Tek.no

Feature Lynet Internett

– Vi er en gjeng med nerder

Lynet Internett satser utelukkende på tettbygde strøk og Oslo, men modellen er reproduserbar andre steder.

Rolf B. Wegner, Tek.no
6 Feb 2015 10:57

Nydalen/Tek.no: Det er en kald og gufsen januarmorgen, vi er på vandring langs Akerselvens øvre bredder i grålysningen. Her har det vært en eller annen form for industri i lang tid, og bygningsmassen vitner om en epoke som for lengst er forbi.

Her i dagens Nydalen er det andre ting som gjelder enn veverier og spikerverksteder, nå er det høyteknologi sammen med kjente og ukjente selskaper som holder til her på rekke og rad. Ett av disse selskapene er Lynet Internett.

Selskapet byr på fiberbaserte nettlinjer og har utfordret nettgiganter som Get og Canal Digital med sine løsninger. Totalt sett har de rundt 14 000 tilkoblede kunder i Oslo, hvilket gjør dem til en liten, men så absolutt tilstedeværende aktør.

Området rundt Lynets lokaler bærer et taust vitnesbyrd om tidligere tider. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Likevel, det er veldig mange som ikke har hørt om Lynet Internett. Akkurat det er det mange grunner til, men de som har hørt om dem står ifølge Lynet Internett selv omtrent på døren og ber om å få lov til å bli kunder. Vi har tatt turen innom dem for å se hva hele greia dreier seg om.

Pantsatte morens garasje

– Selskapet ble stiftet i 2008. Grunnleggeren Christian Moen jobbet ved siden av studiene samtidig som han tok opp fullt studielån. Med midler akkumulert under studietiden kunne oppstarten av bedriften og de første utbyggingene finansieres. Han stiftet selskapet mens han bodde og jobbet på boligstiftelsen her i Nydalen. På den tiden studerte han på BI og driftet studentnettet. Her oppdaget han hvor rasjonelt det nettet var bygget og hvor enkelt man kunne drifte et nett til flere hundre studenter, forteller forretningsutvikler Ole E. Pedersen i Lynet Internett.

– Han tenkte at det måtte være mulig å kopiere den samme modellen og inngikk et kompaniskap med en kamerat som på den tiden drev hosting- og linjeleiepusheselskapet Fasthost. De brukte en del av infrastrukturen derfra som grunnett til Lynet og slapp dermed de aller drøyeste investeringene. Moen betalte for byggingen inn til borettslagene og det interne CAT6-nettet.

Første prosjektet ble levert i 2009, da dekket av garasjepenger, forskudd fra kunder og skikkelig hånd til munn-tankegang. Derfra og ut har det egentlig vært historien om stein på stein. Det var bare Moen selv i starten, mens kameraten stilte med eierskapssupport og ekstra rimelige leiepriser.

Etter det har det vært en lineær og rolig vekst. Ett og ett borettslag eller sameie har kommet til, med noen få nye i 2009 og det samme i 2010. Så ble det litt flere i 2011, samme år som garasjen til Christian Moen sin mor ble pantsatt for å investere i et større prosjekt.

– I 2014 har vi gjort en del endringer i salgsprosessen og markedsføringstrategien og nå merker vi en kraftig eksponentiell vekst, forteller Pedersen.

Ole E. Pedersen i Lynet Internett. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Lynet Internett er som nevnt ikke blant de mest kjente, men ifølge Pedersen er ikke dette helt uten fordeler, samtidig som de gjerne skulle vært mer kjent i markedet.

– Det å fly under radaren har nok vært litt ufrivillig, men også en grei løsning. Det var ikke veldig lett å gå til det første borettslaget og si: «Hei, vi heter Lynet og leverer Internett», «Lynet, hva er det? Høres jo ut som en tegneserie». Likevel merket vi at så snart vi begynte å få et moment, så skjedde det noe. I 2013 og 2014 var det et bevisst valg, for er det én ting kabel-TV-selskapene er gode til så er det å velte seg over små aktører slik at de nærmest mister pusten. Da er det bedre å være litt kjapp til beins og ikke bruke tid og krefter på rent snakk, men heller bygge fiber, sier Pedersen, som et aldri så lite stikk til de etablerte selskapene.

Tilbyr individuelle avtaler

Fiber i seg selv er fint og flott, men Lynet mener det også er andre grunner til at de har et solid fortrinn, og det ligger i selve kundegrunnlaget.

– Det unike med vår modell er at vi etablerer et fibernett uten kostnad for borettslaget eller sameiet, samtidig som vi tilbyr individuelle avtaler. Vi kan gå til et borettslag og si at vi kobler opp fiber, og at vi bare leverer til dem som vil ha det. De som ønsker å bestille av oss får høyere båndbredde enn det kabel-TV leverandøren tilbyr, samtidig som de sparer penger, forklarer Pedersen.

