Tek.no

Feature Håkon Wium Lie

Møt piraten bak alle moderne nettsteder

En av landets fremste teknologer vil helst snakke om alt annet enn seg selv.

Varg Aamo, Hardware.no
Varg Aamo
20 Juni 2013 07:00

Solen skinner, BI-studentene jogger, og utenfor Opera Software sitt hovedkvarter i Nydalen i Oslo er det grillfest på gang. Det er her vi møter Håkon Wium Lie, selskapets teknologidirektør og en av landets aller fremste teknologer.

Med en løsthengende skjorte under tweed-jakken, og en noe spesielt utseende datamaskin under armen, er det umiddelbart lite annet som sier noe om at dette ikke er en hvilken som helst annen direktør i næringslivet.

– Det er bra du kom i dag da, så får vi oss en skikkelig god lunsj også, kommer det fra en smilende Lie.

Med pølser, potetsalat og et par grillede kyllinglår på fatet trekker vi inn i kantina, for å komme litt unna det yrende folkelivet. Omtrent halvparten av alle Operas ansatte jobber i denne bygningen, og i dag feirer de ettårsdagen for nytt hovedkvarter.

– Det er jo et flott bygg. Men jeg må innrømme at jeg har mer sansen for de litt eldre som du finner rundt her, kommenterer Lie mens vi beveger oss under de arkitekttegnede linjene som hever seg et titalls meter til værs i sommersolen.

Omfattende merittliste

En utpreget sans for det estetiske har alltid gått hånd i hånd med Lies tekniske forståelse. Den tekniske forståelsen er på sin side i særklasse – og få nordmenn kan vise til en merittliste som Lies.

Som 6-åring hadde ikke Håkon Wium Lie tilgang til datamaskiner, og måtte derfor leke med Lego.Foto: Privat

Han arbeidet blant annet med Tim Berners-Lee og Robert Cailliau ved CERN, og mens Lie satt i World Wide Web Consortium – eller bare W3C – oppfant han standarden CSS. Denne brukes på så godt som alle verdens nettsider i dag, og bestemmer hvordan disse skal se ut i nettleseren.

Som teknisk direktør for Opera Software påvirker han i det daglige utviklingen av løsningene vi bruker for å komme oss rundt på nettet, en stilling han har vært i siden slutten av 1990-tallet. Imens, på begynnelsen av 2000-tallet, skrev han en doktorgradsavhandling om CSS, med hjelp og veiledning fra Gisle Hannemyr og Ole Hanseth.

I det siste har imidlertid mye av fokuset hans ligget på å fremme Piratpartiets sak. Partiet er et av Wium Lies hjertebarn, og vi har knapt rukket å slå oss ned før han begynner å fortelle om prosjektet sitt.

– Det er jo mye som skjer nå da. Det er veldig spennende tider, vi var akkurat i Trondheim i helgen og hadde piratmøte der. Vi lader jo opp til en valgkamp, det er første gang vi stiller til valg. Vi ble jo startet bare rett før nyttår, påpeker han fornøyd.

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Foretrekker andreplassen

Under oppseilingen til valget har han imidlertid nok å gjøre. Stortingslister er klare i alle fylker, og nå er jobben å lære hvordan man skal forholde seg til alt fra skolevalg til valgkampstrategier. Personlig håper han imidlertid å slippe en politisk karriere.

– Selv står jeg som nummer to på Oslo-lista. Jeg... insisterte på nummer to-plassering. Hehe, fordi jeg er ikke så veldig flink til å stå opp tidlig om morgenen og gå i møter da, så liksom det å sitte fire år på stortinget og måtte gå i møter, det høres...

Han tenker seg litt om, og leter et øyeblikk etter ordene:

– Det er nesten dødsdom det. Må prøve å unngå at det skjer, sier Lie, og ler hjertelig.

– Tenkte aldri det ville bli politikk

Fire år på Stortinget, sannsynligvis som eneste fra sitt parti, frister ham ikke noe særlig. Lie mener likevel at sakene partiet står for er altfor viktige til å overse. Han har alltid vært en forkjemper for et åpent Internett, og er kritisk til å blande overvåkning inn i dette.

– En del av de sakene jeg har vært opptatt av lenge, som vi så komme, men vi tenkte at det nok aldri ville bli politikk av, det er nå blitt politikk, sier han mer alvorlig enn før, og fortsetter på samme tema:

– Det ser vi jo. Den andre store tingen som skjedde i helgen var disse lekkasjene om etterretningen i USA. Og det viser jo at det er stor skala på disse problemstillingene nå; overvåkningen når veldig mange mennesker.

