilfellene vil denne ha rettslig relevans.

Nå har dere en juridisk bindende avtale. Men hva om nettbutikken ikke ønsker å levere varen pga trykkfeil i tilbudet, eller ikke kan levere varen pga at den er utsolgt? Slike forhold er nettbutikkens risiko, og skal ikke gå ut over deg. Om det er en trykkfeil, kan du kreve varen utlevert etter tilbudet med mindre du forstod eller burde ha forstått (det er åpenbart) at det var en feil. Det skal svært mye til for at forbrukere "burde forstå" at det er en feil. Om varen er utsolgt, kan du likevel kreve varen utlevert innen "rimelig tid". Om de ikke klarer dette, kan du reklamere.

Mange nettbutikker har et forbehold om trykkfeil, utsolgte varer, prisendringer el. Slike forbehold er bare gyldige om de er lett synlige på websidene - slik at kunden MÅ ha sett dem under kjøpeprosessen. Nettbutikker som ikke har slike forbehold i vilkårene sine, risikerer å få bindende avtaler som de vil kunne tape mye på når de kreves gjennomført. Om du bestiller en vare som var oppgitt til feil pris, vil du nemlig kunne kreve avtalen gjennomført hvis du "ikke skjønte eller burde skjønne" at det var en feil. Selv om webshopen har tatt forbehold mot trykkfeil, vil man etter vår mening likevel ha en bindende avtale så snart webshopen har sendt deg en ordrebekreftelse. Mange webshoper opererer med automatiske ordrebekrefteler, men det må være webshopens og ikke kundens risiko at webshopen har dårlige rutiner på dette.

Husk at aksepten din må være sammenfallende med tilbudet nettbutikken har gitt. Om du bestiller noen varer men krever å få 10 % rabatt på kjøpet, vil dere ikke ha noen bindende avtale. Aksepten din vil istedet bli regnet som et tilbud fra din side, som nettbutikken fritt kan ta stilling til om de vil akseptere.

Nå må kjøper og selger gjøre det som skal til for å oppfylle avtalen slik den er når den tolkes i lys av forbrukerkjøpslovens regler og forholdende ellers. Når det gjelder internettkjøp må selger sende varen innen avtalt tid, eller innen "rimelig tid" om det ikke det er avtalt en leveringstid. Vi mener at det er uaksetabelt om varen sendes senere enn to arbeidsdager etter bestillingen - med mindre dette fremgår under bestillingen ved f.eks. formuleringene "varen er ikke på lager", "noe leveringstid", "må bestilles fra leverandør" e.l. Kjøper har en plikt til å medvirke til at selger kan levere varen, og for forbrukere vil dette si at de er nødt til å hente varen på postkontoret.

Hva avtalen går ut på finner man ut ved en tolkning. Det er best om avtalen er inngått skriftlig, slik at man i ettertid kan se hva partene har uttalt. Forbrukerkjøpsloven er en svært viktig tolkningsfaktor for forbrukerkjøp, da avtalen må modifiseres slik at denne ikke innskrenker kjøpernes rettigheter etter loven. Ellers er utgangspunktet for tolkningen ordlyden i tilbudet og aksepten. Her er det i utgangspunktet hva partene har ment med det de har skrevet som er avgjørende, partenes felles forståelse. Om det er usikkert hva partene har ment, er det en objektiv tolkning som må skje.

Mange nettbutikker merker produktene sine dårlig - eller endog direkte feil. Dette fører ofte til at kunden tror det er et annet produkt han bestiller - enn det han får hjem i postkassen. Dette er svært irriterende. Her må man tolke webshopens tilbud på en objektiv måte. Om man ut fra dette kommer til at det utvilsomt var produktet nettbutikken sendte til kunden som var avertert, må nok kunden nøye seg dette. Om man derimot kommer til at det var det produktet kunden trodde han bestilte som var avertert - taper nettbutikken. Her kan kunden kreve det andre produktet utlevert om han ønsker dette.

Om merkingen er av en slik karakter at den kan skape tvil om hva slags produkt det er snakk om - men at de beste grunner taler for at det var varen nettbutikken sendte ut det var snakk om - må webshopen likevel erstatte kunden hans ulemper ved en eventuell tilbakelevering av produktet. Kunden bør ikke bære risikoen for nettbutikkens dårlige merking av tilbud.