De krever svært sjelden at det blir inngått en kollektiv avtale på vegne av alle beboerne. Lynet blir kontaktet av stadig flere styreledere og beboere som synes det er urimelig det at man skal tvinges til å betale for tjenester man ikke bruker, uansett om det er TV eller bredbånd. Kabel-TV-aktørene argumenerer om at det er god innkjøpsøkonomi å kjøpe TV og bredbånd i tvungent koblingssalg på en måte som forplikter alle i et borettslag. Det tror ikke Pedersen og resten av Lynet så mye på. De sammenligner heller besparelsen med hva de selv opererer med som alternative priser hvis det ikke velges en kollektiv avtale. Regnestykket må ifølge Pedersen være basert på hva det er mulig å få tjenestene kjøpt for fra andre leverandører.

– Vi synes det er gammeldags at noen skal sitte å ta beslutninger på vegne av andre på slike tjenester i 2015. Både teknologien og adferden til Oslos innbyggere har endret seg kraftig siden kabel-TV-selskapene oppdro forbrukerne til å handle på denne måten for 30 år siden, sier Pedersen.

– Modellen er flyttbar

Lynet Internett holder til i Oslo, og fokuserer utelukkende på Oslo-markedet. Som om det ikke var nok er det borettslag og sameier som gjelder. Vi lurte naturlig nok på om de har tenkt seg ut av det trygge hjemmemarkedet og over i andre byer rundt om i Norge.

– En viktig del av Lynets forretningsmodell handler om en kombinasjon av hvordan vi går til kundene, hvordan vi bygger nettet vårt og hva slags støttesystem vi bruker for å redusere behovet for antallet ansatte og å hele tiden kunne kjøre kostnadseffektive prosesser med leverandørene, forklarer Pedersen.

Dette er med andre ord et konsept som kan kjøres flere andre steder. Vi snakker om by og ikke nødvendigvis om Oslo, selv om det er den klart største byen her til lands. Det finnes både blokker og bygårder andre steder i landet også, og her kan i teorien Lynets modell brukes, selv om Pedersen på ingen måte vil verken bekrefte eller avkrefte noe som helst.

– Vi ser på muligheter for å gjøre Lynet-modellen andre steder også. Det er et nydelig mulighetsvindu noen år fremover nå. Behovet for båndbredde øker og stadig flere stiller spørsmål ved hvorfor de skal være en del av kollektive koblingssalgsavtaler der de tvinges til å kjøpe TV for å få levert bredbånd. Vi vet at kabel-TV aktørene er opptatt av å bruke sin markedsdominans i et gammelt og nedadgående TV-markedet til å skaffe seg samme posisjon i det fremvoksende bredbåndsmarkedet, som paradoksalt nok er et marked som bidrar til å undergrave det gamle TV-markedet de har melket i mange år. Heldigvis er forbrukermyndighetene er på banen slik at vi kanskje kan få til en ordning som en gang for alle setter en stopper for det absurde faktum at man i 2015 blir tvunget til å kjøpe et produkt man egentlig ikke trenger for å få levert en tjeneste man er helt avhengig av, fortsetter Pedersen.

– Vi holder oss til byinfrastruktur

Fiber er det mange som drømmer om, enten de bor midt i storbyen eller under en låvebru på Kjøra. Hos Lynet er det likevel en serie med begrensninger som gjelder.

– Lynet er en bymodell for borettslag og sameier i en byinfrastruktur, for oss betyr det blokker og bygårder. Det må bo et visst antall personer der vi går inn for at det skal være aktuelt å gjøre investeringer. Vi får stadig henvendelser fra folk i rekkehus og villaer, men der må vi bare si at det kommer senere, forteller Pedersen

Innenfor Ring 3 i Oslo er det stort sett fiber overalt, og en rekke selskaper har lagt igjen særdeles store summer i fiberutbyggingen. Det er her Lynet Internett liker seg aller best, og det er her du har størst sjanse til å kunne bli kunde. Bor du utenfor, men fremdeles i et borettslag eller sameie, er håpet likevel ikke ute. Pedersen forteller at store og enkle boligkomplekser, som på Hovseter, kan vært aktuelt.

Deler av gjengen samlet før nok en dag braker løs. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

– Det som tar tid er gravingen

Dersom det banker en potensiell kunde på døren kan utfallet være alt fra at en fibertilgang kan ordnes mer eller mindre på stedet, til at det ikke kan leveres i det hele tatt. Mellom de to ytterpunktene er det flere nivåer.

– Det enkleste er tilfellene der vi allerede har fiber i bygget vedkommende bor i, da er en oppkobling både rask og enkel. Om vi ikke er i bygningen sjekker vi mulighetene for bygging inne i gården og fiberfremføring til grunnmur. Vi har dekningskart basert på analyser av våre underleverandører slik at vi vet hvor de er og om vi eventuelt kan leie av dem. Det hender vi graver litt her og der hvis leieprisene som forlanges er urimelige, men det er bygget så mye fiber til bedrifter i sentrale deler av Oslo de siste 10 årene at markedet for å leie infrastruktur er velfungerende. Tilgangen på infrastruktur er med på å undergrave de gamle kabel-TV aktørenes kontroll over bydeler og gater, og gjør at det er mulig for nye tilbydere å få lønnsomhet i å bygge frem til borettslagene.

