Feature

Vi har snakket med skaperne av VisiCalc – Historiens første «killer app»

Glem Excel, det var her alt startet.

I dag er det bred enighet om at den personlige datamaskinen har revolusjonert livet vårt, både på jobb og hjemme. Men på samme måte som mange andre revolusjonerende oppfinnelser og produkter, tok det en god stund før man innså den reelle nytteverdien.

En datamaskin er i seg selv ganske unyttig; det er gjennom programmene man kjører på den at den kan brukes til noe. Da de personlige datamaskinene ble introdusert på syttitallet, fantes det veldig få slike programmer. Maskinene var ment for hobbybrukere og entusiaster, og solgt med programmeringsspråk som tillot brukerne å lage sine egne applikasjoner.

Kort sagt: Hvis du hadde behov for at datamaskinen din skulle gjøre en spesiell oppgave for deg, måtte du begynne med å programmere en applikasjon for nettopp den oppgaven.

Det sier seg selv at dette begrenset hjemmedatamaskinens popularitet og nytteverdi. Selv om du hadde kunnskapen som skulle til for å programmere datamaskinen, var det å lage avanserte applikasjoner en tidkrevende prosess – og da var det kanskje like greit å bruke tradisjonelle metoder for å få oppgavene gjort. Spesielt med tanke på at en datamaskin var en svært dyr investering i utgangspunktet.

Et gryende marked

Mot slutten av syttitallet vokste det gradvis frem et kommersielt marked for programvare for datamaskinen, men disse programmene var fortsatt rimelig enkle. Det datamaskinen trengte for å slå igjennom, var et program som gjorde noe som både var unikt og nyttig. Noe man i praksis ikke kunne gjøre uten en datamaskin, og som det faktisk fantes et genuint behov for. Ikke bare det, men det måtte være så lettfattelig og selvforklarende at selv nybegynnere umiddelbart så potensialet.

VisiCalc på Apple II – har du sett Excel, så kjenner du automatisk igjen konseptet. Det var da noen voldsomt rare ting de kjøpte her. Foto: AppleIIHistory.org/Wikipedia

Dette programmet kom i 1979, og het VisiCalc.

VisiCalc står for Visual Calculator, og var verdens første regnearkprogram. I dag høres det kanskje litt rart ut at noe såpass «tørt» som et regnearkprogram kunne bli en sensasjon, men det er egentlig ikke så merkelig når man tenker på hvordan et regnearkprogram fungerer – og hva som er det analoge alternativet. Barbara Robertson, som var redaktør og sjef for research bak Whole Earth Software Catalog i 1986, forklarer det slik:

– Å flytte fra budsjetter på papir til det samme skjemaet på en mikrodatamaskin krever verken mye fantasi, læring eller tilvenning, men fordelene er åpenbare. Man trenger ikke lenger litervis med korrekturlakk for å fikse en 30 sider lang finansrapport på grunn av at én endring påvirket hundrevis av resultater. Analytikere, ledere, eiere av små bedrifter, salgsfolk og folk som setter opp hjemmebudsjett kan lage «hva om»-scenarier. [...] Putt inn tallene, og få umiddelbare svar.

Regnearkprogrammets store fordel er altså at alt henger sammen. Gjør du en endring ett sted, oppdateres resten av regnearket automatisk. I stedet for å bruke timevis på å regne ut forskjellige varianter av et budsjett, kan du bare endre noen tall og se resultatene automatisk. Arbeid som tidligere tok uker, kunne nå utføres på få timer.

Segment om VisiCalc fra dokumentarfilmen Triumph of the Nerds.

Nå hadde datamaskinen en funksjon

VisiCalc representerte med andre ord det første virkelig arbeidsbesparende bruksområdet for en personlig datamaskin. Den nye oppfinnelsen var ikke lenger kun for de som ønsket å leke seg med teknologi eller spille dataspill, men nyttig for alle som satte opp budsjetter og førte regnskap. Al Tommervik, som var grunnleggeren av det viktige, tidlige datamagasinet Softalk, la ikke noe imellom da han uttrykte hvor viktig programmet var:

– VisiCalc burde stå ved siden av boktrykkerkunsten, dampmaskinen, temmingen av elektrisitet og utviklingen av vaksiner, samt datamaskiner generelt og mikrodatamaskiner spesifikt, som en milepæl på fremgangens vei, skrev han i Whole Earth Software Catalog i 1985.