Mange produkter leveres i flere versjoner. Fabrikkene pakker f.eks. ofte grafikkort, lydkort, DVD-brennere o.l. i en versjon som er ment for salg til forbrukere og mindre sluttbrukere (retail). I tillegg finnes det ofte en versjon som er ment for dataprodusenter og store sluttbrukere (bulk). De fleste webshoper har svært mangelfull merking på dette området, da det som regel ikke er angitt hvilken versjon de selger. Hva skjer om du bestiller noe du tror er en "forbrukerversjon", så får du en annen, mindre påkostet versjon hjem i postkassen? I utgangspunktet må du da foreta en drøfting på samme måte som angitt under "dårlig merking". Men Hardware.no mener at man likevel kan sette opp noenlunde generelle regler på området.

Retail betyr at produktet kommer i en påkostet utgave, som oftest i en fargerik boks med ekstra programvare, manual samt drivere. Av og til følger det med ekstra varer, f.eks. fullversjoner av spill og programmer. Som regel følger det med nødvendige ledninger (f.eks. IDE-kabler), skruer og annet som skal til for å kunne foreta installasjonen. Det varierer fra produkt til produkt hva som følger med varen, og i enkelte tilfeller følger det med svært lite ekstra. Fra produsentenes side er det som regel meningen at det er denne versjonen som skal selges til forbrukere. Dette følger også av selve ordet "retail", som betyr at disse er laget for salg i butikker. Prosessorer i retail-forpakning blir omtalt som boxed.

Bulk/OEM er det "motsatte" av retail. Som regel får du her bare varen i en antistatisk pose, uten ekstra programvare, skruer, ledninger, osv. Som regel får du med drivere, men ikke alltid. Av og til får du med en manual, men dette hører nok til unntakene. Til harddisker etc. følger det som regel med et lite ark som viser hvordan du skal sette jumpere etc. Fra produsentenes side er det som regel meningen at det er produsenter og store sluttbrukere som skal ha bulk-produkter - ikke forbrukere.

Når du skal kjøpe en hardware-komponent, og det ikke er angitt hva slags versjon det er snakk om, er det selvfølgelig best om du spør nettbutikken om dette før du bestiller. Hvis du ikke spør, må du foreta en tolkning for å finne ut av hva slags produkt det her kan være snakk om. Det viktigste momentet her er kanskje nettbutikkens målgruppe. Om det virker som om nettbutikken satser på forbrukere og bedriftskunder, kan du anta at varen er retail. Om webshopen derimot profilerer seg mot store bedrifter, eller andre dataleverandører, kan det være grunn til å anta det motsatte, at varen er bulk.

Om du derimot bestiller en hel PC, kan du bare forvente deg at komponentene er bulkversjoner. Det er jo nettopp til dette bruket bulk-versjoner er laget for. Om du ønsker at datamaskinen du bestiller skal ha retail-komponenter, må du derfor sørge for at dette er skikkelig spesifisert. Da har du selvsagt krav på å få med alle deler som fulgte med i retailpakken.

Med andre ord; i de aller fleste tilfeller hvor du bestiller en komponentvare fra en webshop, har du KRAV på å få en retailversjon. Om webshopen sender deg en bulkversjon, kan du reklamere. Om nettbutikkene ønsker å selge bulk-versjoner, må de derfor sørge for å spesifisere dette tydelig i tilbudet.

I praksis er det mange nettbutikker som merker produktene dårlig når det gjelder retail/bulk. Mange nettbutikker har heller ikke skjønt at det er retailversjoner som i utgangspunktet skal selges til forbrukere. Fordi retail-produkter er mer attraktive, er de ofte flinke til å angi at produktet er retail. Men om produktet er bulk, nevnes ofte ikke dette. Det virker som om nettbutikkene gambler på at folk skal bestille produkter i den tro at de er retail, men ikke gidde å reklamere på dette.

Ofte vil nettbutikken ha markedsført tilbudet sitt. Om det er feilaktige opplysninger i markedsføringen, gir dette reklamasjonsrett. Ofte er det imidlertid ikke nettbutikken selv som har markedsført produktet, men produsenten, leverandøren eller andre forselgere. Det er f.eks. vanlig at produsenten markedsfører produktet på sine nettsider. Om du bestilte produktet, for etterpå å ha sett markedsføring som ikke passer med det produktet du fikk, er dette irrelevant. Det er forholdene på avtaletidspunktet som er avgjørende. Men hva skjer om produktet du får levert ikke er i overenstemmelse med markedsføring du hadde sett før du bestilte? Om du er forbruker vil du i slike tilfeller få reklamasjonsrett. Du vil derfor kunne kreve å få produktet slik det er markedsført, til samme pris som avtalt.