Lekkasjene Lie snakker om er PRISM-avsløringen, hvor det fremgår at USAs hemmelige tjenester har hatt direkte tilgang til både Google, Facebook, Skype og flere sine servere. Han påpeker at det ikke er veldig mange, selv i Norge, som ikke har brukt noen av tjenestene som ble nevnt i denne avsløringen. Selskapet han jobber for merker også utfordringene som en stadig mer sammenknyttet verden fører med seg.

Når mange brukere

Det er nemlig ikke bare overvåkningen som når mange mennesker. Med over tre hundre millioner brukere fordelt på produktene sine, når Opera også temmelig langt.

– Og vi driver jo også tjenester, som Opera Mini og Opera Mail, som gjør at vi når mange brukere – og det er vi stolte av. Det er mange i verden, kanskje særlig i utviklingsland, som får tilgang til nettet via Opera Mini, forteller Lie, og slår ut med hendene.

– Men det gjør også at vi får politiet på døra innimellom, som har lyst til å vite hvem den eller den personen er, sukker han, og det er ikke godt å si om han er mest oppgitt over politiet eller de som politiet jakter på.

– Så vi er da bevisste på at vi ønsker ikke å vite så veldig mye om brukerne våre. Du trenger liksom ikke registrere deg med navn og e-post for å bruke Opera Mini. Men det hender politiet ønsker informasjon fra oss, og når politiet kommer gir vi dem informasjonen de har krav på, forklarer Lie.

Politiet må ha effektive verktøy

Selv om han sier at det er en problemstilling for de som driver tjenester at politiet innimellom vil ha informasjon, er Lie slett ikke kritisk til å gi politiet gode verktøy. Likevel tror han tiltak som datalagringsdirektivet, eller DLD, ikke er riktig vei å gå.

Teknologen har liten tro på utstrakt overvåkning som politiverktøy, og stiller seg kritisk til tiltak som datalagringsdirektivet.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Sånn personlig, mitt synspunkt er jo at man må ha et effektivt politi i et land. Det er jo ikke sånn at – tror jeg – et moderne samfunn kan leve uten noen form for politimyndighet, og politiet må også ha tilgang til effektive verktøy for å fakke skurkene, mener han.

– Grensen går, tror jeg, når man begynner å overvåke alle, alltid; at politiet har konstant tilgang i sanntid til informasjon om alle. Sånn som det virker som om de har hatt i USA, da mener jeg man går over en viss strek, legger han til, og fortsetter oppklarende:

– Hvis en har mistanke mot en person så må det være lov å drive etterforskning mot den personen. Men det å skulle prøve å teppebombe hele landskapet med informasjonssamlere, det synes jeg er vanskelig. Og der synes jeg også DLD trår feil. Det går veldig bredt ut uten at det nødvendigvis gir politiet de gode verktøyene de trenger.

Koblingen til The Pirate Bay

Mens vi snakker om politietterforskning slår det oss at fildelingsnettstedet The Pirate Bay, som hyppig finner seg selv i myndighetenes søkelys, tidligere i år meldte flytting til Norge. Her tok Lies Piratparti imot nettstedet med åpne armer, og erklærte at de hadde tatt over stafettpinnen fra sitt svenske søsterparti – som inntil da hadde holdt nettstedet på nett.

Les også: Kommentar: Slik ble Norge piratenes trygge havn »

– Det må nyanseres litt, innvender Lie, og fortsetter: – Det er riktig at vi ga vår støtte til den flyttingen, men støtten vår var symbolsk. Vi satte aldri opp noen tekniske bokser, vi driftet aldri noe, det vi gjorde var å navngi en av boksene. Det var som om vi gikk inn på serverrommet og satte klistremerket vårt på den, sånn at hvis du gjorde en traceroute så ville du se navnet vårt komme opp.

Fildelingsteknologi ligger hjertet nær for Lium, men han er ikke ubetinget begeistret for The Pirate Bay av den grunn.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Men vi var aldri en ISP, sånn som Piratpartiet i Sverige er. Så vår støtte var av symbolsk art, fordi vi synes at fildeling har en legitim rolle i samfunnet.