Ifølge Ted Nelson, en av det forrige århundrets virkelig store tenkere innenfor informasjonsteknologi – og mannen som populariserte begreper som «hypertekst», «virtuality» og, eh, «teledildonics» – representerte VisiCalc dessuten noe helt nytt:

– VisiCalc representerte en ny måte å bruke datamaskinen, og en ny måte å tenke på verden på. Der konvensjonelle programmer ble sett på som en serie steg i sekvens, var dette programmet helt annerledes: Når du gjorde en endring ett sted, ville alt det andre [i dokumentet] automatisk og umiddelbart endre seg, skrev han i katalogen.

– Historiens første «killer app»

Og det var ikke bare snakk. VisiCalc ble viktig. Programmet debuterte på Apple II, og det ble så godt mottatt at det regnes som historiens første «killer app» – altså et dataprogram som i seg selv er nok til å overbevise store mengder kunder til å kjøpe en datamaskin. Magasinet Byte skrev i 1980 at «VisiCalc er det første programmet tilgjengelig på en mikrodatamaskin som har vært ansvarlig for salg av hele systemer», mens Compute! skrev samme år at «alle VisiCalc-brukere kjenner noen som kjøpte en Apple II kun for å bruke det programmet».

Også Apple-gründer Steve Jobs var enig i at VisiCalc var det enkeltprogrammet som gjorde at Apple II oppnådde suksess i USA:

Slik så «paddle»-kontrollerne til Apple II ut. Foto: Wikipedia

– I mine øyne har det skjedd to «eksplosjoner» som har drevet industrien fremover, og den første var regnearket. [...] Det var virkelig dette [VisiCalc, journ. anm] som drev Apple II til den suksessen den fikk, sa han i et intervju for dokumentarfilmen Society and Computer i 1996.

Om VisiCalc hadde debutert på en av de andre populære hjemmeplattformene i stedet, kan det med andre ord tenkes dagens teknologiverden hadde vært ganske annerledes. VisiCalc skal selvsagt ikke ha ansvaret for plattformens suksess alene, men at det var en viktig, tidlig faktor er hevet over enhver tvil.

Dan Bricklin. Foto: Privat

Beskjeden begynnelse

I likhet med Apple, som startet tilværelsen i garasjen til Steve Jobs, var VisiCalc et produkt laget under svært andre kår enn dagens applikasjoner. VisiCalc var i stor grad laget av to utviklere: Dan Bricklin og Bob Frankston. Bricklin hadde opprinnelig studert datavitenskap ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), og jobbet noen år hos stormaskinfabrikanten DEC. Våren 1978 studerte han på Harward Business School, og det var under en forelesning der at den første ideen til programmet dukket opp.

Han hadde sett datamusen bli demonstrert tidligere – muligens i en av Douglas Engelbarts presentasjoner – og fantaserte seg frem til en kombinasjon av lommekalkulator, mus og «head's up display» av den typen vi finner i jagerfly. Ideen slapp ikke taket, og ble gradvis mer realistisk. Bricklin prøvde senere å lage en prototype på Harvards stormaskin, og det var da han kom frem til rutenettet som fortsatt preger dagens regneark.

Senere samme år fikk han lånt en Apple II av Dan Fylstra, som var sjef for den tidlige programvareutgiveren Personal Software. På denne maskinen laget han nok en prototype av regnearkideen sin, og det ble klart at den hadde livets rett. Apple II støttet imidlertid ikke mus, så han brukte maskinens paddle-kontroller i stedet. Det var rett og slett en analog knott som kunne vris i begge retninger – det samme kontrollsystemet som man for eksempel brukte til å spille Pong på spillkonsollen Atari 2600.

