Til hovedinnhold
FeatureColosseum Kino

Bli med bak lerretet i en av Europas beste kinosaler

Hele 60 000 watt med lyd må til for å gi deg bakoversveis.

Digitale kinoer gir deg en bedre opplevelse

Det er den 15. februar 1963. Ut av Skandinavias største kino, Colosseum Kino, stiger det sort og tykk røyk mot himmelen. Et av Oslos mest ikoniske byggverk står i full fyr, og både brannvesenet og kinodirektøren frykter at den majestetiske kuppelen skal gi etter for flammehavet som herjer innenfor dørene.

Febrilsk jobber rundt 50 brannmenn fra hovedstadens brannkorps med å få bukt med flammene som er i ferd med å spise opp kinoen. Brannen har etter alt å dømme startet ved scenekanten. Selv om brannmannskapene gjør et heroisk forsøk med å tukte brannen, kollapser den enorme kuppelen som et stykke papir kun kort tid etter at brannen ble oppdaget.

Et av Norges mest kjente bygg har på under to timer blitt forvandlet fra en av byens stolte severdigheter til kun en askeruin.

Noen måneder senere blir det bestemt at Colosseum skal gjenreises. September i 1964 åpnes igjen dørene for publikum. Nå, nesten 60 år senere står vi midt i den enorme kinosalen, som rommer nærmere tusen personer når den er fullsatt.

Colosseum har en utforming som skiller seg fra andre bygg.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Vi står sammen med teknisk leder i Oslo Kino, Stein Ivar Johansen, som siden 1986 har jobbet med blant annet Colosseum, og har vært med på en rekke forandringer. Blant annet har de analoge filmene blitt kassert til fordel for digitale systemer. Under denne prosessen er det ikke spart på noe.

– Vi har nå et 24 meter bredt lerret som er kombinert med et fantastisk lydanlegg og to nye 4K-projektorer. Dette er top notch, smiler Johansen, der han sitter i et av setene som tilhører «kongerekken» i den enorme salen.

sitat"– Kuppelen er en stor utfordring"
Den hvite kuppelen er et majestetisk skue første gang du entrer sal 1 på Colosseum.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

De røde stolene brer om seg på alle kanter av oss, og over hodene våre ruver den store hvite kuppelen. Den er dekket av lydisolerende elementer hele veien opp til toppen av kulen, der det henger en gammel mikrofon – 32 meter over gulvet.

– Den mikrofonen er pensjonert nå, men den ble brukt for å sjekke at det var lyd i salen, samtidig som den målte lydkvaliteten oppunder den verneverdige kuppelen. I dag er det ingen enkel måte å komme seg opp dit, så den får nok henge der i noen år til, smiler Johansen.

Selve utformingen av Colosseum har vært til hodebry for å få til den meget gode bilde- og lyd-kvaliteten som salen har i dag.

– Utformingen av Colosseum har gitt oss en del utfordringer. Starter vi med lerretet i salen så er det sølvfarget for å gi nok lys tilbake til publikum, spesielt når vi viser filmer i 3D. Det er jo et gedigent lerret som er omtrent 24 meter bredt og rundt 8 meter høyt. Vi kjører nå med to projektorer for å gi nok lys når vi viser 3D-filmer. Sølvfargede lerreter i seg selv er jo vanlig hyllevare, men akkurat dette lerretet er spesialtilpasset, forklarer Johansen.

Sammen med et godt bilde er lyden helt avgjørende for at kinobesøket skal bli vellykket. Lydmessig er Colosseum en av de beste stedene i verden du kan avlegge et besøk. På grunn av den spesielle utformingen av salen er det tatt i bruk en spesiell type høyttalere for at alle skal få en god lydopplevelse. Samtidig er det også gjort endringer på selve kuppelen for å bedre lyden ytterligere.

