Nettverksdisken din må også sikkerhetskopieres
Det holder ikke med bare én kopi – og RAID er ikke nok.
Innhold
Det er sagt og skrevet mye om sikkerhetskopiering – eller backup om du vil – men det er likevel ganske mange som synder på dette punktet. De fleste teknologibedrifter har riktignok fungerende backupsystemer ettersom det ellers ville blitt vanskelig å driver forretninger dersom noe skulle gå galt, men på hjemmebane er det gjerne ganske sløvt.
Med tanke på alt hver enkelt av oss produserer av bilder, video og andre digitale dokumenter er det en særdeles dårlig idé å ikke ha dette på stell. Uheldigvis er det også slik at vi sjelden savner sikkerhetskopier før vi virkelig kunne ha bruk for det – og da er det typisk nok for sent.
Det hjelper heller ikke at backup strengt tatt er et dørgende kjedelig emne, med lite action og ingenting nytt som skapes.
Men vår latskap og dumhet betyr på den annen side at andre tjener gode penger.
Slik redder ekspertene data fra en sønderknust harddisk »
Et lager av lageret
Tidligere har vi sett på enkel sikkerhetskopiering fra vanlige datamaskiner med Apples OS X eller Microsoft Windows. I denne artikkelen skal vi ta for oss noe som er litt mer avansert, nemlig sikkerhetskopiering for din NAS – også kjent som nettverkslager.
En god del har kanskje allerede et oppsett der viktig innhold fra de enkelte datamaskinene på nettverket sikkerhetskopieres til NAS-en eller hjemmeserveren. Men et slikt nettverkslager inneholder jo som regel langt mer enn data du også har andre steder – som dokumenter og filer du deler med andre på nettverket. I tillegg flytter man gjerne over bilder, musikk og filmer fra de enkelte datamaskinene til det sentrale lageret.
Da blir det fort viktig å ha en backupstrategi for dette også, og ikke kun for de enkelte PC-ene.
En del tenker kanskje at dette er helt unødvendig dersom NAS-en eller hjemmeserveren er satt opp med RAID, Windows' «Lagringsplass» eller en annen form for redundans – som altså betyr at data ikke nødvendigvis går tapt dersom en harddisk skulle bestemme seg for å ta kvelden.
Men dette er dessverre en tankegang som ikke garderer deg mot andre feil eller uhell. RAID beskytter deg nemlig ikke mot slikt som tyveri, lynnedslag, brann eller oversvømmelse. Du kan også risikere at lagringsboksen får virus eller annen ondsinnet programvare, og da kan det være veldig fint å ha en sikkerhetskopi.
Vi skal heller ikke glemme at det også er fullt mulig å tabbe seg skikkelig ut ved å slette mapper eller filer ved uhell, og dette er heller ikke noe et RAID kan gjøre noe med.
Du ønsker deg altså et system for sikkerhetskopiering av ditt nettverkslager.
Hva skal sikres?
Det kan selvfølgelig være fristende å sikkerhetskopiere rubbel og bit – for ikke å snakke om byte – men som regel er ikke alt like viktig. Det mest kritiske er unike data som ikke finnes andre steder, det vil si slikt som personlige dokumenter, skolearbeid, videosnutter og selvfølgelig din stadig voksende samling av digitale fotografier.
Åndsverk som vanlige filmer, serier og musikk er mindre kritisk, ettersom dette som regel er mulig å få tak i på nytt fra andre kilder. Men selvfølgelig – dersom du har brukt mange titalls timer på å rippe og møysommelig katalogisere musikksamlingen din, er det ikke så veldig stas å måtte begynne på nytt igjen. Her snakker vi av erfaring.
Avhengig av hvor mye data du har og hvor verdifulle disse dataene er for deg, er det forskjellige grader av sikkerhet å tenke på. Vi begynner med det enkleste, og blir litt mer avanserte etter hvert.
For øvrig har vi ikke tatt med nøyaktige trinn-for-trinn-instruksjoner, da hver enkelt NAS-produsent gjerne har sitt eget oppsett. Dersom det ikke er umiddelbart opplagt må vi bare oppfordre til å forsøke seg litt fram, bruke «hjelp»-funksjonaliteten og ikke minst Internett – et søk der kan gjøre susen.