Bob Frankston. Foto: Privat

Nå kom Bob Frankston inn i bildet. Han hadde også studert ved MIT, og hadde blant annet jobbet ved et selskap som het ECD. Der hadde han utviklet en versjon av programmeringsspråket BASIC for et datasystem de lagde. Frankston hadde med andre ord mer programmeringserfaring enn Bricklin.

Sammen gjorde Bricklin og Frankston en avtale med Fylstra der de kom frem til at de skulle utvikle den ferdige versjonen av programmet, og så skulle det utgis av Personal Software. Avtalen var etter dagens standard svært god; Bricklin og Frankston skulle motta 35 prosent av alle inntektene fra ordinære salg av programmet, og 50 prosent av alle inntektene fra «OEM-salg» til virksomheter og organisasjoner.

Utviklet på stormaskin

Det vanlige for datidens programmer og spill for hjemmedatamaskiner var at de ble utviklet på den plattformen de ble laget for. Men VisiCalc var et ambisiøst program, og Bob Frankston hadde erfaring med et annet system – Multics. Dette var en stordatamaskin som opererte på et «timeshare»-konsept – det vil si at flere brukere var koblet opp mot datamaskinen samtidig, ved hjelp av dumme terminaler, og så delte de maskinens systemressurser. Frankston hadde utviklet et program som kunne kompilere Apple II-kode fra Multics, og ønsket å bruke dette.

– På dette tidspunktet hadde en Apple II kun 16 KB med minne – omtrent en milliardtedel av kapasiteten til dagens maskiner. Så i stedet for å bruke den, betalte vi for å få tid på Multics-systemet hos Massachusetts Institute of Technology (MIT). Det var prototypen for omtrent alt av dagens operativsystemer, med Unix som et sideskudd, forklarer Bob Frankston til Tek.no.

Men dette involverte en økonomisk utfordring som de vanlige «hjemmeutviklerne» få syttitallet ikke hadde. I en verden der prosessorkraft var svært en svært begrenset ressurs, kostet det selvsagt flesk å leie tilgang på MIT-systemet.

Ifølge Peter Jennings, en annen pionér i den gryende hjemmedataindustrien, anslo de i starten at det ville koste mellom fire og fem tusen dollar per måned å leie tilgang på systemet. Dette ønsket Personal Software å dekke, men de hadde egentlig ikke råd.

Personal Softwares inntekter kom i stor grad fra salg av Peter Jennings' sjakkspill, Microchess – som ofte refereres til som det første kommersielle dataspillet for hjemmedatamaskiner. Jennings og Dan Fylstra fra Personal Software hadde blitt gode venner, og løsningen ble at utgiveren i samråd med Jennings midlertidig stanset utbetalingene av hans prosenter av Microchess-inntektene. Dermed ble det i dag helt ukjente sjakkspillet veldig viktig for utviklingen av VisiCalc, ettersom inntektene fra spillet betalte for utviklingen.

Siden det var mye billigere å bruke Multics om kvelden og natten, da det ikke var så stor pågang, ble Frankstons døgn snudd på hodet. Han sov om dagen, og sto vanligvis opp når Bricklin dukket opp på ettermiddagen, etter at forelesningene hans var ferdige. Utviklingen foregikk på loftsrommet til en leilighet som Frankston leide i byen Arlington i Massachusetts – naturligvis ikke særlig langt unna Cambridge, der MIT ligger. Frankston brukte en terminal av typen DEC LA-120 for å kommunisere med Multics-systemet. Denne hadde ingen skjerm, bare et tastatur og en matriseskriver.

Brukervennlig design

Mens Frankston jobbet med koden, jobbet Bricklin med design og prototyping av forskjellige ideer. Målet var å gjøre programmet så intuitivt som mulig. Alt skulle fungere slik en bruker som ikke nødvendigvis hadde mye erfaring med datamaskiner ville forvente. Jo færre overraskelser – altså områder der den faktiske funksjonaliteten skilte seg fra forventningene – jo bedre. Bricklin jobbet også med brukerinstruksjonene, og hvis noe viste seg å være vrient å forklare på en enkel måte, var det et godt tegn på at programmet måtte endres.

Peter Jennings bidro også, både med ideer og litt kode. Det var for eksempel hans rutiner for lagring og lasting fra diskett som ble brukt, da maskinens eget filsystem krevde for mye ressurser.

