Feature

Mobilmerkene som forsvant

“Goodbye Cruel World, I’m leaving You today.Goodbye, goodbye, goodbye …”

Denne artikkelen ble første gang publisert i januar 2014.

Siemens, Palm, Psion, Sagem, Panasonic, Alcatel, Simonsen, Phillips, Kin, Dancall, NEC, Ericsson, Bosch, Handspring, Benefon, Magcom og Neonode. En gang i tiden leverte de luksusobjekter vi drømte om å eie. Nå er de borte fra det norske markedet. Mens enkelte har vært døde i en årrekke, ligger det fremdeles ferske blomster på graven til Ericssons mobilsatsing. Ericsson lever på sett og vis videre gjennom Sony, som brukte Ericsson som donor, og fikk transplantert inn vitale svenske organer.

Etter å ha slept på en blytung OLT-mobil et par år, var denne Mobira NMT-mobilen fra Nokia rene lettvekteren. Men ekstrabatteriet var litt krøkkete å ta med på skitur.

Motorola er kjøpt av Google, og holdes i live så lenge Google vil. Men det som på begynnelsen av 90-tallet var verdens største mobilprodusent, er i dag knapt en blek skygge av seg selv, og telefonene selges ikke lenger i Norden.

Med en fot i graven

Blackberry og Nokia ligger begge på dødsleiet, skjønt det finnes de som tror på mirakler, og at disse selskapene vil klare å stable seg på beina igjen. Men mye tyder på at Microsofts oppkjøp av Nokia betyr slutten på Nokia som merkevare, selv om arven fra det finske selskapet vil sette sitt preg på Microsofts mobiltelefoner i lang tid fremover.

Bedre går det ikke med Lumigon, som viste seg å være så svak og underernært allerede ved fødselen, at det bar rett i kuvøsen. Apparatene som skal holde liv i livsviktige organer er skrudd av, og ingen har registrert livstegn fra selskapet på lang tid.

Verdensrekordmageplask

Men å gå fra niks og null markedsandel til absolutt ingen markedsandel, slik Lumigon har gjort, er ikke like dramatisk som å gå fra total verdensdominans til å ende opp som lommerusk i portemonéen til Bill Gates. Nokias mageplask fra stor høyde er definitivt det styggeste vi har opplevd i dette markedet.

Da Nokias nye toppsjef, Stephen Elop, i 2010 trakk bunnpluggen ut av selskapet, var Nokia dobbelt så store som nummer to i markedet. I tillegg var Nokia selskapet som ifølge analytiker Tomi Ahonen hadde raskest vekst.

Det er lite vi kan gjøre med det. Vi kan selvsagt misjonere for Windows Phone, som slett ikke er så ubrukelig som mange later til å tro. Men så lenge dette operativsystemet ikke er like spennende som Android og iOS, vil Microsoft heller ikke ha stor glede av å eie restene av det som inntil nylig var Nokia.

Mange høydepunkter

Noen kommer og noen går - slik er det i denne bransjen. I dag er det Samsung og Apple som regjerer, i morgen er det noen andre.

Her er uansett et lite tilbakeblikk på noen av modellene som en gang satte følelsene våre i sving, produsert av selskaper som ikke lenger kommer med nye mobiltelefoner.

Mobira Talkman - ingen turmobil

Denne klossen av en telefon ble produsert av Nokia. Røret og spiralledningen kunne kobles fra den store hovedenheten, og monteres i dashbordet på bilen. Resten ble plassert i en holder i bagasjerommet.

Hadde du en slik mobiltelefon følte du deg fryktelig moderne. Mitt sterkeste minne fra tiden med denne mobilen er fra da jeg som medlem i Røde Kors Hjelpekorps ble hentet med helikopter for å bistå under søk etter en hanggliderpilot som var tatt av vinden og forsvunnet på Krokskogen. Det var midtvinter, mye snø og mørkt. Helikopteret måtte gjøre vendereis, så jeg ble satt av på en glenne et par hundre meter fra hangglideren.