Lie blir stille et lite øyeblikk, og grubler litt mens han fullfører det siste av lunsjen. Når han er ferdig fortsetter han å utdype, med lett rynkede bryn.

– Nå kan man alltids diskutere Pirate Bay; det er mye rart på Pirate Bay, og det er mye rare annonser på Pirate Bay, og det er ikke noe som jeg nødvendigvis ønsker å promotere. Samtidig så ser vi at fildeling er noe som veldig mange mennesker bruker etterhvert, og det har en legitim funksjon i samfunnet, mener han, og dunker en pekefinger på lokket til den bærbare arbeidsmaskinen:

– Når jeg trenger en Linux-distribusjon for PC-en er fildeling og BitTorrent en veldig grei måte å gjøre det på. Derfor har vi også bygd inn støtte for BitTorrent-protokollen i Opera, som første, og eneste tror jeg, nettleser, sier han.

Vil slippe offentlige data fri

– I forbindelse med det er det også mye informasjon i samfunnet som jeg mener bør fildeles, gjerne legges ut på Pirate Bay. For eksempel norske kartdata som vi alle har betalt for. Gjennom skatter og moms og alt det her, så har vi finansiert utviklingen av norske kartdata, sier han, og retter litt på brillene.

– Jeg må ta et forbehold; kartverket sier at de skal legge frem endringer om hvordan dette skal gjøres. Men hvertfall sånn det har vært til nå, har det vært at man ikke kan sende disse kartflisene som man laster ned videre til andre. Det mener jeg man må få lov til når vi har betalt for det, sier Lie: – Og da er fildeling en helt legitim måte å gjøre det på.

– Det samme ville vært for opptak fra la oss si Operaen, eller alle disse store orkestrene. Vi har et stort kulturbudsjett i Norge, og når man får kulturstøtte fra det offentlige, da må det være en forpliktelse at man må dele innhold digitalt i etterkant.

Håkon Wium Lie har vært CTO i Opera siden 1999, og han setter også pris på andre typer opera.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Dette er et tema Lie åpenbart brenner for, og han forteller ivrig i vei. Han poengterer imidlertid at offentlig støtte til kultur er en god ting, og noe vi skal ha – så lenge vi får noe igjen for det.

– I 2013 betyr det å få noe igjen, det betyr at ting skal ligge på nett, gratis, på en måte som kan gjenbrukes av alle. Og ved å bruke BitTorrent så trenger du ikke ha så mange servere som står og går. Fildeling kan enkelt løse de tekniske aspektene ved dette.

Et hopp tilbake i tid

I Operas kantine kommer noen av de som ikke hadde tid til grilling, og slår seg ned rundt oss for å få en matbit. Det skraper litt i noen av stolene, og Lie har virkelig varmet opp – mens vi tar oss i å lure på hvor engasjementet og ekspertisen egentlig kommer fra.

– Lego var en viktig inspirasjon for meg. Dessverre var det også en hel generasjon arkitekter som vokste opp med Lego og i dag ser vi resultatene i form av funkisblokker som spretter på steder de ikke hører hjemme. Det var bra jeg oppdaget datamaskiner og ikke ble arkitekt, mener Lie – i seks år gammel versjon på bildet.Foto: Privat

– Hvis vi går tilbake til roten – hva var det som startet det hele?

– Hvor gikk det galt? Ja. Hehe. Nei, altså. Jeg er jo en del eldre enn deg, jeg er født i 1965, så jeg vokste ikke opp med datamaskiner. Første gangen jeg så og brukte en datamaskin var i 1980, en Apple II, på arbeidsuka i 9. klasse, svarer Lie.

Hele mannen formelig lyser opp mens han tenker tilbake:

– Da skjønte jeg at «wow!» Dette her, dette kommer til å forandre mitt liv. Det var liksom bare «wohoo!», vi snakket sammen liksom, datamaskinen og jeg, nærmest jubler han.

– Neste steg var i 1987 da jeg så internett for første gang, hvor vi koblet disse maskinene sammen. Det er først når datamaskinene kommer i nett at du ser virkelig de store sosiale endringene som kommer til å skje.

– De smarteste menneskene

Denne åpenbaringen kom på høsten 1987, etter at Lie hadde blitt ansatt ved Televerkets Forskningsinstitutt. Der hadde en av forskerne arrangert et studieopphold i USA ved å sende E-post via Internett.