Dog kan ikke markedsføringen binde på tvers av markedsføringsleddene. Hvis nettbutikk A markedsfører et produkt med nærmere bestemte egenskaper betyr ikke det at nettbutikk B blir bundet av denne markedsføringen.

Markedsføring er ofte et svært viktig moment når du skal finne ut om du har krav på et retail eller bulk-produkt. Som regel blir nemlig produktene markedsført som retail-versjoner, og når nettbutikken da ikke opplyser om at det er en bulk-versjon de selger, vil du her utvilsomt kunne reklamere. Når nettbutikken selv linker til produsentens infosider om produktet, blir dette ytterligere forsterket. Du må da regne produsentens opplysninger på linje med nettbutikkens egen informasjon.

I alle kjøp er det i utgangspunktet selgeren som må bære alle kostnader til varen er "levert".

Er du forbruker er varen først "levert" når du har hentet varen på posthuset, eller får varen utlevert på avtalt leveringssted. Skjer det noe med varen under frakten, er dette selgers risiko, og selger må betale for eventuelle skader og forsinkelser.

Som forbrukerkunde skal du ikke tape en krone på det som skjer med varen underveis. Det er ulovlig av nettbutikkene å avtale noe annet, og forbrukeren kan se helt bort fra slike avtalevilkår.

Er du ikke en forbruker, blir "levering" foretatt når nettbutikken gir varen til posten eller en annen fraktfører. Blir varen skadet under frakten, må kjøperen som regel ta ansvaret for dette.

Dette betyr at det i forbrukerkjøp er selger som må dekke transportkostnadene, mens det er kjøper som skal betale frakten ved andre typer kjøp. Imidlertid kan det avtales at forbrukere skal betale frakten, og de fleste nettbutikkene har slike vilkår, jf forbrukerkjøpsloven §10, 2.ledd.

Om det ikke fremgår tydelig under bestillingen at det er kjøper som skal betale frakten, er det likevel selger som må dekke fraktkostnadene. Det holder ikke at det står at kjøper skal dekke frakten i bortgjemte vilkår. Se mer på vilkårsiden vår om hva som skal til for at vilkår blir en del av avtalen.

Svært mange webshoper opererer med et gebyr om du ikke henter varen som forutsatt på postkontoret.

Det fremgår av forbrukerkjøpsloven §40 at forbrukeren skal medvirke til oppfyllelse av kjøpet. I bestemmelsens punkt b) nevnes spesielt plikten til å hente eller motta varen. Dersom forbrukeren ikke henter varen på postkontoret vil selger kunne kreve oppfyllelse etter §44, heving etter §45 eller erstatning etter §46.

For forbrukere vil det ikke være lov å kreve et gebyr, her er det det konkrete tapet i hvert tilfelle som er avgjørende for hvor mye som kan kreves erstattet. Grunnen til dette er at det ikke er lov å innskrenke forbrukeres rettigheter i forhold til forbrukerkjøpsloven. Om selger har skrevet at det er et fast gebyr i betingelsene, kan selger uansett ikke kreve mer enn dette. I forbrukerkjøp vil altså erstatningsplikten til kjøper bli selgers konkrete tap, begrenset oppad til det faste gebyret selger har i vilkårene.

Dersom en erstatning er aktuelt kan dette være alt fra selve frakten, til tap ved at varen har fått mindre verdi i løpet av perioden. Selger vil ha bevisbyrden for å godtgjøre eventuelle tap her, men fraktkostnader må det være en presumsjon for at selger har tapt, slik at bevisbyrden på dette i praksis ligger på kjøper (såkalt "subjektiv bevisbyrde"). For at selger skal kunne kreve et fastsatt gebyr i stedet for det konkrete tapet, må dette være uttrykkelig avtalt på forhånd. Om dette kommer klart frem på en betingelsesside som kjøper ikke kan ha unngått å ha sett en henvisning til, må dette være nok.