For å gjøre en lang historie kort - flygeren var uskadd og hadde forlatt stedet. Jeg skulle ringe og varsle, men den fantastiske mobiltelefonen hadde ikke dekning. Etter å ha fulgt flygerens spor ett langt stykke kom jeg til et høydedrag der dekningen muligens kunne være bedre. Men da var batteriet dødt. Der og da var den svindyre og blytunge mobiltelefonen på nippet til å ende sine dager i dypsnøen.

Siden har Nokia produsert et hav av ulike modeller, og flere av dem skulle bli ikoniske.

Mobiltelfonen blir "hot"

Ericsson Hotline.

Svenske Ericsson var også tidlig ute med bærbare mobiler. Da Ericsson Hotline kom på markedet var det få som i det hele tatt eide en mobiltelefon.

Mange hadde knapt fått fasttelefon hjemme, og tanken på å kunne nappe ut telefonkontakten og fremdelse være på tråden, var besnærende.

Motorola Micro TAC

Motorola hadde også en glansperiode i NMT-tiden. Telefonen Mobiltel Micro TAC ble blant annet solgt under merkenavnet TBK, som var Televerkets bedriftssatsing. Vekten var 350 gram, og telefonen fikk plass i en jakkelomme.

Ericsson Hotline var sort med oransje taster. Du kunne glemme å sende meldinger, men det gjorde ikke så mye. Det fantes knapt noen å sende meldinger til.

Det fulgte med en stor bordlader med plass for ekstra batteri. Tykkelsen på Micro TAC var 4,4 centimeter, som tilsvarer en stabel på fem og en halv iPhone 5S.

Mobilen for alle

Nokia 2110.

En av de første virkelige klassikerne til Nokia var Nokia 2110. Den kom i 1995, veide snaut en kvart kilo, og hadde SMS. Ut over dette var det beskjedent med funksjoner å skryte av. Nokia hadde allerede hatt relativt små mobiler på markedet en stund. Men med denne modellen var mobiltelefoner i ferd med å bli allemannseie, skjønt det skulle gå enda nesten fire år før halve Norges befolkning hadde egen mobiltelefon.

Nokia 2210 hadde et "enormt" minne, med mulighet for å lagre hele 125 kontakter, og logg over de ti sist brukte numrene. Den kunne spille en mellodi når noen ringte, men bare med én tone om gangen. Batterikapasiteten var muligens imponerende da telefonen var ny. Med toppladet batteri kunne du snakke i 2 timer og 40 minutter.

Telefonen finnes fremdeles på Ebay, der du kan kjøpe en fungerende Nokia 2110 for litt over 1000 kroner.

Mobilen blir spillkonsoll - nesten

Nokia var først ute med spill på mobilen. Ikke så avansert, men vanedannende for enkelte.

Nokia hadde flere modeller i perioden 1995 til 1998, men det var med Nokia 6110 at selskapet virkelig satte oss på sporet av hva fremtiden ville bringe. Dette var en av de aller første mobiltelefonene som ikke bare var til å ringe med.

Nokia 6110 hadde Ir-port, så den kunne brukes sammen med en PC som modem på oppringt samband. GPRS fantes ennå ikke, og overføringshastigheten var på beskjedne 9 Kbps. Det var tilstrekkelig til å overføre e-post i ren tekst, og nesten all e-post var i ren tekst den gangen. Men om noen la ved et bildevedlegg på 1 MB, var dagen ødelagt.

De fleste som husker Nokia 6110 husker den antakelig for en annen nyhet; Snake. Nokia 6110 var den første mobiltelefonen du kunne spille spill på. Snake var unektelig noe enklere enn dagens Infinity Blade og andre moderne mobilspill. Men det var antakelig like vanedannende, og mange brukte mye tid på å se hvor lang orm de kunne oppnå på 6110.