– Og liksom at du kan oppnå kontakt med andre mennesker bare ved å bruke datamaskiner, det er jo bare helt «wow», fantastisk. Og det var jo selvfølgelig bare begynnelsen. Jeg reiste selv til USA, var på MIT et par år, der hadde de jo alt en trenger av leketøy, alle linjer, de hadde de smarteste menneskene, sier han, og senker stemmen litt mens han lener seg frem over bordet.

– Jeg trodde jo jeg var smart en gang i tiden, det er bare inntil man kommer til sånne steder. Man må liksom bøye seg litt, sier han og ler, lavt og lenge.

– Så det var egentlig der man burde oppfunnet ting som World Wide Web. Men det skjedde ikke, det ble jo oppfunnet på en litt sånn obskur forskningsstasjon i Sveits, som hadde helt andre formål enn å lage datanettverk, erindrer Lie.

Som 14-åring prøvde Lie seg som mopedist, men tror i etterkant det var greit at han ikke ble mopedmekaniker.Foto: Privat

En rask revolusjon

Den obskure forskningsstasjonen han henviser til er CERN, hvor Tim Berners-Lee bygde World Wide Web på det unge, eksisterende Internettets TCP/IP-protokoll.

– Akkurat når det ble utviklet kan vi diskutere, men det ble jo sluppet fri for 20 år siden, og den første norske tjeneren ble satt opp 13. mai 1993 på Kjeller. Jeg satt og skrev de første sidene som vi la ut den maidagen for 20 år siden. Det var virkelig en bakoversveis-opplevelse, å se hvordan små tagger kunne lage sider som kom til å endre verden.

– Du måtte riktignok ha en datamaskin og den måtte stå på nettet, så dét var en terskel. Men internett kom jo kommersielt tidlig på 90-tallet, og det har jo endret verden raskere, tror jeg, enn noen annen oppfinnelse noen gang i historien.

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Kanskje bortsett fra atombomben. Det er nok det eneste, tror jeg. Men Internett har jo, i langt større grad enn atombomben, gjort verden til et bedre sted å være, fastslår Lie.

Lie er imidlertid bevisst på at heller ikke Internett er uten sine feil og mangler.

– Det er en kompleks diskusjon, det er mye innhold som man kanskje ikke skulle sett, og det er mye som noen vil reagere mot, og det finnes mange tåpelige mennesker der ute som bruker Internett, men dem kan vi stort sett ignorere. Det fantastiske med Internett er at det gir oss rask tilgang til all verdens informasjon, fra Wikipedia til personlige meldinger. Det er jo bare helt herlig. Kjempegøy, sier han, og ler.

– Og det syns jeg vi må få lov å fortsette med, og derfor blir jeg veldig...

Latteren stilner, og Lie er langt mer alvorlig når han fortsetter å snakke.

Skremmende mangel på debatt

– Jeg blir redd når jeg ser at politikere vedtar ny åndsverkslov for stanse ulovlig fildeling. De åpner for massiv overvåkning av nettet for å stanse det de mener er et samfunnsproblem. Selv mener jeg det er et marginalt problem, om noe problem i det hele tatt. Og jeg vil ikke gi slipp på grunnleggende verdier på nettet for å løse et marginalt problem, fremfører Lie.

– Jeg synes det er skremmende at en kan, med så lite debatt i Norge, vedta noe sånt. Og kulturministeren, hun sa da dette ble lagt frem at «nei, denne loven kommer ikke til å bli brukt for eksempel til å stoppe YouTube», sukker han.

– Hun vet selvsagt at det finnes mye materiale på Youtube som er ulovlig i henhold til Åndsverksloven. Det er utenfor hennes rekkevidde å garantere at loven ikke vil bli brukt mot YouTube, mener Lie.

– YouTube er et legitimt mål

– Regjeringen foreslår loven, Stortinget vedtar den, men det er domstolene som dømmer til slutt. En minister i Norge kan ikke garantere at en lov ikke vil bli brukt mot YouTube. Det er nok flere der ute som mener YouTube burde vært stengt, og de kan bli et legitimt mål for loven som nå er vedtatt.

Arbeidsmaskinen til Lie kjører selvfølgelig Linux, og er tydelig merket med blant annet Piratparti-logoen.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Og det er skremmende at man kan gjøre, med en kulturbærer som jeg mener Youtube nå er blitt. Fleksnes på Youtube er noe av det morsomste man kan gjøre her i landet, hvertfall i min generasjon synes vi det, sier han og flirer.