Når det gjelder angrerettloven, så må man påberope seg den for at den skal komme til anvendelse. Etter det som er skrevet over vil man ved å ikke hente pakken gjøre seg skyldig i kontraktsbrudd. Selger kan da kreve erstattet sin negative kontraktsinteresse, hvilket vil si frakt + verdireduksjon på varen.

Likevel kan du ikke slippe helt fri fra utgifter når du ikke henter pakken på postkontoret. Når du benytter deg av angreretten, må du betale returkostnadene. Men altså ikke porto og oppkravsgebyret til deg.

I praksis er det nok en del som nekter å betale fraktutgifter eller gebyr til nettbutkkene, under påstanden om at de ikke har bestilt noe, f.eks. at noen andre må ha bestilt i deres navn. I slike tilfeller er det webshopene som har bevisbyrden, og om kunden hevder dette under hele prosessen, kan ikke nettbutikken kreve eventuelle inkassoutgifter dekket. Slike tvister må løses med rettsak, et skritt de fleste nettbutikker ikke vil gå til. Før du hevder noe slikt, bør du vite at om du har bestilt via Internett, vil nettbutikken kunne spore opp fra hvilken datamaskin bestillingen er foretatt. Klarer nettbutikken å bevise at det er du som har bestilt, risikerer du å måtte betale en rekke utgifter, pluss strafferettslig forfølgning. Det vil være bedrageri å hevde at du ikke har bestilt varen, når du faktisk har gjort det.

Vi anbefaler at man i stedet betaler de 50 eller 100 kronene som man etter loven er nødt til å betale. Ellers risikerer man at nettbutikkene er nødt til å sette opp prisene, noe som vil gå ut over alle andre. At prisene i nettbutikkene er så lave som mulig, samt at man ikke må gå gjennom en rekke sikkerhetstiltak for å få bestilt (evt. forskuddsbetaling), er en fordel som kommer alle til gode.

Når du kjøper en vare hos en nettbutikk, bør du alltid sørge for å få med kvittering. Denne gjør det lett å bevise hva du har kjøpt, hvor du kjøpte det, hva du betalte og når du kjøpte det.

I praksis kan du risikere at nettbutikken nekter deg det du egentlig har krav på, fordi du ikke kan forevise kvittering. I en slik sak er eneste løsning å gå til sak mot firmaet, noe de færreste har råd eller krefter til.

Ved en domstol i en slik situasjon er det du som kjøper som har den objektive bevisbyrden, men det vil holde å overbevise dommerne om at det er mer enn 50% sjanse for at det du hevder er riktig.

Ettersom de færreste saker havner i retten, er det svært viktig at du kan forevise kvittering. Ta vare på datakvitteringer i minst fem år. Du har nemlig ofte fem års reklamasjonsrett på datautstyr.

Det hender nok ofte at varen du bestilte kommer senere enn du hadde regnet med. Om det ble avtalt en leveringstid, må selger i utgangspunktet levere innen denne. Er det ikke avtalt leveringstid, må selger levere innen "rimelig tid". "Rimelig tid" er en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og kan variere fra sekunder til år, alt etter hva som skal ytes.

Vi mener at selger skal sende varene senest to virkedager etter bestillingen med mindre webshopen har opplyst kjøper om noe annet. Selv om det skulle gå et par dager i tillegg til dette, kan nok dette etter omstendighetene være innenfor "rimelig tid" i forbrukerkjøpslovens forstand.

Normalt blir varene sendt i posten, og det vil gjerne ta mellom en og fem dager før pakken har kommet frem etter at pakken ble sendt. Ved forbrukerkjøp er det selger som har risikoen for frakten. Ved "rimelig tid"-vurderingen er det derfor tiden frem til du får en hentelapp i postkassa som er avgjørende.

Det skal ikke gå ut over kjøper at selger velger en treg fraktfører. Om selger bruker f.eks. en uke på å få sendt pakken, og det tar ytterligere fire dager for Posten å få frem pakken, vil det etter vår mening utvilsomt være en forsinkelse i kjøpslovens forstand.

Skal selger bygge en PC etter dine spesifikasjoner, vil dette utvilsomt ha innvirkning på "rimelig tid"-vurderingen. Rimelig tid for å få bygget og testet en PC er etter vår mening to til tre arbeidsdager.