Intern sikkerhetskopiering
Å ha en ekstra kopi av innholdet på den samme NAS-en – eller for så vidt den samme harddisken – er ikke nødvendigvis så dumt som det høres ut. For dersom du eller noen andre skal jobbe aktivt med eller legge til filer på NAS-en, må man jo gi skrivetilgang til den aktuelle mappen. Og siden skrivetilgang også betyr slettetilgang, kan det være lurt å sikre seg mot sleivete tastaturtrykking – spesielt om du har nærgående unger eller kjæledyr i huset.
Slik intern sikkerhetskopiering betyr som regel at kopiene kun forandres på dersom originalene gjør det, såkalt inkrementell backup. Med andre ord vil ikke hele sulamitten kopieres over hver gang sikkerhetskopieringen kjøres – kun nye og forandrede filer vil kopieres etter den første gangen.
Har du en litt stor NAS der du kan ha flere volum over forskjellige harddisker, er det å foretrekke å ha interne kopier gå på tvers av disse. Dette gir ekstra sikkerhet dersom det mot formodning skulle skje noe med det ene volumet. Å kopiere til et annet volum kan også bety støtte for flere versjoner av filene – her kommer det helt an på løsningen som er implementert.
Noen NAS-er krever for øvrig at intern backup må gå til et sekundært volum.
Men skulle det skje noe med harddiskene eller selve NAS-en, vil ikke en intern sikkerhetskopi hjelpe stort. Dessuten har en gjennomsnittlig hjemmeNAS gjerne kun ett volum og begrenset med plass. Da kan det være greit å vite at det også finnes eksterne muligheter.
Til ekstern harddisk
Det enkle er som kjent ofte det beste, og det er lite som er enklere enn en ekstern harddisk. En slik løsning koster som regel ikke stort mer enn en vanlig intern variant, og kommer i dag som regel med USB 3.0-grensesnitt.
Ved å plugge en slik ekstern harddisk rett i hjemmeserverens eller NAS-ens USB-port, er det i de aller fleste tilfellene grei skuring å sette opp et backupregime der du eksempelvis en gang i uka kopierer over viktige filer. Tar du mange bilder, eller gjerne jobber direkte mot nettverkslageret, kan det være smart å øke frekvensen.
Som med intern sikkerhetskopiering, vil backup til eksterne harddisker typisk kun skrives på nytt dersom kildefilene er forandret.
Å ta backup mot en ekstern harddisk er altså relativt enkelt og rimelig, men det har også noen ulemper. Det ene er at du får enda en boks å passe på, som også må fores med strøm dersom det er en 3,5-tommers disk det er snakk om. I tilegg står den på det samme stedet i huset, noe som betyr at den potensielt er like mye utsatt for slikt som lynnedslag eller brann som selve NAS-en.
Til annen enhet på nettverket
Et alternativ til en ekstern harddisk er det å ha et sekundært nettverkslager et eller annet sted i huset – eller for den saks skyld boden eller garasjen dersom du har strøm og nettilgang der. Det å la en NAS jobbe mot en annen kan dog være hakket mer krevende når det hele skal settes opp, men er en elegant løsning som gir en større grad av sikkerhet.
Dersom du har to NAS-er fra samme produsent, eksempelvis Asustor, Synology eller Western Digital, er det gjerne lagt opp til at disse «snakker» ekstra godt med andre modeller fra samme produsent. Men det betyr på ingen måte at du er nødt til holde deg til ett merke. Noen vil si det er smart å ikke ha alle eggene i kurver fra samme fabrikk – ingen vet jo hvor en feil plutselig kan dukke opp.
For kjekk og grei sikkerhetskopiering mellom NAS-er fra forskjellige produsenter benyttes gjerne noe som heter rsync, et filsynkroniseringsprogram for Unix-lignende systemer. Det fine med rsync er at kun nye eller forandrede filer kopieres, noe som betyr mindre nettverkstrafikk etter at synkroniseringsjobben er gjort for første gang.
Å bruke rsync krever at den ene enheten settes opp til å være rsync-server. Visse enklere NAS-løsninger kan sende til en rsync-server, men ikke være en slik selv.
Et alternativ til rsync kan være å bruke filoverføringsprotokollen FTP til å flytte filene over nettverket. Det er mulig å sette opp dette på noen NAS-er, men i motsetning til rsync vil ikke denne metoden kun ta for seg nye data – alle data vil flyttes over hver gang.