Vanntett for håndverkere

I Norge var Nokia, Motorola og Ericsson ganske dominerende på slutten av 90-tallet. Ved inngangen til år 2000 kom Ericsson med sin første spesialmobil for håndverkere, kjempeklossen R250. Denne mobiltelefonen var vanntett, og ved å vippe over en diger spak kunne du bruke den som høyttalende telefon.

Så solid var denne telefonen, at da vi skulle teste den valgte vi å ta i bruk en betongblander. Her fikk telefonen kjørt seg med sand, sement, stein og vann, før vi spylte den ren med en hageslange. Telefonen virker fortsatt - snart 14 år etter eksperimentet.

Matrix-mobilen

8100 ble regnet som så ultramoderne at da filmskapere skulle lage fremtidsvisjonen The Matrix, ble rollefigurene utstyrt med hver sin Nokia 8110. Filmversjonen av telefonen var riktig nok modifisert med et deksel som skjøt frem ved berøring, mens modellen som kom i butikk måtte åpnes manuelt. Nokia 8110 kom på markedet i en tid da du fremdeles kunne ha mobilen i en belteholder uten å bli stemplet som trønder. Buen gjorde at den lå som støpt langs beltet. Buen og det utskyvbare dekselet over tastene, gjorde også at telefonen raskt fikk kallenavnet "banan-mobilen".

Taletiden var imidlertid ikke mye å skryte av. 1 til 2 timer var alt standardbatteriet kunne klare.

Internett-revolusjonen WAP

Nokia-fans gikk mann av huse for å skaffe seg en 7110 med "kjempeskjerm", styrehjul og WAP-støtte.

Da Nokia 7110 kom i butikk, var tilgangen så beskjeden at enkelte butikker valgte å auksjonere bort de første telefonene de fikk inn. Resultatet var at de mest utålmodige valgte å betale opp til 20 000 kroner for å sikre seg et eksemplar.

Det var tre faktorer ved denne telefonen som gjorde den spesiell. Rulleknappen under skjermen, lokket over tastene og at det var den første mobilen i Norge som kunne lese netsider skrevet i WAP (Wireless Application Protocol). Wap skulle gi oss internett i lomma, men med et internminne på 1,4 Kb var det ikke duket for store nedlastinger.

Optimismen var stor, og det ble startet flere nettsteder som skulle jobbe med denne revolusjonerende teknologien. Selv hadde jeg gleden av å jobbe en stund i Wapland.no (tidligere en del av Itavisen.no), med Kontor på Carl Johan, kjempetro på fremtiden og millioner av kroner i underskudd.

Nokia 7110 fikk raskt konkurranse fra Ericsson R320S, som hadde dobbelt så mye minne. Så sprakk dot.com-boblen, og med den forsvant også det meste av satsingen på WAP. Mange fikk også trøbbel med feil på 7110, som at lokket "sporet av" og rulleknappen sluttet å virke. Likevel var dette en av de grommeste mobiltelefonene som fantes i mange måneder etter at den ble lansert.

Smartmobilene dukker opp

Nokia 9000 fikk klengenavnet "mursteinen", men hadde atskillig høyere status enn den røde byggeklossen. Med fullt tastatur og en 200 x 640 punkter skjerm var den en telefon som revolusjonerte mobilverden. I alle fall litt. Denne telefonen kom på markedet i 1996, på samme tid som Palm Pilot var et statussymbol, og de mer "geeky" blant oss hadde hatt en Psion Series 3 i flere år allerede.

Men Nokia benyttet et OS som ble kalt GEOSTM 3.0. Dette var ikke like intuitivt og brukervennlig som Palm OS eller Psions EPOC. Begge disse modellene hadde brukergrensesnitt basert på berøring i form av trykk mot skjermen. EPOC ble senere grunnlaget for samarbeidsprosjektet Symbian, der Nokia og Ericsson var de viktigste pådriverne.

Nokia var antakelig litt for tidlig ute med sin kommunikator. Det var nemlig ingen GPRS i mobilnettene på denne tiden, så datautveksling gikk over oppringt samband. Det var heller ingen spøk å legge inn alle parametre som skulle til for i det hele tatt å få dataforbindelse.