Om varene blir forsinket, vil du etter forbrukerkjøpslovens §19 kunne kreve oppfyllelse etter §21, erstatning etter §24 eller heving etter §23.

Er det noe galt med varen, er det som regel en kjøpsrettslig mangel det er snakk om. For å finne ut av om det er en mangel eller ikke, må man tolke avtalen. Det er selvsagt lov å selge defekt utstyr, men da må dette fremgå av avtalen. Det er forbrukerkjøpslovens §15 som er den viktigste bestemmelsen på dette området.

Vi vil ikke gå inn på detaljer her, da vi har drøftet temaet grundig under temaet "Hva går avtalen ut på?". Kort sagt kan man si at alle fravik fra avtalen er mangler. Det er f.eks. en mangel om du får et "bulk"-produkt når du hadde grunn til å tro at du skulle få et "retail"-produkt.

For at det skal være en mangel i kjøpsrettslig forstand, må imidlertid feilen eller årsaken til feilen finnes ved leveringstidspunktet. Oppstår det en feil senere, f.eks. ved feilaktig bruk, er dette normalt ikke en mangel. Om det er lenge siden varen ble kjøpt, kan det være vanskelig å bevise at feilen fantes da du fikk varen utlevert.

Etter en høyesterettsdom i 1998 kan imidlertid ikke selgeren lenger skylde på manglende vedlikehold, lynnedslag eller spenningssvikt uten videre. Han må selv undersøke hvorfor feilen har oppstått og bevise at feilen har oppstått ETTER kjøpet. Klarer han ikke dette, vil kjøper vinne saken. Bevisbyrden er med andre ord betydelig forskjøvet i forhold til tidligere.

Uansett vil det ofte være en presumsjon for at det er en mangel, slik at selger vil ha den subjektive bevisbyrden. Om du f.eks. har kjøpt en PC, men den slutter å virke etter en stund uten at det det kan påvises feilaktig bruk e.l., vil det normalt være en mangel det er snakk om (vi ser her bort fra programvare-problemer).

Hvis det er en mangel i kjøpsrettslig forstand, kan du kreve omlevering, prisavslag, reparasjon, erstatning eller heving. Hvilken reaksjon du kan bruke avhenger av mangelens art, og situasjonen du er i. Du kan som regel ikke velge fritt blant disse reaksjonene, men det er ingen tvil om at det ikke er du som kjøper som skal tape på at du fikk en mangelfull vare.

Vær klar over at mangelsvurderingen bare er relevant i forhold til en reklamasjonsrett. Om selger eller produsent har avgitt en garanti for produktet, vil du normalt kunne bytte varen også om feilen har kommet etter leveringen.

En "reklamasjon" går ut på at man sier fra til selger at det er en mangel på varen man har kjøpt. Man må si fra om hva slags mangel det gjelder, eller i det minste hva slags mangel man tror det er snakk om. Ingen krever at man som forbruker er ekspert på området, så om man skulle ta feil på hva mangelen er, har ikke dette noe å si. Det holder at man sier at gjenstanden ikke virker, man trenger ikke å si hva årsaken til at den ikke virker er.

Man trenger ikke på dette tidspunktet å si hvilken reaksjon man vil gjøre gjeldende mot selger, man kan bestemme deg for om man vil kreve f.eks. erstatning eller prisavslag på et senere tidspunkt (innen rimelig tid).

En seriøs nettbutikk vil normalt komme med forslag om hvordan dere skal løse saken når du har gitt de beskjed om at det er noe galt. Dette kan f.eks. gå ut på at de sender en ny vare til deg omgående for deres egen regning. Men det er i utgangspunktet kjøper som skal bestemme hva slags reaksjon han vil bruke. Dette finnes en rekke reaksjoner, fra retting til det mest drastiske - heving av kjøpet.

En reklamasjon kan skje muntlig, men det er best å reklamere skriftlig på en slik måte at du senere kan bevise at det var akkurat på denne datoen du gjorde det på (i tilfelle det senere blir tvist om dette). Det anbefales gjerne at du gjøre dette i rekommandert brev, men dette er dyrt og gammeldags. E-post er etter vår mening et godt alternativ.

Er det en mangel på varen du har kjøpt, må du reklamere raskt, det vil si innen "rimelig tid" etter at du fant ut om mangelen. For forbrukere vil denne fristen likevel aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da mangelen ble oppdaget, forbrukerkjøpslovens §27.

