Slik lager de noen av verdens beste kabinetter
Vi besøkte hovedfabrikken til kjente Lian Li.
Her er fabrikken
Hardware.no/Keelung: Lian Li burde være et kjent navn for mange av våre lesere. Den taiwanske kabinettprodusenten er nemlig ganske så populære her på berget, og har en rekke spennende modeller på samvittigheten.
I forbindelse med årets Computex-messe tok vi oss også tid til å besøke Lian Lis fabrikk i nærheten av Keelung, en halvtimes kjøring fra utkanten av Taipei. Mens flere taiwanske produsenter har valgt å flytte produksjonen til enda rimeligere land, som Kina, har Lian Li holdt sin fabrikk «på huset». Noe som er et smart trekk, skal vi tro Jean-Pierre Skalamera, sjefen i GlobalPR, et PR-selskap som representerer Lian Li.
– Å holde fabrikken sammen med resten av apparatet gjør det blant annet enklere å eksperimentere med forskjellige idéer og design. Det går også fortere å gjøre forandringer eller forbedringer underveis, kunne han fortelle.
Om ikke annet må vi i hvert fall være enige i at Lian Li liker å eksperimentere – som eksempler kan vi trekke fram flatpakkede Pitstop T60 og «toget» PC-CK101.
Rett over gata
Undertegnede og to andre vennligsinnede journalister ble først tatt med til resepsjonen i kontorbygget, som ligger tvers over gaten for selve fabrikken. Her ble vi servert varm te, helt uavhengig av at gradestokken hadde rundet trettifem grader på utsiden. Varm drikke på en varm dag er dog ikke noe særlig når man føler seg som en isbjørn i en badstue. Jeg dristet meg til å spørre om vann i stedet, og det fikk jeg – varmt vann.
I ettertid ble jeg fortalt at dette var den «høflige» måten å servere noen vann på her.
Også selve fabrikklokalet har en liten resepsjon. Her minnes vi på at Lian Li også har et «undermerke», nemlig LanCool. Dette merket fronter litt rimeligere kabinetter i stål, mens Lian Li-navnet reserveres for de dyrere aluminiumskabinettene. Begge deler produseres i denne fabrikken.
Bli med videre, så ser vi hvordan et kabinett produseres >>>
Grovarbeidet gjøres
Vi har aldri besøkt et kabinettmakeri før, og så vel omtrent for oss at metall som gikk inn i den ene enden, ble spyttet ut i form av ferdige kabinetter i den andre enden. Såpass orden viste det seg ikke å være i den virkelige verden.
Det kan nemlig være flere kabinetter som blir produsert samtidig, men da på forskjellige stadier i prosessen. Forskjellige kabinetter har naturligvis forskjellige deler og krever forskjellige typer arbeid.
I første omgang blir ble vi vist rundt i fabrikkens første etasje, og det er her grovarbeidet ble gjort. Store metallplater ble kuttet ned i passende størrelser og fikk den behandlingen som var er nødvendig for å sette sammen et PC-kabinett.
Ved første øyekast virker derfor mye av arbeidet litt smått kaotisk, og hver enkelt arbeider gjør ikke store jobben. En pusser, en annen filer, noen lager hull og noen fester små nagler. Det skal i det hele tatt bøyes, tøyes, skjæres, kuttes og mekkes på metall i mange former og fasonger.
Fabrikken har rundt 130 arbeidere som stort sett gjør det samme om og om igjen – helt til det kommer en ny modell. Da skal kanskje hullene bores med en annen avstand.
Klikk for å se video:
Vi måtte jo skyte inn at dette virket litt ensformig. Hvorfor roterte ikke arbeiderne mellom stasjonene? Argumentet vi fikk tilbake var sikkerhet. Arbeidplassen er full av tunge maskiner som klemmer, bøyer og kutter. Ved å holde seg til én jobb og én maskin, var det mindre sjanse for at noen skulle gå i surr og skade seg selv eller andre, fikk vi vite.
Som bonus kan vi forestille oss at det blir mer effektivt på denne måten også. Lian Li kverner ut omtrent tyve tusen kabinetter per måned, så det er ingen tvil om at folkene her må kunne jobben – kjedelig eller ei.
Med jevne mellomrom blir hver del sjekket og inspisert for skader, feil og mangler.
Mer heftig maskineri på neste side >>>
Mer moro maskineri
Når alt metallet har fått ønsket form og funksjon, skal det naturligvis også settes sammen.
For dette bærer det av sted til fabrikklokalets andre etasje >>>
Det hele settes sammen
Mens underetasjen er sterkt preget av surrende, hvirrende, klankende og bankende maskineri, ble lydbildet roligere når vi gikk opp trappen. Nå skal alle store og små deler pusles sammen. Det som må til av skruer, knotter, ledninger og elektronikk må også settes på plass.
På hver side av et langsomgående samlebånd sitter og står behanskede damer klare med skrutrekkere og diverse deler. Som i underetasjen har hver og en sin bestemte jobb, naturligvis avhengig av hvilken kabinettmodell som skal settes sammen.
Arbeidsgjengen var i gang med å begynne på en ladning med den ferske PC-TU100 da vi kom inn. Siden de ikke hadde satt sammen denne modellen før, var det sant å si litt knoting i starten.
Merk den grønne «lista» i taket over arbeidsstasjonene. Her sitter det instrukser eller «jukselapper» som forklarer hva som skal gjøres.
Som tidligere nevnt er det altså ikke så veldig mye som er automatisert. Det er til og med en egen arbeider som bretter ut og taper sammen eskene før kabinettet går oppi. Om ikke annet hjelper dette med å holde arbeidsledigheten nede i Taiwan, og det er viktig i et land der «naving» ikke er et reelt alternativ til jobb.
Som en litt lettbeint avslutning tar vi med bilparken til sjefene i Lian Li, som har egne parkeringplasser utenfor fabrikken. Der sørger en egen kar for at de er rene både innvendig og utvendig til enhver tid.