Alcatel først med touch

Alcatel OT Com-her uten vindusdekselet du kunne legge over skjermen.

Også Alcatel var tidlig ute med en smartmobil. Om jeg ikke husker aldeles feil, var Alcatel One Touch Com den første mobiltelefonen med trykkfølsom skjerm. Den hadde et brukergrensesnitt som minnet om Palm, og kom med en penn så du kunne skrive på skjermen. Apper til mobil hadde ingen hørt om, selv om de første appene forlengst hadde funnet veien til Palm og Psion.

Alcatel OT Com hadde en halv megabyte minne, og en skjerm på 160 x 239 punkter. Brukeropplevelsen var ikke særlig god, og telefonen var treg, både i menyer og ved overføring av data som e-post. Telefonen kom med tre spill.

Motorola i Alcatels fotspor

Motorola lanserte noe senere en liknende, men mindre mobil under navnet Accompli. Denne hadde 2 MB lagringsminne, og 8 MB RAM. Du kunne legge inn enkle java-apper på den, og den hadde en QVGA-skjerm med fire gråtoner.

Telefonen hadde støtte for GPRS, men å få den på nett var ingen spøk. Her var det ingen ferdige oppsett du kunne motta på SMS. Istedet måtte du lære deg kryptiske kommandoer som AT+CGDCONT=1,"ip","internet", og så videre. Om du gjorde alt riktig kunne du komme opp i en teoretisk hastighet på 24 Kbps. Men nettene i Norge støttet bare 14,4 Kbps den gangen.

Norsk mobilproduksjon

Magcom - et norsk mobileventyr der Askeladden gikk bankerott

I denne perioden forsøkte også det norske selskapet MagCom seg med en smart mobiltelefon i magnesium. Telefonen støttet data, og hadde en slags apper. Skjermen var ikke trykkfølsom, og telefonen støttet ikke GPRS. Men den benyttet seg av en proxy-løsning som gjorde det mulig å surfe på nett (WAP og HTML) og synkronisere kalender og e-post.

De norske investorene bak selskapet tapte mye penger på MagCom, og vi blir fortalt at hver enkelt av de omlag 1000 mobiltelefonene som ble produsert kostet rundt 220 000 kroner.

En av grunnene til at telefonen ble så forsinket på markedet, var strid om aksjeposter og arveoppgjør. Det var unektelig en noe spesiell opplevelse å intervjue en av gründerne bak telefonen, og oppleve at politiet dukket opp midt i samtalen for å beslaglegge passet hans.

MagCom gikk konkurs kort tid etter lanseringen i 2001.

Siemens sluker Bosch

Bosch ble kjøpt opp av Siemens, men ikke før Bosch hadde rukket å skape verdens raskeste mobiltelefon. Da den endelig kom i butikk het den Siemens S40, og kunne legge samme fire linjer, så du oppnådde svimlende 33 Kbps. For å oppnå maksimal hastighet måtte du sette telefonen til å ringe via et spesialnummer hos Telenor. GPRS var fremdeles ikke rullet ut.

Telefonen kostet nesten 4000 kroner, og ble en fiasko. Feilprosenten var svært høy, og modellen fikk kort levetid på markedet. Designen på S40 var imidlertid nokså nyskapende. Telefonen hadde innbygd antenne, deksler i metall, og en klar blå farge i skjerm og taster.

Siemens Mobile ble senere solgt til BenQ, som hadde så lite penger at de måtte låne av Siemens for å få råd til oppkjøpet. BenQ står også på vår liste over mobilprodusenter som gikk nedenom og hjem. Men det skjedde ikke før selskapet hadde rukket å introdusere flere nye mobiltelefoner med en liten og på den tiden underlig ladekontakt- Micro-USB.

Siemens har også stått bak noen av de mest nyskapende mobilene på markedet. Siemens S10 var den første mobilen med fargeskjerm. Det var riktig nok bare tre farger på hvit bakgrunn, men likevel.