Utviklingen av VisiCalc tok like under ett år. Bob Frankston startet programmeringen i november 1978, og i oktober 1979 ble de første ferdige eksemplarene sendt ut til kunder som hadde forhåndsbestilt. Den ferdige versjonen droppet paddle-kontrolleren til fordel for piltastene på tastaturet. Men siden det kun var plass til 40 søyler og 25 rader på skjermen, var det ikke noe problem. Det på tross av at Apple II kun hadde to piltaster, og at man måtte veksle på å bevege markøren høyre/venstre og opp/ned ved hjelp av mellomrom-knappen.

Lansering og suksess

Navnet VisiCalc ble bestemt i et møte mellom Bob Frankston og Dan Fylstra. Opprinnelig het Dan Bricklins prototype Calcu-Ledger, men han og resten av teamet følte at dette navnet vekket for store assosiasjoner til bokføring. Allerede i mai 1979 begynte Personal Software å reklamere for VisiCalc, og det ble samtidig demonstrert for første gang på messe West Coast Computer Faire i San Francisco.

Den «offisielle» annonseringen kom imidlertid ikke før i National Computer Conference i New York, men VisiCalc ble ikke noen umiddelbar hit. I likhet med Jennings, da han møtte Mike Markkula, opplevde Bricklin og Frankston en stor mangel på interesse hos publikum, og VisiCalc ble til og med vitset med i et skråblikk på messen hos New York Times. Dette var første – men langt fra siste – gang en stor publikasjon nevnte VisiCalc.

Dan Bricklin leser den originale VisiCalc-annonseringen.

I forbindelse med lanseringen dannet Bricklin og Frankston et «skikkelig» selskap ved navn Computer Arts. De flyttet også ut av Frankstons loft, først til et lite kjellerlokale og siden til et skikkelig kontorbygg. Der jobbet de med å videreutvikle programmet, samtidig som de begynte å lage versjoner for andre plattformer. I de første 12 månedene var VisiCalc eksklusivt for Apple II, men senere dukket det også opp på systemer som Commodore Pet og de IBM PC-kompatible systemene DOS og CP/M. Salgene var gode, og totalt solgte de over 300 000 kopier av programmet.

VisiCalc havnet til og med i det amerikanske regjeringsapparatet. Under utviklingen hadde Bricklin og Frankston brukt mye tid på å sikre at programmet støttet svært høye tall, og det kom godt med:

– Vi ønsket å ha høy nok presisjon til å kunne takle store tall, både for vitenskapelige kalkuleringer og i det urealistiske tilfellet at VisiCalc ville bli brukt for å kalkulere USAs budsjett. Det viste seg selvsagt at dette var et av programmets faktiske bruksområder, forklarer Frankston på nettstedet sitt.

Til Tek.no utdyper han at VisiCalc rett og slett var det eneste alternativet, og at han vet om i alle fall ett tilfelle der statsansatte i Washington D.C. måtte få tilgang på Apple III for å bruke VisiCalc. Av alle formatene VisiCalc var tilgjengelig for, var dette den som på det tidspunktet hadde høyest kapasitet og dermed kunne takle noe så stort som et statsbudsjett.

VisiCalc kom først til Apple II. Foto: Rama & Musée Bolo, Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 France

Mistenkte at det kunne bli stort

En kan lett få inntrykk av at folkene bak VisiCalc tidlig skjønte at programmet deres kom til å bli viktig, og det er til en viss grad tilfelle. Men Dan Bricklin understreker at dette ofte er tilfeldig, og at slike følelser ofte viser seg å slå feil:

– Det var helt klart for mange av oss som jobbet med prosjektet at det kunne bli stort. Men ... du må sette det i perspektiv. Mange andre ting jeg hadde jobbet med virket også viktige, og nådde aldri slike store høyder. Ideene kan ha kommet før deres tid, vært i utakt med hva folk virkelig trengte, eller noe annet. Jeg følte dette kunne bli stort, men hadde erfaring med disse andre prosjektene til at jeg visste at man ikke kunne stole på slike følelser. Vi var veldig heldige at ting faktisk gikk så bra, forteller han til Tek.no.