Selv om du reklamerer innen "rimelig tid" etter at du oppdaget mangelen, kan det være for sent. Siste mulighet for å reklamere er nemlig to år etter at du fikk varen utlevert. Om du finner feilen etter ett år og 364 dager, og reklamerer to dager etter (som utvilsomt er innenfor rimelig tid), er det altså likevel for sent.

Er du forbruker, og tingen du kjøper er laget for å holde i "vesentlig lengre" tid enn to år, er reklamasjonsfristen hele fem år. Dette gjelder så godt som alle datadeler, de eneste komponentene vi kan komme på som ikke kommer inn under denne regelen er prosessorkjølere, vifter, tastaturer, mus, joysticker og gamepader.

Vi har sett mange nettbutikker som forsøker å sno seg unna dette ansvaret. I en konkret sak fant Forbrukertvistutvalget ut at en Playstation 2 var innenfor kravet om "vesentlig lengre" tid enn to år. Utvalget uttaler også av CD- og DVD-spiller vil være innenfor dette kravet.

Denne regelen kan nok virke urimelig på selgerne, ettersom en fire år gammel datamaskin nærmest er moden for skraphaugen hva ytelse og verdi angår.

Selv om du har en femårsfrist på deg til å reklamere, må du ikke være for trygg. Kravet ditt kan nemlig også falle bort etter en annen lov, foreldelsesloven av 1979. Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år. Denne fristen begynner å løpe allerede ved leveringen. Men om du ikke visste om mangelen ved leveringen (som er det praktiske her), har du uansett ett år på deg til å få avbrutt foreldelsesfristen etter at du fikk vite om mangelen. Problemet er at denne fristen ikke slutter å løpe når du reklamerer mot selger, slik det er for reklamasjonsfristene. Foreldelsesfristen slutter bare å løpe hvis du anlegger sak mot selgeren, eller hvis selger innrømmer at du har rett (sørg for å få dette skriftlig).

Her følger en morsom og rar regel som nesten ingen vet om. Om du reklamerer for sent i forhold til den relative reklamasjonsfristen, og selgeren ikke opplyser om dette straks, men i stedet begynner å diskutere sakens materielle realitet, mister han muligheten til å hevde at reklamasjonsfristen var overskridet.

Denne regelen er etter vårt syn svært uheldig. Den tilgodeser den useriøse selger som velger den enkleste løsningen, mens den seriøse selger som først vil prøve å løse problemet på andre måter lett kan bli sittende med svarteper.

Noen nettbutikker krever i vilkårene at kjøperen skal sjekke varen grundig ved ankomst for å se etter feil. Enkelte nettbutikker krever i tillegg at kjøperen må reklamere innen et visst antall dager etter leveringen. Forbrukere trenger imidlertid ikke ta slike vilkår for tungt, ettersom de helt klart er ulovlige.

Det er likevel smart å gå gjennom varene for å lete etter mangler med én gang du mottar dem, fordi det da vil være lettere å bevise at mangelen fantes på leveringstidspunktet.

Alt etter omstendighetene kan du kreve retting, prisavslag, erstatning, omlevering, levering, eller heving. Man kan også holde kjøpesummen tilbake. Du må si fra til selger hvilken reaksjon du velger samtidig med eller innen rimelig tid etter at du reklamerer. Ofte kan flere av disse reaksjonene kreves på én gang. Man kan imidlertid som oftest ikke velge fritt blant disse reaksjonene. Og ofte er det lønnsomt å velge en reaksjonsmåte fremfor en annen.

Er det noe galt med produktet, kan du som regel kreve at dette skal bli reparert. Ofte er det imidlertid mest interessant for kunden å kreve omlevering. Etter forbrukerkjøpslovens §29 kan forbrukeren selv velge. Dette gjelder dog så lenge det ikke er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader å gjennomføre.

Hvis du kan kreve erstatning eller prisavslag, må du tenke deg nøye om før du velger mellom disse. Har du kjøpt billig i forhold til markedsverdi, bør du kreve erstatning, mens har du kjøpt dyrt (i forhold til markedsverdi) bør du kreve prisavslag. Dette følger av at utmålingsmetoden for disse to reaksjonene er forskjellige.