– Colosseum er en vanskelig sal å lage god lyd i på grunn av kuppelen. Så den ble senket litt på midten i 1998 for å få bukt med en del etterklang i lyden. Det ble også byttet til nye høyttalere for 5-6 år siden, der vi gikk fra vanlige tradisjonelle høyttalere til line array-modeller for å kunne få mer kontroll over lyden. Nå sprer lyden seg mer til ulike seteområder, langt mer presist enn tidligere, påpeker Johansen.

Her ser vi noen av høyttalerne som er plassert oppe på en hylle som brer seg rundt hele salen. Disse utgjør baksurrounden i salen.

Det nye høyttalersystemet kostet en god slump penger å kjøpe inn, men alle testdata viser at kinoen har fått valuta for pengene som er investert.

– Om jeg husker riktig så kostet det lydanlegget vi kjører i dag rundt 1,2 millioner kroner. Vi har grafer som viser hvordan lyden blir ført tilbake til seteområdet, og forskjellen fra det gamle lydanlegget er at langt mindre av lyden nå ender opp i kuppelen. Dette skjer blant annet ved at de nye frontene vi bruker har bånddiskanter i horn. Teknologisk sett er lydanlegget i denne salen veldig bra, forklarer Johansen.

Slutt på riper i filmen

Johansen sitter på den samme rekken som kongefamilien bruker når de tar turen for å se film, og det er også denne rekken som regnes for å være «sweet spoten» i salen. I bakgrunnen kjøres Disney-filmen Frost, som skytes ut fra to enorme projektorer oppe i kontrollrommet, hele 38 meter fra selve lerretet.

I dag er Colosseum en digital kino, hvor filmene blir levert på harddisker. Fra en felles server henter kontrollrommet opp filmer som skal vises, og denne formen for avspilling gir deg en bedre kinoopplevelse når du setter deg i salen.

Det enorme lerretet i Colosseum er rundt 24 meter bredt.

– En av de største forandringene vi kan se fra det analoge systemet, er at det aldri lenger er riper på filmen, og det er aldri støv på filmen. Avspillingen som du nå får servert er av topp kvalitet hver eneste gang, forklarer Johansen.

Filmene som skal vises på Colosseums storsal er strengt bevoktet, og det er langt i fra noen enkel prosedyre å vise filmen. Det følger med strenge krav fra Hollywood, og overgangen til digitale systemer har ikke vært fri for hindringer.

– Filmene vi får tilsendt kommer på harddisker, og for å kunne spille de av får vi i tillegg en nøkkel for å kunne låse opp filmen. Nøklene har forskjellig varighet, og de er begrenset til en og en sal per film vi får. Det vil si at det er en nøkkel for hver av de fire kinosalene her på Colosseum. I starten hadde vi litt problemer med å få tak i nøklene til enkelte filmer, og det førte ved et tilfelle til at vi måtte innstille en visning, forklarer Johansen.

De analoge filmrullene ble slitt for hver gang den ble sendt igjennom den gamle filmfremviseren, men Johansen husker spesielt godt en gang hvor kopien de fikk til en premiere var svært god.

– Den første av de nye Olsenbanden Jr-filmene hadde en meget god kvalitet. Det er nok en av de aller beste rullene med film vi fikk levert før det digitale systemet tok over, mimrer han.

Netflix har hjulpet i kampen mot piratkopiering

Kinosalene er det første stedet du kan se en ny film, noe som har medført en god porsjon hodebry for kinobransjen. Mange har forsøkt seg på å gjøre egne opptak av filmer som vises, for så å legge dem ut på nettet.

Kinobransjen har ingen tall over omfanget av dette problemet, men det tas i bruk en rekke midler for å stoppe personer med uærlige hensikter. Spesielt på førpremierer er sikkerhetstiltakene ekstra strenge. Her har det vært tilfeller der du må vise at blant annet mobiltelefonen din er skrudd av før du kan gå inn i salen, og under forestillingen foregår det streng bevoktning i mørket.

– Det går hele tiden sikkerhetspersonell i salen som følger med på at folk ikke gjør ulovligheter. De har blant annet et håndholdt nattkamera som oppdager personer som prøver å filme, uten at det forstyrer publikum, sier Johansen.