SL45 gjorde Siemens til et av de mest ettertraktede mobilmerkene. Hovedgrunnen var at telefonen kom med innbygget MP3-spiller, plass for MMC minnekort og ble levert med stereo øreplugger. Et stort ravfarget display trakk også opp.

Kort etter kom SX45, som var en fullblods PDA med Windows CE operativsystem. Denne modellen hadde ikke GPRS, men benyttet oppringt samband for dataoverføring. Prosessoren var en NEC VR4122 klokket til 0,15 GHz.

Symbian dukker opp på mobilene

Ericsson r380.

Ericssons SH 888 var toppmodellen i 1998. Ved hjelp av en IR-plugg kunne den brukes som modem for en PDA eller PC. Men det var først med R380 to år senere, at Ericsson slapp sin første smartmobil. Denne hadde en stor skjerm, som delvis var dekket av et tastatur som kunne vippes bort. Operativsystemet var EPOC, men i en svært enkel og lukket utgave der du ikke kunne legge til egne apper.

Men det var en solid og driftssikker telefon. Den har WAP-leser, men er i dag helt uegnet for bruk på Internett. Mitt eksemplar innkjøpt i 2000 har ikke vært så mye brukt, men da jeg nylig satte den på lading våknet den opp og fungerte like godt som da den var ny.

Men særlig praktisk er den ikke lenger, og mest artig var det nok å lese meldingene som har ligget lagret i telefonens minne de siste 13 årene.

Symbian S60

Nokias smartmobil 7650 fra 2002, var den første av det som skulle bli en lang rekke av mobiltelefoner med Symbian S60 operativsystem. S7650 hadde et kamera som tok bilder med 0,3 megapiksler. Kvaliteten var så som så, men begeistringen over å kunne knipse bilder med mobilen var stor.

Mange hadde også høye forventninger til MMS, som skulle gjøre det mulig å sende bilder fra mobil til mobil.

Denne tjenesten ble først åpnet noen måneder senere, og ble aldri den suksessen operatørene håpet på. I dag, ti år senere, ser vi det som en selvfølge at telefonene skal kunne dele både høyoppløste bilder og videofiler i HD-kvalitet.

Men fremdeles er det relativt få som sender MMS-meldinger. Istedet deles bilder og filmklipp på Snapchat, YouTube, Facebook og andre online-tjenester.

Symbian S80

Nokia 9210.

Nokia valgte en åpen tilnærming til EPOC, da de i 2000 lanserte sin tredje kommunikator, Nokia 9210. Nå var EPOC blitt til Symbian, og versjonen som ble brukt på 9210i het v6.0, Series 80. Fremdeles manglet GPRS, og kameramobiler hadde vi knapt hørt om. Det fantes riktig nok et par løse kameraer til å smette på mobiltelefonene Ericsson T68i og Siemens S55.

Nokia 9210 ble den siste kommunikatoren som gjorde suksess. Det ble lansert et par forsøk på å gjenopplive konseptet, men da i form av mindre modeller som aldri oppnådde den statusen Nokia 9210 hadde.

Nokia 9210 var sin tids lomme-PC, selv om den måtte sloss med de såkalte PDA-ene (Personlig Digital Assistent). Enkelte av PDA-produsentene satte også telefonmodul inn i PDA-ene, slik at disse i realiteten var trykkfølsomme smartmobiler med Windows operativsystem (Windows CE). Disse kunne kjøre applikasjoner også, men det skulle gå flere år før slike apper tok skikkelig av. Det skjedde først etter 2007, med introduksjonen av Apples iPhone.

Og så kom MMS

Ericsson første mobiltelefon med GPRS og MMS var den nevnte T68i. Denne modellen markerte også overgangen fra Ericsson til Sony Ericsson, da den kom i en oppdatert versjon med det nye navnet på.