Prisavslag regnes ut på følgende måte: Du finner ut verdien av gjenstanden i mangelfull tilstand og i en tilstand uten mangel. Om verdien er 500 kroner uten mangel, men 200 kr med mangel, er verditapet 3/5. Dette ganger du så med prisen du betalte for produktet. Om du kjøpte produktet for kr 400, kan du kreve kr 240 i prisavslag. Betale du kr 900 får du kr 540 i prisavslag, selv om produktet i utgangspunktet bare er verdt 500 kroner.

Erstatning regnes imidlertid ut ved at man legger sammen alle økonomiske tap du har hatt. Om du krever prisavslag, kan du fremdeles kreve erstatning for andre utgifter du har hatt pga. kontraktsbruddet. Når du regner ut erstatningskravet, er det du har betalt for produktet irrelevant. Her er det bare verdien av produktet som er avgjørende. I eksempelet ovenfor er det kr 300 du får i erstatning, uansett hva avtalt kjøpesum er.

Vær oppmerksom på at man bare kan kreve erstatning for såkalte "direkte tap", ikke for indirekte tap. Hva som menes med "indirekte tap", er uttømmende regulert av forbrukerkjøpsloven §52. Skader på gjenstanden selv og ting som har en naturlig sammenheng med varen, vil f.eks. være direkte tap.

Omlevering er nok den vanligste reaksjonsformen om salgsobjektet er en datakomponent. Grunnen til dette er at det er dyrt og vanskelig å reparere datakomponenter. Som forbruker kan man etter forbrukerkjøpslovens §29 fritt velge mellom retting eller omlevering, dog så lenge det ikke er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader å gjennomføre.

Heving av kjøpet er som oftest den mest drastiske reaksjonen du kan komme med. Derfor kan du kun heve kjøpet ved "vesentlige kontraktsbrudd", og dette gjelder uansett om det er mangler eller forsinkelser det er snakk om. Det er vanskelig å komme med generelle regler for hva som er "vesentlig kontraktsbrudd", og det skal uansett foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det som kan være vesentlig kontraktsbrudd for en kjøper, kan være at ordinært kontraktsbrudd for en annen.

For å kunne heve kjøpet, må du komme med en hevingserklæring til selger. Dette er ikke noe annet en en beskjed om at du hever kjøpet. Uten en slik erklæring er ikke hevingen gyldig foretatt. Hevingserklæringen bør aller helst være skriftlig, slik at du etterpå kan bevise hva som har skjedd.

Etter at en part har hevet kjøpet, skal det foregå en fullstendig restitusjon av ytelsene. Målet er å bringe partene mest mulig tilbake til den tilstand som de var før kjøpet. Kjøper skal sende tilbake datautstyret, og selger skal gi tilbake kjøpesummen. Ettersom det i slike tilfeller er et kontraktsbrudd fra selgers side, kan kjøper kreve også andre utgifter han har hatt dekket.

Om kjøper skaffer seg en tilsvarende gjenstand fra annet hold, kan han kreve prisdifferansen dekket. Om han ikke skaffer seg en tilsvarende gjenstand, kan han likevel kreve denne prisdifferansen dekket, men nå er utgangspunktet for vurderingen "gjengs" pris, noe som ofte vil være gjennomsnittsprisen i markedet. Kjøper kan også kreve forsinkelsesrente på kjøpesummen, regnet helt fra han betalte.

Loven gir forbrukere utvidede retter i forhold til den gamle angrefristloven. Mye er det samme, men loven er nå tilpasset dagens samfunn på en vesentlig bedre måte enn den gamle.

Angrerettloven gjelder ved internettkjøp, § 6, bokstav b. Angrerettloven gjelder ikke for beløp under 300 kr, inkl frakt, § 2, bokstav b. Angrerettloven gjelder også hvis du bestiller varen via E-post eller over telefon. Angrerettloven gjelder ikke der du kjøper varer rett fra et butikkutsalg.

I utgangspunktet har du 14 dager å bestemme deg på om du skal beholde varen eller ikke, etter at du har fått den utlevert. Hvis du bestemmer deg for å levere varen tilbake, skal du få pengene tilbake. Du er imidlertid nødt til å dekke fraktkostnadene tilbake til selger selv.