– Og det er jo fullstendig ulovlig, man bryter åndsverksloven både når man laster opp materialet, for de som gjør det har ikke spurt NRK eller andre om tillatelse, og man bryter loven når man viser dette frem, for eksempel på et gamlehjem eller i skolen. Da mener jeg loven er helt i utakt med vanlige folks rettsoppfatning.

– Vernetiden er alt for lang

Han mener også vernetiden for åndsverk, som i dag er 70 år etter opphaverens død, er helt urimelig, nesten til det morbide. En mer håndgripelig tidsperiode, som 10 eller 20 år, er etter Lies syn mye bedre.

– 70 år etter opphavers død, det er jo all evighet, og i Piratpartiet ønsker vi den tilbake til start, der den begynte. Den første åndsverksloven som kom i 1709, den spesifiserte 14 års enerett. Så kunne man forlenge den til 28 år dersom man fortsatt var i live etter 14 år. Piratpartiet har foreslått 20 års enerett for kommersiell utnyttelse. Det er et nivå folk flest kan forholde seg til, mener han.

– Men den rebalanseringen som skal til for å få det til er alvorlig, og det virker ikke som om politikerne i dag ser de poengene der. Det er en av grunnene til at Piratpartiet er veldig nødvendig i norsk politikk.

– Du personlig er også opphavsmann til ganske mye, både bøker og CSS-standarden?

– Ja, det stemmer. Og med CSS, der har vi vært bevisste på å gjøre det åpent. For gjør vi det åpent får flere mennesker nytte av det, og glede av det, og ved å lukke det så hadde det hadde aldri nådd den bruken det har i dag. Det ville antagelig bare stått på en hylle et eller annet sted og støvet ned, sier han.

– Er her for å gjøre verden bedre

– For 20 år siden sendte CERN ut en pressemelding om at WWW-teknologien skulle være åpen og gratis å bruke. Det var et bevisst valg for å nå flest mulig mennesker, for å gjøre verden til et bedre sted. CERN kunne sikkert tjent litt penger på å lisensiere, men vebben ville ikke nådd så mange, og verden ville vært litt tristere. Og vi er her faktisk for å gjøre verden til et bedre sted, sier han.

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Jeg tror det var sånn de tenkte da, og det er sånn jeg tenker nå; vi må la flest mulig bruke teknologien. Jeg hadde ikke hatt noen glede av CSS dersom det hadde blitt stua bort og glemt.

– CSS har vært en stor glede for meg, og etter mange år med hard jobbing har bruken nå eksplodert. I dag er det knapt en nettside som ikke bruker CSS. Det skjer også mye videreutvikling, og det tas i nye retninger og greier. Jeg er fortsatt med på utviklingen, og det er svært inspirerende, understreker han.

Vakre bøker og dokumenter på papir var en inspirasjon for å skape CSS, og som for å vise hva åpne standarder kan gjøre fisker han opp en liten, pent innbundet rød bok med gullskrift på det harde omslaget. Det viser seg å være «Digte» av Henrik Ibsen, i en utgave Lie selv har fått trykt opp; som er satt sammen med HTML og CSS.

– Jeg tror vi har lagt et fundament som kan være med på å gjøre verden til et bedre sted. For meg er det det det egentlig handler om, avslutter teknologen, politikeren, og piraten Håkon Wium Lie.

Møt også Steinar Pedersen hos Hardware.no:
Portrett: Han revolusjonerer norsk helsevesen med teknologi »

Les også
Det som skjedde her, revolusjonerte verden
Les også
Dette er oppskriften på det moderne Internett
Les også
Heldigvis ser ikke hjemmesider slik ut lenger
Les også
Dette kartet viser hele Internett – i 1977
Les også
Helt nye Opera er ute nå
Les også
Nå skal en ny piratjeger-allianse ta norske nettpirater
Les også
Fra i dag er det utrygt å piratkopiere i Norge
Les også
– Vi er er stolte over å ha gitt The Pirate Bay vår symbolske støtte
Les også
Den norske nettleseren Opera vraker egen motor
Les også
Slik skal norske nettpirater tas
Les også
Dette er Norges «ukjente» superselskap
Les også
– Et verk burde ha maks 20 års opphavsrett
Les også
Piratpartiet rakk fristen
Les også
– Norge trenger Piratpartiet
Les også
Norske Opera vokser
annonse

Les også