Ingen vet hvor stort problemet med at folk ulovlig filmer innhold fra kinosalene er i dag, men mye kan tyde på at problemet er i ferd med å minske. Det at filmer har blitt langt enklere å få tak i på lovlig vis kan være en avgjørende faktor.

– Jeg tror at aktører som Netflix har endret behovet til folk flest som ønsker å se film. Før var det vanskelig og kostbart å få tak i film selv på lovlig vis etter at de hadde vært på kino, mens nå er det langt enklere, poengterer Johansen.

Møtes av to heftige projektorer

Sammen med Johansen sitter vi fortsatt helt alene i den gigantiske salen, et sted flere titalls tusen personer ferdes innom i løpet av året. Johansen reiser seg opp fra en av de mange røde stolene med et lurt smil om munnen. Det er duket for turens høydepunkt; vi skal få bli med på en rundtur inn i maskinrommet, serverparken og ikke minst bak lerretet. Det skal vise seg at Johansen også har en siste overraskelse på lur.

Øverst i salen er det fire vinduer inn til maskinrommet.

Vi går opp en av de to trappene som er i salen, og på vei opp mot toppen ser vi vinduene der bildet fra projektorene skytes ut. Ferden går videre inn en dør og opp noen trappetrinn før vi står utenfor inngangen til maskinrommet.

Her er ser vi en av de to Christie CP 4320-projektorene som brukes i Colosseums sal 1.

Innenfor dørene møtes vi av to enorme 4K UHD-projektorer, hver med 4096 x 2160 pikslers oppløsning. Begge de enorme kanonene står på hver sin pidestall, men de er ikke plassert på en rett linje ved siden av hverandre.

sitat"Projektorene avgir omtrent 12 kilowatt med varme"

– De to projektorene er plassert slik at kanonen til venstre peker rett mot lerretet, mens den andre står plassert sideveis med et speil foran linsen, som reflekterer bildet samme vei som den andre kanonen. Ved å plassere dem slik får vi det beste resultatet, sier Johansen.

Det er hele 38 meter ned fra maskinrommet til lerretet i salen, hvilket krever kraftig skyts for å få nok lys. For at både 3D- og vanlige 2D-filmer skal bli best mulig, bruker Colosseum derfor to projektorer samtidig.

– Når vi viser film i 3D settes det et filter foran hver av linsene, slik at publikum ved hjelp av passive briller kan se et bilde til hvert av øynene. Når vi viser vanlig 2D-film kan vi legge det samme bildet fra begge projektorene over hverandre for å få enda bedre lysstyrke, forklarer Johansen.

De to projektorene er siste skrik på markedet, og har ingen problemer med å takle nye filmer som er spilt inn med høyere frekvens på antall bilder.

– Med dette 4K UHD-oppsettet fra Christie er det ingen problemer å vise filmer som er tatt opp med 48 bilder i sekundet. Skulle ryktene om at Avatar 2 kommer med 60 bilder per sekund være tilfelle, har vi en maskinpark som er god nok til å takle det også, forteller Johansen.

Lydnivået inne i maskinrommet er nokså høyt, som skylles at det kreves krafig kjøling for å holde de to projektorene i gang.

– Når begge projektorene står på avgir de omtrent 12 kilowatt med varme. Derfor er det viktig at de får rikelig med kjøling. Kolbene som brukes i disse Christie-modellene holder omtrent 600 timer før de må skiftes ut. Mot slutten av levetiden er det lurt å skifte dem, for de kan faktisk eksplodere, og det smeller veldig høyt. Det samme skjer om du skulle være uheldig å miste et nytt rør i bakken, sier Johansen.

Lukkede datasystemer på grunn av sikkerhet

Fra denne PC-en kan du se hvilke filmer som ligger tilgjengelig.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Ved siden av de to videokanonene står det en gammel analog fremviser sammen med et spesialbord som de gamle filmrullene ble lagt på. På den andre siden av rommet står det en PC, og via spesialtilpasset programvare kan det meste av funksjoner i kinoen styres fra maskinen.