Hvis du har en enklere nettverkslagerløsning uten rsync-støtte, er det naturligvis fremdeles fullt mulig å synkronisere mellom to enheter, men da må du som regel belage deg på å bruke synkroniseringsprogrammet FreeFileSync eller andre alternativer. Og dette programmet må da kjøres fra en annen PC på nettverket.
Noen vil også kunne være disiplinerte nok til å sikkerhetskopiere manuelt mellom to nettverksmapper. Det er også mulig å sette opp dobbel kopiering når filene på en klient først skal tas backup av – om det går til én NAS eller to spiller ikke nødvendigvis så stor rolle hvis det ikke er snakk om så mange filer av gangen.
Fordelen av å ha filer på to separate enheter, er at dersom det skulle inntreffe en naturkatastrofe, brann eller noe annet som tar med seg halve huset, er det en mulighet for at ikke begge boksene går med. For øvrig nevner vi at det også finnes NAS-er som både er brann- og vannsikre, men det er altså ikke den eneste beskyttelsen vi har mot uhell og ulykker.
Til ekstern plassering
Skulle det mot formodning være slik at heimen og alt innholdet – data inkludert – går dukken, må vi tenke eksterne sikkerhetskopier. Dette trenger ikke være mer avansert enn å fylle opp en gammel harddisk og legge den i en skuff på jobben, men da kan den lett bli liggende der ganske lenge.
En annen mulighet er å ha en eller annen form for automatisert backup som går ut av huset. Å sette en liten NAS hos slekt eller venner er en mulighet – rsync trenger ikke begrense seg til hjemmenettverket. Andre løsninger finnes også, som Crashplan. En slik ekstern løsning kan settes opp til kun å slå seg på de dagene og klokkeslettene du selv velger, så det er ikke noe som trenger merkes på strømregningen heller.
Selvfølgelig har vi i tillegg muligheter for sikkerhetskopiering til nettskyen. Her blir det gjerne begrensninger med tanke på kapasitet og hastighet, men det kan likevel være nok til å redde bilde- og dokumentsamlingen. Noen NAS-er har innebygd støtte eller nedlastbare moduler (apper) som går mot de forskjellige skytjenestene.
Sensitive data som lagres eksternt kan og bør krypteres.
Kort oppsummert
Intern sikkerhetskopiering: Legger en kopi av filene på den samme datamaskinen eller NAS-en.
Fordeler: Kan sikre mot slikt som slettetabber og volumfeil.
Ulemper: Alt i én boks, med de samme indre og ytre påvirkningene. Tar ekstra intern diskplass.
Ekstern harddisk: Legger kopi av filene på en tilkoblet ekstern harddisk.
Fordeler: Rimelig, praktisk og flyttbar. Kan sikre mot trøbbel med maskinvare, volum eller RAID.
Ulemper: Samme fysiske plassering, med omtrent de samme ytre påvirkningene.
Annen plassering på nettverket: Data kopieres eller synkroniseres til en separat, selvdreven lagringsløsning.
Fordeler: Sikrer for alle former for havari i én enhet.
Ulemper: Krever ekstra maskinvare, som avhengig av plassering kan ha de samme ytre påvirkningene.
Ekstern plassering: Data kopieres til en ekstern lagringsplass.
Fordeler: Data er trygge selv om maskinvaren eller hele boligen går dukken.
Ulemper: Krever ekstra maskinvare og en venn eller familie – alternativt en skytjeneste. Hastigheten avhengig av linjer og abonnementer.
3-2-1-planen
Husk at det ikke er noe i veien for å ha helt eller delvis redundans innen sikkerhetskopiering heller. Det kan faktisk være ganske smart å sikkerhetskopiere musikksamlingen og alle fotografiene til en ekstern harddisk og/eller et annet lager på nettverket, og samtidig kombinere dette med skylagring av de aller viktigste bildene.
Dette kalles også en 3-2-1-plan innen sikkerhetskopiering, og regnes som en spesielt stødig backupstrategi. 3-2-1 vil si at det finnes tre kopier av dataene, på (minst) to forskjellige lagringsenheter og hvor én ligger på en ekstern plassering. Helst skal det også være to forskjellige typer lagringsmedier, men de fleste av oss vanlige hjemmebrukere vil nok kun gå for harddisker.
Du bør også sette opp automatisk backup fra klientene dine:
Det tar to minutter å komme i gang >>>
