Tek.no

Feature Fujitsu-fabrikken i Augsburg

Med roboter som denne produserer de 12 000 maskiner hver dag

Vi besøkte Europas mest moderne PC-fabrikk i Tyskland.

Fujitsu
9 Des 2014 15:34
annonse

Fujitsu-fabrikken, del 1

Augsburg/Tek.no: Vi befinner oss i Tyskland, nærmere bestemt Augsburg, som ligger en liten kjøretur utenfor München. I forbindelse med at vi tok turen til Fujitsu Forum, har vi blitt invitert til å besøke Europas mest moderne PC-fabrikk.

Det eneste skåret i gleden for vår del er at vi har fått beskjed om at det ikke er lov å filme eller ta bilder inne på fabrikkområdet, så det du ser av bilder er fra Fujitsu selv. Grunnen er blant annet at det produseres utstyr til alt fra privatpersoner, militære og statlige organisasjoner. Med andre ord er det mye potensielle, sensitive produksjoner som foregår innenfor fabrikkens vegger mens vi er der. I lenken under kan du klikke deg inn for å utforske fabrikksområdet på egenhånd.

Fant spor som var 4000 år gamle

Rett frem til venstre ligger bygningen som lager hovedkort.Foto: Fujitsu

Mer

Fabrikken består av flere store bygninger, der vi skal innom selve produksjonen av hovedkort, det Fujitsu kaller et supermarked, bygget som setter sammen de ferdige produktene og til slutt et testsenter. Utenom disse er det også et eget bygg for utvikling av nye produkter samt et eget datasenter. Totalt er fabrikken på 77 000 kvadratmeter, og her går produksjonen kontinuerlig døgnet rundt.

annonse

Vi farer inn til det første bygget, hvor produksjonen av hovedkort foregår. Med oss på turen har vi en guide som er født i Norge, men som de siste 25 årene har bodd i Tyskland. Før vi når inn til selve produksjonen, må vi gå gjennom en lang gang der bilder og funn fra selve utbyggingen henger på veggen. Her står blant annet krukker og andre gjenstander som er over 4000 år gamle.

Vi får ikke lov å gå utenfor en gul sperrelinje som former en slags vei midt i gangen. Her kommer det nemlig spesialbygde «tog». Disse farkostene har i alt fem vogner på slep. To av disse inneholder komponenter, én har chassiser, én har diverse tilbehør som for eksempel tastatur, mens den siste vognen har med seg diverse avfall.

«Printer» loddetinnet rett på hovedkortet

Vi tar turen videre opp noen trapper før vi går igjennom en stor, tung jerndør. Innenfor åpenbarer det seg et enormt lokale, der en særegen lukt henger i luften. Det er her hovedkortene produseres, hvor det er formet flere rekker. Noen lager hovedkort til bærbare mens andre tar seg av hovedkortene som skal inn i tyngre serversystemer.

Her starter produksjonen av hovedkortene.Foto: Fujitsu

Nærmest oss produseres hovedkort for bærbare, hvor det hele starter med en helt naken printplate. Disse printplatene er produsert i Asia, og en forsinkelse av disse kan få store konsekvenser for produksjonen.

annonse

Første steg på veien mot et ferdig produkt starter med å legge på loddetinn. Maskinen som legger på loddetinn ser ut som en gigantisk skriver, og gjennomsiktige vinduer avsløres maskiner inne i enheten som jobber i et fascinerende høyt tempo. Tinnet legges på ved hjelp av en perforert metallplate, og slipper dermed kun tinn på de stedene på platen som skal ha det. Avstanden mellom enkelte loddinger er kun 0,3 millimeter, så her er nøyaktighet essensielt.

Platen fraktes derfra inn i en lukket avlang maskin som fester flesteparten av de omlag 1000 komponentene som etter hvert skal forenes med loddetinnet den forrige maskinen la på. Maskinen har tre forskjellige lys på toppen som indikerer hvor lenge det er til den trenger påfyll av komponenter. Lyser den rødt er det bare snakk om få timer før produksjonen må stanses, mens gult lys er et slags forvarsel, mens lyser det grønt er alt i orden.

På serverkortene som produseres litt lenger bort, kan det være så mye som 8000 komponenter som skal til før alt er på plass.