– Med egen programvare kan vi gå inn på via denne maskinen å se hva som ligger av filmer på de forskjellige serverne. De forskjellige serverne har ingen tilknytning til Internett, og kommuniserer kun med det interne nettet her. Her kan jeg gå inn og endre på alt fra hvilke filmer som skal vises, til å styre lyd og lys. Det meste i kinosalen lar seg kontrollere herifra, forteller Johansen.

Ikke alt er like moderne i maskinrommet, og bak i rommet finner vi et gedigent kontrollpanel som var høymoderne en gang i tiden. På panelet er det alt fra massive hendler til små skrusikringer, og det er tydelig at Colosseum liker å ta vare på gode minner.

Midt i rommet står det en hylle som er fylt opp med alt i fra lydkontrollere til dekodere. Her sitter også en rekke forsterkere som styrer deler av lyden i salen.

– De forsterkerne vi har her driver det som tilhører baksurrounden i salen. Det vil si flesteparten av de høyttalerne som står plassert oppe på kanten av kuppelen, sier Johansen.

Vi forlater maskinrommet og beveger oss nedover i gangene bak sal 1. Via noen flere dører kommer vi inn i et mørkt rom. Det er her serverparken er plassert, sammen med projektorene som gir bilde til de tre mindre salene i bygget.

Det er denne serveren som gir deg film når du er på Colosseum.

– Vi får filmene våre levert på harddisker. Størrelsen på filmene varierer, men en Hollywood-produksjon i 4K tar omlag 200 GB. I tillegg til dedikerte servere for hver av salene, har vi også det vi kaller en TMS, en sentralserver, der vi lager veldig mye av innholdet. Denne serveren har en kapasitet på 19 TB, forklarer Johansen.

Vi går ut av det mørke lokalet og videre ut igjennom noen ganger før vi igjen er i storsalen, hvor filmen fortsatt er i gang.

– Vi får vel ta en tur bak lerretet også vel, smiler Johansen lurt.

60 000 watt med lyd

Turen går videre ut av salen, og ut i korridorene på utsiden. Vi passerer en popkornmaskin som står klar til dyst når dagens visninger skal vises senere i kveld, før Johansen åpner en liten dør. Her inne møtes vi av noen trange ganger, med malte betonggulv som fører oss inn i et mørkt avlukke.

Bak lerretet er det flere etasjer.

Her inne er det lite lys, men Johansen kjenner disse gangene som sin egne lomme, og navigerer seg mellom alt fra malingsspann til kamerastativer. Døren som møter oss har en klar beskjed om at den skal holdes lukket under visning.

– Denne døren bør ikke stå oppe under visning. Da kan det bli sugd inn en del uønsket luft, sier Johansen.

For noen år tilbake, når en av de første Earthquake-filmene skulle vises, kom det teknikere som skulle teste en ny type lavfrekvent bass. Den var faktisk så kraftig at den spilte i fyller kiosken på fremsiden av Colosseum – som ligger rett bak veggen vi nå står ved.

Innenfor døren er det litt av et syn som møter oss, med flere etasjer i metall som har egne trapper opp og ned. Det er ingen romslig affære, og avstanden fra den gamle lyddempede veggen til den nye baffelveggen (en falsk dempet vegg som høyttalerne er festet i, og som lerretet henger foran) er ikke mer enn noen få meter.

– Det er vanskelig å få ned utstyret hit. Bassene ble satt inn her før vi bygde opp den nye den nye baffelveggen. Skal vi skifte ut noe utstyr her nå så kan det hende vi må ned med lerretet og ta komponentene ut via baffelveggen, forklarer Johansen.

I egne skinner ligger det massive bunter med høyttalerkabel, og forsterkerne til front, bass og senter-høyttalerne står plassert like ved.