T68i hadde en fargeskjerm med over 4000 farger, og ble sett på som en av de kuleste mobiltelefonen på sin tid. Den hadde en joystick som gjorde menynavigeringen enklere, og den kom i en gull-versjon. Designen var ganske annerledes enn på Nokia-modellene, og dermed kunne du skille deg litt ut.

Men noen billig fornøyelse var dette ikke. T68 kostet 5500 kroner. Det er mye i dag, og var enda mer i 2001.

Vår favoritt-Nokia

Nokias kanskje absolutte høydepunkt - modellen N95 med Symbian S60.

Vi kunne ha fortsatt å ramse opp klassiske Nokia-modeller i flere timer. Selskapet rakk å produsere godt over 400 modeller før det gikk nedenom og hjem til Microsoft. Men skal vi trekke frem en enkelt modell, må det bli Nokia N95.

Denne kom i 2006, og hadde både Wi-Fi, GPRS og 3G. Fronten kunne skyves opp, så du kom til et tastatur, eller du kunne trekke den ned, og få frem mediekontrollene. Med fem megapiksler kamera, TV-utgang, FM-radio og plass for minnekort, fremstår Nokia N95 som en mobiltelefon langt forut for sin tid. Vel. Kanskje ikke så veldig langt forut. Ett år senere kom Apple med sin iPhone basert på berøringsgrensesnitt. Nokia surfet videre på gammel oppskrift, og til tross for et par halvhjertede forsøk på å lansere touch-mobiler, var Nokia snart akterutseilt.

Motorolas høydepunkt

Motorolas mest ikoniske modell het Razr, og gjorde foldedesignen populær også utenfor Asia. Den slanke og lekre metallmobilen tok liten plass i lomma, og var i tillegg blant de aller første som kunne bestilles i en rosa utgave.

Razr ble trendy, og Motorola lanserte de følgende årene flere modeller sydd over samme lest.

T610.

Sonys Ericssons høydepunkt, ved siden av T68 var nok bestselgeren T610. Modellen hadde ingen spesielle egenskaper, ut over et totalt ubrukelig kamera. Men den var rimelig og hadde en kompakt design som ble godt mottatt i markedet.

Sony Ericssons første virkelige smartmobil

Ellers er P800 - den første smartmobilen med Symbian OS v7.0 og UIQ, en mobiltelefon de aller fleste mobilinteresserte vil huske. Den støttet GPRS, og var den første Sony Ericsson-mobilen du kunne legge inn dine egne programmer på.

P800 var utviklet av Ericsson, men da den kom på markedet hadde Ericsson slått seg sammen med Sony. Samarbeidet knirket flere ganger i sammenføyningene, men varte frem til 2011, da Sony kjøpte Ericssons halvdel av det felleseide selskapet. I 2012 kuttet de ut Ericsson-navnet, og en epoke var over.

Savner du en av dine favorittmobiler i denne kavalkaden over mobiltelefoner fra utdødde mobilprodusenter? Da kan du ta en kikk i bildekarusellen under. Finner du den ikke der heller, så må du gjerne bruke kommentarfeltet for å fortelle oss hvilke mobiltelefoner du mener er de største klassikerne fra de utdødde produsentene.

Les også
Rosabloggeren som ble Telenor-sjefens rådgiver
Les også
Android-telefoner forteller verden hvor de har vært
Les også
Microsoft har sluppet enda en Android-telefon
Les også
Slik startet Nokia-eventyret
Les også
Lanserte skandinavisk luksusmobil
Les også
Lumigon prøver igjen
Les også
Større skjermer er bare begynnelsen
Les også
Nokia likevel med Android-mobil
Les også
Se hvordan de redder tapte data fra en mobiltelefon
Les også
Vi har testet nye Oculus Rift – og den er fantastisk
Les også
Stor guide: Fra NMT til 3G og 5G
Les også
Windows-mobilene kan snart få Full HD-skjermer
Les også
Denne Nokia-mobilen startet alt
Les også
Disse mobilene stråler mest
Les også
Her er favorittmobilene våre gjennom tidene
annonse