Når du benytter deg av angreretten, skal du si fra til selger om dette. Aller helst bør du gjøre dette skriftlig, på en slik måte at man kan finne ut av datoen du gjorde dette på. Et brev om dette må være poststemplet innen fristen for at du skal kunne benytte deg av angreretten. Der fristen går ut på en lørdag, søndag, helligdag eller høytidsdag forlenges den likevel slik at den løper ut den nærmeste virkedagen som følger etter.

Om du ikke har en egnet forpakning til å sende varene i, skal selger ordne med dette. Etter at han har gjort dette, er du pliktig å sende varene med én gang. Selgeren plikter å tilbakebetale det du har betalt innen 14 dager fra den dag selgeren mottar varen eller henteseddel eller varen er stilt til rådighet, § 15, 5. ledd

Hvis selger ikke har hentet varen eller ordnet med forpakning innen tre måneder etter at du meldte fra om at du ville benytte deg av angreretten, tilfaller varen deg vederlagsfritt! Dette følger av angrerettloven § 15, 7. ledd. Du vil her kunne beholde varen, men likevel kreve kjøpesummen og frakt til deg dekket.

I forbindelse med avtaleinngåelse skal du få en rekke opplysninger fra kjøper. Disse er listet opp i angrerettlovens kapittel 3. Dersom du ikke får disse opplysningene senest samtidig med at du mottok varen begynner ikke fristen å løpe. Fristen løper uansett ut senest tre måneder etter at varen er mottatt, eller etter én måned dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt.

Når du sender varen tilbake, skal den være i tilnærmet samme stand som da du fikk den. Men er den gått i stykker e.l., kan selger likevel bare nekte deg å benytte deg av angreretten hvis årsaken til feilen er at du har vært uaktsom.

Der webshopen har satt sammen maskinen for deg regnes dette fredeles som et kjøp. Enkelte nettbutikker mener at dette er en tjeneste. Slike kjøp omtales som tilvirkningskjøp og er nevnt i forbrukerkjøpslovens §2, 1.ledd, bokstav a).

Misbruk av angreretten anbefales ikke. Misbruk kan føre til dyrere komponenter for alle. I tillegg er det en grunnleggende kontraktsrettslig regel at man skal være lojal i kontraktsforhold. Om du vet at du skal benytte deg av angreretten allerede FØR kjøpet, kan dette regnes som illojalt, slik at du risikerer å miste angreretten.

Ved alle rettsaker løper du en viss risiko. For det første kan du tape saken. For det andre kan du også måtte betale saksomkostningene - både dine egne og motpartens. Det kan også hende at du vinner, men at det ikke er noe å hente i nettbutikken, f.eks. fordi den ikke har midler. Da risikerer du å ikke få oppfylt retten din, og å sitte igjen med dine egne saksomkostninger, til tross for at du objektivt sett hadde "rett". Du kan også risikere at saken tar mange år - særlig hvis saken ankes.

Skal du gå til sak bør du være sikker på din sak, og diskutert saken med en advokat. Det er en fordel å være ressurssterk. Har du dårlig råd, har du alt å tape på en rettsak. Dessverre er nok "de rikestes rett" en bedre betegnelse på Norge, enn "rettstat" i slike situasjoner.

Ved behandling i Forbrukerrådet, løper du ikke den samme økonomiske risikoen, men saken kan også her ta lang tid. Om du tror at saken kommer til retten uansett, kan det være greite å hoppe over Forbrukerrådet slik at du kan gå til sak med én gang. Dette vil spare deg for mye tid.

Forbrukerrådet kan bare megle mellom partene, og beslutningene til Forbrukerrådet kan ikke tvangsfullbyrdes. Selger kan derfor nekte å oppfylle retten din selv om du har fått medhold i Forbrukerrådet. I slike tilfeller kan du anke saken inn for Forbrukertvistutvalget. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid her er svært lang, du kan risikere at det tar et par år. Beslutningene til Forbrukertvistutvalget kan imidlertid tvangsfullbyrdes. Om selger ikke anker etter å ha tapt her, kan du gå til f.eks. Namsmyndighetene med kravet, slik at du kan få gjennomført kravene dine med tvang.

Enkelte linker vi kan anbefale:

• Forbrukerrådets hjemmeside
• Lovdatas hjemmeside
• Jussnetts hjemmeside
• Forbrukerkjøpsloven
• Angrerettloven