– Forsterkerne til høyttalerne er plassert så nærme som mulig for at vi skal forhindre tap i kablene, sier Johansen.

I den nederste etasjen ruver en nærmere fire meter høy konstruksjon, som er satt sammen av flere høyttalerkasser.

– Her har vi bassen til kinosalen, og det er i alt åtte kasser som er skrudd sammen. Alle kassene har to elementer hver seg, og tilsammen trekker hele konstruksjonen rundt 15 000 watt når den er i bruk, forklarer Johansen.

Sammen med bassen består det fremre lydanlegget av en høyre- og venstrekanal, samt en massiv senter. Disse er alle i sving når det vises film. Det står også et par JBL-høyttalere på hver sin side av senteren.

Totalt er det tre kanaler med lyd bak lerretet i tillegg til bassen. Her ser vi den gamle fronten og den nye i bakgrunnen.

– Dette er JBL-høyttalere som står igjen her fra det gamle lydsystemet vårt, og er ikke bruk lenger. De står her som en nødløsning dersom det skulle trengs, påpeker Johansen.

Baffelveggen er satt opp i en slags skinnekonstruksjon av metall, og vi kan se at det er skrudd tykke gipsplater på siden mot lerretet. Denne veggen skal blant annet dempe lyden som kommer i retur fra salen. Utenfor gipsen er det enda et lag med dempematter.

Johansen ser på klokken, og vender nesen mot utgangen.

– Da er det bare en plass vi ikke har vært ennå. Det er oppe på ringen der line array-høyttalerne står montert, forteller Johansen.

En utsikt kun få har sett

Vi tar samme mørke vei tilbake ut i de mer kjente korridorene rundt selve sal 1. Ferden går igjen inn i salen og bort til nok en dør. Det er godt vi har med oss en kjentmann, for her er det fort gjort å blande kortene.

– Den raskeste veien opp dit er ved å bruke stige, sier Johansen.

Her er vi oppe på selve ringen. Under oss er nesten tusen kinoseter.

Inne i et siderom i salen finner vi en fastmontert sikkerhetsstige, av typen med et bur rundt som skal hindre at du ramler rett bakover. Ved hjelp av håndsrekning finner både video- og kamerautstyret veien sammen med oss opp på selve ringen. Mye tyder på at det er en stund siden det var noen her oppe. Vi børster støvet av bukseknærne og ser utover et unikt skue.

– Her er det ikke mange som har vært oppe. Riktignok er det ikke så veldig lenge siden vi hadde folk her oppe for å skifte ut lyset som lyser oppover langs kuppelen. De gamle pærene er nå skiftet ut med moderne LED-skinner. Det sparer oss for en god del strømutgifter, samtidig som de ikke blir like varme, forklarer Johansen.

Ringen varierer i høyde ned til kinosalen, og det er aller høyest der lerretet henger. Den store høydeforskjellen er ikke alltid like enkel å forholde seg til. Enkelte praktiske ting blir fort en stor utfordring å løse.

– Det hender vi må skrifte lyspærer i de lysene som henger på siden av salen. De fleste av dem går det greit å komme til, men de som er plassert nærmest lerretet sitter så høyt oppe at vi må ha inn en liten mobilkran for å rekke opp, forteller Johansen.

Vi kommer oss ned i salen igjen, og det nærmer seg slutten på vår rundtur i Colosseum. Men Johansen har en aldri så liten siste overraskelse på lur.

– Gå og sett dere på «kongerekken», så skal jeg gå en tur opp i kontrollrommet, sier han.

Vi lar oss ikke be to ganger, og inntar de midterste plassene på rad 11. Etter en liten stund kommer det en Dolby-demo over lerretet, og gåsehuden begynner helt ned under tærne. Det kan helt sikkert diskuteres hvem som har den beste kinoen i Europa, men at Colosseum er en het kandidat er det lite tvil om.

Liker du å bli med bak murene i kjente bygg?
Heng med når vi tar turen til NRK og ser på kringkasterens produksjonslinje (Ekstra) »

annonse