I tillegg til roterommet finner vi et skikkelig lager, med nettverksprodukter stablet i store mengder. Her er det fiber, ulike servere og et utall med ulike Cisco-bokser i skjønn forening. Dette er mest ment som en reserve, tilfelle noe uforutsett skulle skje, og ikke et lager med produkter som skal ut til nye kunder. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

– Vi sjekker dekning og gir melding til kunden, vi tar også ofte en befaring for å se på bygget. Deretter inngår vi en installasjonsavtale. Det som typisk tar mest tid er det vi må grave, det er en god del papirarbeid som må gjøres før vi kan grave opp en vei, så der snakker vi om ti til tolv uker. Dersom vi slipper graving er vi raskt nede på fire til fem uker. I tillegg er det vår bygging inne i gården, og da setter vi opp et spredenett på ti gigabit. Spredenettet er det som går ut til de enkelte boligenhetene og gir dem nettilgang.

Lynet foretrekker store enheter, der de potensielt kan sikre seg mange kunder. Ikke spesielt overraskende kanskje, men vi er litt nysgjerrige på om det er en slags nedre grense for hvor mange som må bo i en blokk for at den skal være aktuell.

– Det er som de fleste andre steder at størrelsen teller. Det er mer attraktivt med 500 husstander enn ti, det koster tross alt raskt 50 000 kroner bare å knytte til en blokk, og da bør det bli noen kunder av det. Det blir også en varekost per måned på noen tusen, og da kreves det flere kunder bare for å betale de løpende kostnadene. Da har jeg ikke tatt med spredenettet eller switcher i det regnestykket. Vi har borettslag med over 900 husstander, og vi har noen med færre enn ti, så vi har hele spekteret. Vi klarer å levere helt ned til mellom åtte og ti boenheter, men det er ikke der vi bruker tiden vår, forklarer Pedersen.

– Folk er ikke fornøyd med ti megabit lenger

Fiber har ord på seg for å kunne tilby særs raske aksesstider og en skikkelig feit båndbredde. Likevel er det slik at de aller feteste løsningene gjerne koster mer enn de smaker.

– Vi har abonnementer på 10, 50, 100, 250 og 500 megabit i sekundet. 250 og 500 er høyt priset, og vi vil nok gjøre noe der på sikt. 1500 kroner er for mye for folk flest, men om vi senker det til for eksempel 900 kroner vil det nok skje noe, da vil flere ta seg råd. Det er ekstremt avhengighetsskapende å ha høye hastigheter – det vet alle som har hatt gleden av å benytte stabil og raskt fiberbredbånd. 50 og 100 megabit-abonnementene selger absolutt best. Da vi startet opp var kanskje halvparten på 50 megabit, mens resten fordelte seg likt på 10 og 100 megabit. Nå er 50 megabit den nye 10 megabiten. Folk elsker båndbredde og er rett og slett ikke fornøyd med 10 megabit lengre. Vi kan tilby gigabit, men vi har det ikke som et produkt enda, forklarer Pedersen.

Lynet Internett merker også det tradisjonelle bruksmønsteret med at noen brukere tar til seg store deler av kapasiteten, mens noen andre igjen knapt bruker den tilgjengelige båndbredden. Den største bolken er likevel de som bruker en del av den tilgjengelige båndbredden. I tillegg til dette har de notert seg noe annet, som kanskje er mer atypisk.

– Vi ser av en eller annen merkelig grunn at behovet for båndbredde øker kraftig og blir værende etter ferie. Dette gjelder påske-, sommer- og juleferien. Da sier det pang i grafene, og den økte båndbreddebruken blir værende. Etter sommeren nå ble det noen svette netter der vi måtte oppgradere nettet kjappere enn planlagt, vi ble rett og slett litt overkjørt av kapasitetsbehovet i en kortere periode.

Via en egenutviklet programvare har de full oversikt over nettverket . Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Fått egne fanboys

Pedersen kan også fortelle at de er så heldige at de begynner å få fanboys. Dette er gjerne folk som har hatt dem før som så flytter til et annet borettslag med tradisjonelle løsninger. Ifølge Pedersen tar de ofte kontakt med styret for å be dem om tegne en avtale med Lynet slik de kan få et alternativ parallelt med annen tilbyder, alternativt ringer de Lynet og ber dem ta kontakt med styrelederen.

– Den beste meldingen kom på et interessemeldingsskjema: «Kan dere levere til xx borettslag? Jeg ser på en leilighet jeg vurderer å kjøpe, men står over hvis jeg ikke kan få Lynet der». I slike tilfeller er vi stolte av å jobbe i Lynet Internett, avslutter Pedersen med et smil.

Det er ikke bare Lynet som misliker tvunget koblingssalg:
Forbrukerombudet mener Get og Canal Digital bryter loven »

Les også
Her vil norske it-studenter jobbe
Les også
Dette er supernettverket på The Gathering
Les også
Erik har fått Norges raskeste bredbånd
Les også
– Get og Canal Digital bryter loven når de tvinger deg til å kjøpe TV-abonnement
Les også
Get er solgt for 13,8 milliarder
Les også
Slik blir fremtiden din som Canal Digital Kabel-kunde
annonse

Les også