Han er naturlig nok både glad og stolt over at det de gjorde faktisk har betydd noe:

– For et barn av sekstitallet var tanken på å endre verden til det bedre noe man strebet etter. Å faktisk oppnå dette er fantastisk. Det fjerner også mye press. Jeg slipper å lure på om jeg vil oppnå noe jeg kan være stolt av i livet, konkluderer Bricklin.

Bob Frankston er også stolt, men er likevel litt mer forsiktig:

– Jeg synes selvsagt det er veldig bra, men det har også gjort meg klar over hvor viktig tilfeldigheter er – som at jeg møtte Dan, for eksempel. VisiCalc viste seg å være på et skjæringspunkt mellom det å gjøre kalkulasjoner og mer generell tekst- og tallbehandling, sier han til Tek.no.

Han understreker at det er veldig tilfredsstillende å være involvert i ting som påvirker verden. Samtidig har han også gjort andre ting han er mer stolt av, men som ikke har fått den samme oppmerksomheten. På nittitallet jobbet han for eksempel hos Microsoft, og var en viktig del av arbeidet med å gjøre Internett brukbart på hjemmedatamaskiner.

Konkurrentene fulgte etter

Det tok ikke veldig lang tid fra VisiCalc ble lansert før konkurrenter som SuperCalc og Microsofts Multiplan dukket opp, men VisiCalc var kongen på haugen i flere år. VisiCalc-utgiveren Personal Software endret etter hvert navn til VisiCorp, og lanserte en hel rekke produkter med «Visi» i navnet. VisiCalc fikk også en forbedret versjon utviklet av Software Arts i 1982.

Men de gode tidene skulle ikke vare. Samme år forlot en av VisiCorp-toppene, Mitch Kapor, selskapet og startet Lotus Software. De begynte umiddelbart å jobbe med sitt eget regnearkprogram, Lotus 1-2-3. Dette ble lansert i 1983, og ble en umiddelbar suksess. Lotus-regnearket var nemlig spesialdesignet for å utnytte seg av maskinkraften i datidens IBM-kompatible PC-er, og fikk dermed en umiddelbar fordel i forretningsmarkedet. Lotus 1-2-3 ble den dominerende løsningen på markedet, og fortsatte i stor grad å være det ut åttitallet.

Hvorvidt VisiCalc kunne ha tatt tilbake posisjonen som markedsleder er umulig å si. I 1983 ble Bricklin og Frankstons Software Arts saksøkt av VisiCorp. De hevdet blant annet at de hadde vært for sent ute med nye versjoner av programmet. Året etter gikk Software Arts til motsøksmål. Partene kom til enighet utenfor retten samme år, i en avtale som må regnes som en seier for Software Arts. De fikk rettighetene til varemerket VisiCalc, og utbetalt noen av pengene VisiCorp skyldte dem. Mens VisiCorp raskt gikk i oppløsning, ble Software Arts i 1985 kjøpt av Lotus.

Lotus mistet imidlertid også sin posisjon i markedet. Microsoft lanserte Excel på Macintosh i 1985, og i 1987 ble Excel lansert for Windows 2.0. Lotus anså ikke det lille Windows-markedet som spesielt viktig, men i årene som fulgte ble systemet mer og mer populært – og det samme gjaldt Excel. På nittitallet ble Microsofts regneark dominerende på markedet, riktignok etter det det amerikanske rettsystemet senere konkluderte var skittent spill fra Microsoft – og det fortsetter å være det den dag i dag.

Men selv om dagens Excel er uendelig mye kraftigere enn VisiCalc var, er konseptet og strukturen akkurat den samme som VisiCalc introduserte i 1979.

Lyst til å prøve VisiCalc selv? Du kan teste det via Internet Archives emuleringstjeneste. Trykk på «power»-knappen for å starte. Manualen kan du finne på nettstedet til Dan Bricklin.

Les også
Lagringsplass kostet én million ganger mer i 1984
Les også
– Jeg tror vi hadde den første 3D-skriveren i Norge
annonse