Damene tar seg av hovedkortproduksjonen

Videre går det kommende hovedkortet til en ny maskin som skal sjekke at alt ble plassert riktig. Det å sjekke nærmere 1000 komponenter tar kun få øyeblikk, før det sendes videre til nabobordet der fire arbeidere sitter klare. Maskinen er stor og høy, og har også et vindu hvor vi kan se en robotarmer som jobber iherdig.

Kun damer tar seg av den manuelle monteringen av komponenter på hovedkortene.Foto: Fujitsu

Mer

Neste stopp på båndet er hos fire damer, som setter inn komponenter som maskinen ikke klarer å utføre selv. Det er i alt 50 - 80 komponenter, avhengig av hvilket hovedkort det er snakk om, som skal monteres. Kortene er bare en kortvisitt innom damene før det sendes videre til neste steg. Vi kaster et blikk utover lokalet og ser at det kun er kvinner som jobber med denne delen av prosessen. På spørsmål om det er tilfeldig får vi et klart nei. Fabrikken har hatt mannlige arbeidere innom fra tid til annen, men i all hovedsak bruker de kun jenter. Grunnen er at de gjør en langt bedre og mer nøyaktig jobb med å plassere komponentene, samt at størrelsen på hendene generelt er mindre. Alle som sitter langs samlebåndet har på seg et armbånd som er knyttet til jord. Grunnen er å unngå at statisk elektrisitet tar knekken på eventuelle deler.

Denne setter på kondensatorer i en iherdig fart.Foto: Fujitsu

Hovedkortet nærmer seg nå å være klar til å loddes. Dog må det innom enda en maskin som fester en rekke kondensatorer ved hjelp av en robotarm. Gjennom vinduet på maskin kan denne armen minne litt om en mikser på kjøkkenet ditt, for det går i en fart øyet ikke klar å holde styr på. Den fester en komponent hvert andre sekund.

En gigantisk «loddebolt»

Denne maskinen lodder hele hovedkortet i et jafs. Foto: Fujitsu

Neste steg blir å sikre at det er god kontakt mellom komponentene. Selve loddingen foregår i en avlang maskin som har et gjennomsiktig glass på toppen. Inne i maskinen kan vi se et slags transportbånd hvor kortene sendes igjennom. Halvveis i sin ferd møter kortene en liten «oppoverbakke» som de bestiger. Dette får vi opplyst er for å sikre at loddingene blir best mulig, ved at spesielt undersiden av hovedkortene blir mer nøyaktige.

Fujitsu-fabrikken har et høyt miljøfokus, og derfor er det heller ikke noe bly å spore i tinnet som brukes i maskinene. De bruker en varme på opp mot 250 graders for å få tinnet til å smelte nok til å omfavne kontaktpunktet. For å ytterligere forbedre resultatet brukes det også nitrogengass i loddeprosedyren.

Gjennom denne loddemaskinen ferdes rundt 8000 hovedkort om dagen, og selv om flesteparten er til eget bruk, forklarer guiden oss at Fujitsu i tillegg produserer omlag 250 000 kort til eksterne samarbeidspartnere.

Meget lav feilproduksjon

Hovedkortene gjennomgår en grundig test før de sendes videre.Foto: Fujitsu

Mer

Etter at hovedkortet har banet seg vei gjennom den enorme loddemaskinen havner de på en avansert testbenk for gjennomtesting. Guiden vi har med oss forteller at fabrikken har høyt fokus på å luke ut feil på komponenter så tidlig i produksjonen som mulig, og at omtrent 97 prosent av hovedkortene er feilfrie i det de kommer til test.

Medarbeidere setter hovedkortene inn i en maskin som blant annet inspiserer sluttresultatet ved hjelp av optiske sensorer. Samtidig blir også strøm brukt for å kontrollere at kretser og kontakter er slik det skal være før det monteres. De kortene som ikke slipper gjennom nåløyet får en blå lapp på seg med en detaljert beskrivelse av hva som feiler det. En god del av feilene, som for eksempel en dårlig lodding, blir rettet opp på denne stasjonen. Ved hjelp av mikroskop utbedres feilen manuelt med stø hånd.

Etter at kortene har forlatt denne testsonen er feilprodusenten redusert til under en halv prosent. Videre legges de i antistatiske poser og stables på en spesialhylle som står lengst inn i rommet. Hyllene har et mykt skumgummibelegg som skal gjøre ferden videre til monteringshallen blir så skånsom som mulig.

Les også